Da har jeg vært ute og pyntet: Hengt opp julemat til fuglene, pyntet juletreet ute; og tatt fram julenissene. Ute er det kalt, dog ikke så kaldt som i fjor. Bare minus 5 i år. Og litt snø har det også kommet.
Ønsker alle en riktig god jul, og et godt nytt år 
Fredag var jeg på Østlandsk lærerstevne i lokalene til Høgskolen i Oslo. Også i år var det som en del av planleggingsdagene på min skole.
Første kurs jeg var på var kurset “Skoler som begeistrer”. Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.
Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.
Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs “Systematisk lese og skriveopplæring”. Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen
Funka! iPadden på tavla
Søndag. Dro opp på skolen for å jobbe med masteroppgaven. Leste artikler, og sendte mail omkring tips om skoler og kommuner som bruker leserbrett / nettbrett i lese – og skriveopplæringen. På mellomtrinnet. Over en viss tid. Forhåpentligvis kommer jeg i kontakt snart med noen skoler
Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…
Tirsdag var det tid for andre veiledningsmøte med min veileder til masteroppgaven, og dette er et referat fra hva vi snakket om:
Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:
- Masteroppgaven til Marie Kristiansen: “Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse”. Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.
- Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: “Gutters lesing på nett”. Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: “På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?”. Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.
- Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra “Gi rom for lesing!”-prosjektet: “Lesing på ungdomsskolen”. Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: “Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen”.
- Rapporten med resultatene fra PISA 2009: “PISA 2009 Results: Students On Line”. I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 (“New features of digital texts”), 36 (“The impact of digital texts on reading literacy”), og fra side 40 (Prosenttallene fra “Student Performance in Digital and Print Reading”).
- Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:
- Fra Lesesenteret i Stavanger: “Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader”. Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
- Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen “Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?” som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen “Digital fiction reading: Haptics and immersion” i Journal of Reserach in Reading.
- Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: “Lesebrett kan motivere gutter til å lese” (BT.no), “Ipaden inntar barnehagen” (GD.no), “Overraskende dårlig av norske elever” (NRK.no), “PISA-undersøkelsen om digital lesing” (Kunnskapsdepartementet.no), “PISA-rapport om digital lesing” (Norway-OECD.org), “PISA 2009: Digitale leseferdigheter” (UDIR.no), “Lesebrettet er den nye bokhyllen” (NRK.no Kultur),
- Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.
- Boken “Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition”: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.
Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.
To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.
Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.
Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?
Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?
Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?
David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.
Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.
Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.
Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.
Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.
Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.
Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads “Lesing på pair, lesing på skjerm”. En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.
Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.
Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer
I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på
Mandag var det igjen tid for skolestart: Vi starter med tre kurs – og planleggingsdager; før elevene kommer på torsdag. I dag var alle lærerene i kommunen min samlet til mattekurs. Men dagen startet med informasjon og kort samtale om tragedien den 22.juli ved ordføreren og kommunalsjefen. Deretter var det tid for selve kursdagen med Mona Røsseland. Hun har allmennlærerutdanning og undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen, og har arbeidet ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen i Norge. Hun holder nå på med en mastergrad i i undervisningsvitenskap med vekt på matematikk. Hun er også forfatteren av matteverket som vi bruker på min skole: Multi.
Grunnen til at vi hadde dagens mattekurs; er at min kommune ønsker å ha større fokus på regning; og de hadde derfor i den forbindelse organisert dette kurset for alle lærerne i kommunen. Seinere i måneden skal man så ha egne kurs for henholdvis småskole, mellomtrinn og ungdomsskole.
Temaet for kurset var “Hva er god matematikkundervisning?”. Kurset var en blanding mellom teori og praksis. Vi fikk en forelesning om hva forskning og teori sier. Vi så på hvordan vi kan lære elevene matematikk gjennom andre fag, gjennom aktiviteter og spill, og så hadde kurset fokus på hvordan man kan tilpasse undervisningen innen for klassefellesskapet.
Blant spørsmålene Røsseland tok for seg var:
Det var en fin og interessant kursdag. Flink og profesjonell foreleser var det også. Forhåpentligvis skal jeg også på kurset seinere i måneden.
