Tre uker med streik

I dag kom svaret på uravstemningen om man skulle godta den nye arbeidstidsavtalen eller ikke: Og det ble denne gangen et klart flertall for å si ja til avtalen.

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg om de tre ukene vi var i streik.

Etter at det ble et klart nei til den første uravstemningen i juni, gikk vi inn i sommerferien med uvissheten om det kom til å bli streik eller ikke. Onsdagen før vi skulle begynne med planleggingsuka (3. august) fikk så lærerne på den skolen jeg arbeider på SMS fra Utdanningsforbundet: Vi var tatt ut i streik fra mandag 11. august. Vi skulle så møte opp på Gjøvik arbeidersamfunn den mandagen klokken 09.

21

22

Da vi møttes fikk vi informasjon om hvordan streiken var lagt opp, hva som var forventet av oss som streikende. De som satt i streikestyret ble presentert, og det ble holdt appell fra streikelederen.

1

Vi fikk også utdelt streike t-skjorte og informasjon som vi kunne lese oss opp på til vi skulle stå på streikestand. Vi måtte også registrere oss med lønnsopplysninger, i og med at vi ikke fikk lønn fra kommunen, men måtte få streikebidrag fra Utdanningsforbundet.

23

Vi stod streikevakt utenfor skolen, i tillegg hadde vi streikestand på forskjellige steder i Gjøvik.

12

Vi delte oss inn i ulike arbeidsgrupper: Kaffe og matlaging, musikk og sang, avisskriving og fotogruppe. Jeg ble med i fotogruppa. Det ble laget flere sanger, som ble fremført på forskjellige møter og arrangementer.

4

Onsdag 20. august var det et stort arrangement hvor vi gikk i tog gjennom Gjøvik fra Fjellhallen og til scenen på Gjøvik gård. Her var det taler og appeller, i tillegg til musikk og sang.

s5

s1Ellers gikk dagene med til å møte opp for registrering (mellom klokken 08 og 11), drikke kaffe og spise vafler, lese aviser og nettsider (stort sett om streiken), prate og diskutere (mye om streiken), spise felles lunch eller ha byvandring med t-skjortene i Gjøvik. Men det som jeg likte best med denne streikeperioden, var det å bli bedre kjent med personer som man kanskje ikke prater så mye med til vanlig, i tillegg til moro-aktiviteter som quiz-konkurranse (både i lag og på mobil).

Vi fikk også mange hyggelige hilsninger (og gaver i form av blomster og kaker): En egen tavle ble fylt med hilsningsbrev.

s2

Innimellom hadde vi så streikevakt utenfor skolen, streikestand på forskjellige steder i byen, i tillegg til at man var med på ulike markeringer ved at man for eksempel gikk rundt i streiket-skjorte og hilste på biler på vei til eller fra jobb.

s3

s4Det spesielle med å være i streik, var det at man aldri helt visste når streiken kom til å bli ferdig. I løpet av de tre ukene var det mange ganger man trodde at streiken var like før å bli avlyst, bare for å oppleve at det ikke ble noen løsning likevel.

Men til slutt ble det likevel en løsning: Tidlig mandag 1. september begynte mediemeldingene å komme om at man hadde kommet til en løsning på streiken. Det ble innkalt til en pressekonferanse klokken 08.30, hvor det ble fortalt at streiken var avblåst, samtidig som vi fikk SMS fra Utdanningsforbundet om at vi måtte tilbake på jobb.

Og uka som har gått siden streiken var over, har gått i ett: Det kjennes virkelig det at man ikke har fått brukt tid til å planlegge året, men har måttet hoppe rett inn i en undervisningssituasjon.

Og selv om det ble en løsning på streiken, er jeg fremdeles skeptisk til KS sine virkelige tanker og ideer om skolen. Jeg er stygt redd for at KS fremdeles ønsker å erstatte den nasjonale fellesskapsskolen med den kommunale forskjellsskolen. Det blir spennende å se hva som skjer i neste runde.

24

Mer informasjonen om streiken på Gjøvik er på Facebook-siden til Lærerstreiken i Gjøvik.

