Ønsker alle en riktig god jul, og et godt nytt år

Første kurs jeg var på var kurset “Skoler som begeistrer”. Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.

Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.

Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs “Systematisk lese og skriveopplæring”. Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen

Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…

Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:

- Masteroppgaven til Marie Kristiansen: “Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse”. Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.

- Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: “Gutters lesing på nett”. Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: “På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?”. Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.

- Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra “Gi rom for lesing!”-prosjektet: “Lesing på ungdomsskolen”. Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: “Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen”.

- Rapporten med resultatene fra PISA 2009: “PISA 2009 Results: Students On Line”. I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 (“New features of digital texts”), 36 (“The impact of digital texts on reading literacy”), og fra side 40 (Prosenttallene fra “Student Performance in Digital and Print Reading”).

- Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:

- Fra Lesesenteret i Stavanger: “Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader”. Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
- Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen “Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?” som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen “Digital fiction reading: Haptics and immersion” i Journal of Reserach in Reading.

- Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: “Lesebrett kan motivere gutter til å lese” (BT.no), “Ipaden inntar barnehagen” (GD.no), “Overraskende dårlig av norske elever” (NRK.no), “PISA-undersøkelsen om digital lesing” (Kunnskapsdepartementet.no), “PISA-rapport om digital lesing” (Norway-OECD.org), “PISA 2009: Digitale leseferdigheter” (UDIR.no), “Lesebrettet er den nye bokhyllen” (NRK.no Kultur),

- Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.

- Boken “Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition”: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.

Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.

To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.

Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.

Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?

Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?

Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?

David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.

Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.

Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.

Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.

Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.

Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.

Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads “Lesing på pair, lesing på skjerm”. En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.

Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.

Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer

I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på

Grunnen til at vi hadde dagens mattekurs; er at min kommune ønsker å ha større fokus på regning; og de hadde derfor i den forbindelse organisert dette kurset for alle lærerne i kommunen. Seinere i måneden skal man så ha egne kurs for henholdvis småskole, mellomtrinn og ungdomsskole.

Temaet for kurset var “Hva er god matematikkundervisning?”. Kurset var en blanding mellom teori og praksis. Vi fikk en forelesning om hva forskning og teori sier. Vi så på hvordan vi kan lære elevene matematikk gjennom andre fag, gjennom aktiviteter og spill, og så hadde kurset fokus på hvordan man kan tilpasse undervisningen innen for klassefellesskapet.

Blant spørsmålene Røsseland tok for seg var:

• Hvordan kan vi sørge for at elevene utvikler en helhetlig kompetanse i matematikk, der elevenes evne til å tenke får større fokus enn elevenes evne til å memorere?

• Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig?

• Er det nødvendig å gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før i matematikkundervisningen? Hva gjør land som lykkes med matematikkundervisningen?

Det var en fin og interessant kursdag. Flink og profesjonell foreleser var det også. Forhåpentligvis skal jeg også på kurset seinere i måneden.

De neste to planleggingsdagene skal så brukes på min egen skole; hvor vi skal forberede skoleåret.

Neste skoleår skal jeg fortsette med elevene min; som skal starte i 6.klasse. Jeg skal ha norsk og samfunnsfag i begge de to klassene (6a og 6b); i tillegg til noe kunst og håndverk. I tillegg har jeg ansvaret for elevrådet, trivselslederprosjektet og noe IKT på min skole.

I år skal klassene mine ha klasserom ved siden av hverandre: Rom 206 og 208 i korridoren over gymsalen.

På rom 208 skal 6b holde til.

Og på rom 206 skal 6a holde til.

Begge klasserommene har god utsikt ned mot Lillestrøm

Hvert klasserom har to stasjonære pc-er; i tillegg til at vi har datarom og bærbare pc’er.

Alle klasserom har også den interaktive tavleløsningen fra 3M. Både pc-ene og tavlene ble kjøpt inn i 2007; og de begynner etterhvert å vise spor etter alderen. Min bærbare pcs batteri holder nå kun til rundt 30-40 minutter. Og i tillegg har jeg måtte litt vel ofte i det siste re-starte 3M-tavlene ved å dra ut strømmen etter at de har hengt seg opp. Forhåpentligvis skal kommunen snart sette i gang tankeprosessene i å skifte ut datautstyret; får håpe de snart setter i gang med det.

