Årets nye barne- og ungdomsbøker

I dag har jeg vært på IBBY Norsk Barnebokforums presentasjon av årets nye barne- og ungdomsbøker. IBBY er er en verdensomspennende ideell organisasjon, som har som mål å gi barn og unge, uansett hvor de bor, tilgang til bøker og å la bøker bygge bro mellom mennesker og kulturer. I Norge er de årlige høstkursene for bibliotekarene (og lærere som har skolebibliotek) populære aktiviteter. Dette er tredje året jeg er på IBBYs høstkurs, og også i år var det Oppland fylkesbibliotek som var arrangør for årets barnebokpresentasjon her på Gjøvik.

cx7soaewiaap2ne

I år var det tre nye kursholdere: Anne Schäffer om Bildebøker, Gjetrud Øvland om Barnebøker og Faktabøker, Agnethe Gulbraar om Ungdomsbøker og Ingebjørg Lundvall som fortalte om organisasjonen Leser søker bok og deres arbeid.

Også i år var det en veldig fin og inspirerende kursdag, samtidig var den som alltid preget av mye informasjon på kort tid. Kursholderne har en time hver hvor de presenterer høsten og vinterens nye bøker innenfor sin kategori. Vi, kursdeltakerne, får notatark med bilde av boka og tittel og forfatter. Kursholderen tar så og presenterer bøkene: Enten ved å fortelle om dem, vise utdrag fra dem eller lese kort opp. Men det blir ikke mer enn et par minutter pr bok. Kursdeltakerne noterer så flittig, informasjon om boka, hva den handler om og hvem den passer tid. Veldig interessant, og en veldig fin måte å bli kjent med mange nye bøker på, innenfor et kort tidsrom. I pausene er det så mulighet for å se på selve bøkene: Det er bokutstilling av bøkene.

20161123_163528

Over: Notater fra deler av ungdomsbokpresentasjonen.

I og med at jeg jobber på en ungdomsskole, er det mest bøker for ungdomstrinnet jeg merket meg i dag. Her følger noen notater fra bøker som jeg vurderer å kjøpe inn til skolebiblioteket der jeg jobber. Har dessverre ikke penger til å kjøpe inn alle disse, så det blir nok bare et utvalg av disse som kjøpes inn.

Bildebøker:

Her var det naturlignok ikke så mange for ungdomstrinnet, men de jeg merket meg var:

Blå Pingvin (av Petr Horácek). En vri på fortellingen om den stygge andungen.

Den finaste historia (av Brynjulf Jung Tjønn). Poetisk og var bok. En ekte allalderbok (passer til alle aldre). Om en traumatisk hendelse om en lillebror.

Gjemsel (av Xueting Yang). En allalderbok. Om det å leke gjemsel, men så kommer plutselig ikke mor tilbake. En grafisk roman om det å miste mor.

Inni mamma (av Daniele Evelin Alves). Om oppvekst sammen med en psykisk syk mor.

Akim løper (av Claude K. Dubois). Om et barn i krig. Om krig og flykninger. Om et barn som blir forlatt).

Jeg rømmer (Mari Kanstad), Pokalen (Kristoffer Kjølberg), Du (Lene Ask), En skrue løs (Rune Markus). En ny bokserie fra Gyldendal der man ikke har tekst, bare bilder og illustrasjoner. Kan være til innføringsklasser, men også til ungdom som ikke kan lese så godt. Tekstløse bøker. Handler blant annet om å flytte til et nytt sted. Det å føle seg ensom.

Snart sover du (Haddy N’jie). Lyrikk for barn. Sangtekster. Blitt kalt årets vakreste bok.

Barnebøker:

Bøker som var plassert aldersmessig på mellomtrinnet, men som nok også kan leses på ungdomsskolen. Temaet i år var preget av mye humor og spenning, men også en del alvor.

Espen Askeladd og sydenkongen (Arne Svingen). Et moderne eventyr av Askeladden som skal til syden. Møter både prinsesse og troll. Kommer innom en rekke ulike eventyrskikkelser i løpet av boka.

Jakta på firkløveren (Christian Wiik). To venner som opplever at det flytter inn en ny gutt i nabohuset. Er det plass til alle? Vennskapet settes på prøve.

Gullfalken: Ni nye eventyr (Erna Osland). Ni nyskrevne eventyr. Om natur. Om å vokse opp. Nærhet til naturen. Fin eventyrstemning. Høytlesing.

Edward Rubkons mysterier (Alexander Kirkwood Brown). Blander tegneserier og tekst.