Sommer og neste skoleår

Da var skoleåret 2013 / 2014 over, og jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord igjen her på skolebloggen min.

Neste skoleår skal jeg ha 35 % IKT og skolebibliotek og 65 % undervisning (norsk, norsk fordypning og kurs i lesing og skriving på 9. trinn). Tror det blir bra, og det blir interessant å prøve og ha skolebiblioteket synes jeg. Jeg tenkte jeg skulle prøve å blogge litt mer rundt skolebiblioteket, når jeg kommer i gang med det til høsten.

Men mye er jo usikkert med neste skoleår: Utdanningsforbundet er jo i streik og jeg er spent på hvordan det blir neste skoleår. Jeg stemte jo nei til avtalen, så jeg er glad for at det var så mange som var enig med meg slik at vi kan prøve å få forandret på avtalen.

Det som både overrasker og irriterer meg, er at så mange jeg støter på fremdeles tror at lærere kan komme og gå som de vil etter undervisningen er ferdig. Og det er nok mye misunnelse som går på at lærerne nå endelig også liksom må jobbe 7,5 time hver dag. Problemet er å få slike folk til å forstå at vi har et komprimert arbeidsår som gjør at vi må arbeide 43,2 timer pr uke i 38 uker (i tillegg til 6 planleggingsdager). Det gir en gjennomsnittlig arbeidsdag på 8,64 timer.

Det som overrasker meg er at så få vet (eller vil innrømme at de vet) at lærere må være på skolen allerede ganske mange timer i den gamle avtalen: 31,25 timer pr uke (33,32 timer pr uke da jeg jobbet på barneskolen).  Det vil si at vi gjennomsnittlig må være på skolen minst 6,25 timer hver dag (6,664 timer på barnetrinnet). Og slik har det jo vært i mange år! Timene ut over de som er bundet til skolen (og mange av timene på skolen også), bruker jeg til for- og etterarbeid. Jeg begynner også å bli lei av å forsvare at det faktisk tar ganske lang tid å vurdere oppgaver og tentamener i norsk (hovedmål og sidemål).

Og de fleste på skolen der jeg jobber er jo allerede på jobb fra rundt åtte til rundt halv fire. Så det man går til streik på er jo ikke disse 7,5 timene, men mer den mistilliten som ligger til grunn for hele avtalen. Det at vi liksom ikke jobber nok, så KS må passe mer på oss. Det sammen med andre deler av avtalen jeg er misfornøyd med (som for eksempel vikarbetalingen), gjør at jeg er glad avtalen gikk til streik.

Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren, og hvordan det går når skolene starter opp igjen i august.

 

juni2014

Et bilde fra hytta nedover Gudbrandsdalen.

Lærernes arbeidsforhold under press

nytt_openclipartorgDet virker som at lærernes arbeidsforhold er under stadig press flere steder for tiden: I Danmark har man en uavklart situasjon rundt innføringen av en heldagsskole som myndighetene ønsker skal bli finansiert ved at lærerne skal undervise mer. Og den britiske regjeringen vil fra september 2013 innføre en resultatlønn for alle lærere i England og Wales. Dette innføres på tross av motargumenter fra forskning og omfattende kritikk. Regjeringen vil gjennomføre en endring av lærernes lønn slik at lærerne nå fremover skal få en lønn som ikke lenger skal fastsettes etter hvor lenge man har arbeidet; men derimot fastsettes etter blant annet hvilke resultater deres elever får på de nasjonale testene.

Det er den enkelte skoleleder som nå skal vurdere den enkelte læreres lønn: Blant annet ut fra resultatene på elevenes nasjonale tester; men også andre kriterier som skal spille inn i lønnsfastsettingen er for eksempel lærerens fag (hvor naturfagslærere får mer) eller belønning for å arbeide på skoler med harde undervisningsmiljøer.

Situasjonen i Danmark og Storbritannia er også interessant å følge med på for lærere også her i Norge: Og den gjeldende arbeidstidsavtalen vi har nå i Norge ble bare forlenget med ett år. Men om den ble forlenget ut dette skoleåret; eller ut kalenderåret har jeg derimot ikke klart å finne ut. Interessant blir det i alle fall å følge prosessen rundt framforhandlingen av ny avtale; også her i Norge.

