Oppgradering av server til https

Google har lenge arbeidet for å gjøre nettsider sikrere ved i stadig større grad promotere nettsider med https. Dette har de gjort bevisst ved at de ønsker å gå i en retning av en mer sikker web. HTTPS er en protokoll der man sikrer dataene mellom brukeren og den enkelte nettsiden:

HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) is an internet communication protocol that protects the integrity and confidentiality of data between the user’s computer and the site. Users expect a secure and private online experience when using a website. We encourage you to adopt HTTPS in order to protect your users’ connections to your website, regardless of the content on the site.

(Kilde: https://support.google.com/webmasters/answer/6073543?hl=en ).

Google har da også det siste året markert i nettleseren Chrome nettsider som har vært sikre. I juli 2018 kommer Chrome med versjon 68, og da vil alle sider som bare bruker HTTP bli markert med «not secure» øverst oppe i adressefeltet i nettleseren.  De skriver om dette på deres sikkerhetsblogg:

For the past several years, we’ve moved toward a more secure web by strongly advocating that sites adopt HTTPS encryption. And within the last year, we’ve also helped users understand that HTTP sites are not secure by gradually marking a larger subset of HTTP pages as “not secure”. Beginning in July 2018 with the release of Chrome 68, Chrome will mark all HTTP sites as “not secure”.

(Kilde: https://security.googleblog.com/2018/02/a-secure-web-is-here-to-stay.html ).

Nettsideeiere jobber nå derfor med å oppgradere nettsidene til å møte denne nye standarden. Google oppgir at stadig flere benytter denne standarden nå i 2018:

Over 68% of Chrome traffic on both Android and Windows is now protected . Over 78% of Chrome traffic on both Chrome OS and Mac is now protected . 81 of the top 100 sites on the web use HTTPS by default.

(Kilde: https://security.googleblog.com/2018/02/a-secure-web-is-here-to-stay.html ).

I den forbindelse, sammen med et ønske om å flytte nettsidene mine til en annen nettleverandør, førte til at jeg derfor satte i gang arbeidet med å oppgradere mine nettsider til standarden https.

Nettsiden min består av hjemmesiden olejacob.no og bloggen ojrosten.com (egentlig bare en undermappe av hovedsiden olejacob.no). Selve bloggen har jeg hatt siden 2005. Opp gjennom årene har jeg brukt ulike programvare til både hjemmesiden og til selve bloggen. Vel, egentlig startet jeg med skoleblogg allerede høsten 2004: En blogg som brukte b2evolution-programvaren. Denne bloggen ble hacket (hvis man kan kalle det det: SQL-passordet lå visst ute i klartekst i kildekoden min…) sommeren 2005. Alt ble slettet. Og jeg hadde ikke lært meg å ta backup. Lærte meg det da, og jeg prøvde på nytt sommeren 2005 .

Jeg prøvde derfor på nytt med en GeekLog-blogg i august 2005. GeekLog-en hadde jeg til starten av 2009, da jeg skiftet programvare igjen på bloggen, til en WordPress-installasjon. Jeg skiftet webhost i 2013, før jeg nå i 2018 på nytt skiftet webhost. Les mer om bloggen min på bloggposten 10 år med skoleblogg.

Selve oppgraderingen nå til https gikk egentlig overraskende greit. Den nye webhosten min tilbyr denne standarden i grunnpakken, og det var forholdsvis enkelt å installere dette. Det som tok mer tid var arbeidet i etterkant: I og med at nettsidene mine opp gjennom historien har bestått av ulik programvare, ble det dessverre en del ekstra jobb nå spesielt rundt det å manuelt måtte oppdatere alle adressene til bilder og andre medier i de ulike postene. De ulike programvarene har opp gjennom håndtert dette ulikt, og det ble derfor litt jobb med å samle sammen dette igjen til en. Men det gikk forholdsvis greit det også. Det eneste jeg har mistet tror jeg er antallet «likes» under hver post fra Facebook og Twitter. Men det er ikke så farlig med det tenker jeg 🙂

I og med at det nå pleier å gå lang tid mellom hver gang jeg blogger, vurderte jeg om jeg ikke i stedet bare burde ha slettet denne bloggen og bare brukt sosiale medier. Men jeg kom fram til at jeg nå kan la den stå, slik at jeg har det som et arkiv og som en mulighet for å legge ut nye notater. Dessuten synes jeg også det er litt moro med koder 🙂

Så derfor ble det slik at både hjemmesiden og bloggen nå er over på en sikker netttjener.

