Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG

VG skiver også at OECD mener norske lærere underviser for lite:

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

På nettsidene til lektorlaget fant jeg mer informasjon om forhandlingene (får håpe Utdanningsforbundet blir mer synlige etterhvert):

“[Forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen] mener signalene hittil i prosessen ikke gir grunn til stor optimisme når det gjelder å få gjennomslag for en bedre arbeidstidsordning som sikrer hver enkelt lærer tilstrekkelig tid til for- og etterarbeidet som følger undervisningsoppgavene

- Akademikernes medlemsundersøkelse viser at undervisningsstillinger i grunn- og videregående skoler scorer svært lavt som attraktiv arbeidsplass. Det bør være åpenbart for arbeidsgiver at en bedre arbeidstidsavtale en dagens er høyst nødvendig for å sikre rekruttering av de dyktigste lærerne og sørge for at meget kompetente seniorer i lærerkorpset blir lengst mulig i yrket, sier Kristiansen”.

Jeg har nå vært igjennom en god del av disse forhandlingene siden jeg startet som lærer i 2002; og jeg må nok si at resultatet av disse tidligere forhandlingene bare har ført til det verre; og til en hverdag preget av stadig flere møter, vurderingsskjemaer, kartleggingsprøver og rapporter. Nei, det blir en spennende vår

Bildet er fra sist jeg var på streikemarkering i Oslo: I mai i 2010.

Ønsker alle en riktig god jul, og et godt nytt år

For min egen del fikk jeg en god del kommentarer på språket, og ulike formuleringer i den innsendte teksten. For eksempel rundt viktigheten av å sitere korrekt. I tillegg fikk jeg også mange godt kommentarer, og forslag, til min oppgave. Og ikke minst en klar beskjed om snart å finne meg en skole som jeg kan følge i deres bruk av nettbrett i leseopplæringen.

Deretter dro jeg oppover til Otta; hvor jeg opplevde skoleårets første snøfall

Første kurs jeg var på var kurset “Skoler som begeistrer”. Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.

Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.

Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs “Systematisk lese og skriveopplæring”. Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen

Dagen gikk veldig fort, og vi kom kanskje ikke helt i mål med alle delene. Men det var et veldig spennende og interessant møte, og ikke minst veldig lærerikt

Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…

Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:

- Masteroppgaven til Marie Kristiansen: “Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse”. Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.

- Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: “Gutters lesing på nett”. Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: “På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?”. Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.

- Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra “Gi rom for lesing!”-prosjektet: “Lesing på ungdomsskolen”. Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: “Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen”.

- Rapporten med resultatene fra PISA 2009: “PISA 2009 Results: Students On Line”. I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 (“New features of digital texts”), 36 (“The impact of digital texts on reading literacy”), og fra side 40 (Prosenttallene fra “Student Performance in Digital and Print Reading”).

- Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:

- Fra Lesesenteret i Stavanger: “Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader”. Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
- Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen “Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?” som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen “Digital fiction reading: Haptics and immersion” i Journal of Reserach in Reading.

- Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: “Lesebrett kan motivere gutter til å lese” (BT.no), “Ipaden inntar barnehagen” (GD.no), “Overraskende dårlig av norske elever” (NRK.no), “PISA-undersøkelsen om digital lesing” (Kunnskapsdepartementet.no), “PISA-rapport om digital lesing” (Norway-OECD.org), “PISA 2009: Digitale leseferdigheter” (UDIR.no), “Lesebrettet er den nye bokhyllen” (NRK.no Kultur),

- Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.

- Boken “Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition”: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.

Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.

To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.

Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.

Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?

Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?

Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?

David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.

Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.

Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.

Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.

Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.

Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.

Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads “Lesing på pair, lesing på skjerm”. En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.

Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.

Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer

I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på

Møtet startet med at jeg fylte ut kontrakt for veiledningen. I tillegg orienterte Lars Anders om hvordan slike veiledninger foregår, og hvordan veien fram til masteroppgaven blir. I tillegg avtalte vi at jeg skulle skrive referat fra veiledningene, samt fra litteraturen jeg leser.

Vi snakket så om ulike steder hvor man kan få tips og råd: Nettsamfunnet “Del og bruk”- ble vist fram som eksempel på et sted man kan legge ut spørsmål, og hvor man kan kunne komme i kontakt med aktuelle personer.

Vi snakket så om min skisse som jeg på forhånd hadde sendt til Lars Anders. Om at hvis jeg ønsket å ta utgangspunkt i sitatene fra nyhetsoppslaget på Tv2Nyhetene om bruken av pc i lese – og skriveopplæringen i Vågå kommune allerede fra 1.klasse (hver elev får sin egen bærbare pc); kunne jeg bygge det som en repikstudie av forskning som kom fram der. Det var ikke noe galt i å ha en undersøkelse som man tar mønster, sjekker andre. Vi snakket også om andre studier man kan ta: Vi snakket så om ulike empiriske studier. Effektstudier. Empiriske studier. Nærstudie av en gruppe. Observasjonsdata. Ha spørreskjema. Intervju. La personene føre dagbok. Vi tenkte høyt rundt dette. Og så etter kasusstudien: Beskrive og analysere dataene.

Deretter understreket Lars Anders viktigheten for meg i å begrense oppgaven min: Allerede tidlig avgrense meg slik at jeg på et begrenset stykke papir kan på en begrenset måte, enkelt fortelle hva jeg skal gjøre.

