Var i dag på Smestad skole etter undervisningstid; og hadde foredrag med Kjartan Eide; kjent fra Kjetil og Kjartan; og deres anti-mobbeprogram. Han fortalte om programmet Trivselsleder. Dette er et program som går ut på at man har elever som søker om å få være trivselsledere: Aktivitører i storefri som har ansvaret for å sette i gang ulike type aktiviteter og leker. På den måten får man opp trivelsen, og aktiviteten, i friminuttene; og på den måten får opp trivselen og unngår mer uheldige episoder og mobbesituasjoner.

Programmet kommer egentlig fra Lørenskog skolene: Men de har nå utvidet til 150 medlemsskoler; samtidig som de har satt i gang forsøk med programmet på ungdomsskolen også.

I Rælingen er det fire skoler som er med: Og vi skal starte med dette nå i løpet av september. Vi skal også få en “oppstartspakke” med ulike aktiviteringsutstyr fra en bank-stiftelse.

Dette programmet høres veldig interessant ut: Det blir også interessant å få lære mer om programmet; og ikke minst lære om nye leker og aktiviteter man kan holde på med.

Har i dag vært på “Ansattes dag i Rælingen kommune”: Årets foredrag var en teaterforestilling med “Marja-teateret“: Et annerledes teater som setter fokus på sykefravær og nærværsfaktorer. Vi fikk se forestillingen “Jeg er ikke her“. Dette var en forestilling som tok for seg sykefravær; hva årsaken er til at vi i Norge har så høyt sykefravær; hva man kan gjøre for å få ned sykefraværet; og hvilke tiltak man kan sette i gang for å forbedre situasjonen på arbeidsplassen; for på den måten få ned sykefraværet.

De skriver selv om stykket:

Denne gangen skal vi sette fokus på det stadig økende sykefraværet her i landet. Vi bor i et av verdens rikeste land og i følge WHO står det bra til med helsa vår. Allikevel går store deler av arbeidstokken på en eller annen form for syketrygd. Det er dyrt både for den enkelte bedrift, for staten og ikke minst en stor belastning for den syke som ikke har anledning til å ta del i arbeidslivets fellesskap.

I denne forestillingen vil vi belyse:
- All erfaring viser at jo lenger du er borte fra jobben, jo større er faren for at du mister selvtillit og har vansker med å komme tilbake på jobben. Hva kan sjefer og kollegaene gjøre for å ta vare på den som er i ferd med å falle utenfor arbeidslivet?
- Hvordan et godt arbeidsmiljø gjør folk mindre syke og øker lysten til å gå på jobb.
- Hvorfor blir så mange mennesker utbrent? Er det noe vi kan gjøre med det?
- Hvordan ledere kan inspireres til å ta bedre vare på sine medarbeidere. Da blir arbeidslysten større, og produktiviteten øker.

Vi fikk sett et interessant; og interaktivt skuespill: Hvor de på en fin måte fikk engasjert publikum i tematikken.

Mandag var Tom og jeg på kurs i It’s Learning på Marikollen ungdomsskole. Anledningen var at Rælingen går over fra egen installasjon av It’s Learning; til en installasjon sentralt på itslearning.com. I samme anledning vil vi også få tilgang til oppdatert versjon (3.3) av Its learning.

Kurset ble ledet av Jorunn Sørtveit fra Its Learning. Rud skole hadde også henne som foreleser på planleggingsdagen på valgdagen for to år siden: Temaet var også den gangen It’s Learning.

Det som var interessant med dagens kurs var å se utviklingen i Its Learning fra den gangen. Og det var fint å få gjennomgått de nye funksjonene som har kommet i Its Learning siden den versjonen Rælingen kommune bruker(den gamle versjonen Rælingen hadde er vel ca 2 år gammel skulle jeg tro). Den nye versjonen av Its Learning syntes også å være en god del mer stabil enn den gamle versjonen: Opplevde ikke at skjermen hang seg; eller at jeg måtte gjøre noe flere ganger.

Blant de nye funksjonene jeg fant nyttig var det å kunne legge til flere / andre typer spørsmål i testene. Blant annet er det fint at man nå kan legge inn slik at elevene selv skriver inn svaret: Ypperlig for eksempel på gangeprøver i matte.

Interessant var det også å se hvordan Sørtveit konkret har brukt funksjoner i Its Learning på sine egne elever; på sin egen skole. Arild har også gitt oss tilgang til et 4.klasse rom i matte på Nordby: Og det er klart at man lærer mye av hvordan man skal organisere; og ikke minst bruke verktøyene; ved å se på hvordan andre lærere konkret bruker det.

