For min egen del fikk jeg en god del kommentarer på språket, og ulike formuleringer i den innsendte teksten. For eksempel rundt viktigheten av å sitere korrekt. I tillegg fikk jeg også mange godt kommentarer, og forslag, til min oppgave. Og ikke minst en klar beskjed om snart å finne meg en skole som jeg kan følge i deres bruk av nettbrett i leseopplæringen.

Deretter dro jeg oppover til Otta; hvor jeg opplevde skoleårets første snøfall

Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…

Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:

- Masteroppgaven til Marie Kristiansen: “Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse”. Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.

- Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: “Gutters lesing på nett”. Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: “På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?”. Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.

- Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra “Gi rom for lesing!”-prosjektet: “Lesing på ungdomsskolen”. Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: “Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen”.

- Rapporten med resultatene fra PISA 2009: “PISA 2009 Results: Students On Line”. I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 (“New features of digital texts”), 36 (“The impact of digital texts on reading literacy”), og fra side 40 (Prosenttallene fra “Student Performance in Digital and Print Reading”).

- Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:

- Fra Lesesenteret i Stavanger: “Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader”. Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
- Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen “Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?” som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen “Digital fiction reading: Haptics and immersion” i Journal of Reserach in Reading.

- Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: “Lesebrett kan motivere gutter til å lese” (BT.no), “Ipaden inntar barnehagen” (GD.no), “Overraskende dårlig av norske elever” (NRK.no), “PISA-undersøkelsen om digital lesing” (Kunnskapsdepartementet.no), “PISA-rapport om digital lesing” (Norway-OECD.org), “PISA 2009: Digitale leseferdigheter” (UDIR.no), “Lesebrettet er den nye bokhyllen” (NRK.no Kultur),

- Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.

- Boken “Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition”: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.

Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.

To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.

Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.

Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?

Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?

Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?

David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.

Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.

Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.

Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.

Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.

Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.

Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads “Lesing på pair, lesing på skjerm”. En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.

Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.

Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer

I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på

Møtet startet med at jeg fylte ut kontrakt for veiledningen. I tillegg orienterte Lars Anders om hvordan slike veiledninger foregår, og hvordan veien fram til masteroppgaven blir. I tillegg avtalte vi at jeg skulle skrive referat fra veiledningene, samt fra litteraturen jeg leser.

Vi snakket så om ulike steder hvor man kan få tips og råd: Nettsamfunnet “Del og bruk”- ble vist fram som eksempel på et sted man kan legge ut spørsmål, og hvor man kan kunne komme i kontakt med aktuelle personer.

Vi snakket så om min skisse som jeg på forhånd hadde sendt til Lars Anders. Om at hvis jeg ønsket å ta utgangspunkt i sitatene fra nyhetsoppslaget på Tv2Nyhetene om bruken av pc i lese – og skriveopplæringen i Vågå kommune allerede fra 1.klasse (hver elev får sin egen bærbare pc); kunne jeg bygge det som en repikstudie av forskning som kom fram der. Det var ikke noe galt i å ha en undersøkelse som man tar mønster, sjekker andre. Vi snakket også om andre studier man kan ta: Vi snakket så om ulike empiriske studier. Effektstudier. Empiriske studier. Nærstudie av en gruppe. Observasjonsdata. Ha spørreskjema. Intervju. La personene føre dagbok. Vi tenkte høyt rundt dette. Og så etter kasusstudien: Beskrive og analysere dataene.

Deretter understreket Lars Anders viktigheten for meg i å begrense oppgaven min: Allerede tidlig avgrense meg slik at jeg på et begrenset stykke papir kan på en begrenset måte, enkelt fortelle hva jeg skal gjøre.

Vi snakket også om leseopplæringen: Om jenter vs gutter.

Diskuterte så om jeg skulle fokusere på småskolen, mellomtrinnet eller ungdomsskolen. Lese – og skriveopplæringen; eller bare leseopplæringen på skjerm. Kom etter hvert fram til at jeg burde fokusere på leseopplæringen på mellomtrinnet på skjerm. For eksempel ta kontakt med en klasse / gruppe som bruker iPad /lesebrett i leseopplæringen; følge dem; og samle inn data; og så bygge en oppgave rundt det. Man kan spørre om mange ting. Fokusere på denne leseopplæringen. Muligens også etter hvert på det multimodale.

Fikk så tips om litteratur: Multiliteracies. Mulitliteracies in Motion. Cole and Puller. Mulitliterasitet på norsk.

Snakket så videre rundt en slik tilnærming: Hvordan håndterer barna utstyret. Hvilken innvirkning har dette på leseopplæringen, og klasseromsundervisningen.

