Nytt år – ny avtale

Det var det: Første skoledag i 2012 er unnagjort. Egentlig en helt vanlig dag på jobben. Men også en dag som ble preget av en diskusjon lærerne seg i mellom om dagens avisoppslag i VG som fortalte at arbeidtidsavtalen til lærerne nå blir reforhandlet; og at det kan komme til å bli forandringer i forhold til dagens arbeidssitusjon:

Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG

VG skiver også at OECD mener norske lærere underviser for lite:

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

På nettsidene til lektorlaget fant jeg mer informasjon om forhandlingene (får håpe Utdanningsforbundet blir mer synlige etterhvert):

“[Forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen] mener signalene hittil i prosessen ikke gir grunn til stor optimisme når det gjelder å få gjennomslag for en bedre arbeidstidsordning som sikrer hver enkelt lærer tilstrekkelig tid til for- og etterarbeidet som følger undervisningsoppgavene

- Akademikernes medlemsundersøkelse viser at undervisningsstillinger i grunn- og videregående skoler scorer svært lavt som attraktiv arbeidsplass. Det bør være åpenbart for arbeidsgiver at en bedre arbeidstidsavtale en dagens er høyst nødvendig for å sikre rekruttering av de dyktigste lærerne og sørge for at meget kompetente seniorer i lærerkorpset blir lengst mulig i yrket, sier Kristiansen”.

Jeg har nå vært igjennom en god del av disse forhandlingene siden jeg startet som lærer i 2002; og jeg må nok si at resultatet av disse tidligere forhandlingene bare har ført til det verre; og til en hverdag preget av stadig flere møter, vurderingsskjemaer, kartleggingsprøver og rapporter. Nei, det blir en spennende vår :)

Bildet er fra sist jeg var på streikemarkering i Oslo: I mai i 2010.

20120103-192152.jpg

Testingen har tatt overhånd i norsk skole

NRK.no har en interessant artikkel i dag; hvor de henviser til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet om at norske elever kartlegges og testes som aldri før; og at et solid flertall av lærerne mener at testingen har tatt overhånd i norsk skole:

En undersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet viser at 66 prosent av lærerne og 40 prosent av rektorene i norsk skole, mener fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer.

– Prøvene er ment som et middel for å hjelpe elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har begynt å miste troen på disse testene, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, til NTB.

56 prosent av lærerne svarer at de ikke er enige i at testene bidrar til å øke elevenes motivasjon, og 43 prosent mener økt prestasjonspress er en viktig årsak til at motivasjonen faller hos elevene.

I artikkelen kommer det også fram at man er spesielt bekymret for situasjonen i Oslo:

– Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk enn i Oslo, mener Handal.

Handal viser til at 17 barneskoler i Groruddalen i januar i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om bruke våren til å forberede 7.-klassingene på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten.

Les mer i artikkelen hos NRK.no: Læreropprør mot konstant prøvepress :-)

Klima- og miljøkonferansen i Rælingen

BUK-medlemmene fra Rud var onsdag med på Klima og miljøkonferansen i Rælingen. De var invitert med av Rælingen ungdomsråd.
Ungdomsrådet hadde invitert alle barne- og ungdomsorganene på Romerike til en klima- og miljøkonferanse i Marikollen kultursal.

Dagen startet med at ordfører Øyvind Sand og nestleder i ungdomsrådet Truls Jacobsen holdt hver sin åpningstale. Deretter fikk vi en vakker fremføring av “Man in the Mirror”; før stortingsrepresentant og tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell holdt et foredrag om hvordan man jobber på Stortinget; og hva vi kan gjøre for å bidra. Han tok også opp hvordan man kan engasjere seg som ungdom; og hvordan man kan påvirke i saker.

Deretter var det tid for foredrag med Nora Eid Haugen fra Natur og ungdom. Hun tok opp “Hva skjer med verden – det er vår fremtid”; i tillegg til at hun fortalte om sin jobb som regionsekretær i Natur og ungdom.

Til slutt holdt Marianne Johansen foredraget om ROAF (Romerike avfallsforeldling): “Kildesortering, gjenvinning og avfallshåndtering”; hvor hun tok opp viktigheten av å sortere avfallet vårt. Og etter lunch dro vi i buss til ROAF på Skedsmokorset; og fikk en guidet tur gjennom anlegget. Det var interessant og nyttig; ikke minst å se alle de forskjellige delene et slikt anlegg er delt opp i. Interessant var det også å høre at man nå kun graver ned 1% av søppelet; resten blir på ulike måter gjenvunnet.