Harry Potter og barnets forbannelse (J. K. Rowling). En bok om Harry Potters andre sønn, ikke Harry Potter selv. Om sønnens opplevelse på skolen. Er skrevet som et skuespill, kan være utfordrende på grunn av det.

Kryptalportalen (Bobbie Peers). Luridumstyven bok nummer to om William. Begynner med at han opplever blackout og får syner. Kommer etterhvert fram at det er noen som ønsker å få kontakt. Blir tatt med tilbake til instituttet, der er ikke alt som før. Ledelsen skjuler noe.

Anton og andre uhell (Gudrun Skretting). Om Anton som er et resultat av hull i en kondom. Han vil skaffe drømmedama til hans ensomme far. Vi får også treffe andre familier. Mange morsomme poetiske passasjer.

Glassroser (Kai Sverdrup). Om Rose som er i konflikt med de andre jentene som plager Rose.

Lars er LOL (Iben Akerlie). Om en jente som ikke får fadderbarn i første klasse, men en jevnaldrende gutt med downs syndrom. Om andre jenter i klassen som lager hemmelig blogg om han. Om nettmobbing. Om å gjøre det riktige.

Superantihelten: Max uflaks (Rachel Renee Russel). Den mannlige versjonen av «Dustedagboka».

Tidsmysteriet (Gareth P. Jones). Om å reise tilbake i tid og endre på historien. Vil det fungere? Hopper fram og tilbake (parallellunivers). Om teknologi og spenning. Spennende, men ikke alltid like lett å følge.

Ulvehammeren (Alexander Løken). Tredje bok om Edward Frost. Tiden er 1889 og en hammer er hentet ut av et berg på Svalbard, samtidig som en mann er drept i Kristiania. Om norrøne guder. Underholdende. På eventyrjakt.

Far din (Bjørn Ingvaldsen). Leo kommer hjem. Finner politiet der som kjører hans far bort. Om at livet aldri blir det samme. At det kommer fram at faren har gjeld og er spilleavhengig og stjeler. Om hvordan de som blir igjen i familien blir mistenkeliggjort på hjemstedet.

Faktabøker:

Dyr, natur og sport er alltid aktuelt. I år også fokus på kropp og dataspill. Også her var det kanskje mest for de under ungdomsskolealder. Men disse merket jeg meg:

Vikarlærer Aalbus kosetime (Ragnar Aalbu). Om når det kommer en vikar. En humoristisk bok.

Verdas viktigaste bok (Nathalie Simonsson). Om puberteten.

He-he! Ei bok om den livsviktige latteren (Erna Osland). Om latter og viktigheten rundt latter.

Ja, jeg har mensen hva så? (Clara Henry) og Mensen (Diverse forfattere). To bøker om mensen.

Minecraft-boka (Joachim Haraldsen), Youtube verdensrekorder (Adrian Besley) og Den komplette guiden til Pokemon GO (Danielle Lucas). Om disse temaene.

Alt om Messi, Suarez og Neymar (Peter Banke), Ørjans keeperskole (Ørjan Håskjold Nyland) og Mats Hatlem – Skate! (Terje Krogstad Fjeld). Tre bøker om sport.

Ungdomsbøker:

Trendene var at det fortsatt var mye dystopier og kjærlighetsromaner. Men nytt i år var at det også i større grad var bøker om kjærlighet mellom personer med samme kjønn, som blir like fint og positivt skildret som gutt-jente-bøker.

Simon og homo sapiens-agendaen (Becky Albertalli). USA. En gutt som liker gutter. Møter en annen på nettet. De andre i klassen finner ut dette.

Det hjelper ikke å blunke (Lene Ask). Om forelskelse og hareskår. Om jenta Lilly. Har hareskår. Forelskelse i bestevennen.

Kvartinger (Harald Rosenløv Eeg). Dystopi. Om en rottepest, en sykdom som ikke lar seg kurere. De som er igjen er redd for smitte. Om en gutt som har en syk far, og han må ta vare på sin lillebror.

Markspist måne (Sally Gradner). Om et England hvis Tyskland hadde vunnet krigen. Gjennomillustrert. Et land preget av fattigdom og angiveri. Om to gutter i dette samfunnet.

Byen bak murene (Ryan Graudin). En pageturner. Om ungdom i et lovløst samfunn. I Asia. En jente har blitt solgt til prostitusjon i Byen bak murene. Lillesøsteren drar for å finne henne.

Det er bare kjærlighet (Sverre Henmo). Om usikre Jonatan. Forelsket i en jente. Om forelskelse, usikkerhet og en voldelig storebror.

Så lenge himmelen er jorda (Levi Henriksen). Kjærlighetsreise. om en gutt som er på sykehus med kreft. Har ikke lang tid igjen. Om at han ønsker å lære å kjøre bil. De rar til København.