Første samling som superbruker

Var i dag på første samling som superbruker i min kommune. Kommunen der jeg jobber har satt i gang et prosjekt der man skal heve den digitale kompetansen til alle ansatte i kommunen (altså ikke bare innenfor skolesektoren). I den forbindelse skal alle ansatte gjennom ett sett med opplæringsmoduler i to nivåer.

Jeg har blitt med i en superbrukergruppe som får grundig opplæring i Office-programmene, slik at vi kan fungere som desentraliserte supportbrukere. I tillegg er det lagt opp til at vi skal kunne gi opplæring til de andre i kommunen. Det skal også gis utstrakt opplæring ved hjelp av nettleksjoner.

18102

Old skool-notatbruk.

I dag var det første samling, og vi hadde en fin dag der vi hadde grundig opplæring i Word 2016. Det er lenge siden (midt-på-1990-tallet-lenge-siden) siden jeg har hatt en profesjonell opplæring i Word. Og jeg må si det var veldig interessant å både se og lære hvordan man kan legge opp et slikt kurs i et program som de fleste bruker, men som kanskje ikke alle er like flinke til å bruke alle funksjonene på. Det var også fint å bruke en hel dag for å lære også de avanserte funksjonene i programmet. Veldig greit å få repetert når man jobber med å gi hjelp til andre i det daglige.

Jeg fikk repetert mye og lærte en del nytt også. Men det viktigste med dagen var nok likevel det å lære hvor de ulike funksjonene er i Word 2016. Tidligere har vi som lærere og elever i kommunen brukt Office 2007 gjennom en rekke år, før vi nå i høst fikk Office 365 / Office 2016.

Det kanskje mest nye jeg lærte i dag var hvordan man kan snu en (eller enkelte) sider i et dokument fra stående til liggende, samt hvordan man kan flette inn ulike adresser til et brev og hvordan man kan legge inn interne lenker i et dokument (for eksempel til en henvisning i et vedlegg).

De neste fire tirsdagene skal vi ha nye samlinger: Da skal vi opplæring i avansert bruk og hva vi skal lære bort av Excel, Power Point, OneNote, Outlook og Skype.

De andre ansatte i kommunen skal så få opplæring fra 2017.

Oppdateringer

Da har det blitt midten av juli og tid for å skrive en ny bloggpost. Jeg underviser nå ca 50 % (stort sett norsk på ungdomsskolen), og jobber ca 50 % med skolebibliotek og IKT. Når det gjelder IKT-biten blir det mye brukerstøtte til lærere og elever, men også mer vedlikeholdsarbeid med IKT-utstyret og det datatekniske. Jeg liker også at jeg får brukt min kompetanse rundt pedagogisk bruk av IKT på en fin måte.

07_2

Retanking av elevmaskiner.

I løpet av sommeren og høsten skal kommunen der jeg jobber oppdatere en god del av det datatekniske på skolene: Vi får nytt trådløst nett og en ny dataløsning med oppdatering av Office-pakken (vi skal over på Office 365), FEIDE-innlogging og ny oppdatering av It’s Learning. I tillegg skal vi skifte digital ordbokversjon fra iFinger til Clarify. I løpet av våren har vi lærere også tatt i bruk skoleadministrative løsninger fra IST (føring av karakterer og fravær).

Kommer til å blogge mer om dette etter hvert.

07_1

God sommer!

10 år med skoleblogg

August 2005. August 2015. Ti år med skoleblogg.

