Første samling som superbruker

Var i dag på første samling som superbruker i min kommune. Kommunen der jeg jobber har satt i gang et prosjekt der man skal heve den digitale kompetansen til alle ansatte i kommunen (altså ikke bare innenfor skolesektoren). I den forbindelse skal alle ansatte gjennom ett sett med opplæringsmoduler i to nivåer.

Jeg har blitt med i en superbrukergruppe som får grundig opplæring i Office-programmene, slik at vi kan fungere som desentraliserte supportbrukere. I tillegg er det lagt opp til at vi skal kunne gi opplæring til de andre i kommunen. Det skal også gis utstrakt opplæring ved hjelp av nettleksjoner.

18102

Old skool-notatbruk.

I dag var det første samling, og vi hadde en fin dag der vi hadde grundig opplæring i Word 2016. Det er lenge siden (midt-på-1990-tallet-lenge-siden) siden jeg har hatt en profesjonell opplæring i Word. Og jeg må si det var veldig interessant å både se og lære hvordan man kan legge opp et slikt kurs i et program som de fleste bruker, men som kanskje ikke alle er like flinke til å bruke alle funksjonene på. Det var også fint å bruke en hel dag for å lære også de avanserte funksjonene i programmet. Veldig greit å få repetert når man jobber med å gi hjelp til andre i det daglige.

Jeg fikk repetert mye og lærte en del nytt også. Men det viktigste med dagen var nok likevel det å lære hvor de ulike funksjonene er i Word 2016. Tidligere har vi som lærere og elever i kommunen brukt Office 2007 gjennom en rekke år, før vi nå i høst fikk Office 365 / Office 2016.

Det kanskje mest nye jeg lærte i dag var hvordan man kan snu en (eller enkelte) sider i et dokument fra stående til liggende, samt hvordan man kan flette inn ulike adresser til et brev og hvordan man kan legge inn interne lenker i et dokument (for eksempel til en henvisning i et vedlegg).

De neste fire tirsdagene skal vi ha nye samlinger: Da skal vi opplæring i avansert bruk og hva vi skal lære bort av Excel, Power Point, OneNote, Outlook og Skype.

De andre ansatte i kommunen skal så få opplæring fra 2017.

Fagseminar om dysleksi og hjelpemidler

Har i dag vært på fagseminaret «Tilrettelegging i skolen for elever med lese- og skriveutfordringer» på Quality Hotel Strand på Gjøvik. Fagseminaret var arrangert av Lingit.no. Dette var et seminar som tok for seg dysleksi, lese- og skriveopplæring og hvordan man som skole skal tilrettelegge både ved pedagogiske tilpasninger og ved at elever tilbys å bruke ulike hjelpemidler.

Formålet med seminaret var å øke kunnskapen om dysleksi og fokusere på god og gjennomtenkt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. Lingit har arrangert slike fagseminar en rekke steder tidligere. I dag var det første gang det ble arrangert i Oppland.

120416

Seminaret bestod av fire deler. Det følgende er mine notater fra dagen:

Først ute var Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge. Hun hadde et innlegg med overskriften «Hvordan er det å ha dysleksi?«. Hun startet med å forelese om hva dysleksi og lese- og skrivevansker er. Hun henviste til nettsidene til Statped. Dysleksi er en språkbasert lærevanske og det er arvelig. Man bør derfor tidlig etterspørre om det er dysleksi i elevens familie. Rundt 20 % av elevene i skolen har vansker med å lese og skrive. Rundt 3 – 5 % har dysleksi.

Deretter tok hun for seg hva som er årsaken til og hva som kjennetegner elever som har vansker med å lese og skrive, før hun kom inn på ulike tiltak man som lærer bør gjennomføre. Det er viktig å starte kartlegging og tiltak i tidlig årstrinn. Det finnes mange ulike lokale leseplaner. Noen er gode, andre ikke. Noen brukes mye, andre brukes ikke. Det er viktig at man som lærer bruker undervisningsmetoder som forskning viser fungerer. Hun viste til den siste læreboken fra Frost, Hagtvet og Refsahl: Den intensive leseopplæringen.