Ungdomsskolen (Anders S. Kvammen). Tegneserie, mobbing, sorg og selvfølese. Om Aksel som blir hakkekylling. Mobbing. Far som stiller opp. Fetteren som omkommer. Aksel får hjelp av psykolog.

Når hundene kommer (Jessica Schiefauer). Om tre gutter. En av dem blir en drapsmann. Om hvorfor han gjorde det, og hva som skjer etterpå.

Man dør litt hver dag (Arne Svingen). Triller. I første kapittel blir to drept av en leiemorder. En klarer å komme seg unna.

Lett lykkelig (Linn T. Sunne) Morsom liten bok. Mor / datter roadtrip. Humor.

Stavanger stories 1 (Terje Torkildsen). 14 noveller på nynorsk. Kan leses som en roman. Tre ungdommer. Døden lurer som tema.

Seriebøker:

Silber – drømmens andre bok (Kerstin Gier). Fantasy. Kjærlighet. spenning. Humor. Romantikk.

Meto – Øya (Yves Gervet). For de som likte bøker som Dødslekene. Dystopi. Gutter uten hukommelse. De er i fangenskap, og skal bli ført bort. Hovedpersonen vil ikke.

Sjelens brønn (Ørjan N. Karlsson). Fantasy. Religion. 2. verdenskrig. Om en gutt på kostskole. En slags variant på Harry Potter.

I morgen er alt mørkt: Når historien slutter (Sigbjørn Mostue). Siste bok i serien. Ragnarokk. Hva vil skje dersom sivilisasjonen kollapser?

Hjerteløs (Vera Voss). Om det å bli berømt. Bli kjent. Bli fulgt av mange via sosiale medier. Men alt er ikke positivt med det.

Om Bok for alle / Leser søker bok:

Dette var et foredrag der vi ble bedre kjent med organisasjonen Leser søker bok. Dette er en 13 år gammel organisasjon, som ble dannet av spesialpedagoger. De var lei av at ungdom måtte lese Karsten og Petra. De bidrar til at det lages bøker for de som leser i motvind. De gir ut rundt 12 bøker i året, i tillegg til at de vurderer bøker som de får innsendt. Disse blir vurdert ut i fra kriterier om de kan passe for nettsiden www.boksok.no  . Dette er en fin nettside der man kan søke opp bøker innenfor ulike kategorier og alderstrinn. Vi fikk også tips om hvordan man kan la elevene lese bøker, og så få dem til å lage boktrailere til boken. Det ble vist et fint eksempel på en slik boktrailer.

Alt i alt var det også i år en veldig fin, inspirerende og lærerik dag.

 

 

Første samling som superbruker

Var i dag på første samling som superbruker i min kommune. Kommunen der jeg jobber har satt i gang et prosjekt der man skal heve den digitale kompetansen til alle ansatte i kommunen (altså ikke bare innenfor skolesektoren). I den forbindelse skal alle ansatte gjennom ett sett med opplæringsmoduler i to nivåer.

Jeg har blitt med i en superbrukergruppe som får grundig opplæring i Office-programmene, slik at vi kan fungere som desentraliserte supportbrukere. I tillegg er det lagt opp til at vi skal kunne gi opplæring til de andre i kommunen. Det skal også gis utstrakt opplæring ved hjelp av nettleksjoner.

18102

Old skool-notatbruk.

I dag var det første samling, og vi hadde en fin dag der vi hadde grundig opplæring i Word 2016. Det er lenge siden (midt-på-1990-tallet-lenge-siden) siden jeg har hatt en profesjonell opplæring i Word. Og jeg må si det var veldig interessant å både se og lære hvordan man kan legge opp et slikt kurs i et program som de fleste bruker, men som kanskje ikke alle er like flinke til å bruke alle funksjonene på. Det var også fint å bruke en hel dag for å lære også de avanserte funksjonene i programmet. Veldig greit å få repetert når man jobber med å gi hjelp til andre i det daglige.

Jeg fikk repetert mye og lærte en del nytt også. Men det viktigste med dagen var nok likevel det å lære hvor de ulike funksjonene er i Word 2016. Tidligere har vi som lærere og elever i kommunen brukt Office 2007 gjennom en rekke år, før vi nå i høst fikk Office 365 / Office 2016.

Det kanskje mest nye jeg lærte i dag var hvordan man kan snu en (eller enkelte) sider i et dokument fra stående til liggende, samt hvordan man kan flette inn ulike adresser til et brev og hvordan man kan legge inn interne lenker i et dokument (for eksempel til en henvisning i et vedlegg).