Denne bloggen startet med at jeg ønsket å ha et sted hvor jeg kunne lagre kursnotater og lenker til skolerelaterte sider og artikler. Jeg begynte å jobbe som lærer i 2002, og fant raskt ut at jeg satt på ulike planleggingsdager, og andre kurs jeg var sendt på, og skreiv notater i ulike kladdebøker. Problemet ble at jeg aldri helt klarte å finne tilbake til notatene mine. En blogg med søkefunksjon ble dermed løsningen. Vel egentlig startet jeg med skoleblogg allerede høsten 2004: En blogg som brukte b2evolution-programvaren. Denne bloggen ble hacket (hvis man kan kalle det det: SQL-passordet lå visst ute i klartekst i kildekoden min…) sommeren 2005. Alt ble slettet. Og jeg hadde ikke lært meg å ta backup. Lærte meg det da 🙂

Jeg prøvde derfor på nytt med en GeekLog-blogg i august 2005. Første innlegget tok for seg planleggingsdagene vi var på da: Om et kurs om viktigheten av positiv feedback.

Andre innlegget er fra september 2005, og tok for seg et konferanse jeg var på i Drammen med tittelen «Lære å lære«, om portfolie-metodikken.

Østlandsk lærerstevne i 2005, hvor jeg blant annet var på kurs om storyline, var også noe jeg tidlig blogget om. Dette er et stevne jeg har vært på flere ganger (og blogget om like mange ganger). Lærerstevnet i 2008 om kurs blant annet om vurdering og om utfordrende elever. På lærerstevnet i 2009 var jeg på kurs om læringsmiljø, i tillegg til at jeg blogget en god del om lærermiddelutstillingen. I 2010 var det nye kurs om pedagogikk, og da spesielt om det å lære og skrive («sprutskrive»). Og i 2013 var jeg på kurs om når lesing er vanskelig (med Vigdis Refsdahl).

Andre tidlige blogg-innlegg:

Buskerudkonferansen 2006 og planleggingsdager på Løten, hvor vi lærte mer om portfolie-metodikken.

Kurs for lærere hos Norsk filminstitutt., og animasjonskurs for lærere samme sted. Her lærte Endre og jeg blant annet om stop motion-animasjon og å bruke animasjonsboksen i undervisningen.

Torsdag 30. mars 2006 ble vi også tatt ut i streik en økt for å markere vår misnøye med at KS. Og temaet KS og arbeidstid har jeg dessverre måttet skrive om flere ganger i løpet av disse årene. I fjor var vi da også tre uker i streik, før KS gav seg endelig. Samletagg: Arbeidstid. Var også med på streikemarkeringer i 2008 i Oslo, og i 2010.

Skoleåret 2006 – 2007 ble preget av at jeg tok videreutdanning innenfor Kunst og håndverk, ved Høgskolen i Oslo. Om det å tegne og besøk hos Kunst i skolen og hos Tegnerforbundet, besøk på Munch-museet og om det å lage en utstilling, Julekortoppgava (hvor jeg skulle digitalt sette sammen ulike bilder av julekuler til ett nytt bilde), besøk på Kunstindustrimuseet, en bjørneskulptur jeg lagde, og om semesteroppgaven jeg lagde (animasjonsfilmen «Sakene angriper»).

Høsten 2007 ble jeg med på prosjektet «Lærende nettverk» i pedagogisk bruk av IKT, i tillegg til at jeg var på kurs hos Høgskolen i Oslo med pedagogisk bruk av IKT i kunst og håndverksfaget. Taggen for innleggene fra Lærende nettverk.