De neste to planleggingsdagene skal så brukes på min egen skole; hvor vi skal forberede skoleåret.
Sommerstille på min skole: Jeg har godt inn i sommeren; og jeg var en tur innom og ordnet litt på de nye klasserommene. Både gangene og klasserommene er tomme og nedvaska. Det er en spesiell stemning å gå i en slik nedrydda skole
Neste skoleår skal jeg fortsette med elevene min; som skal starte i 6.klasse. Jeg skal ha norsk og samfunnsfag i begge de to klassene (6a og 6b); i tillegg til noe kunst og håndverk. I tillegg har jeg ansvaret for elevrådet, trivselslederprosjektet og noe IKT på min skole.
I år skal klassene mine ha klasserom ved siden av hverandre: Rom 206 og 208 i korridoren over gymsalen.
På rom 208 skal 6b holde til.
Og på rom 206 skal 6a holde til.
Begge klasserommene har god utsikt ned mot Lillestrøm
Hvert klasserom har to stasjonære pc-er; i tillegg til at vi har datarom og bærbare pc’er.
Alle klasserom har også den interaktive tavleløsningen fra 3M. Både pc-ene og tavlene ble kjøpt inn i 2007; og de begynner etterhvert å vise spor etter alderen. Min bærbare pcs batteri holder nå kun til rundt 30-40 minutter. Og i tillegg har jeg måtte litt vel ofte i det siste re-starte 3M-tavlene ved å dra ut strømmen etter at de har hengt seg opp. Forhåpentligvis skal kommunen snart sette i gang tankeprosessene i å skifte ut datautstyret; får håpe de snart setter i gang med det.
Elevrådet har også ansvaret for gjenglemte tøy – området på skolen i trappeavsatsen opp mot loftet: Og jeg tok meg en tur opp og sjekket hvordan det så ut etter skoleslutt og ryddingen av alle garderobene. Og jeg må si det var bedre enn jeg fryktet. Elevrådet ryddet og tømte glemmehjørnet til tv-aksjonskvelden i oktober; så det som ligger her nå er det som er gjenglemt i løpet av et halvt år. Før om årene har det ligget mye ut over gulvet; og i trappa opp til loftet: Så man kan nok si at det er noe mindre gjenglemte klær i år; selv om det er alt for mye som blir lagt igjen. Får ha en ny ryddeaksjon i løpet av høsten.
Kontorplassen min; samme sted som i fjor. Jeg satte alle tingene mine opp på pulten i og med at de skal vaske under der i løpet av sommeren. Eller det pleier de i alle fall å gjøre…
Det var greit å være på skolen og få styre seg selv; får gjort mye da: Men samtidig er det veldig godt å vite at det er fremdeles er igjen over halvparten av sommerferien. Og nå har det faktisk blitt sol ute igjen også
Det har nå gått to dager siden siste skoledag; og jeg må si at det er veldig godt å ha sommerferie Våren har vært hektisk: På skolen har vi vært både på flere turer og holdt på med ulike aktiviteter. Like etter påske var det tid for en av vårens store høydepunkt for mange: Vårt valg. Dette var to dager med mange ulike aktiviteter og opplegg. Noen hadde vært på hundekurs, andre på eksperimenter, fotball, matlaging eller utplassering.
Uka etterpå var det så tid for trafikkdag: Og prøven bestod av både teori, prøve i skolegården, prøve i trafikken til Løvenstad; og sjekk av sykler ved politiet.
Etter 17.mai var det så tid for skogdag, ved skogselskapet i fylket; i skogen bak Marikollen. Vi var da sammen med de andre 5.klasse elevene i kommunen.
5.klasse i kommunen var også og gikk Kongeveien som en del av den kulturelle skolesekken; og vi besøkte Fetsund lenser og deres flotte opplegg “Levende museum”; samt at det på fredag var finale i Ruds talenter for 1. til 5.-trinn.
I tillegg har vi i løpet av våren også avsluttet skoleåret faglig; med både kartleggingsprøver og oppsummeringer. I tillegg har elevene prøvd seg på bronse-merket i friidrett.