De neste fire tirsdagene skal vi ha nye samlinger: Da skal vi opplæring i avansert bruk og hva vi skal lære bort av Excel, Power Point, OneNote, Outlook og Skype.

De andre ansatte i kommunen skal så få opplæring fra 2017.

Første samling med MIEE

Fredag var jeg i Lysaker på første samling med MIEE: Microsoft Innovative Educator Expert-program. Dette er et verdensomspennende program for lærere som Microsoft har satt opp for å fremme «kompetansedeling ved bruk av Microsoft Education sine praksisteorier og forskningsbaserte tilnærminger til å øke elevenes læringsutbytte ved bruk av teknologi».

Jeg har fulgt flere lærere gjennom #mieexpert-taggen både på Twitter og Youtube forrige skoleår. Jeg har lært mye både av å få tips via Twitter, men også ved å se / høre podcast med lærere som er med i MIEE (stort sett i USA). Da jeg i vår ble tipset om den norske versjonen av programmet via Twitter, tok jeg og sendte en søknad. På sensommeren fikk jeg så vite at jeg var tatt opp i MIEE-programmet.

Fredag var det samling i Microsoft sine lokaler i Lysaker. Her fikk vi orientering om programmet, samt forelesninger med temaer rundt ulik bruk av praktisk digital teknologi i klasserommet og hvordan man kan innføre dette på en god måte. Det ble også tid for gruppesamtaler og tapas-middag (med levende musikk).

fredag3009

Det var en fin og interessant dag. Spennende var det også å se hvordan Microsoft hadde organisert sitt læringssenter, samt lære mer om MIEE-programmet. Det var også interessant å se hvordan kursholderne brukte Microsoft Surface – brettene til å skrive på via en vanlig projektor, i stedet for å skrive på en tradisjonell smartboard.

Jeg har tidligere vært med i et lignende profesjonelt program for pedagogisk bruk av IKT (Lærende nettverk ved Universitetet i Oslo / Utdanningsdirektoratet), og jeg likte denne tiden godt. Jeg lærte veldig mye, ikke bare av rene kurs og samlinger, men også av det å ha kontakt med andre lærere som hadde de samme interessene rundt pedagogisk bruk av IKT i mine fag. Dette opplevde jeg også da jeg holdt på med masteroppgaven min. Forhåpentligvis blir også MIEE-programmet like interessant.

Dette skoleåret har jeg 50 % undervisning (for det meste i norsk), og 50 % hvor jeg har administrasjon av IKT og skolebiblioteket. På ungdomsskolen der jeg jobber bruker vi Windows 10 og Office 365-programmene. Jeg har hatt denne skolebloggen siden skolestart 2005. Her har jeg skrevet om mine ulike prosjekter, kurs, pedagogiske opplegg, tanker og ideer med ujevne mellomrom. Og nå kommer jeg nok til å bruke den for å skrive om MIEE også.

Fagseminar om dysleksi og hjelpemidler

Har i dag vært på fagseminaret «Tilrettelegging i skolen for elever med lese- og skriveutfordringer» på Quality Hotel Strand på Gjøvik. Fagseminaret var arrangert av Lingit.no. Dette var et seminar som tok for seg dysleksi, lese- og skriveopplæring og hvordan man som skole skal tilrettelegge både ved pedagogiske tilpasninger og ved at elever tilbys å bruke ulike hjelpemidler.

Formålet med seminaret var å øke kunnskapen om dysleksi og fokusere på god og gjennomtenkt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. Lingit har arrangert slike fagseminar en rekke steder tidligere. I dag var det første gang det ble arrangert i Oppland.

120416

Seminaret bestod av fire deler. Det følgende er mine notater fra dagen:

Først ute var Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge. Hun hadde et innlegg med overskriften «Hvordan er det å ha dysleksi?«. Hun startet med å forelese om hva dysleksi og lese- og skrivevansker er. Hun henviste til nettsidene til Statped. Dysleksi er en språkbasert lærevanske og det er arvelig. Man bør derfor tidlig etterspørre om det er dysleksi i elevens familie. Rundt 20 % av elevene i skolen har vansker med å lese og skrive. Rundt 3 – 5 % har dysleksi.

Deretter tok hun for seg hva som er årsaken til og hva som kjennetegner elever som har vansker med å lese og skrive, før hun kom inn på ulike tiltak man som lærer bør gjennomføre. Det er viktig å starte kartlegging og tiltak i tidlig årstrinn. Det finnes mange ulike lokale leseplaner. Noen er gode, andre ikke. Noen brukes mye, andre brukes ikke. Det er viktig at man som lærer bruker undervisningsmetoder som forskning viser fungerer. Hun viste til den siste læreboken fra Frost, Hagtvet og Refsahl: Den intensive leseopplæringen.