Fra innleggene om Lærende nettverk:

Kurs om programvare fra Google til å bruke i Kunst og håndverksfaget, prosjektet mitt om å bruke podcast i undervisningen, innlegg to om prosjektet mitt, innlegg tre om prosjektet, om konferansen «Skolen i digital utvikling», om å bruke animasjon i undervisningen, praksisfortellinger fra Lærende nettverk,

I årene 2008-2010 var nok den perioden jeg var mest aktiv med innlegg på skolebloggen: Skolen jeg jobbet på var med i IKT-prosjektet «Lærende nettverk». Skreiv i den forbindelse flere innlegg som tok for seg pedagogisk bruk av IKT, samt flere innlegg da vi reiste til BETT-utstillingen i London i 2009. I 2009 skiftet jeg også programvare igjen på bloggen, til en WordPress-installasjon.

Og slik har innleggene gått: Bloggen har stort sett handlet om kurs og møter som jeg har vært på, om skolehverdagen min og om skolesaker generelt. Hovedvekten er nok kanskje mest på pedagogisk bruk av IKT, samt stort sett fagene norsk og kunst og håndverk.

Men naturlig nok har innleggene på bloggen også forandret noe tematikk, etterhvert som jeg har byttet fag, skoler og ansvarsområder.

Innlegget om M-kartleggingsprøvene er  nok det innlegget jeg har fått mest tilbakemelding på (e-poster). Mest foreldre som har fått tilbakemelding om at barnet har tatt testen, men så har foreldrene ikke forstått hva resultatene betyr.

Høsten 2009 begynte jeg på videreutdanning, som endte meg at jeg skreiv masteroppgave om leseopplæring med nettbrett. Innleggene fra denne tiden er tagget med «Digkom«.

Etterhvert fra 2012 må det nok sies at jeg i mindre grad hadde regelmessige innlegg på skolebloggen. Hva det kom av har jo flere forklaringer: Sosiale medier som Twitter, Facebook, Instagram og Snapchat, samt det at jeg flyttet det meste av min daglige lesing fra PC til nettbrett og mobil, medførte at jeg i større grad begynte å bruke dets apper til å dele i stedet for denne bloggen. Men å slutte med denne bloggen, det tror jeg ikke at jeg vil gjøre. Den er jo egentlig til bare for min egen del (har knapt noen lesere utenom de som kommer via søk i Google): Men den er et sted hvor jeg kan lagre notater fra kurs og steder jeg har vært. Og til det funger den svært bra (blir alt for kort for meg å bruke Twitter / Facebook til slike lengre innlegg).

Jeg har en god del lærerblogger (og andre pedogigiske blogger) som jeg følger via Feedly og Twitter. Spesielt har jeg funnet det interessant å følge lærere fra Storbritannia, Australia og USA. Det virker som at det der er større åpenhet rundt det å ha en pedagogisk skoleblogg. I Norge har jeg fulgt mange skoleblogger, bare for å oppdage at de etter kort tid plutselig slutter. Det virker som at for eksempel mange lærere har måttet begynne å skrive skoleblogg mens de har tatt videreutdanning av typen «IKT for lærere», men at de har bare sluttet å blogge etter at skoletiden er over. I land som Storbritannia og Australia virker det som at det er mer naturlig, og kanskje mer, akseptert, å ha skoleblogger.

I Norge har da også bloggbegrepet blitt noe «kidnappet» av visse rosabloggere.

Det var det. Et oppsummerende innlegg om skolebloggen i 10 år. Blir det 10 nye år? Tiden vil se 🙂

bilde1

Norsklæreren

Dette skoleåret er det første året på lenge at jeg ikke er deltidsstudent: Og det må jeg si er veldig godt å ha det hengende over meg! Samtidig prøver jeg meg med litt med selvstudie likevel, og i den forbindelse tenkte jeg å anbefale tidsskriftet Norsklæreren fra LNU (Landslaget for norskundervisning) og fagbøkene fra Norskbokklubben (fra LNU).

lnubilde

Det siste medlemsbladet jeg har fått av Norsklæreren (nr 1 / 2014)  har som tema retorikk, i tillegg til andre gode artikler. For eksempel likte jeg veldig godt artikkelen «Synlig leseforståelse i det kombinerte klasserommet» av Morten Fahlvik i It’s Learning. Her får man både bakgrunnskunnskap og presentert praktisk hvordan man kan bruke It’s Learning i arbeidet med elevenes lesestrategier og leseforståelser.

