Har vært i dag og besøkt Tom på Smestad skole: Rælingens nye skole. Tom har blitt inspektør der 
Var der sammen med Endre og Tor E. Og jeg må si det var en fin skole: Ny og moderne. Smarte og ikke mist pedagogiske løsninger på det meste. Egne innganger og garderober til alle baser. Nye interaktive tavler på alle storklasserom. Og ikke minst et budsjett til innkjøp av nye lærebøker og læremidler. Ble rett og slett litt misunnelig jeg
Da var vårens eksamener på Digkom-studiet er overstått; og det er bare en uke igjen før jeg kan ta sommerferie. Blir godt
Jeg hadde en skriftlig eksamen hvor jeg skulle analysere en blogg og dets teorier; og en muntlig eksamen hvor jeg ble eksaminert over temaet “interkulturell kommunikasjon”. Neste skoleår skal jeg så ta en modul før jul; og en etter jul. Dette året har vært preget av at jeg har studert ved siden av jobben min; og jeg har jo hatt mer enn nok å gjøre: Men jeg må si at det har også vært veldig interessant; ikke minst lærerikt det å lære mer om digital kommunikasjon sett fra en norsk-faglig synsvinkel. Men samtidig har det også vært uvant; ikke minst det å plutselig måtte forholde seg til et mastergrads studiums krav til referanser og dokumentasjon på det jeg har måtte legge frem både skriftlig og muntlig. Men jeg må si jeg har lært mye av det: Gleder meg til å fortsette til høsten
Neste uke blir det en uke preget av at det er siste skoleuke før ferien: Rydde og vaske; bytte klasserom; gjennomføre sykkeltur (har 4.klasse som akkurat har tatt “sykkellappen” og har lovet dem å dra på en slik tur); ha idrettsdag på onsdag; spille fotball-cup; og ha avslutning og kosedag på fredag. I tillegg kommer naturligvis det med å avrunde året faglig: Repetere og oppsummere de ulike fagene. I tillegg må man jo få samlet inn alle lærebøkene.
Ellers, utenom undervisningstid; må man planlegge ferdig neste skoleår; lage ferdig timeplanen for 5.trinn: Og ikke minst få rettet alle kartleggingsprøvene: Og det blir jo bare mer og mer av dem for hvert år som går. Spørsmålet blir vel hva man skal med all denne kartleggingen. Håper “skolebølgen” snart snur igjen; så vi igjen kan begynne å bruke tiden på elevene; og ikke på alle disse skjemaene. Forhåpentligvis vil Tidsbruksutvalgets rapport medføre et klarere fokus på lærerens kjerneoppgave; selv om jeg har mine tvil på at det vil skje noe som helst; hvis man da ser bort i fra at KS sikkert klarer å bruke det som argument for å få kortet ned på sommerferien. Men det er interessant å merke seg at KS ikke nødvendigvis ønsker at vi skal undervise mindre… Og lønnsoppgjøret var jo ikke allverden heller… Vel, vel… jeg får ta ett år om gangen
Men nå neste helg starter i alle fall snart min sommerferieperiode: En periode satt sammen av avspassering og ferie. Godt blir det i alle fall å ha fri
CC:Ernst Vikne.
Aftenposten har i helgen hatt flere interessante artikler om den oppvoksende generasjonen: At norske ungdommer mener det er mindre viktig å stå på for å sikre fremtiden enn tidligere. Avisen har snakket med en rekke fagfolk som jobber tett på unge. Påfallende mange beskriver nå en generasjon som er så selvbevisst, velfødd og bortskjemt at det gir grunn til bekymring.
Avisen har intervjuet Morten Evensen, ansvarlig for lærlinger hos rørleggerfirmaet Oras i 20 år.
– Enkelt sagt er de vant til å ligge på sofaen og spille Playstation. De blir veldig overrasket når de blir stilt overfor noen skikkelige krav og er ikke så veldig engasjerte. De er vant til at det «årner seg». Men sånn fungerer det ikke her, sier han, og plasserer raskt ansvaret hos foreldrene. Han forteller om foreldre som ringer på vegne av sønnen og spør om han kan begynne litt senere på jobb. Han er nemlig så trett om morgenen.
HR-direktør Sissel Sare i konsulentfirmaet Bluegarden forteller til avisen at tidsskillet kom litt etter årtusenskiftet. De unge søkerne har nå enorme forventninger om å nå høyt og langt. Fort. Og spør først om hva jobben kan tilby dem. Tendensen er bare forsterket de siste årene.
– Foreldre, barnehage og skole har vennet dem til en verden som er helt urealistisk. De må skrus kraftig ned i møtet med arbeidslivet, sier hun.
Hun beskriver en generasjon prinser og prinsesser som alltid har fått høre at de er helt fantastiske. En generasjon som aldri har fått en ordre i hele sitt liv. Som alltid er blitt spurt hva de vil. Og som har vokst opp med et skyhøyt servicenivå der foreldrene har vært sjåfør, kokk, advokat og manager for barna sine.
– Dette er den første generasjonen som har fått penger for å gå med søppelet. Internt har vi døpt dem «divagenerasjonen», sier hun.
Kunnskaps- og utdanningsminister Kristin Halvorsen har også blitt intervjuet av avisen:
- Dagens unge må forstå at det er kunnskap og arbeid vi lever av, ikke av oljepengene. Men hun understreker også at:
- Ungdom er like forskjellige som voksne. Mange unge er veldig opptatt av verden rundt seg, er ivrige på å få det til på skolen og investerer i egen utdanning, understreker Halvorsen (SV).
De ulike artiklene til Aftenposten om emnet:
Skjermdump Aftenposten.no.
Har i dag vært på “Ansattes dag i Rælingen kommune”: Årets foredrag var en teaterforestilling med “Marja-teateret“: Et annerledes teater som setter fokus på sykefravær og nærværsfaktorer. Vi fikk se forestillingen “Jeg er ikke her“. Dette var en forestilling som tok for seg sykefravær; hva årsaken er til at vi i Norge har så høyt sykefravær; hva man kan gjøre for å få ned sykefraværet; og hvilke tiltak man kan sette i gang for å forbedre situasjonen på arbeidsplassen; for på den måten få ned sykefraværet.
De skriver selv om stykket:
Denne gangen skal vi sette fokus på det stadig økende sykefraværet her i landet. Vi bor i et av verdens rikeste land og i følge WHO står det bra til med helsa vår. Allikevel går store deler av arbeidstokken på en eller annen form for syketrygd. Det er dyrt både for den enkelte bedrift, for staten og ikke minst en stor belastning for den syke som ikke har anledning til å ta del i arbeidslivets fellesskap.
I denne forestillingen vil vi belyse:
- All erfaring viser at jo lenger du er borte fra jobben, jo større er faren for at du mister selvtillit og har vansker med å komme tilbake på jobben. Hva kan sjefer og kollegaene gjøre for å ta vare på den som er i ferd med å falle utenfor arbeidslivet?
- Hvordan et godt arbeidsmiljø gjør folk mindre syke og øker lysten til å gå på jobb.
- Hvorfor blir så mange mennesker utbrent? Er det noe vi kan gjøre med det?
- Hvordan ledere kan inspireres til å ta bedre vare på sine medarbeidere. Da blir arbeidslysten større, og produktiviteten øker.
Vi fikk sett et interessant; og interaktivt skuespill: Hvor de på en fin måte fikk engasjert publikum i tematikken.