Deretter var det tid for Sverre Andreas Holbye fra Lingit som tok opp: «Hvordan lykkes med hjelpemidler?«. Han startet med å fortelle at det beste hjelpemiddelet er det som blir brukt, og at de som lykkes tenker hjelpemidler og konteksten rundt. Det er viktig at man tenker på og inkluderer alle de tre brukerne av hjelpemiddelet: Eleven, læreren og IKT-avdelingen. Alle tre må samarbeide. Han tok opp at han pleide å starte kurs for elever ved å vise talesyntesen. Ofte fikk elever da forståelse for at dette var nyttig og en konkret hjelp i elevens hverdag. Han viste også fram ulike funksjoner i Lingdys. Han gav også tips og råd om å scanne inn dokumenter slik at de ble lesbare for Lingdys (OCR). Samtidig fortalte han at One Note også har en lignende funksjon. Det var også interessant å lære om ulike skifttyper: Uten seriffer er best på skjerm. Med seriffer kan gå, men kunstneriske skrifttyper må man ikke bruke. Pynt heller opp med grafikk og bilder. Det var også viktig å være obs på kontraster og farger, samt viktigheten av at elevene fikk tilgang til å eksportere / importere sine egne ordlister og innstillinger til nye pc-er som han skal bruke (til tentamen og eksamen). Til slutt gikk han gjennom rettigheter og søknader til NAV på hjelpemidler.

Etter en veldig god lunch (koldtbord på hotellet) var det tid for Torbjørn Nordgård fra Lingit med temaet: «Stavekontroll, ordprediksjon og talesyntese for dyslektikere«. Han tok for seg skrivedelen av hjelpemidlene, og han forklarte hvordan dette fungerte i Lingdys. Det var også interessant å lære forskjellen på hvordan en stavekontroll fungerer i Word kontra Lingdys. Den ene er bygd opp for skribenter, mens den andre er bygd opp med tanke på lese- og skrivevansker. Det var også interessant å lære hvordan programmene er bygd opp i fremmedspråkene (engelsk, spansk, tysk og fransk). De jobbet nå også med talegjenkjenning. Dette er spesielt vanskelig i Norge i og med at dialektene står så sterkt her.

1204162

Til slutt hadde Åsne Midtbø Aas et innlegg om «Dysleksivennlig skole«. Dette er et prosjekt som Dysleksi Norge har ved at skoler kan melde seg på slik at skolen kan bli kontrollert etter en kriterieliste. Dette ender så med at man blir sertifisert som en dysleksivennlig skole. Hun gjennomgikk råd og tips på hvordan man kan jobbe for å bli en dysleksivennlig skole, ved nettopp å ha fokus på å finne elever med lese – og skrivevansker og så sette inn konkrete tilpassede tiltak. Det er også viktig at man er gode på dysleksivennlige metoder ved at man har god kompetanse på dysleksi i hele kollegiet, og at man bruker hjelpemidler på en god måte.

Alt i alt var det et faglig veldig bra og interessant seminar. Det som jeg synes også var bra var det at dette var et kurs som i all hovedsak var beregnet for «vanlige lærere» og ikke bare med masse teknisk informasjon. Et nyttig seminar, som jeg anbefaler til de fleste lærere som underviser i skolen.

Presentasjon av Microsoft Education

Har vært på IKT-møte i dag hvor Terje Torsheim fra Microsoft education gikk gjennom pedagogisk bruk av Microsofts programmer. Foranledningen er at kommunen jeg jobber i skal gå over til en ny skoleplattform med Windows 10 og Office 365. I dag brukes Windows 7 og Office 2007.

Dette er mine notater fra samlingen.

Microsoft sine løsninger for skoleverket:

One Note. Sway. Office Mix. Skype. Minecraft (kommer i en utdanningsversjon).

Med Windows 10 blir hele brukeropplevelsen uavhengig av maskinen (pc, mobil og nettbrett). Windows-programmene fungerer også på Apple / Android-maskiner.

Office 365: Denne finnes i to deler.

Den tradisjonelle som man har på maskina (Word, Exel og PowerPoint etc).

Den utvidede versjonen av Officepakken. Denne brukes ved å bruke skytjenesten, da har man alltid tilgang til denne.

Alle lærere og elever i kommuner hvor kommunen har betalt lisens, kan hver bruker bruke programvaren på inntil fem maskiner (pc-er, mobiler og nettbrett). Dette løser også noe av problemet rundt at elever ikke har programmer på sine private pc-er, samt at lærerne mottar svarfiler i ulike filformater. Elevene får gratis programvare.