Elevrådet har også ansvaret for gjenglemte tøy – området på skolen i trappeavsatsen opp mot loftet: Og jeg tok meg en tur opp og sjekket hvordan det så ut etter skoleslutt og ryddingen av alle garderobene. Og jeg må si det var bedre enn jeg fryktet. Elevrådet ryddet og tømte glemmehjørnet til tv-aksjonskvelden i oktober; så det som ligger her nå er det som er gjenglemt i løpet av et halvt år. Før om årene har det ligget mye ut over gulvet; og i trappa opp til loftet: Så man kan nok si at det er noe mindre gjenglemte klær i år; selv om det er alt for mye som blir lagt igjen. Får ha en ny ryddeaksjon i løpet av høsten.

Kontorplassen min; samme sted som i fjor. Jeg satte alle tingene mine opp på pulten i og med at de skal vaske under der i løpet av sommeren. Eller det pleier de i alle fall å gjøre…

Det var greit å være på skolen og få styre seg selv; får gjort mye da: Men samtidig er det veldig godt å vite at det er fremdeles er igjen over halvparten av sommerferien. Og nå har det faktisk blitt sol ute igjen også 

Uka etterpå var det så tid for trafikkdag: Og prøven bestod av både teori, prøve i skolegården, prøve i trafikken til Løvenstad; og sjekk av sykler ved politiet.

Etter 17.mai var det så tid for skogdag, ved skogselskapet i fylket; i skogen bak Marikollen. Vi var da sammen med de andre 5.klasse elevene i kommunen.

5.klasse i kommunen var også og gikk Kongeveien som en del av den kulturelle skolesekken; og vi besøkte Fetsund lenser og deres flotte opplegg “Levende museum”; samt at det på fredag var finale i Ruds talenter for 1. til 5.-trinn.

I tillegg har vi i løpet av våren også avsluttet skoleåret faglig; med både kartleggingsprøver og oppsummeringer. I tillegg har elevene prøvd seg på bronse-merket i friidrett.

Siste skoledag i 5.klasse var onsdag 22.juni: Vi var da først samlet hele skolen i gymsalen for å se forestillingen til 7.klasse; deretter var det så finale i Rud-cupen; før det til slutt ble kos og oppsummering på klasserommene. Dagen ble avsluttet klokken 12; før det var avslutning med de voksne på skolen i Sandbekkstua. Litt trist at noen lærere som jeg har jobbet mye sammen med slutter; for å begynne på andre skoler; men forhåpentligvis er de flinke de nye som kommer også

I august starter vi med tre planleggingsdager mandag – onsdag 15.-17.august; før første skoledag for elevene i 6.klasse blir torsdag 18.august. Jeg skal neste år fortsette som kontaktlærer; og jeg skal ha norsk, samfunnsfag og sløyd-timene på trinnet. I tillegg skal jeg ha timer med elevrådet, ikt og trivselselderprosjektet.

Med mitt Digkom-studie har jeg nå kommet så langt at jeg har meldt inn hva jeg skal skrive om i min masteroppgave. Jeg landet på lese – og skriveopplæring på skjerm. Spent på hvordan det går; synes i alle fall at jeg har valgt et interessant tema for min oppgave. Får kanskje skrive en egen bloggpost om det en annen gang

Men nå først er det sommerferie; selv om det ikke akkurat er sol og blå himmel ute. Men på den annen side gjør det ikke så mye; neste helg starter det som etterhvert har blitt en av mine sommerfavoritter: Tour de France brilliant kommentert av Tv2s Kaggestad og Paasche

Youtube: Tour de France 2010 – The best bits (from Norwegian TV2).

God sommer

Bilde: i-art Openclipart.org.

Det har begynt og bli grønt og vårlig på veien opp mot skolen.

Her er litt om resten av mitt skoleår:

Denne uka går nok med til å skrive ferdig på vurderingsskjemaene på elevene mine; for neste uke starter jeg med vårens konferansetimer.

