Nye bøker

En ny bloggpost om bøker og litteratur jeg har lest i det siste.

I medlemsbladet til Landslaget for norskundervisning (LNU) er temaet «Norskfaget 125 år». Her er det fire temaartikler under dette temaet: «Norskfaget og skjønnlitteraturen», «Norskfaget i framtida», Noen diskurser i norskfaget 1970-2010″ og «Norskfagets lærebøker i et historisk perspektiv». I tillegg er det flere andre artikler i medlemsbladet.

12

Fra LNUs norskbokklubb har jeg fått boka «Film og fortelling» av Audun Engelstad. En interessant bok som tar for seg filmanalyse: Filmnarratologi handlter om hvordan det fortelles på film, hvilke virkemidler som anvendes, og hvordan fortellergrepene fungerer.

13

 Fra Ibby Norge har jeg fått medlemsbladet «Barnebokforum» (Nr 1 – 2015).  Barnebokforum er en frivillig organisasjon som har som mål å spre kunnskap om god barne- og ungdomslitteratur. Dette er den norske delen av International Board on Books for Young people.

I dette medlemsbladet finner man en rekke artikler som omhandler elektroniske bøker. Det blir presentert norske tilbydere av bøker og tekniske løsninger. Et veldig interessant blad, med mye nyttig informasjon om tilstanden for elektroniske barne- og ungdomsbøker i Norge i dag.

11Men i og med at det har vært påske, har jeg også lest litt krim. Anthony Horowitz’ «Moriarty» er en kriminalroman som tar oss med tilbake til Sherlock Holmes sin verden. Noen dager etter at Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty falt ned i fossen «the Reichenbach Falls», kommer Pinkerton-agenten Fredrick Chase til Europa fra New York. Etter Moriartys død har en ny kriminell mesterhjerne tatt plass. Chase får hjelp av inspektør Jones ved Scotland Yard, og de må «forge a path through the darkest corner of the capital to shine a light on this shadowy figure, a man determined to engulf London in a tide of murder and menace». Dette er god, klassisk, britisk krim. Anbefales! Horowitz er forøvrig også mannen bak «Foyle», som har gått som påskekrim på NRK1 denne påsken.

Jeg har også lest Jo Nesbø sin siste bok «Blod på snø». Og jeg må vel si at det er den dårligste Nesbø-boka jeg har lest på lang tid.

Ellers fulgte jeg med på siste TeachMeet fra London, den 1. april. Dette ble streamet direkte via «Livestream» på TeachMeet London. Samtidig kunne man følge med på Twitter under emneknaggen #TMLondon.  I løpet av det to timers lange møtet, fikk vi oppleve en rekke interessante miniforedrag. Fikk tips både til aktuelle pedagogiske problemstillinger, og til nyttige undervisningsopplegg og pedagogiske nettsider. Anbefaler at man ser på streamen, og ser på de utlagte PowerPointene for eksempel hos http://cheneyagilitytoolkit.blogspot.co.uk/2015/03/tmlondon-10415.html.

Det var på dette møtet jeg fikk sett denne videoen som er en reklamefilm som handler om lesehastighet: Speed reading. Honda – Keep Up.

Skolebibliotek og bøker

På skolen jeg jobber på er vi nå i full gang med å pusse opp skolebiblioteket: Vi monterer nye hyller i stedet for de gamle hyllene vi hadde av ulik kvalitet og utseende. Vi får også nytt gruppebord, småskap og 10 saccosekker (Bean bag).

Det er mye jobb, mange bøker som skal flyttes på og organiseres på nytt i nye hyller. I tillegg er det mye annet som også må ordnes (maling og sparkling osv). Men resultatet blir bra til slutt tror jeg: Det blir i alle fall et helt annet rom 🙂

1

Jeg tenkte også for 2015 å blogge mer om hva slags bøker (skjønnlitterære og fagbøker) jeg leser. Tenkte derfor å starte med disse ungdomsbøkene som jeg har kjøpt inn nå til biblioteket nå i januar:

Badboy: Steroid (Annette Münch) er en ungdomsroman som handler om Casper som begynner å trene og etterhvert begynner å bruke doping. Han blir en badboy, og han vikles inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Boken er en realistisk og skremmende påminnelse om at å vokse opp med et økende kroppsfokus krever mange typer styrke.