Elevene får standardiserte epostadresser som er synkronisert mot Feide. Bare ett brukernavn og passord for alt elevene må logge inn på.

Ulike programmer som en del av Office 365:

Yammer. Facebook for bedrifter. Er reklamefritt. Elevene trenger ikke å lage egne kontoer. Lærerne styrer oppsettet.

Delve. Norskutviklet. Til hjelp for å finne presentasjoner som er relevante for deg.

One Drive: Skylagring. Prinsippet med skylagring har skolen brukt i 10-15 år med Fronter og It’s Learning. Nå kommer en som er mer synkroniserbar.

To ulike typer av One Drive.

One Drive. Personlig for alle.

One Drive Business. En profesjonell versjon. 99,9 % oppe tid.

Mappestruktur ut. Søk-funksjon bra.

Deretter hadde vi samskriving i et felles Word-dokument i nettleseren, samt gjennomgang av hvordan man kan lage en undersøkelse.

OneNote. Dette programmet ble så gjennomgått. Dette har tidligere blitt gjennomgått i andre sammenhenger, så skriver ikke så mye om det. Men ble brukt en god del tid på. Er en digital ringperm. Kan sette inn det meste i denne digitale ringpermen. Kan legge ut sider som elevene så kan kopiere og arbeide med (og så levere inn). Man kan også bruke programmet til å legge til tale, lyd, bilde og video.

Skype for Business: Denne ble gjennomgått. Ved å bruke denne versjonen slipper man å ha skype-navnet.

Power Point. Office Mix. Dette er et programtillegg som kan lastes ned. Dette gjør at man kan få en rekke nye tillegg i Power Point. Man kan lage interaktive presentasjoner. Legge inn videofilmer og oppgaver. Kan spilles inn og av inne i Power Point.

Sway.com. Dette var en Power point  for de på farten. Enten i nettleseren eller i en app. Lage presentasjoner mens man er på farten. Sette inn bilder, video og tekst mens man er på farten fra mobilen. Her lager man «kort» i stedet for «side» i Power point. Det man lager kan man så spille av som en presentasjon. Dette kan også deles.

Corinth Classroom. Dette er en ressurs som nå utvikles. Har blir det lagt ut undervisningspresentasjoner, som etterhvert også oversettes til norsk. Eksempelvis om trær og blader, eller om hvordan hjertet er bygd opp.

Skoleskrift. Opplesing av skrift og tale.

School writing. Øve på penskrift digitalt.

Presentasjonen ble så avsluttet med klipp fra Microsoft Holo lens trailer (fant den ikke igjen på Youtube)

Alt i alt var det en fin og veldig interessant gjennomgang pedagogisk bruk av Microsoft sine programmer.

 

 

 

Økt satsing på lesing og læring

Har i dag vært på samlingen «Økt satsning på lesing og læring» med Vigdis Refsahl og Anne Helene Strand-Andersen fra Statped. Samlingen er den første i en rekke på 9 dagskurs som kommunen jeg jobber i nå skal ha de neste to årene. Vi var en lærer fra hvert trinn på skolen min, som var på kurset i dag.

20140121

Temaet i dag var: «Å vite når en tekst er passe vanskelig å lese». Vi fikk i dag en forelesning om hva leseopplæring egentlig er (stort sett en repetisjon av det jeg har vært på før med Refsahl). I tillegg til at vi samtalte skolevis hvordan vi skulle videreformidle det vi hadde lært i dag til resten av lærerne på skolen. Meningen er at det vi lærer på disse 9 dagene så skal spres ut over til alle på skolen: I og med alle alle lærerne er leselærere (jfr grunnleggende ferdighet).

Temaet på samlingen i mars er: «Å få hjelp når lesing er vanskelig».

Østlandsk lærerstevne 2013

Har kommet meg hjem etter å ha vært i Oslo på årets Østlandsk lærerstevne, og også i år ble dette arrangert første fredag og lørdag i november i Høgskolen i Oslo sine lokaler. Tradisjonen tro tenkte jeg også i år å skrive litt om enkelte av kursene jeg var på.

Det første kurset jeg var på fredag var «Når lesing blir vanskelig». Om lesevansker og tiltak ved Vigdis Refsahl. Hun har arbeidet i skole, PPT og i dysleksiteamet ved Bredtvet kompetansesenter.