Kilde: http://www.folkeskolen.dk/521528/engelske-laerere-skal-resultatloennes

Innføringen av heldagsskolen i Danmark

Jeg må si det er en dramatisk førjulstid for danske lærere; med innføringen av heldagsskolen. Dette er en reform som medfører at elevene skal ha lengre skoledager: Fra de små elevene som nå skal ha minst 30 timer i uken; til de store som nå skal ha minst 37 timer i uken. Men det spesielle med denne danske skolereformen er at den åpenbart ikke skal koste noe særlig mer økonomisk for staten. Tvert i mot skal «finansieringen» av heldagsskolen sikres ved at den enkelte lærer nå må undervise langt flere timer; og samtidig må den enkelte lærer «effektivisere» (altså bruke mindre tid på) sitt for- og etterarbeid; kollegasamarbeid; møter; og foreldrekontakt.

Eller som det står i forslaget fra regjeringen:

«Den sammenhængende skoledag indebærer, at eleverne tilbringer mere tid sammen med lærerne. Det kan opnås ved en bedre brug af de eksisterende ressourcer og forudsætter især en mere fleksibel anvendelse af lærernes arbejdstid».

De danske lærerne og deres organisasjonene er selvsagt motstandere av at de må undervise mer; og ha mindre tid til for-og etterarbeid; og de nekter nå å gå med på denne nye avtalen. Den danske regjeringen på sin side synes å være like fastlåst på at de vil ha gjennom denne heldagsskolen; og har truet med lockout; noe som ikke tidligere har skjedd i Danmark.

”Det er ufatteligt, at regeringen tilsyneladende mener, reformen kan finansieres ved, at lærerne skal være dårligere forberedte til undervisningen”, sier lederen av de danske lærerne (DLF) Anders Bondo. Men han sier samtidig at han er glad for forsalget om at elevene skal ha flere undervisningstimer; og forslaget om at lærerne skal ha linjefagskompetanse i de fagene de underviser i. Han er også fornøyd med forslaget om at undervisningen skal ha praktiske elementer, som utfordrer både de dyktigste elever og de med særlige behov.

Men som han sier til lærernes fagblad: Folkeskolen.dk:

«Det giver ikke mening at give eleverne flere timer, hvis kvaliteten i undervisningen falder. Det afgørende for elevernes udbytte af undervisningen er ikke antallet af timer, men indholdet i de timer, de har. I Finland, som er kendt for sine fremragende resultater i folkeskolen, har eleverne færre undervisningstinmer end i Danmark. Det aførende er, hvad der sker i timerne – kvalitet frem for kvantitet. Og kvalitet kræver ordentlig forberedelse».

Her hjemme i Norge er det også snakk om innføring av heldagsskolen: Dog har jeg ikke hørt hvordan denne norsk heldagsskolen skal finansieres. Men det interessante er at KS er ganske åpne på at de ønsker å forandre på arbeidstidsavtalen også her i Norge: Ved å la det bli mer opp til rektor (altså kommuneøkonomien) å bestemme hvor mye tid hver enkelt lærer skal ha til undervisning; for- og etterarbeid; samarbeid med andre lærere; møter; og foreldresamarbeid. Med en slik modell kan man som lærer også her i Norge måtte oppleve at man kan komme i en situasjon hvor man må undervise flere timer i en kommune med dårligere økonomi; enn i en kommune som har bedre økonomi. Og selv om man kom til enighet med KS i år; er det likevel viktig at også Utdanningsforbundet her hjemme; følger nøye med på det som nå skjer i Danmark.

For de som er interessert i mer informasjon anbefaler jeg nettsidene til de danske lærerne www.folkeskolen.dk.

Lærernes arbeidstidsavtale

Som jeg skreiv tidligere går lærernes arbeidstidsavtale nå ut: Og forhandlingene om ny avtale har startet mellom KS og Utdanningsforbundet.