Arrfjes (Terje Torkildsen) er en historisk ungdomsroman. Historien er lagt til 1812, og Danmark-Norge er på Napoleons side i krigen. Vi møter Ejner Tevig, en ung førstereisgutt på ei skute som møter et britisk skip i Nordsjøen. De bestemmer seg for å kapre det engelske skipet, dette burde de ikke ha gjort. Boka er skrevet på nynorsk.

Trollskallen (Alexander Løken) er en historisk spenningsroman for ungdom lagt til Kristiania i 1887. En mystisk hodeskalle blir funnet i Østerdalen, og en ekspedisjon sendes ut til villmarken. De skal på trolljakt! Vi møter hovedpersonen Edvard Frost, en 14 år gammel gutt som jobber hos professor Wolf. Sammen drar de på et spennende eventyr blant skremmende møter med skapninger de ikke trodde fantes.

I tillegg har jeg nå på nyåret lest tre voksenromaner også:

3Professor Hieronimus (Amalie Skram), Vekten av snøkrystaller (Thorvald Steen) og Äppelblom och ruiner (Marianne Ahrne), alle tre handler om sykdom i ulik grad.

 

Tre uker med streik

I dag kom svaret på uravstemningen om man skulle godta den nye arbeidstidsavtalen eller ikke: Og det ble denne gangen et klart flertall for å si ja til avtalen.

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg om de tre ukene vi var i streik.

Etter at det ble et klart nei til den første uravstemningen i juni, gikk vi inn i sommerferien med uvissheten om det kom til å bli streik eller ikke. Onsdagen før vi skulle begynne med planleggingsuka (3. august) fikk så lærerne på den skolen jeg arbeider på SMS fra Utdanningsforbundet: Vi var tatt ut i streik fra mandag 11. august. Vi skulle så møte opp på Gjøvik arbeidersamfunn den mandagen klokken 09.

21

22

Da vi møttes fikk vi informasjon om hvordan streiken var lagt opp, hva som var forventet av oss som streikende. De som satt i streikestyret ble presentert, og det ble holdt appell fra streikelederen.

1

Vi fikk også utdelt streike t-skjorte og informasjon som vi kunne lese oss opp på til vi skulle stå på streikestand. Vi måtte også registrere oss med lønnsopplysninger, i og med at vi ikke fikk lønn fra kommunen, men måtte få streikebidrag fra Utdanningsforbundet.

23

Vi stod streikevakt utenfor skolen, i tillegg hadde vi streikestand på forskjellige steder i Gjøvik.

12

Vi delte oss inn i ulike arbeidsgrupper: Kaffe og matlaging, musikk og sang, avisskriving og fotogruppe. Jeg ble med i fotogruppa. Det ble laget flere sanger, som ble fremført på forskjellige møter og arrangementer.

4

Onsdag 20. august var det et stort arrangement hvor vi gikk i tog gjennom Gjøvik fra Fjellhallen og til scenen på Gjøvik gård. Her var det taler og appeller, i tillegg til musikk og sang.

s5

s1Ellers gikk dagene med til å møte opp for registrering (mellom klokken 08 og 11), drikke kaffe og spise vafler, lese aviser og nettsider (stort sett om streiken), prate og diskutere (mye om streiken), spise felles lunch eller ha byvandring med t-skjortene i Gjøvik. Men det som jeg likte best med denne streikeperioden, var det å bli bedre kjent med personer som man kanskje ikke prater så mye med til vanlig, i tillegg til moro-aktiviteter som quiz-konkurranse (både i lag og på mobil).