Dette kurset var også det som var hovedgrunnen til at jeg ønsket å dra nedover på stevnet. Jeg kjøpte boka hennes tidligere i år i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og selv om jeg ikke brukte boka direkte som litteratur i oppgava (jeg hadde mer om leseopplæring og ikke så mye om lesevansker); bestemte jeg meg tidlig for å dra på Refsahls kurs, i og med at boka er veldig bra både som et teoretisk bakteppe, men også med mange gode og praktiske råd.

20131103-164412.jpg

Kurset til Refsahl var da også veldig bra, og ikke mist veldig nyttig.

Litt om innholdet i kurset:

Hun tok for seg aktuelle læringsteorier; lesing som avkoding og forståelse. Hun fortalte og viste også mange eksempler. Og ikke minst var det interessant å høre hvilke prinsipper man som lærer skal legge til grunn for å velge riktig tekstvalg til den enkelte elev. Hva som skal til for å mestre leksa, og hva som kan være vanskelig med å lese ble også gjennomgått.

Avkodingsutvikling ble også gjennomgått og forklart med eksempler: Logografisk avkoding. Delvis fonologisk og kompensatorisk avkoding. Fullstendig og kontrollert avkoding. Ortografisk avkoding.

I tillegg ble det forklart og vist hvordan hun jobbet pratisk med elever som har lesevansker. Og hennes strategi for utvikling ble også forklart. Det samme ble prinsippet med intensive lesekurs. Vi fikk i tillegg av kopi en rekke eksempler på øvelser Refsahl bruker med sine elever.

Alt i alt et veldig bra kurs.

Et annet bra kurs jeg var på, var kurset til Solveig Kristin Holm, inspektør på Heggedal skole. Hennes kurs var «Systematisk opplæring gjennom veiledet lesing 1. – 4. – trinn». Og i kurset tok Holm opp prinsippene som hennes skole brukte rundt leseopplæringen. Jeg har tidligere lest en del om veiledet lesing, og må si det var bra at Holm presenterte et opplegg for veiledet lesing som hadde mye mer fokus på den pedagogiske leseopplæringen, og mindre på at man måtte gjøre det etter helt spesielle, og regide (?), retningslinjer. I alle fall har jeg fått det inntrykket av tekster jeg har lest. Befriende var det derfor å få høre rent praktisk hvordan de gjorde det på hennes skole. Innenfor et ordinært skolebudsjett, og med lignende utfordringer som man finner i de fleste skoler. De hadde leseøkter på starten av hver dag, og elevene leste i sine bibliotekbøker mens en gruppe var framme hver dag og hadde veiledet lesing med læreren. Holm fortale også om viktigheten av å ha det godt og velfungerende skolebibliotek: Hun var skolebibliotekar på hennes skole. Og hun tok seg også tid til å anbefale at man satset på serier slik at man lettere fikk elevene til å lese mer. Bokserier hun anbefalte:

20131103-170827.jpg

Holm gav også mange praktiske tips, og forklarte hennes grunnsyn på leseopplæring. Hun gav oss også mange eksempler på oppgaver, og tekster som man kan bruke i leseopplæringen. Hun visste også hvordan hun konkret jobbet med forberedelsene til en veiledet lesing-økt; ved at hun planla økta etter sitt planleggingsark, og leste nøye igjennom elevens tekst på forhånd hvor hun også merket seg vanskelige ord og lagde ulike spørsmål til elevene. Hun viste også at man som lærer må modellere for elevene, og gi dem oppgaver både innenfor det å finne svaret, men også innenfor det å tolke og reflektere.

Dette var også et veldig bra og interessant kurs.

I tillegg til kursene var jeg også i år innom de ulike utstillingene, og hadde også i år gleden av å dumpe borti både tidligere medstudenter fra lærerskolen, og tidligere lærerkollegaer. Og det er det jeg liker så godt med Østlandsk lærersteve: Man treffer alltid noen kjente som man ikke har sett på lang tid 🙂

Jeg overnatta på Hotell Savoy ved Nasjonalgalleriet. Og jeg må si jeg kanskje er litt skuffa over at jeg ikke merka noe til spøkelsene. Eller jeg bør kanskje bare være glad at jeg sov godt? Og det på tross av at jeg hadde rom i loftsetasjen, hvor det i følge rompermen skal foregå mye. Men hotellet var fint det, og frokosten var topp 🙂

20131103-171918.jpg