Siste skoledag i 5.klasse var onsdag 22.juni: Vi var da først samlet hele skolen i gymsalen for å se forestillingen til 7.klasse; deretter var det så finale i Rud-cupen; før det til slutt ble kos og oppsummering på klasserommene. Dagen ble avsluttet klokken 12; før det var avslutning med de voksne på skolen i Sandbekkstua. Litt trist at noen lærere som jeg har jobbet mye sammen med slutter; for å begynne på andre skoler; men forhåpentligvis er de flinke de nye som kommer også
I august starter vi med tre planleggingsdager mandag – onsdag 15.-17.august; før første skoledag for elevene i 6.klasse blir torsdag 18.august. Jeg skal neste år fortsette som kontaktlærer; og jeg skal ha norsk, samfunnsfag og sløyd-timene på trinnet. I tillegg skal jeg ha timer med elevrådet, ikt og trivselselderprosjektet.
Med mitt Digkom-studie har jeg nå kommet så langt at jeg har meldt inn hva jeg skal skrive om i min masteroppgave. Jeg landet på lese – og skriveopplæring på skjerm. Spent på hvordan det går; synes i alle fall at jeg har valgt et interessant tema for min oppgave. Får kanskje skrive en egen bloggpost om det en annen gang
Men nå først er det sommerferie; selv om det ikke akkurat er sol og blå himmel ute. Men på den annen side gjør det ikke så mye; neste helg starter det som etterhvert har blitt en av mine sommerfavoritter: Tour de France brilliant kommentert av Tv2s Kaggestad og Paasche
Youtube: Tour de France 2010 – The best bits (from Norwegian TV2).
God sommer
Bilde: i-art Openclipart.org.
2.påskedag; og ja da var visst påsken over. Været har vært godt og varmt gjennom hele påsken. Jeg har vært mest på Otta; men kom nedover igjen i går kveld. I dag gikk jeg meg en tur opp på skolen; for å planlegge uka som kommer; og grovplanlegge resten av skoleåret.
Det har begynt og bli grønt og vårlig på veien opp mot skolen.
Her er litt om resten av mitt skoleår:
Denne uka går nok med til å skrive ferdig på vurderingsskjemaene på elevene mine; for neste uke starter jeg med vårens konferansetimer.
Og neste uke; på tirsdag og torsdag; skal vi også ha “Vårt valg” på min skole. Dette er to dager hvor elevene melder seg på ulike kurs som blir arrangert. Jeg skal ha kurset “Eksperimenter” disse to dagene. Blir spennende og moro; ikke minst fordi jeg skal ha med meg mange 1. og 2.klassinger også
Fredag 29.april og fredag 6.mai skal så mine klasser ha hver sin fredagssamling: Og i forkant må nok en god del tid av skoleuka brukes til å øve på disse samlingene. 5B skal ha en samling bygget opp som et “Newton”-program; altså et slags naturfagstema. Mens 5A skal ha et tema med et tv-program hvor det skal komme forskjellige innslag: Altså hvor man kan ha inn flere skolefag i løpet av samlingen. Blir bra begge to
Ellers er våren preget av de faste dagene som de forskjellige gode organisasjonene og formålene har klart å overtalte skolen til å arrangere: Trafikkdag den 12.mai; øve til og gjennomføring av 17.mai-toget; mattedag den 24.mai; og idrettsdag den 15.juni. For 5.klasse kommer i tillegg “Skogdag” ved den lokale skogforeningen; og “Vandring langs Kongeveien” som en del av den kulturelle skolesekken.
Elevrådet har også store planer for våren: De skal nemmelig arrangere “Ruds talenter” nå etter påske; med klar inspirasjon etter et kjent tv-program. Audition blir i mai; og finaleshowet blir foran hele skolen fredag den 10.juni. Blir moro og spennende
Jeg har også i løpet av senvinteren fått ansvaret for skolens “Trivselslederprogram”: Altså oppsatte elevstyrte aktiviteter i storfriminuttet. Og i løpet av våren må også dette oppsummeres; og avsluttes med en takk-for-hjelpen-dag for TL-elevene.