Interessant å lese KS’ «krav og tilbud» til lærerne:
De ønsker at vi skal ha 15 dager med «kurs og kompetansehevingsdager» utenom de 38 ukene vi har med med elever; de ønsker at vi skal undervise flere timer i uken; de ønsker at vi skal ha mer bundet tid på skolen (opptil 37,5 timer pr uke); og de ønsker at «Resten av årsverket disponeres til lærerens for- og etterarbeid og faglig ájourføring, eller andre prioriterte oppgaver knyttet til den enkeltes undervisning etter nærmere avtale med arbeidsgiver.»

Forbundets leder Helga Hjetland gjør det overfor Kommunal Rapport klart at partene står langt fra hverandre. KS’ andre krav/tilbud, som ble lagt fram 19. oktober, blir av lærerne oppfattet som en provokasjon.

– Med de kravene KS har lagt ut på sitt nett, er stemningen blant våre medlemmer nå slik at vi ikke ser en løsning i sikte. Hele tonen gjenspeiler at KS har lite tillit til lærerne, og føler behov for mer styring, kontroll og binding, sier hun.

Særlig reagerer hun på at KS vil utvide lærernes arbeidsår med to uker, som legges utenom skoleåret og skal brukes til kompetanseutvikling og planlegging.

Kilder:

KS Krav og tilbud: http://www.ks.no/PageFiles/7103/KS%20KRAV%20OG%20TILBUD%20NR%20%202%2019%20%20oktober%202009.pdf
Pause i forhandlingene om arbeidstid: http://www.kommunal-rapport.no/id/11197397
Arbeidstidsforhandlingene fortsetter i desember: http://www.utdanning.ws/templates/udf20____21670.aspx

Ny arbeidstidsavtale for lærerne

Det ser ut til at vi går mot en spennende vinter; og vår: I alle fall hvis man tenker rent fagforeningsmessig.

Lærernes arbeidstidsavtaleperiode går nå ut; og det skal forhandles om en ny avtale. Og også denne gangen er det KS som er Utdanningsforbundets motstander. Men i motsetning til i 2006 da det siste gang ble forhandlet om ny avtale; virker det som om KS denne gangen har bestemt seg for en litt annen stil overfor lærerne: – Vi kommer ikke til å tilstrebe noe som framelsker konflikt, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS til Kommunal Rapport. I 2006 satset KS derimot alt på konfrontasjon: – KS skjeller ut lærerne blogget jeg da om.

Det var Kristin Clemet som plutselig i 2004 overførte lærerne fra Staten til Kommunene; og i 2006 skulle så KS for alvor i gang med sin kommuneisering av lærerne. Og de ønsket å rasere lærernes arbeidstidsavtale til en avtale som lignet mer på den de andre arbeidstakerne i KS hadde: 7,5 timers arbeidsdag i 45 uker. Og de ville også oppheve leseplikten: Ingen spesifisering av undervisningstiden og tiden til for og etterarbeid. I praksis kunne det bety at man måtte undervise fra 8 til 16 hver dag; 45 uker i året.

Naturligvis ble det streik i 2006: En streik som ikke førte til så veldig mye mer enn at den tidligere arbeidstidsavtalen ble videreført; men med et lite tillegg om at man lokal kunne inngå egne avtaler som brøt den sentralgitte avtalen.

Avtalen vi har nå er som følger (Barneskolelærer): 1.687,5 timers arbeidsår over 39 uker, hvorav 1 ukes kurs- og kompetansehevingsdager. Dette gir en arbeidsuke på 43,25 timer; hvorav 33,22 er bundet til at man må være på skolen. 19,5 timer av disse er undervisning.

Det er særlig de 10,03 timene over de 33,22 timene KS lenge har irritert seg over; og som de lenge har ønsket å ta kontroll over. Dette er timer som en lærer tradisjonelt har brukt til for og etterarbeid.

I tiden etter 2006 har vi så på min skole forsøkt oss på «lokale arbeidstidsavtaler»: Nå i år endte det med at vi måtte jobbe en ekstra kurs- og kometansehevingsdag: Vi måtte ha 6 i stedet for de 5 vi får betalt for. Altså ikke de helt store forandringene fra den lokale til den nasjonale arbeidstidsavtalen.

