Enighet

Da kom de til enighet likevel: KS og Utdanningsforbundet. KS tok fredag og la fram et forslag til ny arbeidstidsavtale, som Utdanningsforbundet senere godtok. Stort sett samme avtale som vi har nå; utenom to punkter: Det skal innføres en ekstra planleggingsdag og Tidspottressursen (tidligere byrdefullhetsressursen) skal økes fra 1,5 timer pr elev til 2 timer pr elev.

Planleggingsdagen skal tas fra den bundede tiden i de 38 skoleukene: ca 12 minutter mindre hver uke.

Denne avtalen har kun ett års varighet, og allerede neste år må man starte forhandlingene igjen.

Jeg synes det ble en grei avtale: Ikke minst med tanke på de svært radikale forslagene til KS om totalt å ødelegge lærernes arbeidstidsavtale; med mest mulig oppbundet tid, og med mest mulig styringsrett for arbeidsgiversiden på alle timene man som lærer skal jobbe: I de 37,5 timers ukene i 45 uker av året som KS drømmer om. Men jeg må si jeg er svært skeptisk til at man gav seg så lett på prinsippet om ikke å gå over de 39 ukene. Denne 6.planleggingsdagen er jo også den første dagen i den 40. arbeidsuka for lærerne. Spørsmålet blir vel bare hvor mange dager KS klare å fylle på i denne uka under neste korsvei.

Men gledelig er det at ledelsen fra Utdanningsforbundet endelig i dag rykket ut med medieoppslag om deres tanker rundt avtalen. Deres fravær i den offentlige debatten i denne prosessen har vært mildt sagt skremmende.

Lenke til saken: http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Lonn-og-arbeidsvilkar/Andre-artikler/Ingen-varig-losning/

20120213-181237.jpg

Nytt år – ny avtale

Det var det: Første skoledag i 2012 er unnagjort. Egentlig en helt vanlig dag på jobben. Men også en dag som ble preget av en diskusjon lærerne seg i mellom om dagens avisoppslag i VG som fortalte at arbeidtidsavtalen til lærerne nå blir reforhandlet; og at det kan komme til å bli forandringer i forhold til dagens arbeidssitusjon:

Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG

VG skiver også at OECD mener norske lærere underviser for lite:

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

På nettsidene til lektorlaget fant jeg mer informasjon om forhandlingene (får håpe Utdanningsforbundet blir mer synlige etterhvert):

“[Forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen] mener signalene hittil i prosessen ikke gir grunn til stor optimisme når det gjelder å få gjennomslag for en bedre arbeidstidsordning som sikrer hver enkelt lærer tilstrekkelig tid til for- og etterarbeidet som følger undervisningsoppgavene

- Akademikernes medlemsundersøkelse viser at undervisningsstillinger i grunn- og videregående skoler scorer svært lavt som attraktiv arbeidsplass. Det bør være åpenbart for arbeidsgiver at en bedre arbeidstidsavtale en dagens er høyst nødvendig for å sikre rekruttering av de dyktigste lærerne og sørge for at meget kompetente seniorer i lærerkorpset blir lengst mulig i yrket, sier Kristiansen”.

Jeg har nå vært igjennom en god del av disse forhandlingene siden jeg startet som lærer i 2002; og jeg må nok si at resultatet av disse tidligere forhandlingene bare har ført til det verre; og til en hverdag preget av stadig flere møter, vurderingsskjemaer, kartleggingsprøver og rapporter. Nei, det blir en spennende vår :)

Bildet er fra sist jeg var på streikemarkering i Oslo: I mai i 2010.

20120103-192152.jpg

Desember 2011

Da har jeg vært ute og pyntet: Hengt opp julemat til fuglene, pyntet juletreet ute; og tatt fram julenissene. Ute er det kalt, dog ikke så kaldt som i fjor. Bare minus 5 i år. Og litt snø har det også kommet.

Ønsker alle en riktig god jul, og et godt nytt år :)

20111223-141612.jpg

Masteroppgaveseminar

Har vært på Masteroppgaveseminar på Hamar. Alle som skal levere masteroppgave på Digkom-studiet hadde på forhånd sendt inn et kapittel til alle de andre. På selve seminaret hadde man så en halvtimes tid hvor man fikk tilbakemelding på det man hadde skrevet; og på selve oppgaven. I tillegg til alle masterstudenter, var også alle veilederne tilstede. Jeg må si det var veldig nyttig, og ikke minst interessant å høre hva de andre skriver om; om ikke minst få høre tilbakemeldingene fra veilederne på deres arbeid. Mye av det gjaldt også minoppgave.