Det var en fin og interessant konferanse: Og ikke minst var det en konferanse som tok opp flere viktige spørsmål. Aktuelt som det er også med tanke på situasjonen i Japan. Og det var tydelig at deltakerne var engasjerte og interesserte i temaet; og ønsket å bidra i klima- og miljøsaken.

Takk til Rælingen ungdomsråd og Trine Lise fra Rælingen kommune for at vi ble invitert :)

Konger av Oslo

Var mandag på kino med sju nåværende og tidligere kollegaer av meg her på Rud: Trivelig å møtes igjen; og ikke minst få snakke om skole og ulike skolesituasjoner. Vi møttes først til middag på Solheimshagen; før vi gikk og så på filmen “Konger av Oslo.

Dette er en dokumentarfilm som følger elever gjennom et skoleår: Vi får følge 7.trinnet på Ruseløkka skole både hjemme og på skolen. Vi blir kjent med en rekke av elevene; i ulike situasjoner gjennom året både hjemme og i klasserommet, på skidag og 17.mai; frem til avslutningsforestillingen for 7.trinnet på skolen.

Fra omtalen av filmen:

I denne dokumentaren følger vi det sosiale livet i en flerkulturell 7. Klasse midt i Oslo, året da de går fra å være på toppen av barndommen til begynnende ungdom. Hvordan barna tester hverandre ut, kampen for å få en ny venn og ikke minst, kampen for å være en del av fellesskapet.

Jeg synes det var en fin og positiv film: Som på en fin måte viste frem en 7.klasse. Imponert ble jeg også over hvor reflekterte elevene var. Også interessant å se den utviklingen elevene gikk igjennom i løpet av dette skoleåret. Filmen var egentlig en veldig fin “feel-good”- film; og det var også godt å se en skolefilm som fokuserte på det flotte og positive i skolen; og ikke bare på alle disse siste årenens kartlegginger og vurderingsskjemaer.

Så alt i alt synes jeg det var en fin film; som rører et lærerhjerte: I alle fall en lærer på mellomtrinnet :)

Youtube: Konger av Oslo:

Vinterferie

Lørdag. VM på ski. Og vinterferien er snart over. Må si disse fridagene har gått veldig fort. Hva har så jeg gjort? Ikke så mye egentlig. Vært en tur på Otta. Men godt å bare ha fri :)

Hytta på Horgen: Var en tur der forrige søndag.

Ellers har det igjen vært en god del interessante artikler i media om skole; og / eller IKT: Og når jeg først har tid; tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om dem :)

NRK Hedmark fortalte om at stadig flere skoler bruker Lego i matte- og naturfagsundervisningen:

Da kunnskapsløftet kom i 2006 med krav om mer teknologi i skolen, eksploderte legobruken. I dag bruker over halvparten av alle grunnskoler lego i undervisninga. Elevene jobber med byggesett som er laget for skolebruk. De må forholde seg til detaljerte bruksanvisninger. De bygger en figur som kobles til en datamaskin når den er ferdig. Deretter programmerer de figurene til å lage lyd og bevege seg.

På min skole har vi også dette utstyret: Har selv brukt det en del; men det er en stund siden nå. En god påminnelse om å bruke utstyr man har tilgjengelig ved skolen.

Aftenposten.no skreiv om at man i barnehager lar fire–femåringer bruke PC til å lære og skrive og lese; og viser eksempel på dette. De forteller også om Arne Trageton og hans arbeid rundt dette: Hans strategi går ut på å lære barna å skrive før de lærer å lese – og det skal gjøres på PC.

Tidligere i samme avis har jeg også lest om at håndskriften har vanskelige kår: Tastaturenes inntog på skrivebordet fører til at folkets håndskrift forvitrer. Avisen bringer ulike synspunkter i debatten rundt viktigheten av å ha en håndskrift. Og jeg beit meg særlig merke i det Karlsdottir og Hekneby uttaler:

Professor Ragnheidur Karlsdottir skrev doktorgrad om håndskrift hos barn. Hun bekrefter at håndskriften også i skolen forvitrer. Hun synes ikke tiden er inne for å gi opp håndskriften.

- Det er veldig viktig å lære barn å lese gjennom å skrive bokstaver. For å redusere sin sårbarhet trenger informasjonssamfunnet mangfold, fleksibilitet og robusthet i sine kommunikasjonsmidler. Håndskriften er en del av samfunnsberedskapen. Det er ikke lurt å fjerne den mest robuste og minst sårbare kommunikasjonsmetoden. Og fremdeles noterer studentene for hånd i forelesningene. På eksamen er det en forutsetning at sensor forstår det de skriver, mener hun.