Bruk av lesebrett på mellomtrinnet. Ha intervju og lesespørreskjema. Eventuelt test før og etter. Ta kontakt med en klasse som bruker nettbrett. Se på nettsamfunnet “Del og bruk” – om noen bruker nettbrett der. Ta kontakt med brukere.

Deretter viste Lars Anders fram ulike tekster / teorier jeg kan lese: PISA har gitt ut en rapport i sommer rundt digital lesing. Se på denne. Også med tanke på spørsmålsstilling. Viktig å lese denne. Stor kvalitativ undersøkelse. Mest empiriske resultater. Få ideer til undersøkelser. Sample test med spørsmål ligger ute.

Lars Anders viste så hvordan jeg kan bruke høgskolens BIBSYS-søk til å søke etter aktuell litteratur:
“Digital lesing”. Søke på masteroppgaver. Se metodikk. Søk på “Artikler”. Academic search. “Digital reading boys”. Se om man kan få det som PDF-artikler. Eventuelt bestille dem via biblioteket. Lete etter undersøkelser. “iPad reading”. Springer link en annen side. “Digital reading classroom”.

NORART ny søkemotor: “Lesebrett”. Google “lesebrett” “leseundervisning”. “Tablet” “reading / teaching”.

Web of science. Søkemotor. “Reading tablets”.

“lesebrett” “nettbrett”.

Ebary: “Digital reading / teaching”. Her var det en interessant bok “Best practices in literacy instructions”.

På Google: “leseundervisning ipad”.

Lars Anders fortalte så om Lesesenteret i Stavanger. Kan ta kontakt med dem. De har også en nettside med mye aktuell informasjon og tekster.

Andre tekster: “Chicago public school launches ipad trails” “Reading instructions ipad”. Mastergradsoppgave: “Comparing the ipad to papers”

Mellomtrinnet heter “upper primary school”.

Deretter gikk vi igjennom tidsplanen: 15.11.2012 blir innleveringsdatoen. Betyr at jeg må ha min oppgave ferdig til gjennomlesning 01.10.2012.

I høst: Lese og skrive. Se på teori. Vinter/vår: Datainnsamlingen. Vår / sommer: Bearbeide data og skrive.

Man må ha med et kapittel hvor man skriver seg inn i feltet. Starte vidt: Ende med digital lesing. På slutten skrive hva jeg skal skrive om i min oppgave. Så kapittel om tidligere relevant forsking. Deretter kan man ha kapittel hvor man gjør rede for teoriene. Så et metodekapittel hvor man gjør rede for metodene. Så kan man ha et kapittel hvor man presenterer dataene; så et hvor man analyserer dataene ved hjelp av data. Så en drøftingsdel. Før man til slutt har en oppsummering og avrunding.

Mål: I løpet av høsten kunne fortelle KORT hva man gjør. På et postkort.

Neste møte blir tirsdag 27.september kl 10.30. Til da skal jeg lese litteratur: Gjøre rede for forskning som er aktuell å ta inspirasjon fra i min egen masteroppgave.

Uka etterpå var det så tid for trafikkdag: Og prøven bestod av både teori, prøve i skolegården, prøve i trafikken til Løvenstad; og sjekk av sykler ved politiet.

Etter 17.mai var det så tid for skogdag, ved skogselskapet i fylket; i skogen bak Marikollen. Vi var da sammen med de andre 5.klasse elevene i kommunen.

5.klasse i kommunen var også og gikk Kongeveien som en del av den kulturelle skolesekken; og vi besøkte Fetsund lenser og deres flotte opplegg “Levende museum”; samt at det på fredag var finale i Ruds talenter for 1. til 5.-trinn.

I tillegg har vi i løpet av våren også avsluttet skoleåret faglig; med både kartleggingsprøver og oppsummeringer. I tillegg har elevene prøvd seg på bronse-merket i friidrett.

Siste skoledag i 5.klasse var onsdag 22.juni: Vi var da først samlet hele skolen i gymsalen for å se forestillingen til 7.klasse; deretter var det så finale i Rud-cupen; før det til slutt ble kos og oppsummering på klasserommene. Dagen ble avsluttet klokken 12; før det var avslutning med de voksne på skolen i Sandbekkstua. Litt trist at noen lærere som jeg har jobbet mye sammen med slutter; for å begynne på andre skoler; men forhåpentligvis er de flinke de nye som kommer også

I august starter vi med tre planleggingsdager mandag – onsdag 15.-17.august; før første skoledag for elevene i 6.klasse blir torsdag 18.august. Jeg skal neste år fortsette som kontaktlærer; og jeg skal ha norsk, samfunnsfag og sløyd-timene på trinnet. I tillegg skal jeg ha timer med elevrådet, ikt og trivselselderprosjektet.