Deretter var det tid for Sverre Andreas Holbye fra Lingit som tok opp: «Hvordan lykkes med hjelpemidler?«. Han startet med å fortelle at det beste hjelpemiddelet er det som blir brukt, og at de som lykkes tenker hjelpemidler og konteksten rundt. Det er viktig at man tenker på og inkluderer alle de tre brukerne av hjelpemiddelet: Eleven, læreren og IKT-avdelingen. Alle tre må samarbeide. Han tok opp at han pleide å starte kurs for elever ved å vise talesyntesen. Ofte fikk elever da forståelse for at dette var nyttig og en konkret hjelp i elevens hverdag. Han viste også fram ulike funksjoner i Lingdys. Han gav også tips og råd om å scanne inn dokumenter slik at de ble lesbare for Lingdys (OCR). Samtidig fortalte han at One Note også har en lignende funksjon. Det var også interessant å lære om ulike skifttyper: Uten seriffer er best på skjerm. Med seriffer kan gå, men kunstneriske skrifttyper må man ikke bruke. Pynt heller opp med grafikk og bilder. Det var også viktig å være obs på kontraster og farger, samt viktigheten av at elevene fikk tilgang til å eksportere / importere sine egne ordlister og innstillinger til nye pc-er som han skal bruke (til tentamen og eksamen). Til slutt gikk han gjennom rettigheter og søknader til NAV på hjelpemidler.

Etter en veldig god lunch (koldtbord på hotellet) var det tid for Torbjørn Nordgård fra Lingit med temaet: «Stavekontroll, ordprediksjon og talesyntese for dyslektikere«. Han tok for seg skrivedelen av hjelpemidlene, og han forklarte hvordan dette fungerte i Lingdys. Det var også interessant å lære forskjellen på hvordan en stavekontroll fungerer i Word kontra Lingdys. Den ene er bygd opp for skribenter, mens den andre er bygd opp med tanke på lese- og skrivevansker. Det var også interessant å lære hvordan programmene er bygd opp i fremmedspråkene (engelsk, spansk, tysk og fransk). De jobbet nå også med talegjenkjenning. Dette er spesielt vanskelig i Norge i og med at dialektene står så sterkt her.

1204162

Til slutt hadde Åsne Midtbø Aas et innlegg om «Dysleksivennlig skole«. Dette er et prosjekt som Dysleksi Norge har ved at skoler kan melde seg på slik at skolen kan bli kontrollert etter en kriterieliste. Dette ender så med at man blir sertifisert som en dysleksivennlig skole. Hun gjennomgikk råd og tips på hvordan man kan jobbe for å bli en dysleksivennlig skole, ved nettopp å ha fokus på å finne elever med lese – og skrivevansker og så sette inn konkrete tilpassede tiltak. Det er også viktig at man er gode på dysleksivennlige metoder ved at man har god kompetanse på dysleksi i hele kollegiet, og at man bruker hjelpemidler på en god måte.

Alt i alt var det et faglig veldig bra og interessant seminar. Det som jeg synes også var bra var det at dette var et kurs som i all hovedsak var beregnet for «vanlige lærere» og ikke bare med masse teknisk informasjon. Et nyttig seminar, som jeg anbefaler til de fleste lærere som underviser i skolen.

Presentasjon av Microsoft Education

Har vært på IKT-møte i dag hvor Terje Torsheim fra Microsoft education gikk gjennom pedagogisk bruk av Microsofts programmer. Foranledningen er at kommunen jeg jobber i skal gå over til en ny skoleplattform med Windows 10 og Office 365. I dag brukes Windows 7 og Office 2007.

Dette er mine notater fra samlingen.

Microsoft sine løsninger for skoleverket:

One Note. Sway. Office Mix. Skype. Minecraft (kommer i en utdanningsversjon).

Med Windows 10 blir hele brukeropplevelsen uavhengig av maskinen (pc, mobil og nettbrett). Windows-programmene fungerer også på Apple / Android-maskiner.

Office 365: Denne finnes i to deler.

Den tradisjonelle som man har på maskina (Word, Exel og PowerPoint etc).

Den utvidede versjonen av Officepakken. Denne brukes ved å bruke skytjenesten, da har man alltid tilgang til denne.

Alle lærere og elever i kommuner hvor kommunen har betalt lisens, kan hver bruker bruke programvaren på inntil fem maskiner (pc-er, mobiler og nettbrett). Dette løser også noe av problemet rundt at elever ikke har programmer på sine private pc-er, samt at lærerne mottar svarfiler i ulike filformater. Elevene får gratis programvare.