Greta Hekneby ved Høgskolen i Telemark har skrevet læreboken om håndskrift for lærerstudenter. Hun mener interessen for håndskrift har økt i det siste. Både foreldre og lærere i videregående skole er nå opprørt over det lave nivået, forteller hun.

- Det hender vi ikke kan lese hva studentene skriver på eksamen. Folk forteller at de er triste over at de ikke kan skrive penere. Lærerne må jo kunne skrive selv for å undervise i håndskrift og skrive på tavlen. Før 70-tallet var det egne lærere som lærte barna å skrive. Det er klart det var mye bedre. Kanskje kunne lærere med utdanning innen kunst og håndverk ha dette som oppgave i fremtiden. Tanken er i hvert fall verdt å drøfte før en kaster håndskriften på båten, mener hun.

NRK.no har også en interessant artikkel: At nettbrett er barns blyant og papir. Å bruke nye teknologiske innretninger er like naturlig for dem som blyant og papir er for oss.

Aftenposten.no skriver også at bruken av Facebook kan medføre at man føler seg mindreverdig: Ved at man stadig ser hvilke flotte ting andre gjør; og sammenligner det med sin egen hverdag. Facebook bekrefter den nagende mistanken om at andre lever et langt bedre liv.

I Sunnmørsposten har det også vært en del oppslag om bruken av Facebook og sosiale medier i skolen: Enkelte vil forby bruken i skolen; mens andre viser til at man trenger å lære opp elever til å bli en del av dagens samfunn. Det var vel strengt tatt også tidligere i vinter spørsmål om man skulle stenge for slik bruk også i min kommune; men det endte med at de ikke gjorde det fordi de fant ut at de elevene som virkelig vil ut på slike nettsider; alltids kan finne smutthull i eventuelle sperringer som settes opp. Og det virker forøvrig også som om de fleste har smarttelefoner nå; med ditto tilgang til de nevnte tjenestene.

I Aftenpostens Oslopuls kan man også lese om en trend i skoler i Oslo om “blikking”: Ifølge ungdomsskoleelevene som avisen snakket med starter de fleste konflikter blant ungdom med «blikking». Det begynte med blikking. Så slang de med leppa til hverandre, og til slutt endte det i slåsskamp.

Den samme avisen forteller også at det har skjedd et stemningsskrifte i lederstiler de siste årene: Man har fått fra å ha et fokus på trivsel og myk ledelse; til i stedet å få et fokus på måltavler og rapporteringssystemer. I organisasjonslivet skifter motene stadig raskere.

Ellers er det også flere artikler som igjen fokuserer på det negative ved norske skoler:

NRK.no viser til en undersøkelse som forteller at svært få lærere vil bli i jobben: Bare 15 prosent av lærere i grunnskolen og videregående skole er sikre på at de vil stå i jobben til de pensjoneres. Det vil jeg si er et svært lavt tall; og burde føre til at tiltak settes inn for å forbedre dette.

Aftenposten.no viser også til en undersøkelse som forteller at lærerne har hatt en negativ lønnsutvikling de siste årene: Lønnsløftet lærerne opplevde på begynnelsen av 2000-tallet, er etter hvert spist opp. Lærerne har en vekst fra 2005 på 21,4 prosent, mens statsansatte har 27,8, alle kommunalt ansatte 26 og industrifunksjonærer 28 prosent. I artikkelen kan man også lese at lærernes arbeidsgiver, KS, ikke har prioritert lærerne: I 2003 ble lønnsansvaret for skolen overført til kommunene. Deres arbeidsgiverforening KS har ikke prioritert lærerne.

NRK Hordaland fortalte om undersøkelsen som viste at lærerne drukner i papirarbeid: Og tirsdag i vinterferien var det da også tid for at man skulle debattere tidsbruken til lærerne i Stortinget: Ved at de diskuterte rapporten fra tidsbrukutvalget. Vet ikke helt om de kom fram til noe; annet enn at de skal se mer på saken.

Aftenposten.no har også en kommentarartikkel som fokuserer på at frustrasjonen blant lærerne er til å ta og føle på. Men du hører den ikke. Og i denne artikkelen kommer det frem flere synspunkter på hvorfor så få lærere er med i den offentlige debatten; for eksempel ved at man ikke for lov av sin arbeidsgiver. For min egen del må jeg si at det mest handler om at jeg har liten tid til å skrive; og så tror jeg strengt tatt ikke så mange er særlig interessert i barneskolen; mht disse diskusjonene.

Forøvrig er det også godt at man i media også kan finne folk som fokuserer på det positive ved det å være lærer: Liv Marie Schous kommentar i Aftenposten: “Å vere lærar er ikkje botn, men toppen, det finst ikkje betre yrke”; skriver hun.