Den siste boka jeg fikk fra Norskbokklubben (fra LNU) er også veldig interessant: Det er nemlig Martin Engebretsens Visuelle samtaler. Under masterstudiet mitt på Hamar hadde vi en gjesteforelesning med Engebretsen (og brukte en annen av hans lærebøker Digitale diskurser både i studiet og i arbeidet med min masteroppgave). Hans nye bok er også veldig interessant: Den tar for seg «anvendelsen av fotografi og grafikk i nye digitale kontekster».  Samtalene det dreier seg om i denne boka er samtaler hvor ordene ikke står i sentrum, men hvor det grafiske har en større plass. I forordet beskrives to utviklingstrekk i vår tid: Visualisering og digitalisering.

Engebretsen tar i sitt første kapittel (det teoretiske rammeverket) og beskriver kjente begreper fra språk- og tekstvitenskapen som mening, sjanger og diskurs (og bruker teorier til Kress, van Leeuwen og Halliday).  Et veldig nyttig innføringskapittel!

De andre kapitlene tar for seg konkrete eksempler, og  Engebretsen bruker teoriene aktivt i analysene. Kapittel to tar for seg journalistiske lydbildereportasjer. Hvor man får kombinasjonen av bilder med lyd. Engebretsen tar for seg (og analyserer) lydbildene til VG Nett: VG Lydbildeserier.

Kapittel tre tar for seg «Museale bildesamlinger», og Engebretsen viser til eksempler fra Digitaltmuseum.no. Kapittel fire handler om «Visualisert statistikk», det som jeg også har hørt blitt omtalt som nyhetsgrafikk.  Kapittel fem handler om bilder på Facebook: «Fra personlige minner til sosiale multiverktøy». Mens det siste kapittelet «Visuelle samtaler med nye meninger og funksjoner» binder og oppsummerer boka sammen.

Jeg må si dette var en veldig interessant og leseverdig bok. Og så med tanke på bruk i skolen. Her finner man mange eksempler, teorier og analyser, man kan bruke selv om lærer.

Den nest siste boken jeg har bestilt fra Norskbokklubben er «Språk i byen» av Stian Hårstad og Toril Opsahl. Dette er også en spennende fagbok, som tar for seg utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge.  Og forfatterne tar og beskriver to urbane miljøer i Norge: Trondheim og Oslo.  Vi får også kunnskap om hva som har skjedd med dialekter: Om alt har blitt by? Ungdom og språk – ungdomsspråk. De to siste kapitlene er også veldig interessante: «Multietnolektisk stil: utviklingstendenser i flerspråklige miljøer» og «Får vi færre eller flere dialekter?»

Norskbokklubben utgir ca. fem bøker i året, og tidsskriftet Norsklæreren kommer fire ganger i året

Østlandsk lærerstevne 2013

Har kommet meg hjem etter å ha vært i Oslo på årets Østlandsk lærerstevne, og også i år ble dette arrangert første fredag og lørdag i november i Høgskolen i Oslo sine lokaler. Tradisjonen tro tenkte jeg også i år å skrive litt om enkelte av kursene jeg var på.

Det første kurset jeg var på fredag var «Når lesing blir vanskelig». Om lesevansker og tiltak ved Vigdis Refsahl. Hun har arbeidet i skole, PPT og i dysleksiteamet ved Bredtvet kompetansesenter.

Dette kurset var også det som var hovedgrunnen til at jeg ønsket å dra nedover på stevnet. Jeg kjøpte boka hennes tidligere i år i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og selv om jeg ikke brukte boka direkte som litteratur i oppgava (jeg hadde mer om leseopplæring og ikke så mye om lesevansker); bestemte jeg meg tidlig for å dra på Refsahls kurs, i og med at boka er veldig bra både som et teoretisk bakteppe, men også med mange gode og praktiske råd.