En EtherPad med notater fra kurset ble laget: Denne finnes på http://etherpad.com/its .

Selve overgangen til ny Its Learning skal skje nå på onsdag: Og vi må selv flytte over det vi har i den gamle versjonen til den nye versjonen: Eller rettere sagt: Tor Espen har alt flyttet over det meste som man trenger å ta vare på

Mandag og tirsdag i forrige uke var jeg på ny veiledersamling i skolemegling på Helsfyr i Oslo: Forrige samling var i september; og handlet da mest om de to nederste delene av skolemeglingspyramiden: Mens det på denne samlingen var fokus på selve elevmeglingen.

Utdanningsetatens kurssenter på Helsfyr.

Også denne gangen var det Kari Odden og Camilla Farstad, skolemeglingsansvarlige i Oslo kommune, som var kursledere.

Vi startet samlingen med å samtale om hva som hadde skjedd hos deltakerne siden sist: Hilste på noen nye deltakere; og hadde en lek og lystig-lek

Deretter fulgte et foredrag om megling: Repetisjon fra forrige samling. Litt om skolemeglingens historie og prinsipper; samt det å ha eierskap til konflikter: En rett og en plikt til å ordne opp i egne konflikter. Det ble også samtalt om meglerrollen: Man skal være upartisk (tilrettelegge en tryggest mulig situasjon for partene og sikre at begge partene får fremføre sine synspunkter gjennom hele meglingen), stadfeste ansvar (for både konflikten og løsningen. Megler er ikke part i saken, men mer en seremonimester og styrer ordet) og holde tilbake egen verdier og meninger (og ha respekt for partenes problemstillinger og løsninger. Målet er at partene blir fornøyd med sin avtale. Meglers rolle er å forsikre seg om at begge parter er fornøyd med avtalen / enigheten. Er avtalen rimelig og gjennomførbar, vil den løse konflikten).

Deretter viste de filmen “Tom og Kristoffer”: En DVD-film som på en fin måte viste hva elevmegling egentlig går ut på. Denne filmen tok utgangspunkt i en konflikt som to gutter hadde; og som så skulle til megling. Vi fikk så konkret se hvordan en slik megling skulle foregå fra start til slutt. En fin film å bruke i opplæringen av nye meglere.

Deretter gikk vi igjennom de ulike fasene i en slik megling:

1. Vil du møte til megling?
2. Hva har skjedd?
3. Hvordan opplevde du det?
4. Har du forslag til løsning?
5. Avtale… ?

Deretter hadde vi rollespill: Hvor 2 deltakere var de som hadde konflikt; og 2 av deltakerne var de som var meglere. Vi spilte gjennom rollespillet fra punkt 1-3. Deretter hadde vi samtale; før vi snudde om på deltakerne slik at de som hadde vært meglere ble de som hadde konflikt; og omvendt. Deretter spilte vi igjennom del 4 og 5 av rollespillet.

Dette var veldig nyttig og interessant: Nyttig i og med at det var som i en ekte megling; man måtte tenke over hvordan man skulle ordlegge seg for å være en best mulig megler.

Vi avsluttet så første kursdag med en lek og lystig – lek; før vi samtalte om hva vi hadde lært i løpet av dagen

Neste dag startet vi på nytt med samling i ring; og en lek. Før vi startet med å lage et rollespill fra bunnen av. Til å gjøre det brukte de “brannanalogien”; med en klar referanse til konflikttrappa.

Deretter spilte vi igjennom i grupper på 4 og 4 det nye rollespillet: Og deretter byttet vi på slik at alle fikk være meglere.

Deretter tok Camilla og viste hvordan hun som en profesjonell megler ville megle i en meglingssak: Dette var veldig interessant å se. Kari tok innimellom og tok en pause i rollespillet: Slik at hun fikk samtalt om det vi så.

Etter lunch tok Kari og Camilla fram maskene fra høstens kurs igjen: Og brukte disse bevisst for å understreke hvordan maskene hindrer dialog. Deretter ble det samtalt om hva som skal til for at man skal kunne legge fra seg maskene: Ivareta behov.

Deretter ble flere av deltakerne utfordret til å komme i ringen for å være meglere mens Camilla hadde på seg ulike vanskelige masker / en vanskelig personlighet. Imponerende hvordan meglerne meglet i den settingen.

Deretter ble det samtalt om forsamtalen til meglingen: Og hva som var viktig i den forbindelse.

Innimellom begge dagene var det flere lek og lystig-aktiviteter: Og på slutten av dagen var det også samling i ring hvor alle fikk sagt, og vist, hva de mente om dagene.

