Aftenposten.no skriver i dag at assistenter erstatter lærere i norsk skole: Bruken av assistenter i skolen har økt med nesten 40 prosent de siste fem årene. Samtidig har kravene til de som skal lære elevene å lese, regne og skrive blitt skjerpet de siste årene. Men for å bli assistent i skolen finnes det ikke noen formelle kompetansekrav.

Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Men Thomas Nordals studie viser at 70 prosent av skolene forteller at de har assistenter som av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet; som har inntrykk av at assistenter har fått et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver. Dette bekrefter Nordahl.

- Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han til avisen.

Han forteller også at det mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

- I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Nordal sier det også er et paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårlig kvalifiserte hjelpen. I dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

Utdanningsforbundet mener det er økonomiske hensyn som ligger bak den økende assistentbruken, og krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

CC: D Sharon Pruitt

Leselystaksjonen er en leseaksjon jeg har hatt med elevene alle årene jeg har jobbet som lærer: I forskjellige varianter. Tror egentlig at navnet brukes på flere forskjellige aksjoner.

Nå etter påsken har vi på 4.trinn laget vår egen leseaksjon: Bygget opp rundt den opprinnelige aksjonen fra tidlig 2000-tallet: De ca 65 bøker som var kjøpt inn var delt inn i fire nivågrupper. Elevene leser bøkene, og svarer på spørsmålene etterpå. I tillegg får de diplom for et visst antall sider; og fyller ut del av en leseorm når de har fått godkjent svarene sine.

Leseorm i 4A:

Leseorm i 4B:

Oppgavene og bokkassene:

Lærerveiledninger:

Disse bøkene har vanligvis blitt brukt på 4.-5.-trinn. 6. og 7.-trinn har hatt andre bøker (Grip boka!-aksjonen). I tillegg har vi pleid å vært med på ulike leseaksjoner vi har meldt oss på: Norli har hatt sine lesereiser; hvor vi har reist fra land til land; eller fra planet til planet. Veldig populære aksjoner!. Og for 6. og 7.-klasse har man også i forbindelse med Verdens bokdag kunne meldt seg på og fått boksjekker fra den lokale bokhandelen.

Fant ut at disse aksjonene nå har blitt forandret; og blitt slått sammen fra og med i år til en aksjon: Leselystaksjonen.no.

Med Leselystaksjonen 2010 ønsker vi å etablere landets største og fremste leselystaksjon for barn, og fokusere på positiv leseopplevelse – der elevenes mestring og forståelse av teksten er sentralt. Aksjonen skal fremme boka og lesegleden.

Dette er en aksjon som er et felles løft i regi av Foreleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og Foreningen !les. Norsk barnebokinstitutt og bibliotekene er også viktige medspillere. I tillegg til dette støttes Bok til alle økonomisk av Senter for kunst og kultur i utdanningen.

Neste års “Leselystaksjon” er fra 17. september og ut oktober, avhengig av hvordan den enkelte skole legger dette opp. For 6. og 7.klasse vil man da også kunne melde seg på og få en boksjekk (jfr hvordan det tidligere har vært rundt Verdens bokdag). Fristen for å melde seg på er 15.juni.

Vi skal i alle fall melde oss på; for det er både viktig med fokus på lesing; i tillegg til at elevene synes det er moro med slike aksjoner

Det ser ut til at vi går mot en spennende vinter; og vår: I alle fall hvis man tenker rent fagforeningsmessig.

Lærernes arbeidstidsavtaleperiode går nå ut; og det skal forhandles om en ny avtale. Og også denne gangen er det KS som er Utdanningsforbundets motstander. Men i motsetning til i 2006 da det siste gang ble forhandlet om ny avtale; virker det som om KS denne gangen har bestemt seg for en litt annen stil overfor lærerne: – Vi kommer ikke til å tilstrebe noe som framelsker konflikt, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS til Kommunal Rapport. I 2006 satset KS derimot alt på konfrontasjon: - KS skjeller ut lærerne blogget jeg da om.