20131103-164412.jpg

Kurset til Refsahl var da også veldig bra, og ikke mist veldig nyttig.

Litt om innholdet i kurset:

Hun tok for seg aktuelle læringsteorier; lesing som avkoding og forståelse. Hun fortalte og viste også mange eksempler. Og ikke minst var det interessant å høre hvilke prinsipper man som lærer skal legge til grunn for å velge riktig tekstvalg til den enkelte elev. Hva som skal til for å mestre leksa, og hva som kan være vanskelig med å lese ble også gjennomgått.

Avkodingsutvikling ble også gjennomgått og forklart med eksempler: Logografisk avkoding. Delvis fonologisk og kompensatorisk avkoding. Fullstendig og kontrollert avkoding. Ortografisk avkoding.

I tillegg ble det forklart og vist hvordan hun jobbet pratisk med elever som har lesevansker. Og hennes strategi for utvikling ble også forklart. Det samme ble prinsippet med intensive lesekurs. Vi fikk i tillegg av kopi en rekke eksempler på øvelser Refsahl bruker med sine elever.

Alt i alt et veldig bra kurs.

Et annet bra kurs jeg var på, var kurset til Solveig Kristin Holm, inspektør på Heggedal skole. Hennes kurs var «Systematisk opplæring gjennom veiledet lesing 1. – 4. – trinn». Og i kurset tok Holm opp prinsippene som hennes skole brukte rundt leseopplæringen. Jeg har tidligere lest en del om veiledet lesing, og må si det var bra at Holm presenterte et opplegg for veiledet lesing som hadde mye mer fokus på den pedagogiske leseopplæringen, og mindre på at man måtte gjøre det etter helt spesielle, og regide (?), retningslinjer. I alle fall har jeg fått det inntrykket av tekster jeg har lest. Befriende var det derfor å få høre rent praktisk hvordan de gjorde det på hennes skole. Innenfor et ordinært skolebudsjett, og med lignende utfordringer som man finner i de fleste skoler. De hadde leseøkter på starten av hver dag, og elevene leste i sine bibliotekbøker mens en gruppe var framme hver dag og hadde veiledet lesing med læreren. Holm fortale også om viktigheten av å ha det godt og velfungerende skolebibliotek: Hun var skolebibliotekar på hennes skole. Og hun tok seg også tid til å anbefale at man satset på serier slik at man lettere fikk elevene til å lese mer. Bokserier hun anbefalte:

20131103-170827.jpg

Holm gav også mange praktiske tips, og forklarte hennes grunnsyn på leseopplæring. Hun gav oss også mange eksempler på oppgaver, og tekster som man kan bruke i leseopplæringen. Hun visste også hvordan hun konkret jobbet med forberedelsene til en veiledet lesing-økt; ved at hun planla økta etter sitt planleggingsark, og leste nøye igjennom elevens tekst på forhånd hvor hun også merket seg vanskelige ord og lagde ulike spørsmål til elevene. Hun viste også at man som lærer må modellere for elevene, og gi dem oppgaver både innenfor det å finne svaret, men også innenfor det å tolke og reflektere.

Dette var også et veldig bra og interessant kurs.

I tillegg til kursene var jeg også i år innom de ulike utstillingene, og hadde også i år gleden av å dumpe borti både tidligere medstudenter fra lærerskolen, og tidligere lærerkollegaer. Og det er det jeg liker så godt med Østlandsk lærersteve: Man treffer alltid noen kjente som man ikke har sett på lang tid 🙂

Jeg overnatta på Hotell Savoy ved Nasjonalgalleriet. Og jeg må si jeg kanskje er litt skuffa over at jeg ikke merka noe til spøkelsene. Eller jeg bør kanskje bare være glad at jeg sov godt? Og det på tross av at jeg hadde rom i loftsetasjen, hvor det i følge rompermen skal foregå mye. Men hotellet var fint det, og frokosten var topp 🙂

20131103-171918.jpg