Vi snakket også om leseopplæringen: Om jenter vs gutter.

Diskuterte så om jeg skulle fokusere på småskolen, mellomtrinnet eller ungdomsskolen. Lese – og skriveopplæringen; eller bare leseopplæringen på skjerm. Kom etter hvert fram til at jeg burde fokusere på leseopplæringen på mellomtrinnet på skjerm. For eksempel ta kontakt med en klasse / gruppe som bruker iPad /lesebrett i leseopplæringen; følge dem; og samle inn data; og så bygge en oppgave rundt det. Man kan spørre om mange ting. Fokusere på denne leseopplæringen. Muligens også etter hvert på det multimodale.

Fikk så tips om litteratur: Multiliteracies. Mulitliteracies in Motion. Cole and Puller. Mulitliterasitet på norsk.

Snakket så videre rundt en slik tilnærming: Hvordan håndterer barna utstyret. Hvilken innvirkning har dette på leseopplæringen, og klasseromsundervisningen.

Bruk av lesebrett på mellomtrinnet. Ha intervju og lesespørreskjema. Eventuelt test før og etter. Ta kontakt med en klasse som bruker nettbrett. Se på nettsamfunnet “Del og bruk” – om noen bruker nettbrett der. Ta kontakt med brukere.

Deretter viste Lars Anders fram ulike tekster / teorier jeg kan lese: PISA har gitt ut en rapport i sommer rundt digital lesing. Se på denne. Også med tanke på spørsmålsstilling. Viktig å lese denne. Stor kvalitativ undersøkelse. Mest empiriske resultater. Få ideer til undersøkelser. Sample test med spørsmål ligger ute.

Lars Anders viste så hvordan jeg kan bruke høgskolens BIBSYS-søk til å søke etter aktuell litteratur:
“Digital lesing”. Søke på masteroppgaver. Se metodikk. Søk på “Artikler”. Academic search. “Digital reading boys”. Se om man kan få det som PDF-artikler. Eventuelt bestille dem via biblioteket. Lete etter undersøkelser. “iPad reading”. Springer link en annen side. “Digital reading classroom”.

NORART ny søkemotor: “Lesebrett”. Google “lesebrett” “leseundervisning”. “Tablet” “reading / teaching”.

Web of science. Søkemotor. “Reading tablets”.

“lesebrett” “nettbrett”.

Ebary: “Digital reading / teaching”. Her var det en interessant bok “Best practices in literacy instructions”.

På Google: “leseundervisning ipad”.

Lars Anders fortalte så om Lesesenteret i Stavanger. Kan ta kontakt med dem. De har også en nettside med mye aktuell informasjon og tekster.

Andre tekster: “Chicago public school launches ipad trails” “Reading instructions ipad”. Mastergradsoppgave: “Comparing the ipad to papers”

Mellomtrinnet heter “upper primary school”.

Deretter gikk vi igjennom tidsplanen: 15.11.2012 blir innleveringsdatoen. Betyr at jeg må ha min oppgave ferdig til gjennomlesning 01.10.2012.

I høst: Lese og skrive. Se på teori. Vinter/vår: Datainnsamlingen. Vår / sommer: Bearbeide data og skrive.

Man må ha med et kapittel hvor man skriver seg inn i feltet. Starte vidt: Ende med digital lesing. På slutten skrive hva jeg skal skrive om i min oppgave. Så kapittel om tidligere relevant forsking. Deretter kan man ha kapittel hvor man gjør rede for teoriene. Så et metodekapittel hvor man gjør rede for metodene. Så kan man ha et kapittel hvor man presenterer dataene; så et hvor man analyserer dataene ved hjelp av data. Så en drøftingsdel. Før man til slutt har en oppsummering og avrunding.

Mål: I løpet av høsten kunne fortelle KORT hva man gjør. På et postkort.

Neste møte blir tirsdag 27.september kl 10.30. Til da skal jeg lese litteratur: Gjøre rede for forskning som er aktuell å ta inspirasjon fra i min egen masteroppgave.

Grunnen til at vi hadde dagens mattekurs; er at min kommune ønsker å ha større fokus på regning; og de hadde derfor i den forbindelse organisert dette kurset for alle lærerne i kommunen. Seinere i måneden skal man så ha egne kurs for henholdvis småskole, mellomtrinn og ungdomsskole.

Temaet for kurset var “Hva er god matematikkundervisning?”. Kurset var en blanding mellom teori og praksis. Vi fikk en forelesning om hva forskning og teori sier. Vi så på hvordan vi kan lære elevene matematikk gjennom andre fag, gjennom aktiviteter og spill, og så hadde kurset fokus på hvordan man kan tilpasse undervisningen innen for klassefellesskapet.

Blant spørsmålene Røsseland tok for seg var:

• Hvordan kan vi sørge for at elevene utvikler en helhetlig kompetanse i matematikk, der elevenes evne til å tenke får større fokus enn elevenes evne til å memorere?

• Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig?

• Er det nødvendig å gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før i matematikkundervisningen? Hva gjør land som lykkes med matematikkundervisningen?

Det var en fin og interessant kursdag. Flink og profesjonell foreleser var det også. Forhåpentligvis skal jeg også på kurset seinere i måneden.

De neste to planleggingsdagene skal så brukes på min egen skole; hvor vi skal forberede skoleåret.