For min egen del fikk jeg en god del kommentarer på språket, og ulike formuleringer i den innsendte teksten. For eksempel rundt viktigheten av å sitere korrekt. I tillegg fikk jeg også mange godt kommentarer, og forslag, til min oppgave. Og ikke minst en klar beskjed om snart å finne meg en skole som jeg kan følge i deres bruk av nettbrett i leseopplæringen.

Deretter dro jeg oppover til Otta; hvor jeg opplevde skoleårets første snøfall :)

20111121-175415.jpg

Østlandsk lærerstevne

Fredag var jeg på Østlandsk lærerstevne i lokalene til Høgskolen i Oslo. Også i år var det som en del av planleggingsdagene på min skole.

Første kurs jeg var på var kurset “Skoler som begeistrer”. Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.

Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.

Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs “Systematisk lese og skriveopplæring”. Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen :)

20111106-173357.jpg

Work shop om digitale ferdigheter

Var i dag på et work shop-møte hos Senter for IKT i utdanningen i Oslo i forbindelse med deres arbeid med å lage den nye kartleggingsprøven i digitale ferdigheter. Dette er en prøve som skal tas på 4. trinn fra 2013. Jeg var sammen med tre andre lærere / skole-ikt folk; og vi hadde blitt invitert inn fordi vi jobbet på barneskolen av prosjektlederen Gunstein Egeberg. Vi fikk først en presentasjon og gjennomgang av tankene rundt arbeidet fra prosjektlederne hos IKT-senteret, før vi satt og prøvde å lage forslag til spørsmål etter målene for digitale ferdigheter i gjeldende læreplan.

Dagen gikk veldig fort, og vi kom kanskje ikke helt i mål med alle delene. Men det var et veldig spennende og interessant møte, og ikke minst veldig lærerikt :)

20111024-183605.jpg

Søndag og arbeid med masteroppgaven

Søndag. Dro opp på skolen for å jobbe med masteroppgaven. Leste artikler, og sendte mail omkring tips om skoler og kommuner som bruker leserbrett / nettbrett i lese – og skriveopplæringen. På mellomtrinnet. Over en viss tid. Forhåpentligvis kommer jeg i kontakt snart med noen skoler :)

Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…

20111023-170434.jpg

Andre veiledningsmøte

Tirsdag var det tid for andre veiledningsmøte med min veileder til masteroppgaven, og dette er et referat fra hva vi snakket om:

Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:

- Masteroppgaven til Marie Kristiansen: “Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse”. Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.

- Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: “Gutters lesing på nett”. Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: “På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?”. Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.

- Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra “Gi rom for lesing!”-prosjektet: “Lesing på ungdomsskolen”. Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: “Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen”.

- Rapporten med resultatene fra PISA 2009: “PISA 2009 Results: Students On Line”. I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 (“New features of digital texts”), 36 (“The impact of digital texts on reading literacy”), og fra side 40 (Prosenttallene fra “Student Performance in Digital and Print Reading”).

- Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:

- Fra Lesesenteret i Stavanger: “Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader”. Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
- Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen “Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?” som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen “Digital fiction reading: Haptics and immersion” i Journal of Reserach in Reading.

- Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: “Lesebrett kan motivere gutter til å lese” (BT.no), “Ipaden inntar barnehagen” (GD.no), “Overraskende dårlig av norske elever” (NRK.no), “PISA-undersøkelsen om digital lesing” (Kunnskapsdepartementet.no), “PISA-rapport om digital lesing” (Norway-OECD.org), “PISA 2009: Digitale leseferdigheter” (UDIR.no), “Lesebrettet er den nye bokhyllen” (NRK.no Kultur),

- Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.

- Boken “Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition”: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.

Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.

To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.

Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.

Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?

Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?

Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?

David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.

Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.

Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.

Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.

Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.

Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.

Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads “Lesing på pair, lesing på skjerm”. En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.

Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.

Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer :)

I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på :)

20111007-180758.jpg

Veiledning masteroppgaven

Tirsdag 6.september hadde jeg første veiledning med Lars Anders Kulbrandstad om min masteroppgave.

Møtet startet med at jeg fylte ut kontrakt for veiledningen. I tillegg orienterte Lars Anders om hvordan slike veiledninger foregår, og hvordan veien fram til masteroppgaven blir. I tillegg avtalte vi at jeg skulle skrive referat fra veiledningene, samt fra litteraturen jeg leser.