Det var Kristin Clemet som plutselig i 2004 overførte lærerne fra Staten til Kommunene; og i 2006 skulle så KS for alvor i gang med sin kommuneisering av lærerne. Og de ønsket å rasere lærernes arbeidstidsavtale til en avtale som lignet mer på den de andre arbeidstakerne i KS hadde: 7,5 timers arbeidsdag i 45 uker. Og de ville også oppheve leseplikten: Ingen spesifisering av undervisningstiden og tiden til for og etterarbeid. I praksis kunne det bety at man måtte undervise fra 8 til 16 hver dag; 45 uker i året.

Naturligvis ble det streik i 2006: En streik som ikke førte til så veldig mye mer enn at den tidligere arbeidstidsavtalen ble videreført; men med et lite tillegg om at man lokal kunne inngå egne avtaler som brøt den sentralgitte avtalen.

Avtalen vi har nå er som følger (Barneskolelærer): 1.687,5 timers arbeidsår over 39 uker, hvorav 1 ukes kurs- og kompetansehevingsdager. Dette gir en arbeidsuke på 43,25 timer; hvorav 33,22 er bundet til at man må være på skolen. 19,5 timer av disse er undervisning.

Det er særlig de 10,03 timene over de 33,22 timene KS lenge har irritert seg over; og som de lenge har ønsket å ta kontroll over. Dette er timer som en lærer tradisjonelt har brukt til for og etterarbeid.

I tiden etter 2006 har vi så på min skole forsøkt oss på “lokale arbeidstidsavtaler”: Nå i år endte det med at vi måtte jobbe en ekstra kurs- og kometansehevingsdag: Vi måtte ha 6 i stedet for de 5 vi får betalt for. Altså ikke de helt store forandringene fra den lokale til den nasjonale arbeidstidsavtalen.

Men likevel nok til at jeg fremdeles går og er irritert over å måtte ha jobbet en dag gratis; i motsetning til på andre skoler. Hvis man føler at man ikke har nok tid til å gjøre jobben innenfor den tiden man får betalt; er det da riktig at man som arbeidstaker må jobbe en dag ekstra for å få gjort jobben? Nei, mener i alle fall jeg. (Og det var til og med flere på min skole som ønsket å jobbe enda flere gratis dager).

I tillegg har vi måttet de siste årene fylle ut et detaljert skjema og levert til skolens ledelse som liksom skal vise når vi for eksempel skal ha møtetid; trinntid og elevsamtaler. Helt ned til minuttet. Slik at det går opp med det totale 33,5 timene. Skikkelig stoppeklokkesamfunn har det blitt. Men hele greia er jo bare på papiret: Det er jo bare en parodi. Møtene blir jo aldri lagt til det tidspunktet som står på mitt skjema; og det er jo også så mange av dem i løpet av ei uke at det går langt over den gitte “tidsramma”. Det samme gjelder elevsamtalene. Man kan selvsagt levere inn et skjema og late som at man skal jobbe mindre neste uka: Men problemet er bare at neste uke er det like mye å gjøre mht møter og ting å gjøre. Så det blir bare på papiret likevel.

Men det jeg merker at jeg savner innenfor denne gjeldene arbeidstidsavtalen er tid til nok for og etterarbeid. Altså den vanlige, klassiske biten man gjør før og etter undervisning. Jeg synes at stadig mer av min tid (utenom undervisningstid) blir belagt med stadig flere møter. Sammenligner man det først året jeg jobbet med i år; er det nesten tre ganger så mye møter pr uke. Og det bare i løpet av noen få år (2002/2003). Tidligere hadde man mye mer tid til for og etterarbeid: Men realiteten i disse årene vi nå har hatt den gjeldene arbeidstidsavtalen er at stadig mindre tid brukes til for – og etterarbeid; og stadig større deler av tiden brukes til fellestid / møtetid.

Det nye i høst er at vi skal også fylle ut et vurderingsskjema på alle elevene før høstens konferansetime. Har egentlig gjort det før også; og jeg tror de fleste foresatte synes det er en bra ting. Men det nye nå er at det skal hjem før konferansen. Og i tillegg er det et veldig mye større fokus på den faglige vurderingen: Det er satt opp kartleggingsprøver som man må gjennomføre i de fleste hovedfag nå. Og dette skal selvsagt rettes; vurderes; og føres inn på skjemaet. Og det tar jo tid. Og hvorfra skal denne tiden tas?

Det har altså, bare i løpet av kort tid, blitt også på barneskolen et sterkt press på det å vurdere og kartlegge elevene. Og jeg synes ikke at dagens arbeidstidsavtale for barneskolelærerne tar høyde for dette.

I en nabokommune skulle man i vår innføre et lignende skjema. En lærer der fikk ikke startet med sine konferansetimer før i juni måned. Årsaken? Det tok så lang tid å kartlegge og så fylle ut de oppsatte skjemaene korrekt at man ikke kunne ha konferansetimene før i juni.

Lærere på ungdomsskoler og høyere opp har nedsatt undervisningstid fordi de må bruke så mye tid på vurdering: Spørsmålet er nok også om man som lærer på barneskolen ikke også snart må få noe nedsatt tid til all denne nye vurderingen. For hvis det ikke gis tid til det: Fra hvilken tid skal det tas? Skal man igjen kutte ned på det tradisjonelle for- og etterarbeidet for å få tid til all denne kartleggingen og vurderingen? Og antallet møter og fellestider blir det vel snarere flere av enn færre: Man må jo ha nye møter og samtale om hvordan de andre lærerne ser elevene i deres fag; jfr vurdering.

Nei, det blir en spennende vinter; og vår.

Men noe sier meg at KS ikke tenker å gi ved dørene denne gangen heller: KS ønsker ikke maksgrense for antall elever per lærer, og varsler en stram kommuneøkonomi i året som kommer. Og samtidig blir det stadig flere ufaglærte som jobber som lærere i skolene.

Får bare håpe at den nye lederen av Utdanningsforbundet ikke gir seg like lett som det har blitt gjort i de siste streikene vi har vært i.

Mandag denne uken tok jeg kartleggingsprøva i matematikk for 7.trinn på elevene: M7-prøva. Det er forsåvidt noe jeg har tatt hvert år med elevene: Da jeg tok over elevene i 5.klasse startet jeg med å ta M4-prøva. På slutten av 5.trinn tok jeg så M5; og i fjor vår M6.

Prøvene er laget av  PP-Tjenestens Materiellservice. Dette er et firma som leverer utredningsmateriell, pedagogisk materiell og litteratur om pedagogiske og psykologiske tema til PP-tjenesten og skoler. Firmaet leverer også STAS – Standardisert Test i Avkoding og Staving som vi i Rælingen bruker i norskfaget.

M-prøvene består av  i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9.  Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).

Firmaet skriver at formålet med prøvene er å:

• Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel  for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner.

• Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen  i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og  klassen som sådan.

• Prøvene bygger på omfattende utprøvinger. Den endelige utprøvingen, som normtabellene for prøvene bygger på,  omfattet et stort antall skoler og elever.  Ved hjelp av disse normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen.

• Prøvene er med hensikt «bygd over samme lest», og resultatene fra et år til et annet er i høy grad sammenlignbare. Bruker  vi prøvene årlig eller med andre intervaller, vil det være mulig å følge elevenes utvikling innenfor matematikkfaget, på individ- eller klassenivå, og resultatene vil dermed kunne være en støtte i den videre planleggingen av undervisningen.

Jeg synes egentlig det er en fin prøve å ta: Elevene blir testet i de ulike mattedelene; som en oppsummering på hva de har lært igjennom skoleåret: Forøvrig har jeg gjennom hele skoleåret også hatt “fredagsprøver” i matte så og si hver fredag: En prøve i mattestoffet vi har hatt i løpet av uka. En fin måte for meg å se hvordan de ligger an; og hva de har fått med seg.