Jeg syntes også denne gangen at det hadde vært to veldig fine, og inspirerende kursdager. Jeg ble like inspirert som jeg ble i høst; ikke minst over den fine og trygge rammen Kari og Camilla klarte å lage rundt disse dagene. Også veldig fint å lære stadig nye småleker man kan bruke i en klasse, og gruppesituasjon.

Les mer om høstens kursdager på http://www.ojrosten.com/2008/09/05/veiledersamling-i-skolemegling/

Fredag 2.januar var det kursdag for hele personalet på skolen: Teamet var IKT.

Første økt var det Arild som forklarte om nettstedet Kunnskap6.no: Alle elevene på Rud er nå lagt inn; og vi fikk opplæring i hvordan vi kunne lage oppgaver i norsk, matte, engelsk og naturfag.

Deretter, hadde Arild en fornøyelig 45-minutter lang reise i 16 nyttige pedagogiske programmer som vi har / kommer til å få på pc’ene våre.

Etter lunch var det opplæring i bruk av de interaktive tavlene: Nybegynnerne hadde kurs sammen med Erik fra 3M; og de som hadde brukt tavla litt hadde et opplegg sammen med Arild: I grupper skulle vi lage ulike undervisningsopplegg på tavla. Tilslutt ble disse vist; og debattert i plenum.

Den siste timen var det Øystein som hadde: Han trakk de store linjene; og gav hvert trinn i oppdrag å ha et digitalt utviklingsområde.

Lørdag var det planleggingsdag på Rud; og vi var på Østlandsk lærerstevne på Høgskolen i Oslo.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var “Læringsstrategier og elevvurdering” med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med: Men siden det er også dette som ligger til grunn for mye av tankene i Rudmodellen var det også interessant å få det repetert.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: ”Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?” med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Torsdag og fredag var Inger Helene, Siv, Mette og Ole på kurs i skolemegling hos Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det var en veiledersamling for nye lærere i skolemegling. Kursholdere var Kari Odden og Camilla Farstad fra klinsj.no. Disse to har ansvaret for skolemeglingen ved skolene i Oslo kommune.

Kurset var organisert som en workshop; og vi fikk gjennom hele kurset selv prøve både rollespill, øvelser og aktuelle leker; samt grundig tid til forklaringer og diskusjoner; alt rundt emnet kommunikasjon og konflikthåndtering.

Gjennom øvelsene og lekene kom man direkte inn i temaet. Det ble også forklart viktigheten av å fokusere på de to nederste trinnene i skolemeglerpyramiden: At det vel så mye som selve elevmeglingen er viktig at man fokuserer på å forebygge konflikter ved å kjøre tiltak på hele eller deler av elevgruppen.

Det var fint at dette var et praktisk kurs: Fordi at for å selv kunne arbeide godt med konflikthåndtering og skolemegling må man selv erfare følelsene og refleksjonene som man senere forventer at elevene skal ha og kunne gjøre.

Det var et veldig bra kurs: Flinke kursholdere som skapte et veldig trygt og inkluderende fellesskap for alle som var på kurset: Aldri har jeg blitt så godt kjent med andre kursdeltakere; på så kort tid. I januar skal vi på de to siste kursdagene: Da skal man ta for seg de to øverste trinnene i skolemeglerpyramiden.

Mer info om skolemegling finner man hos Utdanningsetaten i Oslo kommune eller Forebygging.no.

Skoleåret 2008/2009 begynte tradisjonen tro for de ansatte med flere kurs – og planleggingsdager denne uken: Tirsdag til fredag. Det ble fire fine dager; med tid både til planlegging av oppstarten neste uke; og til resten av skoleåret. Men det ble også tid til kurs og temaarbeid.

Onsdag og torsdag var hele personalet samlet på Holmsbu til et arbeids-seminar: Tora Hope og Knut Evjen fra PPT var med på hele seminaret og var innledere til de forskjellige emneområdene innenfor temaet “Tilpasset opplæring, voksenrollen/lærerollen”. Temaene vi hadde om var felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring; om organisering av ressurser for best mulig tilpassing; om god forståelse av god gruppe/klasseledelse; om samarbeid og veiledning, skole og PPT; samt vurdering og dokumentasjon – arbeid med felles skjema. Gjennom hele seminaret var det fokus på optimal læring og trivsel for elevene.

Målet med seminaret var også å bli kjent med nyansatte og nye samarbeidspartnere. I år har det, som rektor skreiv i sitt sommerbrev i juni, kommet mange nye ansatte på skolen: Både blant lærerne og på SFO er det nye ansikter. Velkommen til Rud skal dere alle være Og på mandag starter elevene på sitt skoleår: Vi gleder oss til å se dere alle sammen igjen!