Og akkurat for meg nå; må jeg si meg enig :)

Lokalavisa Fjuken.no forteller forøvrig om et spennende prosjekt i Vågå-skolen: Et tverrfaglig prosjekt som har munnet ut i musikalen «Barnas Klimakonferanse» i Vågåhallen. Spennende og interessant; og ikke minst en påminnelse om at skoledagen også i 2011 ikke trenger å bare være fokusert på økende teoritisering, kartlegging og dokumentasjon.

Bokbadet

Onsdag var jeg på Rockefeller i Oslo på Bokbadet; sammen med Inger Helene, Mona, Lise, Frøydis, Marianne R. og Mari-Anne N.

Vi møttes på Egon på Byporten; og spiste der før vi gikk opp til Rockefeller. Vi stilte oss i kø litt etter 19; men allerede da stod det folk i kø. Og like etter kom da også en av kveldens forfattere til Rockefeller: Nemmelig Joralf Gjerstad; også kjent som Snåsamannen.

Marianne Ranheim tok dette paparazzi-bildet av ham da han kom ut av taxien :)

Klokken 19.30 åpnet så dørene; og vi tok plass på vårt faste sted: Oppe på venstre side; med god utsikt mot scenen. Kvelden skulle bringe en rekke kulturelle opplevelser; alle ledet av programleder Anne Lindmo.

Først ute var Snåsamannen; som fortale om sin nye bok “Den gode kraften”. Men det var også et intervju som avslørte at Snåsamannen nå begynner å bli en gammel mann; som snakket kanskje noe usammenhengende; men samtidig med interessante vinklinger på forskjellige emner. Interessant var det også å høre hans fortellinger om episoder fra hans rikholdige liv.

Deretter var det tid for mini-konsert med “Kråkesølv”: Et gutte-band fra Bodø som sang vakkert på dialekt.

Så var det tid for nytt forfatterintervju: Ivo De Figueiredo fortale om sin nye bok om en uløst krimsak med budskap fra graven: Om spiritisme og drap på en far. Kanskje ikke en type bok jeg ha lyst til å lese.

Knut Nærum kom så på scenen og underholdt: Han leste opp en humoristisk fortelling om en før-julstid; før han leste opp en alternativ versjon av en kjent julesang.

Tilsutt kom Unni Lindell som fortale om sin nye krimbok: “Sukkerdøden”. Lindell er alltid interessant og morsom å høre på; og jeg tror at jeg kommer til å lese denne krimboken.

Alt i alt hadde det vært et fint; men noe langt; bokbad. Vi kom da oss også ikke hjem før nærmere halv tolv; og det merket jeg i dag at det hadde vært en noe sein onsdag. Men trivelig folk å være sammen med; og trivelig også å møte igjen tidligere kollegaer :)

Inne på Rockefeller: Bokbadet-scenen før det hele startet.

Assistenter erstatter lærere

Aftenposten.no skriver i dag at assistenter erstatter lærere i norsk skole: Bruken av assistenter i skolen har økt med nesten 40 prosent de siste fem årene. Samtidig har kravene til de som skal lære elevene å lese, regne og skrive blitt skjerpet de siste årene. Men for å bli assistent i skolen finnes det ikke noen formelle kompetansekrav.

Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Men Thomas Nordals studie viser at 70 prosent av skolene forteller at de har assistenter som av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet; som har inntrykk av at assistenter har fått et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver. Dette bekrefter Nordahl.

- Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han til avisen.

Han forteller også at det mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

- I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Nordal sier det også er et paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårlig kvalifiserte hjelpen. I dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

Utdanningsforbundet mener det er økonomiske hensyn som ligger bak den økende assistentbruken, og krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

CC: D Sharon Pruitt

Divagenerasjonen

Aftenposten har i helgen hatt flere interessante artikler om den oppvoksende generasjonen: At norske ungdommer mener det er mindre viktig å stå på for å sikre fremtiden enn tidligere. Avisen har snakket med en rekke fagfolk som jobber tett på unge. Påfallende mange beskriver nå en generasjon som er så selvbevisst, velfødd og bortskjemt at det gir grunn til bekymring.

Avisen har intervjuet Morten Evensen, ansvarlig for lærlinger hos rørleggerfirmaet Oras i 20 år.

– Enkelt sagt er de vant til å ligge på sofaen og spille Playstation. De blir veldig overrasket når de blir stilt overfor noen skikkelige krav og er ikke så veldig engasjerte. De er vant til at det «årner seg». Men sånn fungerer det ikke her, sier han, og plasserer raskt ansvaret hos foreldrene. Han forteller om foreldre som ringer på vegne av sønnen og spør om han kan begynne litt senere på jobb. Han er nemlig så trett om morgenen.