Men likevel nok til at jeg fremdeles går og er irritert over å måtte ha jobbet en dag gratis; i motsetning til på andre skoler. Hvis man føler at man ikke har nok tid til å gjøre jobben innenfor den tiden man får betalt; er det da riktig at man som arbeidstaker må jobbe en dag ekstra for å få gjort jobben? Nei, mener i alle fall jeg. (Og det var til og med flere på min skole som ønsket å jobbe enda flere gratis dager).

I tillegg har vi måttet de siste årene fylle ut et detaljert skjema og levert til skolens ledelse som liksom skal vise når vi for eksempel skal ha møtetid; trinntid og elevsamtaler. Helt ned til minuttet. Slik at det går opp med det totale 33,5 timene. Skikkelig stoppeklokkesamfunn har det blitt. Men hele greia er jo bare på papiret: Det er jo bare en parodi. Møtene blir jo aldri lagt til det tidspunktet som står på mitt skjema; og det er jo også så mange av dem i løpet av ei uke at det går langt over den gitte «tidsramma». Det samme gjelder elevsamtalene. Man kan selvsagt levere inn et skjema og late som at man skal jobbe mindre neste uka: Men problemet er bare at neste uke er det like mye å gjøre mht møter og ting å gjøre. Så det blir bare på papiret likevel.

Men det jeg merker at jeg savner innenfor denne gjeldene arbeidstidsavtalen er tid til nok for og etterarbeid. Altså den vanlige, klassiske biten man gjør før og etter undervisning. Jeg synes at stadig mer av min tid (utenom undervisningstid) blir belagt med stadig flere møter. Sammenligner man det først året jeg jobbet med i år; er det nesten tre ganger så mye møter pr uke. Og det bare i løpet av noen få år (2002/2003). Tidligere hadde man mye mer tid til for og etterarbeid: Men realiteten i disse årene vi nå har hatt den gjeldene arbeidstidsavtalen er at stadig mindre tid brukes til for – og etterarbeid; og stadig større deler av tiden brukes til fellestid / møtetid.

Det nye i høst er at vi skal også fylle ut et vurderingsskjema på alle elevene før høstens konferansetime. Har egentlig gjort det før også; og jeg tror de fleste foresatte synes det er en bra ting. Men det nye nå er at det skal hjem før konferansen. Og i tillegg er det et veldig mye større fokus på den faglige vurderingen: Det er satt opp kartleggingsprøver som man må gjennomføre i de fleste hovedfag nå. Og dette skal selvsagt rettes; vurderes; og føres inn på skjemaet. Og det tar jo tid. Og hvorfra skal denne tiden tas?

Det har altså, bare i løpet av kort tid, blitt også på barneskolen et sterkt press på det å vurdere og kartlegge elevene. Og jeg synes ikke at dagens arbeidstidsavtale for barneskolelærerne tar høyde for dette.

I en nabokommune skulle man i vår innføre et lignende skjema. En lærer der fikk ikke startet med sine konferansetimer før i juni måned. Årsaken? Det tok så lang tid å kartlegge og så fylle ut de oppsatte skjemaene korrekt at man ikke kunne ha konferansetimene før i juni.

Lærere på ungdomsskoler og høyere opp har nedsatt undervisningstid fordi de må bruke så mye tid på vurdering: Spørsmålet er nok også om man som lærer på barneskolen ikke også snart må få noe nedsatt tid til all denne nye vurderingen. For hvis det ikke gis tid til det: Fra hvilken tid skal det tas? Skal man igjen kutte ned på det tradisjonelle for- og etterarbeidet for å få tid til all denne kartleggingen og vurderingen? Og antallet møter og fellestider blir det vel snarere flere av enn færre: Man må jo ha nye møter og samtale om hvordan de andre lærerne ser elevene i deres fag; jfr vurdering.

Nei, det blir en spennende vinter; og vår.

Men noe sier meg at KS ikke tenker å gi ved dørene denne gangen heller: KS ønsker ikke maksgrense for antall elever per lærer, og varsler en stram kommuneøkonomi i året som kommer. Og samtidig blir det stadig flere ufaglærte som jobber som lærere i skolene.