Og neste uke; på tirsdag og torsdag; skal vi også ha “Vårt valg” på min skole. Dette er to dager hvor elevene melder seg på ulike kurs som blir arrangert. Jeg skal ha kurset “Eksperimenter” disse to dagene. Blir spennende og moro; ikke minst fordi jeg skal ha med meg mange 1. og 2.klassinger også

Fredag 29.april og fredag 6.mai skal så mine klasser ha hver sin fredagssamling: Og i forkant må nok en god del tid av skoleuka brukes til å øve på disse samlingene. 5B skal ha en samling bygget opp som et “Newton”-program; altså et slags naturfagstema. Mens 5A skal ha et tema med et tv-program hvor det skal komme forskjellige innslag: Altså hvor man kan ha inn flere skolefag i løpet av samlingen. Blir bra begge to

Ellers er våren preget av de faste dagene som de forskjellige gode organisasjonene og formålene har klart å overtalte skolen til å arrangere:  Trafikkdag den 12.mai; øve til og gjennomføring av 17.mai-toget; mattedag den 24.mai; og idrettsdag den 15.juni. For 5.klasse kommer i tillegg “Skogdag” ved den lokale skogforeningen; og “Vandring langs Kongeveien” som en del av den kulturelle skolesekken.

Elevrådet har også store planer for våren: De skal nemmelig arrangere “Ruds talenter” nå etter påske; med klar inspirasjon etter et kjent tv-program. Audition blir i mai; og finaleshowet blir foran hele skolen fredag den 10.juni. Blir moro og spennende

Jeg har også i løpet av senvinteren fått ansvaret for skolens “Trivselslederprogram”: Altså oppsatte elevstyrte aktiviteter i storfriminuttet. Og i løpet av våren må også dette oppsummeres; og avsluttes med en takk-for-hjelpen-dag for TL-elevene.

Ellers holder jeg fremdeles på med min videreutdanning: Master i språk, kultur og digital kommunikasjon. Modulen jeg tar dette semesteret heter “Vitenskapsteori og metode”.  Jeg skal på årets siste samling den 6.mai; før vi skal ha en ukes eksamen fra mandag 30.mai til mandag 6.juni. Deretter må jeg også bestemme meg for hva jeg skal skrive om i masteroppgave.

Ja, dette var altså litt av resten av skoleåret for min del: Og i tillegg kommer jo alt det “vanlige”. Avslutte og oppsummere de ulike fagene; og ikke mist gjennomføre de siste kartleggingstestene i hovedfagene. Og elevene har jo bare 38 skoledager igjen. Og noe sier meg at disse dagene kommer til å veldig gå fort unna

Fredag hadde vi samling i modulen “Vitenskapsteori og metode” med Mari-Ann. Temaet var perspektiver og prinsipper for analyse av kvalitative data. Mari-Ann startet så med å gjennomgå temaet; med utgangspunkt i de oppsatte pensumstekstene “Analytic perspectives” av Atkinson & Delamont; og “Analyzing talk and text” av Perkäkylä. Deretter hadde vi en økt med work shop; hvor vi satt to og to og samtalte om de nevnte perspektivene og prinsippene i ulike tekster som vi hadde tatt med til samlingen. Jeg hadde tatt med meg to dokumenter: Lokale læreplaner i lese og skriveopplæringen; og min skoles virksomhetsplan. Det ble en interessant og fin samtale; hvor vi prøvde ut de ulike teknikkene. Mari-Ann gikk også rundt og gav veiledning til de ulike studentenes tekster.

Lørdag hadde vi også samling i modulen “Vitenskapsteori og metode”; men denne gangen med Bård. Temaet var “Lesing av statistikk”; og Bård gjennomgikk både ulike begreper; diagramtyper; og ulike verktøy vi kan bruke i vårt arbeid med statistikk. Han viste også frem eksempler på bruk fra sin egen doktorgradsarbeid. Det var en interessant og nyttig forelesning.

Utsikten fra hovedinngangen fredag kveld: Hamar domkirke i enden av gata.

Fredag etter forelesningen var jeg så og spiste middag med Ingeborg: På “Alle tiders”: God middag og hyggelig selskap . Etterpå var vi og så på filmen “Kongens tale”. En fin og interessant film; om den stammende prinsen som plutselig ble kastet inn som konge i førkrigstidens England. Forstår godt at filmen fikk så mange Oscarpriser tidligere i vinter.

Denne gangen lå jeg på Seiersted pensjonat: Helt greit sted å ligge; for en billig penge

I april er det ikke noen samling: Men en oppgave vi skal levere inn; samt nettseminar. Siste samling blir dermed i starten av mai; før det blir eksamen i starten av juni.