Vi fikk også mange hyggelige hilsninger (og gaver i form av blomster og kaker): En egen tavle ble fylt med hilsningsbrev.

s2

Innimellom hadde vi så streikevakt utenfor skolen, streikestand på forskjellige steder i byen, i tillegg til at man var med på ulike markeringer ved at man for eksempel gikk rundt i streiket-skjorte og hilste på biler på vei til eller fra jobb.

s3

s4Det spesielle med å være i streik, var det at man aldri helt visste når streiken kom til å bli ferdig. I løpet av de tre ukene var det mange ganger man trodde at streiken var like før å bli avlyst, bare for å oppleve at det ikke ble noen løsning likevel.

Men til slutt ble det likevel en løsning: Tidlig mandag 1. september begynte mediemeldingene å komme om at man hadde kommet til en løsning på streiken. Det ble innkalt til en pressekonferanse klokken 08.30, hvor det ble fortalt at streiken var avblåst, samtidig som vi fikk SMS fra Utdanningsforbundet om at vi måtte tilbake på jobb.

Og uka som har gått siden streiken var over, har gått i ett: Det kjennes virkelig det at man ikke har fått brukt tid til å planlegge året, men har måttet hoppe rett inn i en undervisningssituasjon.

Og selv om det ble en løsning på streiken, er jeg fremdeles skeptisk til KS sine virkelige tanker og ideer om skolen. Jeg er stygt redd for at KS fremdeles ønsker å erstatte den nasjonale fellesskapsskolen med den kommunale forskjellsskolen. Det blir spennende å se hva som skjer i neste runde.

24

Mer informasjonen om streiken på Gjøvik er på Facebook-siden til Lærerstreiken i Gjøvik.

Sommer og neste skoleår

Da var skoleåret 2013 / 2014 over, og jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord igjen her på skolebloggen min.

Neste skoleår skal jeg ha 35 % IKT og skolebibliotek og 65 % undervisning (norsk, norsk fordypning og kurs i lesing og skriving på 9. trinn). Tror det blir bra, og det blir interessant å prøve og ha skolebiblioteket synes jeg. Jeg tenkte jeg skulle prøve å blogge litt mer rundt skolebiblioteket, når jeg kommer i gang med det til høsten.

Men mye er jo usikkert med neste skoleår: Utdanningsforbundet er jo i streik og jeg er spent på hvordan det blir neste skoleår. Jeg stemte jo nei til avtalen, så jeg er glad for at det var så mange som var enig med meg slik at vi kan prøve å få forandret på avtalen.

Det som både overrasker og irriterer meg, er at så mange jeg støter på fremdeles tror at lærere kan komme og gå som de vil etter undervisningen er ferdig. Og det er nok mye misunnelse som går på at lærerne nå endelig også liksom må jobbe 7,5 time hver dag. Problemet er å få slike folk til å forstå at vi har et komprimert arbeidsår som gjør at vi må arbeide 43,2 timer pr uke i 38 uker (i tillegg til 6 planleggingsdager). Det gir en gjennomsnittlig arbeidsdag på 8,64 timer.

Det som overrasker meg er at så få vet (eller vil innrømme at de vet) at lærere må være på skolen allerede ganske mange timer i den gamle avtalen: 31,25 timer pr uke (33,32 timer pr uke da jeg jobbet på barneskolen).  Det vil si at vi gjennomsnittlig må være på skolen minst 6,25 timer hver dag (6,664 timer på barnetrinnet). Og slik har det jo vært i mange år! Timene ut over de som er bundet til skolen (og mange av timene på skolen også), bruker jeg til for- og etterarbeid. Jeg begynner også å bli lei av å forsvare at det faktisk tar ganske lang tid å vurdere oppgaver og tentamener i norsk (hovedmål og sidemål).

Og de fleste på skolen der jeg jobber er jo allerede på jobb fra rundt åtte til rundt halv fire. Så det man går til streik på er jo ikke disse 7,5 timene, men mer den mistilliten som ligger til grunn for hele avtalen. Det at vi liksom ikke jobber nok, så KS må passe mer på oss. Det sammen med andre deler av avtalen jeg er misfornøyd med (som for eksempel vikarbetalingen), gjør at jeg er glad avtalen gikk til streik.

Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren, og hvordan det går når skolene starter opp igjen i august.

 

juni2014

Et bilde fra hytta nedover Gudbrandsdalen.

Nye lenker

20131020-102924.jpg

Da jeg i dag sjekket i loggen til bloggen min kom jeg over noen nye blogger som i det siste har lenket til bloggen min: Det synes jeg alltid er spennende, og jeg tenkte derfor å lenke tilbake til disse bloggene. Jeg synes det er veldig spennende å komme over nye norske skoleblogger, og da spesielt innenfor de fagområdene jeg er mest interessert i (norsk, kunst og håndverk og IKT). Jeg leser mange skoleblogger, både norske og utenlandske. Og jeg tok derfor å la disse bloggene til min leseliste i dag:

Jeg prøver meg… (jegprovermeg.blogspot.no) har undertittelen En blogg om litt av hvert som er en del av hverdagen min, og er bloggen til Theresa Hansen som skriver at hun jobber på en skole og studerer IKT i læring på Høgskolen i Telemark. I et av bloggpostene hun har lagt ut skriver hun om Lino, som er et verktøy for samhandling. Hun skriver at Lino fungerer som en oppslagstavle hvor du kan feste lapper med tekst, bilder, filmer og filer du ønsker å dele med andre – eller bare ha for deg selv. Lino har jeg ikke vært borti før, men jeg likte det jeg leste om det, og det kan godt være at jeg prøver den ut i undervisningen med mine egne elever.

Art (artogdesign.blogspot.no) er bloggen til Laila Bråten, og hun har lagt ut to bloggposter om Kunst og håndverk: Et innlegg om undervisningsopplegg rundt animasjonsfilmen “Pølse” og et innlegg om blogg som en læringsressurs i Kunst og håndverksfaget. Jeg synes det var veldig interessant å lese undervisningopplegget til animasjon i 9.trinn, og skal sjekke ut den nevnte animasjonsfilmen.

Living in my dreams.69 (livinginmydreams69.blogspot.no) har undertittelen En IKT students tanker…., og er bloggen til en IKT-student som har lagt ut bloggposter med informasjon blant annet om nettundervisning, Youtube og samhandlingsverktøy. I den sistnevnte bloggposten skriver hun om samhandlingsverktøyet Prezi: Og dette har jeg også selv prøvd litt, men da ikke som samhandlingsverktøy. Interessant å lese hvordan man også kan bruke dette som det.

Norsklæreren

Dette skoleåret er det første året på lenge at jeg ikke er deltidsstudent: Og det må jeg si er veldig godt å ha det hengende over meg! Samtidig prøver jeg meg med litt med selvstudie likevel, og i den forbindelse tenkte jeg å anbefale tidsskriftet Norsklæreren fra LNU (Landslaget for norskundervisning) og fagbøkene fra Norskbokklubben (fra LNU).

lnubilde

Det siste medlemsbladet jeg har fått av Norsklæreren (nr 1 / 2014)  har som tema retorikk, i tillegg til andre gode artikler. For eksempel likte jeg veldig godt artikkelen «Synlig leseforståelse i det kombinerte klasserommet» av Morten Fahlvik i It’s Learning. Her får man både bakgrunnskunnskap og presentert praktisk hvordan man kan bruke It’s Learning i arbeidet med elevenes lesestrategier og leseforståelser.

Den siste boka jeg fikk fra Norskbokklubben (fra LNU) er også veldig interessant: Det er nemlig Martin Engebretsens Visuelle samtaler. Under masterstudiet mitt på Hamar hadde vi en gjesteforelesning med Engebretsen (og brukte en annen av hans lærebøker Digitale diskurser både i studiet og i arbeidet med min masteroppgave). Hans nye bok er også veldig interessant: Den tar for seg «anvendelsen av fotografi og grafikk i nye digitale kontekster».  Samtalene det dreier seg om i denne boka er samtaler hvor ordene ikke står i sentrum, men hvor det grafiske har en større plass. I forordet beskrives to utviklingstrekk i vår tid: Visualisering og digitalisering.