HR-direktør Sissel Sare i konsulentfirmaet Bluegarden forteller til avisen at tidsskillet kom litt etter årtusenskiftet. De unge søkerne har nå enorme forventninger om å nå høyt og langt. Fort. Og spør først om hva jobben kan tilby dem. Tendensen er bare forsterket de siste årene.

– Foreldre, barnehage og skole har vennet dem til en verden som er helt urealistisk. De må skrus kraftig ned i møtet med arbeidslivet, sier hun.

Hun beskriver en generasjon prinser og prinsesser som alltid har fått høre at de er helt fantastiske. En generasjon som aldri har fått en ordre i hele sitt liv. Som alltid er blitt spurt hva de vil. Og som har vokst opp med et skyhøyt servicenivå der foreldrene har vært sjåfør, kokk, advokat og manager for barna sine.

– Dette er den første generasjonen som har fått penger for å gå med søppelet. Internt har vi døpt dem «divagenerasjonen», sier hun.

Kunnskaps- og utdanningsminister Kristin Halvorsen har også blitt intervjuet av avisen:

- Dagens unge må forstå at det er kunnskap og arbeid vi lever av, ikke av oljepengene. Men hun understreker også at:

- Ungdom er like forskjellige som voksne. Mange unge er veldig opptatt av verden rundt seg, er ivrige på å få det til på skolen og investerer i egen utdanning, understreker Halvorsen (SV).

De ulike artiklene til Aftenposten om emnet:


Skjermdump Aftenposten.no.

Tidlig innsats early years

To videofilmer fra Rommen skole i Oslo om deres “Tidlig innsats early years”-program: Et pedagogisk program basert på fire grunnleggende prinsipper: 1. Stasjonsundervisning med veiledet lesing. 2. Foreldredeltakelse. 3. Profesjonalisering av lærere; og 4. Leselærer. Læringsstasjonene som beskrives i filmen: Lærerstyrt stasjon, oppgavestasjon, datastasjon, lesestasjon, konstruksjonsstasjon og formingsstasjon.

Youtube: Film1.

Youtube: Film2.

Uke 18

Uke 18 er over: Neste uke blir det skole bare mandag til onsdag;  og det er bare 26 skoledager igjen til sommerferien.

Uken startet brått og brutalt med væromslag på Sykkeldagen vår: Etter et par timer fant vi ut at dagen rett og slett måtte avlyses; og utsettes til en dag med mer vårlig nedbør :)

Ellers har jeg vårt på siste samling i Digkom-studiet mitt på Høgskolen i Hedmark, Hamar.

Litt om hva jeg har lest denne uka på nettet: Også kjent som lenker til søndagskaffen :)

MrsC har skrevet om hvordan man kan lære elevene fotografering; og hvordan bruke bildene i etterkant i forskjellige fag og oppgaver.

Dronning Mauds Minne Høgskoles blogg har de siste ukene visst flere naturfag – og kunst og håndverksprosjekter som studenter har gjennomført. I tillegg beskrives en flott “Barnas dag” som studentene har arrangert :)

Hanne Blåfjelldal er prosjektleder i Vågå kommune og deres skoleprosjekt “Vågå-modellen”: En skolemodell som går ut på at man satser på praktisk-estetiske fag og grunnleggende ferdigheter; i kombinasjon med det lokale. På bloggen hennes kan man lese hvordan de nå jobber med å informere om deres skoleprosjekt; både i byene men også lokalt på grendehusene.

NKUL 2010 har blitt arrangert i Trondheim; kom ikke dit i år heller. Men har fulgt litt  med på nettet via Twitter. Moldeklev har samlet mange sider om årets arrangement.

Video om å vokse opp: Growing Up from Jr.canest :


Skole uten lærere

Min søster jobber som lærer på Øyer Ungdomsskole. Og denne uken dro personalet på hennes skole til Portugal på personalseminar (heldige folk må jeg si!). Elevene ble disse dagene undervist av studenter fra Høgskolen på Lillehammer. Lærerne skulle så komme tilbake; og jobbe igjen mandag som vanlig på skolen. Men hva skjer så? Jo, en vulkan på Island begynner å spy ut sin askerøyk; og alle flyene blir kansellerte. Dermed er det veldig stor fare for at hennes skole mandag blir en skole uten lærere. Det er forøvrig interessant å lese at de strandede lærerne skal legge ut opplegg til elevene på It’s Learning; hvis de da ikke kommer seg tilbake til Øyer innen mandag :)

Nyhetssak fra lokalavisa GD om saken: