Programmet kommer egentlig fra Lørenskog skolene: Men de har nå utvidet til 150 medlemsskoler; samtidig som de har satt i gang forsøk med programmet på ungdomsskolen også.

I Rælingen er det fire skoler som er med: Og vi skal starte med dette nå i løpet av september. Vi skal også få en “oppstartspakke” med ulike aktiviteringsutstyr fra en bank-stiftelse.

Dette programmet høres veldig interessant ut: Det blir også interessant å få lære mer om programmet; og ikke minst lære om nye leker og aktiviteter man kan holde på med.

I morgen begynner skolen igjen: Planleggingsdag mandag til onsdag; programmet for planleggingsdagene er som følger:

Mandag 16.aug
Tema: Oppstart/ Årsplanlegging
0815-0830: Morgenkaffe på personalrommet
0830-0915: Informasjon ved skolestart på personalrommet
0915-1015: Formingsdugnad, vi flytter og reorganisering myke materialer og papirutstyr. Bjørg, Inger Helene og Mona innleder
1015-1145: Undervisning – presentasjon fagplaner. SFO – Avdelingsmøte
1145–1215: Matpakkelunsj
1215–1530: Klargjøring og forberedelser team og trinnvis etter disposisjon.

Tirsdag 17.aug
0815-0830: Morgenkaffe på personalrommet
0830-1030: Oppstart. Fellesøkt med tema læremiddelmagasin og mediatek Mette innleder
1030-1130: Teammøte med samordning prosjekter årsplaner på tvers av trinn.
1130–1200: Lunsj a`la baguette eller lignende
1200–1530: Årsplanlegging og forberedelser trinnvis fortsetter.

Onsdag 18.aug
0815-0830: Morgenkaffe
0830-0930: Felles info; roller og kommunikasjon
0930-1030: GP untis – en innføring og tilgang
1030–1130: Fortsatt arbeid med forberedelser til skolestart
1130–1200: Felles matpakkelunsj
1200–1230: Oppsummering – synkroniseringsbehov
1230–1530: Årsplanlegging

Og så på torsdag kommer elevene

En sommer er over, men minnene om den består. En sommer er over, men vi skal sees igjen til neste år.

Foreldrekonto på It’s Learning er at foreldrene selv får egne brukerkontoer på It’s Learning; slik at de slipper å logge seg inn via sitt barns konto. Ved å gjøre dette kan man også ta i bruk egne funksjoner; tilpasset kommunikasjonen skole-hjem: I tillegg til at man kan bruke It’s Learning på en litt mer aktiv måte.

Men mye av det jeg finner; og blir tipset om; handler om videregående skole (og litt ungdomsskoler) og deres bruk. Og jeg føler rett og slett at det blir litt vel avansert for mitt bruk (mellomtrinnet). Men jeg tenkte likevel å ta i bruk deler av det.

Forrige skoleår hadde vi fast hver fredag en “Fredagsprøve”: Hvor elevene ble testet i gjennomgått stoff i matte, norsk og engelsk. Det vi fortalte på vårens foreldremøte var at vi tenkte på å gjøre denne testen digital via It’s Learning: Og at vi da kanskje også kunne starte å bruke foreldrekontoer slik at foreldrene kunne logge seg inn og se resultatet av denne prøven selv. I tillegg til at de kunne se andre dokumenter som ble lagt ut. Og så kan man utvide det og muligens etterhvert prøve seg mer på portfolie-metodikk; og på den måten la foreldrene ta del i elevenens “skrytemappe”; eller “utvalgsmappe” som andre kaller det. (Vi har “papir” portfolie på min skole; men har snakket om å ha en digital portfolie også).

I tillegg har vi snakket om å få en mer aktiv bruk av It’s Learning ved at vi kan legge ut bilder og dagbokhistorier etc der: Dette er litt vanskelig i dag i og med at mange ikke ønsker at de ligger åpent på klassens hjemmeside.

Det er også slik at jeg forstår det slik at det er ønsket fra Rådhusets side at vi som barneskole lærer elevene å bruke It’s Learning; i og med at de på ungdomsskolen bruker det ganske mye aktivt for eksempel når de skal levere oppgaver og prøver.

I og med at jeg er usikker på hvordan jeg rent strukturmessig skal gjøre dette: Tok jeg derfor tidligere i sommer og sendte en mail til It’s Learning og lurte på om de kunne tipse meg om noen barneskoler som faktisk brukte dette: Jeg synes absolutt at et firma som It’s Learning burde ha referanseskoler som de kan oppgi når de får spørsmål om hvem som bruker deres programvare: Slik at jeg kunne kontakte barneskolen for å få tips på hvordan jeg skulle strukturere mitt prosjekt. Men jeg var kanskje litt naiv når jeg sendte eposten: For svaret fra It’s Learning var i alle fall ikke særlig oppløftende. De fortalte at deres kunder og deres brukere benytter læringsplattformen helt uavhengig av dem, og de kjenner dermed ikke til hvem av deres brukere som gjør hva. Så noe hjelp derfra fikk jeg dermed ikke med mitt prosjekt.

Jeg tok derfor og prøvde å søke på barneskoler og It’s Learning;  men finner ikke så mye. Et av hovedproblemene med It’s Learning er jo at det er lukket; og at man av den grunn ikke kan se hvordan andre barneskoler bruker sin It’s Learning. Og jeg får meg liksom ikke til å sende ut fullt med eposter til ukjente barneskoler heller: De barneskolene jeg kjenner om bruker ikke It’s Learning så aktivt.

Så jeg får bare prøve det ut på egenhånd: Har også god hjelp i kommunens skole ikt-koordinator, Tor Espen; som har hjulpet meg med hvordan brukerkontoene skal se ut rent organisatorisk.

Men det jeg sitter og funderer på er hvordan jeg skal sette alt dette ut i live: Om jeg skal innkalle foreldrene til foreldremøte og ha kurs i It’s Learning; eller om skal bare sende ut kontoene. Sitter også å funderer på hva jeg skal gjøre hvis det er noen som ikke ønsker å ha konto / har tilgang til internett hjemme hos seg. Og ikke minst om det i det hele tatt er behov for dette på mellomtrinnet; eller om det med It’s Learning egentlig er noe som man ikke trenger å bruke tid på før man kommer høyere opp i klassene.

Får se om det blir et prosjekt dette skoleåret eller ikke

Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Men Thomas Nordals studie viser at 70 prosent av skolene forteller at de har assistenter som av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet; som har inntrykk av at assistenter har fått et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver. Dette bekrefter Nordahl.

- Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han til avisen.

Han forteller også at det mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

- I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Nordal sier det også er et paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårlig kvalifiserte hjelpen. I dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

Utdanningsforbundet mener det er økonomiske hensyn som ligger bak den økende assistentbruken, og krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

CC: D Sharon Pruitt

Ser at vaskerne som vanlig har vasket i løpet av sommeren på teamrommene; og rutinert som jeg er hadde jeg flyttet alle tingene mine bort fra gulvet: Så de fikk vasket over alt under plassen min

Jeg har fått ny plass i år: Tilbake på Team3; men nå sitter jeg på den gamle plassen til Tor Espen. Like ved døra:

Helt grei plass: Ole Morten har plass ved siden av meg:

Siden sist jeg var på Team3 (1 år…) har det blitt 3 ekstra plasser her; og jeg må si det føles ganske trangt her nå med 12 arbeidsplasser på et forholdsvis lite rom.

På personalrommet har det skjedd store forandringer: De driver visst og monterer nytt kjøkken der. Fra IKEA. Med inkludert vaskemaskin og kokeplater i løsningen. Eneste som manger er kjøleskap. Men det kommer kanskje det også? Fint ble det i alle fall

Fint også med “øya” ved siden av oppslagstavla.

Og alt som var inne i de gamle kjøkkenskapene? Jo, det var plassert bakerst på lærerrommet til så lange

Jeg skal dette skoleåret fortsatte med trinnet mitt: De blir 5.klasse i år. Har 15 elever i kontaktlærergruppa mi; fordelt likt mellom de to klassene. Skal i år ha mest norsk, samfunnsfag, musikk og kunst og håndverk. Noe sikkert noen andre timer også.

5A skal være på klasserom 211: Som ligger i kroken i gangen over gymsalen:

Et helt greit klasserom: Det har ganske kvadratisk form; og det blir av den grunn kanskje følende litt trangt? Men rommet ligger fint rolig til; med utsikt ned mot Lillestrøm.

Klasse 5b skal være på klasserom 219: Opp trappa i gangen rett over administrasjonen. Et vanlig klasserom; med vinduer mot skolegården; noe som kan medføre en del uro i og med at vi har ulike friminutt. Men det går nok bra

Har ikke flyttet ut og ordnet noe på klasserommene enda: Alt står slik vi forlot det i juni. Tross alt er det 2 uker igjen av sommerferien. Vi starter med planleggingsdager mandag – onsdag i uke 33; og så kommer elevene torsdag 19.august.

Jeg hadde en skriftlig eksamen hvor jeg skulle analysere en blogg og dets teorier; og en muntlig eksamen hvor jeg ble eksaminert over temaet “interkulturell kommunikasjon”. Neste skoleår skal jeg så ta en modul før jul; og en etter jul. Dette året har vært preget av at jeg har studert ved siden av jobben min; og jeg har jo hatt mer enn nok å gjøre: Men jeg må si at det har også vært veldig interessant; ikke minst lærerikt det å lære mer om digital kommunikasjon sett fra en norsk-faglig synsvinkel. Men samtidig har det også vært uvant; ikke minst det å plutselig måtte forholde seg til et mastergrads studiums krav til referanser og dokumentasjon på det jeg har måtte legge frem både skriftlig og muntlig. Men jeg må si jeg har lært mye av det: Gleder meg til å fortsette til høsten

Neste uke blir det en uke preget av at det er siste skoleuke før ferien: Rydde og vaske; bytte klasserom; gjennomføre sykkeltur (har 4.klasse som akkurat har tatt “sykkellappen” og har lovet dem å dra på en slik tur); ha idrettsdag på onsdag; spille fotball-cup; og ha avslutning og kosedag på fredag. I tillegg kommer naturligvis det med å avrunde året faglig: Repetere og oppsummere de ulike fagene. I tillegg må man jo få samlet inn alle lærebøkene.

Ellers, utenom undervisningstid; må man planlegge ferdig neste skoleår; lage ferdig timeplanen for 5.trinn: Og ikke minst få rettet alle kartleggingsprøvene: Og det blir jo bare mer og mer av dem for hvert år som går. Spørsmålet blir vel hva man skal med all denne kartleggingen. Håper “skolebølgen” snart snur igjen; så vi igjen kan begynne å bruke tiden på elevene; og ikke på alle disse skjemaene. Forhåpentligvis vil Tidsbruksutvalgets rapport medføre et klarere fokus på lærerens kjerneoppgave; selv om jeg har mine tvil på at det vil skje noe som helst; hvis man da ser bort i fra at KS sikkert klarer å bruke det som argument for å få kortet ned på sommerferien. Men det er interessant å merke seg at KS ikke nødvendigvis ønsker at vi skal undervise mindre… Og lønnsoppgjøret var jo ikke allverden heller… Vel, vel… jeg får ta ett år om gangen

Men nå neste helg starter i alle fall snart min sommerferieperiode: En periode satt sammen av avspassering og ferie. Godt blir det i alle fall å ha fri

CC:Ernst Vikne.

Avisen har intervjuet Morten Evensen, ansvarlig for lærlinger hos rørleggerfirmaet Oras i 20 år.

– Enkelt sagt er de vant til å ligge på sofaen og spille Playstation. De blir veldig overrasket når de blir stilt overfor noen skikkelige krav og er ikke så veldig engasjerte. De er vant til at det «årner seg». Men sånn fungerer det ikke her, sier han, og plasserer raskt ansvaret hos foreldrene. Han forteller om foreldre som ringer på vegne av sønnen og spør om han kan begynne litt senere på jobb. Han er nemlig så trett om morgenen.

HR-direktør Sissel Sare i konsulentfirmaet Bluegarden forteller til avisen at tidsskillet kom litt etter årtusenskiftet. De unge søkerne har nå enorme forventninger om å nå høyt og langt. Fort. Og spør først om hva jobben kan tilby dem. Tendensen er bare forsterket de siste årene.

– Foreldre, barnehage og skole har vennet dem til en verden som er helt urealistisk. De må skrus kraftig ned i møtet med arbeidslivet, sier hun.

Hun beskriver en generasjon prinser og prinsesser som alltid har fått høre at de er helt fantastiske. En generasjon som aldri har fått en ordre i hele sitt liv. Som alltid er blitt spurt hva de vil. Og som har vokst opp med et skyhøyt servicenivå der foreldrene har vært sjåfør, kokk, advokat og manager for barna sine.

– Dette er den første generasjonen som har fått penger for å gå med søppelet. Internt har vi døpt dem «divagenerasjonen», sier hun.

Kunnskaps- og utdanningsminister Kristin Halvorsen har også blitt intervjuet av avisen:

- Dagens unge må forstå at det er kunnskap og arbeid vi lever av, ikke av oljepengene. Men hun understreker også at:

- Ungdom er like forskjellige som voksne. Mange unge er veldig opptatt av verden rundt seg, er ivrige på å få det til på skolen og investerer i egen utdanning, understreker Halvorsen (SV).

De ulike artiklene til Aftenposten om emnet:

• «Vi kan ikke noe for at vi er vokst opp her og har det så bra».
• - Svensk ungdom står på.
• –Barn har for mange rettigheter.
• - Vi lever av kunnskap, ikke olje.

Skjermdump Aftenposten.no.