Elevene får standardiserte epostadresser som er synkronisert mot Feide. Bare ett brukernavn og passord for alt elevene må logge inn på.

Ulike programmer som en del av Office 365:

Yammer. Facebook for bedrifter. Er reklamefritt. Elevene trenger ikke å lage egne kontoer. Lærerne styrer oppsettet.

Delve. Norskutviklet. Til hjelp for å finne presentasjoner som er relevante for deg.

One Drive: Skylagring. Prinsippet med skylagring har skolen brukt i 10-15 år med Fronter og It’s Learning. Nå kommer en som er mer synkroniserbar.

To ulike typer av One Drive.

One Drive. Personlig for alle.

One Drive Business. En profesjonell versjon. 99,9 % oppe tid.

Mappestruktur ut. Søk-funksjon bra.

Deretter hadde vi samskriving i et felles Word-dokument i nettleseren, samt gjennomgang av hvordan man kan lage en undersøkelse.

OneNote. Dette programmet ble så gjennomgått. Dette har tidligere blitt gjennomgått i andre sammenhenger, så skriver ikke så mye om det. Men ble brukt en god del tid på. Er en digital ringperm. Kan sette inn det meste i denne digitale ringpermen. Kan legge ut sider som elevene så kan kopiere og arbeide med (og så levere inn). Man kan også bruke programmet til å legge til tale, lyd, bilde og video.

Skype for Business: Denne ble gjennomgått. Ved å bruke denne versjonen slipper man å ha skype-navnet.

Power Point. Office Mix. Dette er et programtillegg som kan lastes ned. Dette gjør at man kan få en rekke nye tillegg i Power Point. Man kan lage interaktive presentasjoner. Legge inn videofilmer og oppgaver. Kan spilles inn og av inne i Power Point.

Sway.com. Dette var en Power point  for de på farten. Enten i nettleseren eller i en app. Lage presentasjoner mens man er på farten. Sette inn bilder, video og tekst mens man er på farten fra mobilen. Her lager man «kort» i stedet for «side» i Power point. Det man lager kan man så spille av som en presentasjon. Dette kan også deles.

Corinth Classroom. Dette er en ressurs som nå utvikles. Har blir det lagt ut undervisningspresentasjoner, som etterhvert også oversettes til norsk. Eksempelvis om trær og blader, eller om hvordan hjertet er bygd opp.

Skoleskrift. Opplesing av skrift og tale.

School writing. Øve på penskrift digitalt.

Presentasjonen ble så avsluttet med klipp fra Microsoft Holo lens trailer (fant den ikke igjen på Youtube)

Alt i alt var det en fin og veldig interessant gjennomgang pedagogisk bruk av Microsoft sine programmer.

 

 

 

Årets barne- og ungdomsbøker

Jeg var på presentasjonen av årets nye barne- og ungdomsbøker fra IBBY Norge / Oppland fylkesbibliotek. Presentasjonen ble holdt på Gjøvik videregående, fredag 27. november. Dette er mine notater fra presentasjonen.

20151127_093550

Årets nye ungdomsbøker ble presentert av Hilde Mugaas. Bildebøkene ble presentert av Hilde Hodnefjeld. Barne- og faktabøkene ble presentert av Lise Männikkö. Dette er de bøkene jeg bet meg merke i:

Morsomme bøker: Dette var en kategori som mange etterspør bøker fra. Samtidig er det en noe vanskelig kategori, i og med at bøkene som ofte kommer i denne kategorien ikke alltid er tradisjonelle humoristiske bøker. Ofte omhandler bøkene personer som er negative, men der hvor det likevel ender med at det blir morsomme bøker grunnet virkemidler som overdrivelser, humor og ironi. Slik at det likevel blir morsomt.

Det er heldigvis ingen som trenger meg (Liv Marit Weberg): Dette er en oppfølger til fjorårets bok med samme jente som hovedperson. Tema: Flytte hjemmefra. Klare seg selv. mange morsomme situasjoner. Sår tematikk.

Will Grason, Will Grayson (John Green og David Levithan): To store amerikanske forfattere. Om to personer med samme fornavn, og om en tredje person. Tema om homofili. Om konsert / musikal.

Jeg og Earl og jenta som dør (Jesse Andrews): En annerledes fortelling. Om kreft i ung alder. Likevel blir boken ganske morsom.