Vi snakket så om ulike steder hvor man kan få tips og råd: Nettsamfunnet “Del og bruk”- ble vist fram som eksempel på et sted man kan legge ut spørsmål, og hvor man kan kunne komme i kontakt med aktuelle personer.

Vi snakket så om min skisse som jeg på forhånd hadde sendt til Lars Anders. Om at hvis jeg ønsket å ta utgangspunkt i sitatene fra nyhetsoppslaget på Tv2Nyhetene om bruken av pc i lese – og skriveopplæringen i Vågå kommune allerede fra 1.klasse (hver elev får sin egen bærbare pc); kunne jeg bygge det som en repikstudie av forskning som kom fram der. Det var ikke noe galt i å ha en undersøkelse som man tar mønster, sjekker andre. Vi snakket også om andre studier man kan ta: Vi snakket så om ulike empiriske studier. Effektstudier. Empiriske studier. Nærstudie av en gruppe. Observasjonsdata. Ha spørreskjema. Intervju. La personene føre dagbok. Vi tenkte høyt rundt dette. Og så etter kasusstudien: Beskrive og analysere dataene.

Deretter understreket Lars Anders viktigheten for meg i å begrense oppgaven min: Allerede tidlig avgrense meg slik at jeg på et begrenset stykke papir kan på en begrenset måte, enkelt fortelle hva jeg skal gjøre.

Vi snakket også om leseopplæringen: Om jenter vs gutter.

Diskuterte så om jeg skulle fokusere på småskolen, mellomtrinnet eller ungdomsskolen. Lese – og skriveopplæringen; eller bare leseopplæringen på skjerm. Kom etter hvert fram til at jeg burde fokusere på leseopplæringen på mellomtrinnet på skjerm. For eksempel ta kontakt med en klasse / gruppe som bruker iPad /lesebrett i leseopplæringen; følge dem; og samle inn data; og så bygge en oppgave rundt det. Man kan spørre om mange ting. Fokusere på denne leseopplæringen. Muligens også etter hvert på det multimodale.

Fikk så tips om litteratur: Multiliteracies. Mulitliteracies in Motion. Cole and Puller. Mulitliterasitet på norsk.

Snakket så videre rundt en slik tilnærming: Hvordan håndterer barna utstyret. Hvilken innvirkning har dette på leseopplæringen, og klasseromsundervisningen.

Bruk av lesebrett på mellomtrinnet. Ha intervju og lesespørreskjema. Eventuelt test før og etter. Ta kontakt med en klasse som bruker nettbrett. Se på nettsamfunnet “Del og bruk” – om noen bruker nettbrett der. Ta kontakt med brukere.

Deretter viste Lars Anders fram ulike tekster / teorier jeg kan lese: PISA har gitt ut en rapport i sommer rundt digital lesing. Se på denne. Også med tanke på spørsmålsstilling. Viktig å lese denne. Stor kvalitativ undersøkelse. Mest empiriske resultater. Få ideer til undersøkelser. Sample test med spørsmål ligger ute.

Lars Anders viste så hvordan jeg kan bruke høgskolens BIBSYS-søk til å søke etter aktuell litteratur:
“Digital lesing”. Søke på masteroppgaver. Se metodikk. Søk på “Artikler”. Academic search. “Digital reading boys”. Se om man kan få det som PDF-artikler. Eventuelt bestille dem via biblioteket. Lete etter undersøkelser. “iPad reading”. Springer link en annen side. “Digital reading classroom”.

NORART ny søkemotor: “Lesebrett”. Google “lesebrett” “leseundervisning”. “Tablet” “reading / teaching”.

Web of science. Søkemotor. “Reading tablets”.

“lesebrett” “nettbrett”.

Ebary: “Digital reading / teaching”. Her var det en interessant bok “Best practices in literacy instructions”.

På Google: “leseundervisning ipad”.

Lars Anders fortalte så om Lesesenteret i Stavanger. Kan ta kontakt med dem. De har også en nettside med mye aktuell informasjon og tekster.

Andre tekster: “Chicago public school launches ipad trails” “Reading instructions ipad”. Mastergradsoppgave: “Comparing the ipad to papers”

Mellomtrinnet heter “upper primary school”.