Engebretsen tar i sitt første kapittel (det teoretiske rammeverket) og beskriver kjente begreper fra språk- og tekstvitenskapen som mening, sjanger og diskurs (og bruker teorier til Kress, van Leeuwen og Halliday).  Et veldig nyttig innføringskapittel!

De andre kapitlene tar for seg konkrete eksempler, og  Engebretsen bruker teoriene aktivt i analysene. Kapittel to tar for seg journalistiske lydbildereportasjer. Hvor man får kombinasjonen av bilder med lyd. Engebretsen tar for seg (og analyserer) lydbildene til VG Nett: VG Lydbildeserier.

Kapittel tre tar for seg «Museale bildesamlinger», og Engebretsen viser til eksempler fra Digitaltmuseum.no. Kapittel fire handler om «Visualisert statistikk», det som jeg også har hørt blitt omtalt som nyhetsgrafikk.  Kapittel fem handler om bilder på Facebook: «Fra personlige minner til sosiale multiverktøy». Mens det siste kapittelet «Visuelle samtaler med nye meninger og funksjoner» binder og oppsummerer boka sammen.

Jeg må si dette var en veldig interessant og leseverdig bok. Og så med tanke på bruk i skolen. Her finner man mange eksempler, teorier og analyser, man kan bruke selv om lærer.

Den nest siste boken jeg har bestilt fra Norskbokklubben er «Språk i byen» av Stian Hårstad og Toril Opsahl. Dette er også en spennende fagbok, som tar for seg utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge.  Og forfatterne tar og beskriver to urbane miljøer i Norge: Trondheim og Oslo.  Vi får også kunnskap om hva som har skjedd med dialekter: Om alt har blitt by? Ungdom og språk – ungdomsspråk. De to siste kapitlene er også veldig interessante: «Multietnolektisk stil: utviklingstendenser i flerspråklige miljøer» og «Får vi færre eller flere dialekter?»

Norskbokklubben utgir ca. fem bøker i året, og tidsskriftet Norsklæreren kommer fire ganger i året

Økt satsing på lesing og læring

Har i dag vært på samlingen «Økt satsning på lesing og læring» med Vigdis Refsahl og Anne Helene Strand-Andersen fra Statped. Samlingen er den første i en rekke på 9 dagskurs som kommunen jeg jobber i nå skal ha de neste to årene. Vi var en lærer fra hvert trinn på skolen min, som var på kurset i dag.

20140121

Temaet i dag var: «Å vite når en tekst er passe vanskelig å lese». Vi fikk i dag en forelesning om hva leseopplæring egentlig er (stort sett en repetisjon av det jeg har vært på før med Refsahl). I tillegg til at vi samtalte skolevis hvordan vi skulle videreformidle det vi hadde lært i dag til resten av lærerne på skolen. Meningen er at det vi lærer på disse 9 dagene så skal spres ut over til alle på skolen: I og med alle alle lærerne er leselærere (jfr grunnleggende ferdighet).

Temaet på samlingen i mars er: «Å få hjelp når lesing er vanskelig».

Østlandsk lærerstevne 2013

Har kommet meg hjem etter å ha vært i Oslo på årets Østlandsk lærerstevne, og også i år ble dette arrangert første fredag og lørdag i november i Høgskolen i Oslo sine lokaler. Tradisjonen tro tenkte jeg også i år å skrive litt om enkelte av kursene jeg var på.

Det første kurset jeg var på fredag var «Når lesing blir vanskelig». Om lesevansker og tiltak ved Vigdis Refsahl. Hun har arbeidet i skole, PPT og i dysleksiteamet ved Bredtvet kompetansesenter.

Dette kurset var også det som var hovedgrunnen til at jeg ønsket å dra nedover på stevnet. Jeg kjøpte boka hennes tidligere i år i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og selv om jeg ikke brukte boka direkte som litteratur i oppgava (jeg hadde mer om leseopplæring og ikke så mye om lesevansker); bestemte jeg meg tidlig for å dra på Refsahls kurs, i og med at boka er veldig bra både som et teoretisk bakteppe, men også med mange gode og praktiske råd.