Får bare håpe at den nye lederen av Utdanningsforbundet ikke gir seg like lett som det har blitt gjort i de siste streikene vi har vært i.

Flere forlater skolen

Midt i strømmen av mer eller mindre fornøyelige 1.april-spøker; hørte jeg i dag på P4 som kom med tallene som viste at stadig flere nyutdannede lærere ikke velger å jobbe som lærere:

Hver sjuende nyutdannete lærer rømmer skolen, og nesten 800 lærere mellom 25 og 29 år forlot skolen i fjor. Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sier til Aftenposten at dette er alvorlig og bekymringsfullt.  Hun tror mange nyutdannete får praksissjokk, og at de opplever mangel på tilrettelegging og det å bli tatt vare på i arbeidslivet.

Jeg antar at P4 bygger sin nyhet på dagens oppslag i Aftenposten: De har på nytt kontaktet en  av lærerne som stod fram tidligere i vinter og fortalte om sine opplevelser i skolen:

Adjunkt Guro Skjelderup (28) har opplevd praksissjokket. Hun begynte på Bjølsen skole i Oslo i fjor høst. For to måneder siden fortalte hun til Aftenposten at etter et halvt år sa det stopp.

–Jeg var 90 prosent sosiallærer og ti prosent lærer. Adferdsproblematikk spiste opp hverdagen.

Skjelderup brukte også mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok.

Skjelderup savner mer undervisning i spesialpedagogikk på lærerutdanningen og bedre oppfølging som fersk i arbeidslivet.

Denne våren startet adjunkten på en privat fotoutdanning i Oslo.

Helga Hjetland sier praksissjokket alltid har vært til stedet i læreryrket; men at dette har blitt mye mer merkbart i den senere tiden:

–Økt timetall uten flere lærere, mer papirarbeid, nye læreplaner og en arbeidssituasjon som oppleves som krevende, er utfordrende for lærerne.

Hjetland mener det er nødvendig med høyere lønn, i tillegg til å satse på faglig utvikling.

–Vi kan ikke la det skure og gå lenger. Ufaglærte har økt med 30 prosent i skolene de siste to årene. Barna våre har krav på skikkelige lærerdekning, sier Hjetland.

Regjeringen har i den siste tiden satset hardt på å øke rekrutteringen til lærerutdanningene: Ikke minst ved deres GNIST / Har du deg i det-kampanje; som nå også har blitt utvidet med et eget diskusjonsforum.

Bra at de forsøker å skape en bedre holdning til yrket ute i samfunnet. Men ord er nå en gang bare ord. Jeg synes også at det kanskje skulle vært satset vel så mye på å forsøke å holde på de lærerne som faktisk jobber i skolen / har jobbet en tid i skolen; og ikke bare fokusere på å få inn flere nye lærerstudenter til høgskoler / universiteter.

Streikemarkering i Oslo

Var onsdag kveld i Oslo med Renate og Inger Helene på streikemarkering. Vi gikk i tog fra Rådhuset; via Karl Johansgate; opp Akersgata; forbi Regjeringsbygningen; før vi endte på Youngstorget.

Her var det appeller ved både Helga Hjetland, streikeleiar i Unio Kommune; og andre streikeledere. Det var også musikalse innslag fra Steinar Albrigtsen Trio og Radio Jam.

Det var både en fin; og en viktig markering. Ikke minst i forhold til alle negative oppslag; og feilinformeringen som har vært fra KS og VG i det siste. Kanskje ikke så rart da; at VG også i dag valgte en helt patetisk vinkling på streikemarkeringen.

Takk og pris for at det også finnes mer seriøse journalister: Her fra Aftenpostens dekning av den samme markeringen:

Foreløpig er ikke vi i Rælingen kommune tatt ut i streik; men jeg støtter naturligvis opp mine streikende kollegaer: For en ting er sikkert: Årets lønnstilbud fra KS er ikke annet enn en fornærmelse. Og hvordan KS har oppført seg etterpå; vitner heller ikke om at KS også i år ønsker å komme lærerne i møte. Kanskje ikke så rart at man sliter med å få kvalifiserte lærere til å jobbe som lærere neste skoleår?