Dystopier: Dette er fortsatt en veldig populær sjanger. Gjennombruddet for denne sjangeren i Norge var i fjor. Det kommer mange oppfølgere i år.Dette er bøker som sier mye om samfunnet vårt i dag, ved at det viser til mer dystre samfunn.

Spring så fort du kan (Sofia Nordin). Oppfølger fra boka som kom i fjor. Febersykdom som tar livet av folk. Ante er fortellerstemmen i denne boka.

Beta 2, Øya (Torborg Igland og Amund Hestsveen). Andre bok i serien. Om Norden 60 år i fremtiden.

I morgen er alt mørkt 2, Marlens historie (Sigbjørn Mostue). Zombie-dystopi. Fjorårets bok fikk U-prisen i fjor. Ny bok i år. Marlens historie. Vi møtte også henne i fjorårets bok. Nå blir den samme historien fortalt gjennom henne. Hun er skeptisk til nye mennesker. Samfunnet er totalt forandret. Mostue skriver på en tredje bok, hvor historien skal fortelles gjennom en tredje person.

Bouvetøya 2052 (Lars Mæhle). Klima-dystopi. All isen har smeltet. Realityprogram på tv som blir spilt inn på Bouvetøya. En norsk deltaker kjemper om å vinne programmet.

Divergent 3, De lojale (Victoria Roth). Avslutning på trilogien.

Meto 1, Huset (Yves Grevet). Første bok i en fransk serie. Alle de «røde» forsvinner plutselig. Handler om en gutt som er «rød», og som bestemmer seg for å stikke av før han også forsvinner. En bok om overvåkning, makt og misbruk.

Fantasy-bøker. Også i denne sjangeren var det mange oppfølgerbøker.

Rød dronning (Victoria Aveyard). Mennesker er delt inn etter blodtyper. Om «Røding» og om «Sølving». Om en jente som har feil blodtype.

Halv bad 1, Ondskapens sønn. Half wild 2, Opprøret (Sally Green). Dette er de to første bøkene i en serie om hekser. Om gode hekser og om onde hekser.

Magisteriet 1, Jernprøven (Holly Black og Cassandra Clare). En bok om trollmenn og magiskoler. Første bok i en ny serie. Ligner noe på Harry Potter.

Ravneringene 3, Evna (Siri Pettersen). Siste bok i trilogien. Veldig suksessfull norsk serie.

Kire 2, Forbannet (Tonje Tornes). Bok nr 2. Første bok var Hulder. Norsk bygde-miljø. Om ungdommer som kommer i konflikt med overnaturlige vesener.

To spøkelsesromaner:

Lockwood & Co 1, Den hjemsøkte trappa (Jonathan Stroud). London. Gjenferd. Ungdommer som må bekjempe gjenferd. Hovedpersonen er en dyktig gjenferd-jeger.

Glimt (Tor Arve Røssland). Enkeltstående roman. Nåtid vs fortidshistorie. Samme hus. Samme øy. Men i ulike tidsepoker. Høy gåsehudfaktor.

Historiske og realistiske romaner:

Spiongutten (Margi Preus). Tema er andre verdenskrig. Spionfortelling. Krigen i Norge. Espen fra Lillehammer. Historien tilspisser seg vinteren 1944. Flukt til Sverige. Lettlest bok. Yngre ungdommer.

Minnesota og støvet (Kjartan Hjulstad). Om indianere og indianerreservat. Midt-vesten. Dårlig stemning. Bisonoksen står stille selv når stormen nærmer seg. Hovedpersonen må lære seg dette.

Du, jente! (Fatima Sharafeddine). Arabisk ungdomsroman. Første gang en arabisk ungdomsroman har blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen er Faten. Må slutte på skolen på grunn av økonomi, men vil likevel prøve å ta eksamen.

Stupekontroll (Neha Naveen). Om tvillinger. Norsk-indiske. Forteller annenhver gang, i annenhvert kapittel.

Zweet (Marit Kaldhol). En hendelse (Gasslekasje på en ungdomsskole). Tre personer forteller om denne hendelsen.

Vi var løgnere (E. Lockhart). Spesiell stemning. Bra formidlet i språket. Møter en veldig rik familie. En øy om sommeren. Hovedpersonen synes dette er en vanskelig setting. En veldig populær bok.

Juksemaker (Helene Gukåker). En bok om ikke å være så flink på skolen. Om en tøff jente.

#alfahann (Jan Tore Noreng). Om Torstein. Har det meste som er bra. Om anabole steroider. Også om hans interesser for skoleskytinger og nasjonalisme.

Romantikk:

Tro, håp og eplekake (Sarah Moore Fitzgerald). Varm inn i sjelen. Rammefortellingen er noe trist. Leter etter en som er savnet. Om eplekake som den savnede pleide å bake.