Deretter gikk vi igjennom tidsplanen: 15.11.2012 blir innleveringsdatoen. Betyr at jeg må ha min oppgave ferdig til gjennomlesning 01.10.2012.

I høst: Lese og skrive. Se på teori. Vinter/vår: Datainnsamlingen. Vår / sommer: Bearbeide data og skrive.

Man må ha med et kapittel hvor man skriver seg inn i feltet. Starte vidt: Ende med digital lesing. På slutten skrive hva jeg skal skrive om i min oppgave. Så kapittel om tidligere relevant forsking. Deretter kan man ha kapittel hvor man gjør rede for teoriene. Så et metodekapittel hvor man gjør rede for metodene. Så kan man ha et kapittel hvor man presenterer dataene; så et hvor man analyserer dataene ved hjelp av data. Så en drøftingsdel. Før man til slutt har en oppsummering og avrunding.

Mål: I løpet av høsten kunne fortelle KORT hva man gjør. På et postkort.

Neste møte blir tirsdag 27.september kl 10.30. Til da skal jeg lese litteratur: Gjøre rede for forskning som er aktuell å ta inspirasjon fra i min egen masteroppgave.

Skolestart og plandag

Mandag var det igjen tid for skolestart: Vi starter med tre kurs – og planleggingsdager; før elevene kommer på torsdag. I dag var alle lærerene i kommunen  min samlet til mattekurs. Men dagen startet med informasjon og kort samtale om tragedien den 22.juli ved ordføreren og kommunalsjefen. Deretter var det tid for selve kursdagen med Mona Røsseland. Hun har allmennlærerutdanning og undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen, og har arbeidet ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen i Norge. Hun holder nå på med en mastergrad i i undervisningsvitenskap med vekt på matematikk. Hun er også forfatteren av matteverket som vi bruker på min skole: Multi.

Grunnen til at vi hadde dagens mattekurs; er at min kommune ønsker å ha større fokus på regning; og de hadde derfor i den forbindelse organisert dette kurset for alle lærerne i kommunen. Seinere i måneden skal man så ha egne kurs for henholdvis småskole, mellomtrinn og ungdomsskole.

Temaet for kurset var “Hva er god matematikkundervisning?”. Kurset var en blanding mellom teori og praksis. Vi fikk en forelesning om hva forskning og teori sier. Vi så på hvordan vi kan lære elevene matematikk gjennom andre fag, gjennom aktiviteter og spill, og så hadde kurset fokus på hvordan man kan tilpasse undervisningen innen for klassefellesskapet.

Blant spørsmålene Røsseland tok for seg var:

  • Hvordan kan vi sørge for at elevene utvikler en helhetlig kompetanse i matematikk, der elevenes evne til å tenke får større fokus enn elevenes evne til å memorere?
  • Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig?
  • Er det nødvendig å gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før i matematikkundervisningen? Hva gjør land som lykkes med matematikkundervisningen?

Det var en fin og interessant kursdag. Flink og profesjonell foreleser var det også. Forhåpentligvis skal jeg også på kurset seinere i måneden.

De neste to planleggingsdagene skal så brukes på min egen skole; hvor vi skal forberede skoleåret.

Sommerstille

Sommerstille på min skole: Jeg har godt inn i sommeren; og jeg var en tur innom og ordnet litt på de nye klasserommene. Både gangene og klasserommene er tomme og nedvaska. Det er en spesiell stemning å gå i en slik nedrydda skole :)

Neste skoleår skal jeg fortsette med elevene min; som skal starte i 6.klasse. Jeg skal ha norsk og samfunnsfag i begge de to klassene (6a og 6b); i tillegg til noe kunst og håndverk. I tillegg har jeg ansvaret for elevrådet, trivselslederprosjektet og noe IKT på min skole.

I år skal klassene mine ha klasserom ved siden av hverandre: Rom 206 og 208 i korridoren over gymsalen.

På rom 208 skal 6b holde til.

Og på rom 206 skal 6a holde til.

Begge klasserommene har god utsikt ned mot Lillestrøm :)

Hvert klasserom har to stasjonære pc-er; i tillegg til at vi har datarom og bærbare pc’er.

Alle klasserom har også den interaktive tavleløsningen fra 3M. Både pc-ene og tavlene ble kjøpt inn i 2007; og de begynner etterhvert å vise spor etter alderen. Min bærbare pcs batteri holder nå kun til rundt 30-40 minutter. Og i tillegg har jeg måtte litt vel ofte i det siste re-starte 3M-tavlene ved å dra ut strømmen etter at de har hengt seg opp. Forhåpentligvis skal kommunen snart sette i gang tankeprosessene i å skifte ut datautstyret; får håpe de snart setter i gang med det.