Ellers holder jeg fremdeles på med min videreutdanning: Master i språk, kultur og digital kommunikasjon. Modulen jeg tar dette semesteret heter “Vitenskapsteori og metode”. Jeg skal på årets siste samling den 6.mai; før vi skal ha en ukes eksamen fra mandag 30.mai til mandag 6.juni. Deretter må jeg også bestemme meg for hva jeg skal skrive om i masteroppgave.
Ja, dette var altså litt av resten av skoleåret for min del: Og i tillegg kommer jo alt det “vanlige”. Avslutte og oppsummere de ulike fagene; og ikke mist gjennomføre de siste kartleggingstestene i hovedfagene. Og elevene har jo bare 38 skoledager igjen. Og noe sier meg at disse dagene kommer til å veldig gå fort unna
Har kommet tilbake fra mars samlinga i Master i språk, kultur og digital kommunikasjon på Hamar.
Fredag hadde vi samling i modulen “Vitenskapsteori og metode” med Mari-Ann. Temaet var perspektiver og prinsipper for analyse av kvalitative data. Mari-Ann startet så med å gjennomgå temaet; med utgangspunkt i de oppsatte pensumstekstene “Analytic perspectives” av Atkinson & Delamont; og “Analyzing talk and text” av Perkäkylä. Deretter hadde vi en økt med work shop; hvor vi satt to og to og samtalte om de nevnte perspektivene og prinsippene i ulike tekster som vi hadde tatt med til samlingen. Jeg hadde tatt med meg to dokumenter: Lokale læreplaner i lese og skriveopplæringen; og min skoles virksomhetsplan. Det ble en interessant og fin samtale; hvor vi prøvde ut de ulike teknikkene. Mari-Ann gikk også rundt og gav veiledning til de ulike studentenes tekster.
Lørdag hadde vi også samling i modulen “Vitenskapsteori og metode”; men denne gangen med Bård. Temaet var “Lesing av statistikk”; og Bård gjennomgikk både ulike begreper; diagramtyper; og ulike verktøy vi kan bruke i vårt arbeid med statistikk. Han viste også frem eksempler på bruk fra sin egen doktorgradsarbeid. Det var en interessant og nyttig forelesning.
Utsikten fra hovedinngangen fredag kveld: Hamar domkirke i enden av gata.
Fredag etter forelesningen var jeg så og spiste middag med Ingeborg: På “Alle tiders”: God middag og hyggelig selskap . Etterpå var vi og så på filmen “Kongens tale”. En fin og interessant film; om den stammende prinsen som plutselig ble kastet inn som konge i førkrigstidens England. Forstår godt at filmen fikk så mange Oscarpriser tidligere i vinter.
Denne gangen lå jeg på Seiersted pensjonat: Helt greit sted å ligge; for en billig penge
I april er det ikke noen samling: Men en oppgave vi skal levere inn; samt nettseminar. Siste samling blir dermed i starten av mai; før det blir eksamen i starten av juni.
Var mandag på kino med sju nåværende og tidligere kollegaer av meg her på Rud: Trivelig å møtes igjen; og ikke minst få snakke om skole og ulike skolesituasjoner. Vi møttes først til middag på Solheimshagen; før vi gikk og så på filmen “Konger av Oslo.
Dette er en dokumentarfilm som følger elever gjennom et skoleår: Vi får følge 7.trinnet på Ruseløkka skole både hjemme og på skolen. Vi blir kjent med en rekke av elevene; i ulike situasjoner gjennom året både hjemme og i klasserommet, på skidag og 17.mai; frem til avslutningsforestillingen for 7.trinnet på skolen.
I denne dokumentaren følger vi det sosiale livet i en flerkulturell 7. Klasse midt i Oslo, året da de går fra å være på toppen av barndommen til begynnende ungdom. Hvordan barna tester hverandre ut, kampen for å få en ny venn og ikke minst, kampen for å være en del av fellesskapet.
