KS skjeller ut lærerne

NRK melder at i dag, to uker før KS og Utdanninsforbundet skal starte lønnsforhandlingene, at Halvdan Skard, lederen for landets kommunder, skjeller ut landets lærere:

– Det er lite smart av lærerne å kalle oss inkompetente og mørkemenn, sa Halvdan Skard.
Han og andre kommuneledere er lei av påstander fra Utdanningsforbundet om at KS ikke har greie på skole. Bakgrunnen er at KS på vegne av kommunene og fylkeskommune vil innføre lokale ordninger, som muliggjør ulike typer samarbeid og organisering på den enkelte skole. Det er lærernes organisasjoner imot.

Helga Hjetland er ikke begeistret for KS-lederens motangrep.
– Det ble nokså stille i sentralstyret i Utdanningsforbundet når vi refererte Halvdan Skars velkomst til  Kommunedagene – to uker før tariff-forhandlingene starter.

– Dette lover ikke godt i forhold til samarbeid, i forhold til å finne løsninger, i forhold til å skape den gode skolen som kommunene ønsker å skape, sier Hjetland.

Det var KS som for to år siden plutselig klarte å få overført lærerne fra Staten til seg selv. Dette har medført blant annet at stadig mer av lærernes tid blir bundet på den enkelte skolen. Og undersøkelser har vist at dette ikke har medført mer tid til den enkelte elev eller til å forbedre undervisningen; men i stedet blir man i den bundne tiden pålagt å bruke tiden til stadige endeløse møter og administrasjonsarbeide.

I følge Fædrelandsvennen bruker lærerne nå mer tid enn før på arbeidsplassen, men det kommer i liten grad elevene til gode. Det fremgår av en undersøkelse Fafo har laget på oppdrag av Utdanningsforbundet  og Kommunenes Sentralforbund (KS). Både lærere og skoleledere har deltatt i undersøkelsen. Arbeidstidsavtalen som er evaluert, ble inngått mellom lærerorganisasjonene og KS for snart to år siden. Avtalen førte til at en langt større del av lærernes arbeidstid ble bundet. Det betyr at lærerne må være til stede på skolen, selv om de ikke har undervisning.

Fafo-undersøkelsen konkluderer med at elevene ikke har merket mye til at lærerne er mer på skolen enn før. Den ekstra tiden lærerne må oppholde seg på skolen, går ifølge undersøkelsen med til møter, skriving av rapporter og administrasjon. Undersøkelsen viser også at det er stor misnøye med at mange skoler ikke har tilrettelagt forholdene for større grad av bundet arbeidstid for lærerne. Det er mangel på gode arbeids- og møterom. Dessuten er ikke timeplaner lagt slik at lærere som jobber med samme klasse har undervisningsfri samtidig.

Medlemsbladet Utdanning.ws melder også at samtlige rektorer i Sola misliker KS´ varslete hardkjør mot lærerne i årets tariffoppgjør. I et brev til KS´ administrerende direktør Olav Ulleren ber de KS besinne seg. De tar til orde både å beholde lesepliktavtalen og kompetanselønnssystemet. Motivet deres for å beholde lesepliktavtalen er å slippe å forhandle om den med hver enkelt lærer hvert eneste år.

– Den tida vil vi heller bruke til pedagogisk arbeid, skriver rektorene.
De tar heller til orde for en arbeidstidsavtale der lærerne arbeider utover «normalarbeidsdagen»  i de 38 ukene elevene er på skolen – og heller avspaserer i de elevfrie periodene.

– Vi kan ikke se hvordan lærerne skal kunne gjøre unna arbeidet innenfor 7,5 timer per dag.
I store perioder av elevenes arbeidsår er arbeidsmengden så stor at lærerne må arbeide utover normalarbeidsdagen, uavhengig av planleggingstid i elevfrie perioder, skriver rektorene.

Kilde:
http://www.utdanning.ws/templates/udf____12190.aspx
,
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5576145.html
og
http://www.fedrelandsvennen.no/meninger/leder/article334639.ece
.

Ingen resultater fra nasjonale prøver

Laagendalspostens nettutgave gir i dag svar på hvorfor resultatene fra sist vinters nasjonale prøver ikke har blitt offentliggjort. Regjeringen bestemte at det ikke skulle gjennomføres nasjonale prøver for dette skoleåret. Men de varslet samtidig om at de nasjonale prøvene ville komme tilbake, men ikke hvor lang pausen kom til å bli.

I påvente av at prøvene starter opp igjen holder kunnskapsminister Øystein Djupedal resultatene fra fjorårets prøver hemmelig. Dette er i strid med faglige råd fra blant annet Utdanningsdirektoratet. Han har heller ikke orientert Stortinget om saken. Djupedal begrunner hemmeligholdet med at regjeringen skal bestemme når prøvene settes i gang igjen i løpet av et par uker, og at det derfor ikke har vært nødvendig å orientere Stortinget. Resultatene fra de nasjonale prøvene ligger nå kun som rådata hos Utdanningsdirektoratet.

Kilde: http://www.laagendalsposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060316/NYHET/103160052

Animasjonskurs for lærere på NFI

Torsdag var Endre og jeg på et nytt kurs på Norsk filminstitutt. Denne gangen var vi på Animasjonskurs for lærere. Kursinstruktør var Bente Aasheim. Hun er selv barneskolelærer, som har jobbet med animasjon med sine elever i seks år. Hun har også holdt flere kurs for andre lærere. Og virket vært så stødig og inspirerende når det gjaldt å bruke det i undervisningen.

Vi fikk presentert teorien bak, samt presentert ulike animasjonsteknikker som man kan bruke i undervisningen. I tillegg fortalte hun om pedagogiske fordeler ved bruk av animasjon i skolen. Hvordan bruke animasjon tverrfaglig og på ulike trinn. Hun viste frem en animasjonsboks, og viste hvordan hun brukte videokameraets animasjons-funksjon til enkelt å lage animasjon. Funksjonen gjorde at kameraet tok fire og fire bilder. For å lage 1 sekund på film krevdes det 25 bilder. Animasjon tar altså lang tid. Dermed viktig at man har planlagt godt slik at når din gruppe skal filme i animasjonsboksen må man jobbe effektivt.


Animasjonsboksen hun brukte. Kostet ca 3000 kr hvis man skulle kjøpe den der.

Hvordan kameraet var festet.

Hovedmålet med kurset var å gi deltagerne en plattform for hvordan man kan benytte animasjonsfilm som metode i undervisningen. Vi fikk vite hvordan man kan organisere klassen i animasjonsarbeidet, samt utarbeidelse av planleggingsverktøy til bruk i animasjonsprosessen. Hun brukte å ha en gruppe elever som animerte i ni uker i strekk (før de rullerte til andre Kunst og håndverks-stasjoner). Hun viste at det å lage animasjonsfilm er både morsomt og lærerikt, for både elever og lærere, og at man på en enkel måte kan mestre dette uten å ha store tekniske kunnskaper på forhånd. Dette hørtes fint ut. Håper vi kan forsøke dette på Rud også.

Etter den teoretiske innføringen fikk vi forsøke oss på å lage vår egen lille animasjonsfilm. Det var veldig interessant og moro. Men du og du hvor lang tid det tok for å lage noen få sekunder 🙂

Endre animerer 🙂