Elevrådet har også ansvaret for gjenglemte tøy – området på skolen i trappeavsatsen opp mot loftet: Og jeg tok meg en tur opp og sjekket hvordan det så ut etter skoleslutt og ryddingen av alle garderobene. Og jeg må si det var bedre enn jeg fryktet. Elevrådet ryddet og tømte glemmehjørnet til tv-aksjonskvelden i oktober; så det som ligger her nå er det som er gjenglemt i løpet av et halvt år. Før om årene har det ligget mye ut over gulvet; og i trappa opp til loftet: Så man kan nok si at det er noe mindre gjenglemte klær i år; selv om det er alt for mye som blir lagt igjen. Får ha en ny ryddeaksjon i løpet av høsten.

Kontorplassen min; samme sted som i fjor. Jeg satte alle tingene mine opp på pulten i og med at de skal vaske under der i løpet av sommeren. Eller det pleier de i alle fall å gjøre…

Det var greit å være på skolen og få styre seg selv; får gjort mye da: Men samtidig er det veldig godt å vite at det er fremdeles er igjen over halvparten av sommerferien. Og nå har det faktisk blitt sol ute igjen også  :)

Sommerferie

Det har nå gått to dager siden siste skoledag; og jeg må si at det er veldig godt å ha sommerferie :) Våren har vært hektisk: På skolen har vi vært både på flere turer og holdt på med ulike aktiviteter. Like etter påske var det tid for en av vårens store høydepunkt for mange: Vårt valg. Dette var to dager med mange ulike aktiviteter og opplegg. Noen hadde vært på hundekurs, andre på eksperimenter, fotball, matlaging eller utplassering.

Uka etterpå var det så tid for trafikkdag: Og prøven bestod av både teori, prøve i skolegården, prøve i trafikken til Løvenstad; og sjekk av sykler ved politiet.

Etter 17.mai var det så tid for skogdag, ved skogselskapet i fylket; i skogen bak Marikollen. Vi var da sammen med de andre 5.klasse elevene i kommunen.

5.klasse i kommunen var også og gikk Kongeveien som en del av den kulturelle skolesekken; og vi besøkte Fetsund lenser og deres flotte opplegg “Levende museum”; samt at det på fredag var finale i Ruds talenter for 1. til 5.-trinn.

I tillegg har vi i løpet av våren også avsluttet skoleåret faglig; med både kartleggingsprøver og oppsummeringer. I tillegg har elevene prøvd seg på bronse-merket i friidrett.

Siste skoledag i 5.klasse var onsdag 22.juni: Vi var da først samlet hele skolen i gymsalen for å se forestillingen til 7.klasse; deretter var det så finale i Rud-cupen; før det til slutt ble kos og oppsummering på klasserommene. Dagen ble avsluttet klokken 12; før det var avslutning med de voksne på skolen i Sandbekkstua. Litt trist at noen lærere som jeg har jobbet mye sammen med slutter; for å begynne på andre skoler; men forhåpentligvis er de flinke de nye som kommer også :)

I august starter vi med tre planleggingsdager mandag – onsdag 15.-17.august; før første skoledag for elevene i 6.klasse blir torsdag 18.august. Jeg skal neste år fortsette som kontaktlærer; og jeg skal ha norsk, samfunnsfag og sløyd-timene på trinnet. I tillegg skal jeg ha timer med elevrådet, ikt og trivselselderprosjektet.

Med mitt Digkom-studie har jeg nå kommet så langt at jeg har meldt inn hva jeg skal skrive om i min masteroppgave. Jeg landet på lese – og skriveopplæring på skjerm. Spent på hvordan det går; synes i alle fall at jeg har valgt et interessant tema for min oppgave. Får kanskje skrive en egen bloggpost om det en annen gang :)

Men nå først er det sommerferie; selv om det ikke akkurat er sol og blå himmel ute. Men på den annen side gjør det ikke så mye; neste helg starter det som etterhvert har blitt en av mine sommerfavoritter: Tour de France brilliant kommentert av Tv2s Kaggestad og Paasche :)

Youtube: Tour de France 2010 – The best bits (from Norwegian TV2).

God sommer :)

Bilde: i-art Openclipart.org.