Jeg synes det var en fin og positiv film: Som på en fin måte viste frem en 7.klasse. Imponert ble jeg også over hvor reflekterte elevene var. Også interessant å se den utviklingen elevene gikk igjennom i løpet av dette skoleåret. Filmen var egentlig en veldig fin “feel-good”- film; og det var også godt å se en skolefilm som fokuserte på det flotte og positive i skolen; og ikke bare på alle disse siste årenens kartlegginger og vurderingsskjemaer.
Så alt i alt synes jeg det var en fin film; som rører et lærerhjerte: I alle fall en lærer på mellomtrinnet
Youtube: Konger av Oslo:
Lørdag. VM på ski. Og vinterferien er snart over. Må si disse fridagene har gått veldig fort. Hva har så jeg gjort? Ikke så mye egentlig. Vært en tur på Otta. Men godt å bare ha fri
Hytta på Horgen: Var en tur der forrige søndag.
Ellers har det igjen vært en god del interessante artikler i media om skole; og / eller IKT: Og når jeg først har tid; tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om dem
NRK Hedmark fortalte om at stadig flere skoler bruker Lego i matte- og naturfagsundervisningen:
Da kunnskapsløftet kom i 2006 med krav om mer teknologi i skolen, eksploderte legobruken. I dag bruker over halvparten av alle grunnskoler lego i undervisninga. Elevene jobber med byggesett som er laget for skolebruk. De må forholde seg til detaljerte bruksanvisninger. De bygger en figur som kobles til en datamaskin når den er ferdig. Deretter programmerer de figurene til å lage lyd og bevege seg.
På min skole har vi også dette utstyret: Har selv brukt det en del; men det er en stund siden nå. En god påminnelse om å bruke utstyr man har tilgjengelig ved skolen.
Aftenposten.no skreiv om at man i barnehager lar fire–femåringer bruke PC til å lære og skrive og lese; og viser eksempel på dette. De forteller også om Arne Trageton og hans arbeid rundt dette: Hans strategi går ut på å lære barna å skrive før de lærer å lese – og det skal gjøres på PC.
Tidligere i samme avis har jeg også lest om at håndskriften har vanskelige kår: Tastaturenes inntog på skrivebordet fører til at folkets håndskrift forvitrer. Avisen bringer ulike synspunkter i debatten rundt viktigheten av å ha en håndskrift. Og jeg beit meg særlig merke i det Karlsdottir og Hekneby uttaler:
Professor Ragnheidur Karlsdottir skrev doktorgrad om håndskrift hos barn. Hun bekrefter at håndskriften også i skolen forvitrer. Hun synes ikke tiden er inne for å gi opp håndskriften.
- Det er veldig viktig å lære barn å lese gjennom å skrive bokstaver. For å redusere sin sårbarhet trenger informasjonssamfunnet mangfold, fleksibilitet og robusthet i sine kommunikasjonsmidler. Håndskriften er en del av samfunnsberedskapen. Det er ikke lurt å fjerne den mest robuste og minst sårbare kommunikasjonsmetoden. Og fremdeles noterer studentene for hånd i forelesningene. På eksamen er det en forutsetning at sensor forstår det de skriver, mener hun.
Greta Hekneby ved Høgskolen i Telemark har skrevet læreboken om håndskrift for lærerstudenter. Hun mener interessen for håndskrift har økt i det siste. Både foreldre og lærere i videregående skole er nå opprørt over det lave nivået, forteller hun.
- Det hender vi ikke kan lese hva studentene skriver på eksamen. Folk forteller at de er triste over at de ikke kan skrive penere. Lærerne må jo kunne skrive selv for å undervise i håndskrift og skrive på tavlen. Før 70-tallet var det egne lærere som lærte barna å skrive. Det er klart det var mye bedre. Kanskje kunne lærere med utdanning innen kunst og håndverk ha dette som oppgave i fremtiden. Tanken er i hvert fall verdt å drøfte før en kaster håndskriften på båten, mener hun.
NRK.no har også en interessant artikkel: At nettbrett er barns blyant og papir. Å bruke nye teknologiske innretninger er like naturlig for dem som blyant og papir er for oss.
Aftenposten.no skriver også at bruken av Facebook kan medføre at man føler seg mindreverdig: Ved at man stadig ser hvilke flotte ting andre gjør; og sammenligner det med sin egen hverdag. Facebook bekrefter den nagende mistanken om at andre lever et langt bedre liv.