Det som jeg synes er spesielt fint med M-prøvene er at man i tillegg kommer ut med et resultat man kan sammenligne med et landsgjennomsnitt (ligger i lærerveiledningen); og at man på den måten kan se hvordan elevene ligger an også utenfor trinnet man har nå. Jeg synes det er litt betryggende også. Og gir også svar til mange foresatte. Prøvene har jeg også vist fram og snakket om på konferansetimene: Synes det er greit å ha noe konkret å snakke om; slik at det ikke bare blir synsing. Og slikt sett er M-prøvene fine.

Prøven gir også informasjon om man ligger under det som man forventer som nivå på trinnet; og slik at man på den måten får avdekket dette og forsøke sette inn tiltak på dette.

Men selvsagt er det også noe negativt med prøvene: Jeg synes for eksempel at de begynner å bli litt “gamle”. F.eks en av oppgavene på slutten av M7-prøva bad elevene regne om fra tyske mark til norske kroner… Hadde kanskje ikke gjort noe med en oppdatering av enkelte oppgaver.

Når det gjelder forholdet til Kunnskapsløftet skriver også firmaet selv om dette:
I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.

M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.

Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.

I vår ble også 30 elever på mitt trinn “plukket ut” av Utdanningsdirektoratet sammen med 2000 andre 7.klassinger til å være med å prøve ut en “pilotering” (prøve-prøve) av en nasjonal prøve i regning for 8.trinn. Prøven skulle være på data; og skulle ta 90 minutter. Datoen var torsdag 14.mai. På forhånd fikk vi info om at vi måtte øve på en prøve som lå åpent ute: Og elevene brukte også en god del tid på å forberede seg på denne prøven. Men problemet var at vi aldri klarte å få registrert våre brukere; ei heller fikk kontakt med noen ansvarlige som kunne hjelpe oss med dette. Derfor fikk vi ikke vært med på denne “piloteringen”. Kanskje bra at Udir prøver ut slike prøver før de faktisk gjennomfører dem som ordentlige nasjonale prøver…

Tidligere har jeg også hatt elever som har tatt nasjonale prøver. Og det som slår meg er hvor liten nytte jeg som lærer føler at disse prøvene har; sammenlignet med tradisjonelle kartleggingsprøver som M-prøvene. De nasjonale prøvene blir jo nesten bare en media-jippo; hvor hovedformålet synes å være og rangere de ulike skolene. Med M-prøvene får jeg derimot informasjon om hvor den enkelte elevene ligger an; og ikke minst hva de sliter med. Jeg synes også det er interessant å følge den årlige utviklingen.

Håper bare at M-prøvene blir “modernisert” og “oppdatert”…

I Dagsavisen 19.mai fant jeg forøvrig denne interessante kommentaren Fremmer testkultur læringstørst? som tar for seg nettopp den økende testkulturen i skolen.

Jul også på avisfronten ser jeg; og VG har åpenbart lite å skrive om: ”Elever i Norge på mattebunnen” skriver de: ”Ifølge en internasjonal studie klarer kun 2 prosent av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53 x 26.”

Til å uttale seg, og til å være modell på artikkelens bilde, har de fått tak i en av disse skrivebordspedagogene som er på UIO og som kommer fram når media trenger noen utttalelser: En førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo forteller til VG at hun er oppgitt: “- Jeg er oppgitt over at så få av våre fjerdeklassinger ikke klarer dette regnestykket.”

Oppgitt? Ja, ja… vel; hva sier så den gjeldende læreplanen i faget matematikk om det nevnte tema? Hmm…  la oss se i Kunnskapsløftet:

Kompetansemål etter 2. årstrinn i matematikk i “Tal og algebra”:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper
• bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar
• gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
• utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal
• doble og halvere
• kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Kompetansemål etter 4.årstrinn i matematikk i “Tal og algebra”:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
• gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar
• utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret
• bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar
• velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane
• eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Hmm… altså etter 4.årstrinn skal de “bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar”. Og meg kjent er “den vesle multiplikasjonstabellen” den som går opp tom 10.

I forbindelse med at jeg driver og jobber ut stegark i matematikk for tiden; har jeg også brukt en god del tid på å se igjennom de nyeste lærebøkene i matematikk på barnetrinnet: Og det som er slående er at også disse faktisk ikke har slike oppgaver som Grønmo er så oppgitt over at man ikke kan; før man kommer til 5.trinnet (faktisk ikke før et godt stykke ut i 5.trinnet; og mest på 6.trinnet).

Kanskje ikke så rart at så få norske elever klarer slike oppgaver som Grønmo er så oppgitt over; når både den gjeldende læreplanen; og forlagenes lærebøker i matematikk ikke omhandler disse oppgavene før langt ut i 5.klasse?

Men det er naturligvis ikke så greit å være oppdatert med hvordan virkeligheten faktisk er ute i skoleverdenen; når man plutselig får en telefon fra VG.

Det at man muligens burde ha hatt mer matematikk; og muligens også flere timer med matematikk på småskoletrinnet er dog en annen diskusjon. I den forbindelse er det også interessant å merke seg også det faktum at Stoltenberg, og regjeringens, varslede satsning på skolen nå viser seg bare å være tomme ord. Det skulle komme flere lærere på småskoletrinnet; ble det blant annet fortalt. Virkeligheten er en helt annen:

Naturligvis er det mye billigere å sette inn ufaglærte til å undervise: Men da kan man da heller ikke komme etterpå å være oppgitt over at elevene ikke lærer det de skal.

Men nå er det ikke lenger bare fordi det er billigere å ansette ufaglærte at man gjør det: På grunn av den stadige økende mangelen på utdannede lærere må man nå stadig oftere ansette ufaglærte i rene lærerstillinger også: Foreldreopprør mot 17-årig lærervikar:

Også interessant å se hvordan folk i kommentarfelt til artikler om skolen ser ut til å alltid legge skylden på lærerne for alt: Her fra en artikkel i DT.no om at det lokale Utdanningsforbundet raser mot millionkutt i skolebudsjettet:

Blant artikkelens kommentarer finner man blant annet dette gullkornet:

Ja, ja… det er slike ting som gjør at jeg blir oppgitt.

Kom over nettsiden Allergimat.no da jeg søkte etter glutenfrie-varer til elever på skolen (pepperkaker…). Siden er en avdeling av apotekterkjeden Alliance Unichem konsernet i Norge. Og i deres nettbutikk finnes også andre typer matvarer for allergikere. I alle fall mye bedre utvalg enn på Obs / Meny her på Lillestrøm.

Fredag var jeg på nytt møte i prosjektet med å lage DuBestemmer-opplegget for mellomtrinnet.

Det er Kari Laumann hos Teknologirådet som har overtatt prosjektlederansvaret; og møtet var da også i lokalene til Teknologirådet i Prinsens gate.

Man ønsker nå å startet opp prosjektet på nytt igjen; og man hadde i den forbindelse invitert inn flere personer fra et vidt spekter av ulike organisasjoner som har kunnskap om emnet: Barneombudet, Forbrukerombudet, Medietilsynet, Røde kors og Datatilsynet. I tillegg møtte det også representanter fra Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet.

Ole Marius og jeg var som før med som lærere på mellomtrinnet.

Og det vi gjorde på fredag var at vi hadde en brainstorming; hvor alle skreiv opp på gule lapper hva man syntes skulle være med i opplegget for mellomtrinnet. Deretter  gikk vi igjennom alle de gule lappene; snakket og diskuterte dem. Tilslutt ble de organisert i ulike emner; og alle stemte på de fem emnene man selv syntes var viktigst å ha med i et slikt hefte for mellomtrinnet.

Det videre arbeidet nå blir at man skal ta og besøke ulike elever på mellomtrinent: Altså ha fokusgruppe-intervju med dem.

Jeg var torsdag og fredag på konferansen “Skolen i digital utvikling“: Skolelederkonferansen den 13. og 14. november 2008 på Hotell Arena på Lillestrøm. Dette er en årlig konferanse som samler skoleledere (og andre) fra hele landet. Godt besøkt var den også (361 påmeldte i følge deltakerlista). Jeg var der sammen med Øystein (rektor Rud skole) og Turid (som representerte Rælingen kommune).

Det var egentlig bra konferanse; som gav meg et bra faglig påfyll. Møtte også noen gamle kjente; samt lunchen på hotellet var veldig bra

Under her kommer det nå litt fra mine notater fra konferansen: Slik jeg forstod det skal også alle presentasjonene fra forelesningen bli lagt frem på konferansen side. Programmet finnes i alle fall på denne siden.

Torsdag 13.november:
“Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?” med Statsekretær Lisbeth Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet. Dette var åpningsforedraget. Og Rugtvedt tok for seg “Stortingsmeldingen om kvalitet i skolen”, og fortalte om målene som er i meldingen og hvordan de vil følge den opp fra Regjeringens side. Hun fortalte også litt generelt om IKT i skolen; og hvordan man skal forbedre situasjonen; og kompetansen. Det kommer blant annet et Senter for IKT; og muligens kommer det også snart nasjonale prøver for digitale ferdigheter på ungdomsskolen.

Rugtvedt delte også ut ITUs kreativitetspris som gikk til Gosen skole i Stavanger; og deres arbeid med animasjon bygget opp rundt deres nettside kreativfilm.no:  Kreativitetsprisen er en konkurranse med fokus på kreativ bruk av IKT. Litt senere på dagen var jeg på en egen presentasjon fra mennene bak nettsiden. Og det viste seg at dette var en veldig akutell side å bruke når man skal ha om animasjon. Kreativfilm.no er en side hvor man finner mye stoff om animasjon; og ikke minst finner mange filmer som man kan bruke som inspirasjon. Etterhvert var det også plan om at man skulle bygge ut siden slik at man også selv kunne laste opp elevarbeider (filmer); samt få til en diskusjon / mulighet for å komme i kontakt med andre lærere. Mer info om begrunnelsen for at de fikk prisen finnes på Gosens hjemmeside.

“… et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie…”: Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld fra Hordaland fylkeskommune fortalte om “Ledelse i den digitale skolen”. Egentlig et veldig bra; og ikke minst veldig motiverende foredrag om de endringene som nå foregår mht kommunikasjon, interaktivitet og brukt av IKT.

“Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring til elevene?“: Et foredrag av Prosjektleder Egil Hartberg fra Høgskolen i Lillehammer. Han gav også et veldig bra og inspirerende foredrag om hvordan man kan nyttegjøre seg læringsplattformer: Han forklarte, og gav konkrete eksempler på hvordan dette kunne gjøres.

“Nytt og nyttig: Norsk selvevaluering for skolene”: At ITU nå har laget en fri, nettbasert ressurs for refleksjon og skoleutvikling, som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Denne ressursen finnes fra 1.desember på www.itumentor.no. Dette var en ressurs hvor man kan logge inn med samme brukernavn og passord som man bruker til Elevundersøkelsen; og man får da opp en god del spørsmål i forskjellige spørsmålskategorier: Disse skal man så reflektere og ta stilling til. Tilslutt, når man har svart på alt; får man så resultatene. Ulike grafer og tekst som man så kan bruke for å forbedre seg. Dette foredraget var kanskje mest interessant for skolelederne.

Til slutt torsdag kom det derimot en veldig interessant presentasjon om noe jeg synes så veldig spennende ut: Nettressursen “World Beside – et læringslaboratorium for fremtidens skole!“. Dette er en nettressurs som het WorldBeside: En verden ved siden av; og eller la oss rett og slett kalle det for en 3D-spillverden hvor du har din spillfigur og går inn i en 3D verden ala SecondLife. Så kjempespennende ut; selv om det også må sies at det så noe uferdig ut det som ble presentert. Slik jeg fikk inntrykk av skulle man som lærer kunne lage ulike spill / oppgaver i denne verdenen som elevene så kunne løse. Vi fikk demonstrert en slik oppgave hvor figuren i spillet skulle lage en racebil til et billøp: Og bilen skulle settes sammen med deler som gav minst mulig utslipp (det var liksom et verksted hvor det stod mange ulike motorer man kunne velge fra; ulike hjultyper etc). Når alt var satt sammen; satte gikk man med figuren sin inn i den nylagde bilen; og kjørte bilracet. Kult; og lærerrikt!

De viste også at de holdt på å bygge opp en bygning fra Universitetet i Oslo: Denne kunne så elevene besøke ved at de lot sin figur gå inn; lære om UIO / gjøre ulike oppgaver / ulike spill. UIO var med på å lage spillet sammen med en kommersiell aktør på oppdrag fra Oslo kommune. Nå var spillet under utprøving; og målet var at det skal kunne brukes (en enkel gratis basisversjon; men at man må betale for å få gjøre flere avanserte ferdige oppgaver: Men man som lærer kan selv lage oppgaver ved å bruke ulike moduler).

Det var altså en veldig spennende avslutning på denne første konferansedagen.

Fredag 14.november ble startet med fin musikk fra elever fra Jes

Lørdag var det planleggingsdag på Rud; og vi var på Østlandsk lærerstevne på Høgskolen i Oslo.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var “Læringsstrategier og elevvurdering” med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med: Men siden det er også dette som ligger til grunn for mye av tankene i Rudmodellen var det også interessant å få det repetert.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: ”Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?” med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Hadde i dag en kort informasjonsøkt for Team1 på Rud om IUP (Rudmodellen). Lenker til det jeg gikk igjennom finnes her:

IUP Rud / Rudmodellen:

Linker / notatene for det Berit og jeg viste til lærerne på planleggingsdagen i januar 2008 om IUP / Rudmodellen:
*Her finnes også link til filmen vist til hele personalet om portfolie: http://www.rosten.org/ole/article.php?story=20080102184416753

*Presentasjonen finner du på: www.rosten.org/filer/presentasjon_rudmodellen.pdf

Om leseopplæring i Stavangerskolene; med inspirasjon fra New Zealand:
*Gode råd fra andre siden av jorda  http://web3.aftenbladet.no/magasin/utdanning/article560004.ece
*Skreddersøm gir bedre skole http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article559972.ece
*PDF-fil med veiledet lesing: Med inspirasjon / metode fra New Zealand: http://www.pedkurs.no/Pedkurs%20-%20veiledet%20lesing.ppt

Konferansetur / inspirasjonstur til New Zealand:
*Ringer i vann: http://www.ringerivann.no/default.asp?id=188

Foredragsholder på ulike læringsstiler:
*Susanne Aabrandt http://www.dlsi.dk/

Ulike skoler som jobber med IUP:
*Langeland skule: http://skule.stord.kommune.no/langeland/iup.htm
*Bærumsverk skole: http://www.skolenettet.no/nyupload/Fra%20ord%20til%20handling/Bilder/Artikkelstafett/Baerum/IUP_en_dokumentert_utvikling_-_en_utviklende_dokumentasjon.pdf

Grei bok som tar for seg dette med hvordan utvikle en god lærende organisasjon:
*Fra kenguruskole til lærende organisasjon: http://katalog.kommuneforlaget.no/katprod.asp?id=2835

Tidligere har jeg skrevet at skoler i Oslo har måttet hente lærere fra Sverige pga lærermangel; men nå kan man i BT lese at Bergen tar det enda ett skritt videre: I samarbeid med Adecco Norge har man i Polen satt i gang med et tre måneders norskkus for polske førskolelærere; slik at disse snart kan starte å jobbe i Bergen.

Utdanningsforbundet er naturlignok spektisk:
- Språket er nøkkelen i en barnehage. Og man lærer ikke norsk på tre måneder, sier Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet Hordaland.

Hun er skeptiske til at polske pedagoger skal inn i norske barnehager.