Hotellet hvor vi hadde vårt seminar.

Har vært på 17-timers Videoverksted-kurs på Høgskolen i Oslo sammen med Endre.

Vi lærte å lage en enkel videofilm ved hjelp av storyboard, billedutsnitt og komposisjon. Dette var et nybegynnerkurs som gav en grunnleggende og enkel innføring for lærere som ønsker å sette i gang med videoprosjekter i undervisningen.

Endre i Slottsparken.

Kurset la vekt på rimelige, tekniske løsninger. Det ble benyttet utstyr som de fleste skoler vil ha mulighet til å investere i (små enkle DV-videokamera, videostativ og Windows Movie Maker.) Kurset siktet mot at deltakerne skulle tilegne seg nok kunnskap til å sette i gang videoprosjekter med egen klasse etter fullført kurs: Ved å lære mer om video, storyboard og enkel redigering. Kursholder var videokunstner Tone Myskja.

Redigering på data.

Torsdag var det tid for ukens andre kurs-samling i det lærende nettverket på UIO. Akkurat som mandagen; var dagen avsatt til praktiske småkurs; flere av dem gikk da også samtidig.

Vi fikk kurs i bruk av presentasjonsverktøyene PowerPoint og Open Office sin versjon Impress; i tillegg til at vi skal se på grunnleggende tips mht søking på nettet; samt Web 2.0.

Selv var jeg med Tor Espen og hadde kurs i Open Office sin versjon Impress; samt at jeg sa litt om min egen blogg.

Mine linker mht Blogg:

Googlesøk: LN

* WordPress: http://wordpress.com/

* http://lnhedmark.wordpress.com/

* Blogger: http://www.blogger.com/
* http://larno-naus.blogspot.com/
* Typepad: http://www.typepad.com/
* http://larnoto.typepad.com/my_weblog/

* http://www.weblogmatrix.org/

* http://opensourcecms.com/

* Oles blogg: http://www.rosten.org/ole

* Oles WordPress-blogg: http://olesverden.wordpress.com

* Klassesiden: http://www.klassesiden.com .

Mandag 21.januar var det igjen tid for samling i det lærende nettverket på UIO. Dagen var avsatt til praktiske småkurs; flere av dem gikk da også samtidig.

Tor Espen og jeg hadde først et lite kurs i Paint Shop Pro: Et kurs som skulle være litt mer for de videregående i for hold til bildebehandling. La derfor mer vekt på metodene rundt fotofikling og manipulasjon. Beklageligvis ble kurset en god del amputert i og med at de første 70 minuttene gikk med til å komme seg på det trådløse nettet; og få lastet ned selve programmet. Men vi kom da gjennom det til slutt

Etter lunch var det Kristine Nordheim Jensen (læreren fra Åskollen skole som vi måtte på forrige samling i nettverket vårt .) og Kirsti Engelien selv som hadde kurs i programmene vi fikk presentert på sist samling: Microsofts Photostory 3 og Microsofts Movie Maker.

På torsdag skal vi ha en ny kurs-samling på UIO: Bruk av presentasjonsverktøyene PowerPoint og Open Office sin versjon Impress; i tillegg til at vi skal se på grunnleggende tips mht søking på nettet; samt Web 2.0.

Var onsdag på ny samling i Lærende nettverk: IKT på Blindern.

Denne gangen startet samlingen med at Kristine Jensen, lærer på Åskollen skole i Drammen, fortale om hvordan hennes elever bruker IKT. Hun viste oss et spennende arbeid med Steinalderen. Det var nærmest en storyline hvor elevene lagde sine karakterer som avatarer; og lagde og fortale om sine hjem via en PowerPoint-side. Imponerende; ikke minst når man tenker på at elevene var på 4-trinn.

På Åskollen skoles nettsider finner man også gode planer for IKT i undervisningen.

Kristine fortalte også om nettsiden VCT.no; som er en ressurs-side for lærere hvor man kan finne undervisningsopplegg; og hvor man selv kan laste opp undervisningsopplegg for andre.

Et annet interessant program som Kristine fortalte om var PhotoStory fra Microsoft. Dette programmet brukte hun og sine elever til å lage fortellinger digitalt: Ved enten å lage bilder / tegninger på data; eller scanne inn: Og etterpå sette disse sammen med tale og musikk. Det ble altså en digital fortelling. Spennede.

Endre på datarommet på Blindern.