I Sunnmørsposten har det også vært en del oppslag om bruken av Facebook og sosiale medier i skolen: Enkelte vil forby bruken i skolen; mens andre viser til at man trenger å lære opp elever til å bli en del av dagens samfunn. Det var vel strengt tatt også tidligere i vinter spørsmål om man skulle stenge for slik bruk også i min kommune; men det endte med at de ikke gjorde det fordi de fant ut at de elevene som virkelig vil ut på slike nettsider; alltids kan finne smutthull i eventuelle sperringer som settes opp. Og det virker forøvrig også som om de fleste har smarttelefoner nå; med ditto tilgang til de nevnte tjenestene.
I Aftenpostens Oslopuls kan man også lese om en trend i skoler i Oslo om “blikking”: Ifølge ungdomsskoleelevene som avisen snakket med starter de fleste konflikter blant ungdom med «blikking». Det begynte med blikking. Så slang de med leppa til hverandre, og til slutt endte det i slåsskamp.
Den samme avisen forteller også at det har skjedd et stemningsskrifte i lederstiler de siste årene: Man har fått fra å ha et fokus på trivsel og myk ledelse; til i stedet å få et fokus på måltavler og rapporteringssystemer. I organisasjonslivet skifter motene stadig raskere.
Ellers er det også flere artikler som igjen fokuserer på det negative ved norske skoler:
NRK.no viser til en undersøkelse som forteller at svært få lærere vil bli i jobben: Bare 15 prosent av lærere i grunnskolen og videregående skole er sikre på at de vil stå i jobben til de pensjoneres. Det vil jeg si er et svært lavt tall; og burde føre til at tiltak settes inn for å forbedre dette.
Aftenposten.no viser også til en undersøkelse som forteller at lærerne har hatt en negativ lønnsutvikling de siste årene: Lønnsløftet lærerne opplevde på begynnelsen av 2000-tallet, er etter hvert spist opp. Lærerne har en vekst fra 2005 på 21,4 prosent, mens statsansatte har 27,8, alle kommunalt ansatte 26 og industrifunksjonærer 28 prosent. I artikkelen kan man også lese at lærernes arbeidsgiver, KS, ikke har prioritert lærerne: I 2003 ble lønnsansvaret for skolen overført til kommunene. Deres arbeidsgiverforening KS har ikke prioritert lærerne.
NRK Hordaland fortalte om undersøkelsen som viste at lærerne drukner i papirarbeid: Og tirsdag i vinterferien var det da også tid for at man skulle debattere tidsbruken til lærerne i Stortinget: Ved at de diskuterte rapporten fra tidsbrukutvalget. Vet ikke helt om de kom fram til noe; annet enn at de skal se mer på saken.
Aftenposten.no har også en kommentarartikkel som fokuserer på at frustrasjonen blant lærerne er til å ta og føle på. Men du hører den ikke. Og i denne artikkelen kommer det frem flere synspunkter på hvorfor så få lærere er med i den offentlige debatten; for eksempel ved at man ikke for lov av sin arbeidsgiver. For min egen del må jeg si at det mest handler om at jeg har liten tid til å skrive; og så tror jeg strengt tatt ikke så mange er særlig interessert i barneskolen; mht disse diskusjonene.
Forøvrig er det også godt at man i media også kan finne folk som fokuserer på det positive ved det å være lærer: Liv Marie Schous kommentar i Aftenposten: “Å vere lærar er ikkje botn, men toppen, det finst ikkje betre yrke”; skriver hun.
Og akkurat for meg nå; må jeg si meg enig
Lokalavisa Fjuken.no forteller forøvrig om et spennende prosjekt i Vågå-skolen: Et tverrfaglig prosjekt som har munnet ut i musikalen «Barnas Klimakonferanse» i Vågåhallen. Spennende og interessant; og ikke minst en påminnelse om at skoledagen også i 2011 ikke trenger å bare være fokusert på økende teoritisering, kartlegging og dokumentasjon.
Julen 2010: Med ønske om en god jul og et godt nytt år