Bare i Brooklyn (Una LaMarche). Brooklyn USA. Gutt-jente. Tradisjonell romantisk fortelling. Jenta er jøde. Gutten er fra Karibien.

Tegneserier og grafiske romaner:

Apefjes 3, Flammetenner (Tor Erling Naas). Tredje bok i serien. Veldig populær serie. Om gutten som blir kalt Apefjes. Blanding av roman og tegneserie.

Nærkamp (Axel Hellstenius). Oppfølger til en tidligere bok. En grafisk roman av en tradisjonell bok.

Futen (Øystein Runde). En grafisk roman. Futen er på besøk hos Dovregubben for å kreve inn skatt. Morsom og moderne vri på folkeeventyr.

Spenning:

Svartedalen (Atle Hansen). Helstøpt spenningsroman. Sommerferie. Stemd med mange hemmeligheter. ca 100 sider.

Kaptein Nemos testament (John B. Mjøsnes). Seriebok, men kan leses for seg selv. På jakt etter en øy. De drar til Chile for å lete etter øya.

Faktabøker: I år var det forholdsvis få nye faktabøker. Det var mange som var i kategorien «masseprodusert i utlandet, men oversatt til de ulike lands språk». De fleste av bøkene i denne kategorien passet mest for barneskolen. Men jeg fant to som kan være aktuelle for ungdomsskolen:

Den store spøkelsesboka (Tom Egeland). Denne boka skilte seg ut. Passet for 9-12 år. Handlet om ulike typer spøkelsessagn og fortellinger.

Terror (Harald Skjønsberg). En faktabok om terror. Omhandler 22. juli, men også om andre terroranslag. Prøver å forklare hva som har skjedd og hvorfor. Fra 10 år og oppover.

Barnebøker og bildebøker. Dette var fine presentasjoner, men de passet naturlignok mest på barnetrinnet. Noen av bøkene jeg mener kan passe for deler av ungdomstrinnet også:

Amuletten 1-4 (Kazu Kibuishi). Fantasy-serie. Passer for 9-13 år.

Med beina på nakken (Arne Svingen). Om å være på rømmen. Nominert til Boksluker-prisen. Hovedpersonen er i rullestol. Far har hastverk. På flukt. Hvorfor er hovedpersonen i rullestol? Spenningsbok. 9-12 år.

Eksperimentet (Harald Nortum). Forviklingshistorie. Alvorige undertoner. Nynorsk. 9-13 år.

Tom Gates. Fantastiske unnskyldninger og Alt er helt topp (nesten). (L. Pichon). To nye bøker i dagbokserien. Humoristisk. 6-12 år.

Frank Einstein og antimateriemotoren. (Jon Scienszka). Internasjonalt kjent bok for å få gutter til å lese. Humor og teknikk. Ekte vitenskap. 9-13 år. En pingles dagbok møter Big bang theory.

Superbitchene driter seg ut. (A. Audhild Solberg). Andre bok i serien. Mer om samme hovedperson. Ikke fullt så bra bok som den første boka.

Happy Ending, liksom? (Nina E. Grøntedt). Fjerde boka om Oda. Hun har nå begynt på ungdomsskolen. Jentene i dream-team bestemmer. Om forholdet til en gutt i 9. klasse.

Ormeegget (Alexander Løken). Bok nummer to. Første boka var Trollskallen. Samme hovedperson og stil. Nå er det ikke lenger i de dype skogene, men ute i havgapet. Om nordisk mytologi. Drauger. Midgardsormen. 9-12 år.

 

 

 

 

 

 

Økt satsing på lesing og læring

Har i dag vært på samlingen «Økt satsning på lesing og læring» med Vigdis Refsahl og Anne Helene Strand-Andersen fra Statped. Samlingen er den første i en rekke på 9 dagskurs som kommunen jeg jobber i nå skal ha de neste to årene. Vi var en lærer fra hvert trinn på skolen min, som var på kurset i dag.

20140121

Temaet i dag var: «Å vite når en tekst er passe vanskelig å lese». Vi fikk i dag en forelesning om hva leseopplæring egentlig er (stort sett en repetisjon av det jeg har vært på før med Refsahl). I tillegg til at vi samtalte skolevis hvordan vi skulle videreformidle det vi hadde lært i dag til resten av lærerne på skolen. Meningen er at det vi lærer på disse 9 dagene så skal spres ut over til alle på skolen: I og med alle alle lærerne er leselærere (jfr grunnleggende ferdighet).

Temaet på samlingen i mars er: «Å få hjelp når lesing er vanskelig».