20131103-164412.jpg

Kurset til Refsahl var da også veldig bra, og ikke mist veldig nyttig.

Litt om innholdet i kurset:

Hun tok for seg aktuelle læringsteorier; lesing som avkoding og forståelse. Hun fortalte og viste også mange eksempler. Og ikke minst var det interessant å høre hvilke prinsipper man som lærer skal legge til grunn for å velge riktig tekstvalg til den enkelte elev. Hva som skal til for å mestre leksa, og hva som kan være vanskelig med å lese ble også gjennomgått.

Avkodingsutvikling ble også gjennomgått og forklart med eksempler: Logografisk avkoding. Delvis fonologisk og kompensatorisk avkoding. Fullstendig og kontrollert avkoding. Ortografisk avkoding.

I tillegg ble det forklart og vist hvordan hun jobbet pratisk med elever som har lesevansker. Og hennes strategi for utvikling ble også forklart. Det samme ble prinsippet med intensive lesekurs. Vi fikk i tillegg av kopi en rekke eksempler på øvelser Refsahl bruker med sine elever.

Alt i alt et veldig bra kurs.

Et annet bra kurs jeg var på, var kurset til Solveig Kristin Holm, inspektør på Heggedal skole. Hennes kurs var «Systematisk opplæring gjennom veiledet lesing 1. – 4. – trinn». Og i kurset tok Holm opp prinsippene som hennes skole brukte rundt leseopplæringen. Jeg har tidligere lest en del om veiledet lesing, og må si det var bra at Holm presenterte et opplegg for veiledet lesing som hadde mye mer fokus på den pedagogiske leseopplæringen, og mindre på at man måtte gjøre det etter helt spesielle, og regide (?), retningslinjer. I alle fall har jeg fått det inntrykket av tekster jeg har lest. Befriende var det derfor å få høre rent praktisk hvordan de gjorde det på hennes skole. Innenfor et ordinært skolebudsjett, og med lignende utfordringer som man finner i de fleste skoler. De hadde leseøkter på starten av hver dag, og elevene leste i sine bibliotekbøker mens en gruppe var framme hver dag og hadde veiledet lesing med læreren. Holm fortale også om viktigheten av å ha det godt og velfungerende skolebibliotek: Hun var skolebibliotekar på hennes skole. Og hun tok seg også tid til å anbefale at man satset på serier slik at man lettere fikk elevene til å lese mer. Bokserier hun anbefalte:

20131103-170827.jpg

Holm gav også mange praktiske tips, og forklarte hennes grunnsyn på leseopplæring. Hun gav oss også mange eksempler på oppgaver, og tekster som man kan bruke i leseopplæringen. Hun visste også hvordan hun konkret jobbet med forberedelsene til en veiledet lesing-økt; ved at hun planla økta etter sitt planleggingsark, og leste nøye igjennom elevens tekst på forhånd hvor hun også merket seg vanskelige ord og lagde ulike spørsmål til elevene. Hun viste også at man som lærer må modellere for elevene, og gi dem oppgaver både innenfor det å finne svaret, men også innenfor det å tolke og reflektere.

Dette var også et veldig bra og interessant kurs.

I tillegg til kursene var jeg også i år innom de ulike utstillingene, og hadde også i år gleden av å dumpe borti både tidligere medstudenter fra lærerskolen, og tidligere lærerkollegaer. Og det er det jeg liker så godt med Østlandsk lærersteve: Man treffer alltid noen kjente som man ikke har sett på lang tid 🙂

Jeg overnatta på Hotell Savoy ved Nasjonalgalleriet. Og jeg må si jeg kanskje er litt skuffa over at jeg ikke merka noe til spøkelsene. Eller jeg bør kanskje bare være glad at jeg sov godt? Og det på tross av at jeg hadde rom i loftsetasjen, hvor det i følge rompermen skal foregå mye. Men hotellet var fint det, og frokosten var topp 🙂

20131103-171918.jpg