Med mitt Digkom-studie har jeg nå kommet så langt at jeg har meldt inn hva jeg skal skrive om i min masteroppgave. Jeg landet på lese – og skriveopplæring på skjerm. Spent på hvordan det går; synes i alle fall at jeg har valgt et interessant tema for min oppgave. Får kanskje skrive en egen bloggpost om det en annen gang

Men nå først er det sommerferie; selv om det ikke akkurat er sol og blå himmel ute. Men på den annen side gjør det ikke så mye; neste helg starter det som etterhvert har blitt en av mine sommerfavoritter: Tour de France brilliant kommentert av Tv2s Kaggestad og Paasche

Youtube: Tour de France 2010 – The best bits (from Norwegian TV2).

God sommer

Bilde: i-art Openclipart.org.

Ellers har jeg ikke gjort så mye denne uka, ute har det visst vært ok vær

Min mor har ordna og nyplanta den lille jordbærhagen

Fredag hadde vi samling i modulen “Vitenskapsteori og metode” med Mari-Ann. Temaet var perspektiver og prinsipper for analyse av kvalitative data. Mari-Ann startet så med å gjennomgå temaet; med utgangspunkt i de oppsatte pensumstekstene “Analytic perspectives” av Atkinson & Delamont; og “Analyzing talk and text” av Perkäkylä. Deretter hadde vi en økt med work shop; hvor vi satt to og to og samtalte om de nevnte perspektivene og prinsippene i ulike tekster som vi hadde tatt med til samlingen. Jeg hadde tatt med meg to dokumenter: Lokale læreplaner i lese og skriveopplæringen; og min skoles virksomhetsplan. Det ble en interessant og fin samtale; hvor vi prøvde ut de ulike teknikkene. Mari-Ann gikk også rundt og gav veiledning til de ulike studentenes tekster.

Lørdag hadde vi også samling i modulen “Vitenskapsteori og metode”; men denne gangen med Bård. Temaet var “Lesing av statistikk”; og Bård gjennomgikk både ulike begreper; diagramtyper; og ulike verktøy vi kan bruke i vårt arbeid med statistikk. Han viste også frem eksempler på bruk fra sin egen doktorgradsarbeid. Det var en interessant og nyttig forelesning.

Utsikten fra hovedinngangen fredag kveld: Hamar domkirke i enden av gata.

Fredag etter forelesningen var jeg så og spiste middag med Ingeborg: På “Alle tiders”: God middag og hyggelig selskap . Etterpå var vi og så på filmen “Kongens tale”. En fin og interessant film; om den stammende prinsen som plutselig ble kastet inn som konge i førkrigstidens England. Forstår godt at filmen fikk så mange Oscarpriser tidligere i vinter.

Denne gangen lå jeg på Seiersted pensjonat: Helt greit sted å ligge; for en billig penge

I april er det ikke noen samling: Men en oppgave vi skal levere inn; samt nettseminar. Siste samling blir dermed i starten av mai; før det blir eksamen i starten av juni.

Fredag hadde vi om “Kvalitativt forskningsintervju” med Sigrun Sand; og “Kasusstudier” med Mari-Ann Igland.

Lørdag hadde Igland med Joke Dewilde og hun fortsatte å forelese om kasusstudier; og Dewilde om etnografisk metode med vekt på skygging.

Det har vært en svært så interessant samling; med mange forskjellige nyttige tips i metodebruk; i forhold til en kommende master-oppgave.

Neste samling blir i mars.

Helgens samling ble ledet av Petter Dyndahl; som på en fin måte gav oss en introduksjon til faget. Temaet for helgen var tredelt: Introduksjon: Hva er vitenskap og forskningsdesign? Perspektiver på hermeneutisk tolkning og kvalitativ metodologi; og til slutt på lørdag: Kritisk teori, mistankens hermeneutikk.

I uke fire skal vi så ha nettseminar i grupper hvor vi skal diskutere en oppgave fra helgens tematikk.Neste fysiske samling blir så 11. og 12. februar.

Den eldste delen av lærerskolen har nå blitt gjenåpnet etter å ha blitt pusset opp i fjor. Blitt moderne og fin; samtidig som de har beholdt det det gjenkjennelige fra dengang skolen ikke var en høgskole; men en lærerskole og lærerseminar fra 1867

Dro nedover igjen med toget som vanlig lørdag ettermiddag

Dette semesteret har jeg tatt mye via nettet; men jeg må samtidig si at det har vært nyttig å være tilstede på samlingene. Blir liksom ikke helt det samme bare å være på nettet / nettseminarene. I vår-semesteret skal jeg ta modulen “Vitenskapsteori og metode“; før jeg så begynner og skriver min masteroppgave. Og jeg er fremdeles i tvil om hvilken retning jeg skal velge; men driver og tenker på noen ulike problemstillinger. Blir spennende å komme i gang