Vårt land har i dag en interessant artikkel omkring den nye organiseringen av skolehverdagen:
I 2002 forsvant klasseforstanderen og den tradisjonelle klasseinndelingen i skolen. Det ble opp til den enkelte skole å organisere elevene i grupper. Nå diskuterer fagfolk om endringene har ført til mindre læring – og større forskjeller.
– Vi får meldinger om at barn opplever skolehverdagen mindre stabil, fordi de tilhører flere grupper. Mange ser kontaktlæreren for lite, og på de høyere klassetrinnene finnes det elever som ikke undervises av kontaktlæreren i noen fag, sier leder Haldis Holst i Utdanningsforbundets grunnskoleseksjon til Vårt Land.
– Når læreren blir fjernere og barnets arbeidsplan viktigere, blir man mer avhengig av et hjem som kan tolke, hjelpe og veilede. Noen mangler det, på grunn av språk, tidsmangel eller foreldrenes situasjon. Da utjevnes ikke de sosiale forskjellene, i stedet kan gapet øke, sier Holst.
Flere fagfolk gir uttrykk for de samme bekymringen:
– Verdien av det sosiale fellesskapet i skolen er underkommunisert. Når fellesskapet blir mindre vesentlig, vil det øke den sosiale reproduksjonen i skolen, sier pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.
Haldis Holst forteller at kjønnsaspektet er noe Utdanningsforbundet nå følger spesielt med på. Og det er guttene de er bekymret for.
– Det kan se ut som de takler dette dårligere enn jentene, som ofte er mer strukturerte. Jenter ligger som regel ett år foran i utvikling når de først møter dette systemet.
Hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut Myhrer, forteller at lærere sliter med støy og bruker for mye tid til organisering i det nye systemet.
Han mener Oslo kommune omfavner den nye pedagogikken fordi de kan spare penger på færre lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte elevtallet i hovedstaden med 2.904 fra 2000 til 2006, mens det ble 366 færre lærerårsverk.
Les hele artikkelen hos Vårt land .