- Læring av språk er helt sentralt i barnehagen, og bevisst bruk av språk er nøkkelen til godt pedagogisk arbeid. Det kan sikkert fungere med utenlandske pedagoger, men uten godt språk blir det ikke optimalt, selv om de har en god pedagogisk bakgrunn. Jeg synes ikke det høres tilstrekkelig ut med tre måneders norskkurs, sier Jensen, som er leder for seksjon barnehager i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Les mer om saken på http://www.bt.no/lokalt/bergen/article642106.ece

Torsdag og fredag var Inger Helene, Siv, Mette og Ole på kurs i skolemegling hos Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det var en veiledersamling for nye lærere i skolemegling. Kursholdere var Kari Odden og Camilla Farstad fra klinsj.no. Disse to har ansvaret for skolemeglingen ved skolene i Oslo kommune.

Kurset var organisert som en workshop; og vi fikk gjennom hele kurset selv prøve både rollespill, øvelser og aktuelle leker; samt grundig tid til forklaringer og diskusjoner; alt rundt emnet kommunikasjon og konflikthåndtering.

Gjennom øvelsene og lekene kom man direkte inn i temaet. Det ble også forklart viktigheten av å fokusere på de to nederste trinnene i skolemeglerpyramiden: At det vel så mye som selve elevmeglingen er viktig at man fokuserer på å forebygge konflikter ved å kjøre tiltak på hele eller deler av elevgruppen.

Det var fint at dette var et praktisk kurs: Fordi at for å selv kunne arbeide godt med konflikthåndtering og skolemegling må man selv erfare følelsene og refleksjonene som man senere forventer at elevene skal ha og kunne gjøre.

Det var et veldig bra kurs: Flinke kursholdere som skapte et veldig trygt og inkluderende fellesskap for alle som var på kurset: Aldri har jeg blitt så godt kjent med andre kursdeltakere; på så kort tid. I januar skal vi på de to siste kursdagene: Da skal man ta for seg de to øverste trinnene i skolemeglerpyramiden.

Mer info om skolemegling finner man hos Utdanningsetaten i Oslo kommune eller Forebygging.no.

Skoleåret 2008/2009 begynte tradisjonen tro for de ansatte med flere kurs – og planleggingsdager denne uken: Tirsdag til fredag. Det ble fire fine dager; med tid både til planlegging av oppstarten neste uke; og til resten av skoleåret. Men det ble også tid til kurs og temaarbeid.

Onsdag og torsdag var hele personalet samlet på Holmsbu til et arbeids-seminar: Tora Hope og Knut Evjen fra PPT var med på hele seminaret og var innledere til de forskjellige emneområdene innenfor temaet “Tilpasset opplæring, voksenrollen/lærerollen”. Temaene vi hadde om var felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring; om organisering av ressurser for best mulig tilpassing; om god forståelse av god gruppe/klasseledelse; om samarbeid og veiledning, skole og PPT; samt vurdering og dokumentasjon – arbeid med felles skjema. Gjennom hele seminaret var det fokus på optimal læring og trivsel for elevene.

Målet med seminaret var også å bli kjent med nyansatte og nye samarbeidspartnere. I år har det, som rektor skreiv i sitt sommerbrev i juni, kommet mange nye ansatte på skolen: Både blant lærerne og på SFO er det nye ansikter. Velkommen til Rud skal dere alle være Og på mandag starter elevene på sitt skoleår: Vi gleder oss til å se dere alle sammen igjen!

Hotellet hvor vi hadde vårt seminar.

Var mandag på nytt møte hos Utdanningsdirektoratet i forbindelse med omarbeidelsen av undervisningsopplegget “Du bestemmer” til mellomtrinnet. På møtet i dag var også skribent og journalist Inger Lise Welhaven med; da hun skal skrive selve tekstene i heftet.

Mer informasjon om arbeidet finner du på bloggposten http://www.ojrosten.com/2008/05/05/du-bestemmer/

Neste møte for oss blir i august.