Deretter jobber vi videre i våre faggrupper: Jeg er med i Norsk-gruppa for Barneskolen sammen med Endre (Rud), Kjetil (Levre skole) og Katrine (Snarøya skole). Vi jobbet videre og diskuterte oss fram til hvordan vi skulle gjøre det framover.

Kirsti Lyngvær Engelien, leder av vårt lærende nettverk, avsluttet samlingen med å vise oss hvordan vi kan organisere våre favoritter på internettsider med del.icio.us : Vi kan også legge til hverandre; slik at vi kan sammen utnytte hverandres favorittsider. Interessant.

Neste samling blir i janauar: Vi vil da få kurs i ulike programmer vi trenger for vårt arbeid.

Torsdag og fredag var Inger Helene og Ole med på BUP-konferansen “Med skole som arena” på Hotell Arena på Lillestrøm. Konferansen ble arrangert av Regionssenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør og Øst. Og konferansen var organisert som et fagtorg med flere mindre kurs og foredrag; i tillegg til en utstillingsavdeling. Fagtorget er en årlig møteplass for fagpersoner som har sitt arbeid knyttet til barn og unges psykiske helse; som BUP, barnevern, helsestasjon, skole, PPT og fastleger. Hensikten med fagtorget er å fremme samarbeid og spre kunnskap om prosjekter og ulike tilnærmingsmåter i arbeidet med barn og unges psykiske helse.

Tema for konferansen var “Med skole som arena”: I det forebyggende arbeidet med barn og unges psykiske helse; og i arbeid med barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker. Det ble sett på hvordan BUP og skole sammen kan realisere nødvendige tiltak ovenfor barn og unge som er i behov for barne- og ungdosmpsykiatrisk behandling.

Blant foredragene var det representanter fra Sosial – og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet som gav info om fagfeltet fra deres perspektiv. Marianne Aalberg fra RBUP Øst og Sør gav info om hennes erfaringer rundt temaet “Skolen som arena for forebygging av angstproblemer”. Steinar Schau og Nanna Værhaug fortalte om deres arbeid på Sogn skole rundt “Skolevegring – når fravær ikke er skulk…”.

Fredag fikk vi forelesninger om “Modeller for å arbeide i krysningspunktet mellom skole/psykiatri” og “Psykisk helse: Skolens forebyggende og utviklingsfremmende funksjon”.

I tillegg gav Øyvind Kvello, førsteamanuensis NTNU, det for meg mest interessante foredraget om temaet “Når samarbeid mellom BUP og skole blir en suksess – Å sykle tandem”. Noe av det viktigste han fortale var viktigheten av at skole og de fagmedisinske miljøene samarbeider godt. Faren er at det er to ulike fagmiljø med ulike tilnærminsmetoder; og tar man ikke disse forskjellene på alvor kan det fort bli samarbeidsproblemer: Han fortalte at man ofte kunne forenkle disse to systemene som at skoler og lærere er handlingsorienterte og lite analytiske: De vil vite hva man skal gjøre; ikke hvorfor. Mens BUP kan oppfattes som analytisk og vurderende; i stedet for å gjøre noe praktisk.

Det var en interessant konferanse; med flere nyttige foredrag som er akutelle i skolehverdagen. Men det var likevel litt slående at denne konferansen, hvis tittel var “Med skole som arena”, knapt nevnte det daglige arbeidet i landets skoler. Det føltes derfor på mange måter som om jeg hadde deltatt på en konferanse om skolen; men at dette var en skole som er langt unna den skolen jeg til daglig jobber i. Men det var interessant å se hvordan slike fagmiljøer faktisk ser på skolen: Fra deres eget ståsted.

Mer info om konferansen finner du på
denne siden ; og mer info om BUP finner du på r-bup.no.

I forbindelse med at Rælingen kommune skal ha en forestående IKT-satsning; var jeg sammen med Øystein, Bjørg og Tor Espen på 3M på Skedsmokorset; for å få en presentasjon av deres interaktive tavle-løsning 3M™ Digital Media System 800 Series. Og vi fikk en to-times presentasjon av deres løsning for klasserommet:

En prosjektør på en arm festes over en whiteboard-lignende tavle. Denne prosjektøren tar så og interaktiverer med pc’en via en sensor festet oppe på tavlen; og via en spesiell musepenn som man kan bruke til å skrive på tavlen eller til å styre programmene på pc’en via tavlen.

I prosjektøren er det også innebygget høytalere; og de fleste kjente inn- og ut-ganger. En smart løsning. Forhåpentligvis blir dette kjøpt inn til klasserommene på nyåret.