Filmen “Donald in Mathemagic Land” er en 27 minutters lang film fra 1959 hvor Donald er i en matematikk-verden. Filmen ble gjort tilgjengelig for skolebruk og er den mest populære education-filmen fra Disney.  Som Walt Disney forklarte: “The cartoon is a good medium to stimulate interest. We have recently explained mathematics in a film and in that way excited public interest in this very important subject”.

Filmen er tilgjengelig på DVD sone 1 på “The Chronological Donald, vol. 4″ (USA utgaven kom i november 2008; ukjent når den norske utgaven kommer: Volum 3 av denne serien kom nå i juni 2009…).

Youtube: Disney ’59 – Donald In Mathmagic Land (1of3):

Kanskje en akutell film å vise: Når den kommer i norsk utgave?

Mandag denne uken tok jeg kartleggingsprøva i matematikk for 7.trinn på elevene: M7-prøva. Det er forsåvidt noe jeg har tatt hvert år med elevene: Da jeg tok over elevene i 5.klasse startet jeg med å ta M4-prøva. På slutten av 5.trinn tok jeg så M5; og i fjor vår M6.

Prøvene er laget av  PP-Tjenestens Materiellservice. Dette er et firma som leverer utredningsmateriell, pedagogisk materiell og litteratur om pedagogiske og psykologiske tema til PP-tjenesten og skoler. Firmaet leverer også STAS – Standardisert Test i Avkoding og Staving som vi i Rælingen bruker i norskfaget.

M-prøvene består av  i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9.  Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).

Firmaet skriver at formålet med prøvene er å:

• Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel  for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner.

• Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen  i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og  klassen som sådan.

• Prøvene bygger på omfattende utprøvinger. Den endelige utprøvingen, som normtabellene for prøvene bygger på,  omfattet et stort antall skoler og elever.  Ved hjelp av disse normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen.

• Prøvene er med hensikt «bygd over samme lest», og resultatene fra et år til et annet er i høy grad sammenlignbare. Bruker  vi prøvene årlig eller med andre intervaller, vil det være mulig å følge elevenes utvikling innenfor matematikkfaget, på individ- eller klassenivå, og resultatene vil dermed kunne være en støtte i den videre planleggingen av undervisningen.

Jeg synes egentlig det er en fin prøve å ta: Elevene blir testet i de ulike mattedelene; som en oppsummering på hva de har lært igjennom skoleåret: Forøvrig har jeg gjennom hele skoleåret også hatt “fredagsprøver” i matte så og si hver fredag: En prøve i mattestoffet vi har hatt i løpet av uka. En fin måte for meg å se hvordan de ligger an; og hva de har fått med seg.

Det som jeg synes er spesielt fint med M-prøvene er at man i tillegg kommer ut med et resultat man kan sammenligne med et landsgjennomsnitt (ligger i lærerveiledningen); og at man på den måten kan se hvordan elevene ligger an også utenfor trinnet man har nå. Jeg synes det er litt betryggende også. Og gir også svar til mange foresatte. Prøvene har jeg også vist fram og snakket om på konferansetimene: Synes det er greit å ha noe konkret å snakke om; slik at det ikke bare blir synsing. Og slikt sett er M-prøvene fine.

Prøven gir også informasjon om man ligger under det som man forventer som nivå på trinnet; og slik at man på den måten får avdekket dette og forsøke sette inn tiltak på dette.

Men selvsagt er det også noe negativt med prøvene: Jeg synes for eksempel at de begynner å bli litt “gamle”. F.eks en av oppgavene på slutten av M7-prøva bad elevene regne om fra tyske mark til norske kroner… Hadde kanskje ikke gjort noe med en oppdatering av enkelte oppgaver.

Når det gjelder forholdet til Kunnskapsløftet skriver også firmaet selv om dette:
I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.

M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.

Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.

I vår ble også 30 elever på mitt trinn “plukket ut” av Utdanningsdirektoratet sammen med 2000 andre 7.klassinger til å være med å prøve ut en “pilotering” (prøve-prøve) av en nasjonal prøve i regning for 8.trinn. Prøven skulle være på data; og skulle ta 90 minutter. Datoen var torsdag 14.mai. På forhånd fikk vi info om at vi måtte øve på en prøve som lå åpent ute: Og elevene brukte også en god del tid på å forberede seg på denne prøven. Men problemet var at vi aldri klarte å få registrert våre brukere; ei heller fikk kontakt med noen ansvarlige som kunne hjelpe oss med dette. Derfor fikk vi ikke vært med på denne “piloteringen”. Kanskje bra at Udir prøver ut slike prøver før de faktisk gjennomfører dem som ordentlige nasjonale prøver…

Tidligere har jeg også hatt elever som har tatt nasjonale prøver. Og det som slår meg er hvor liten nytte jeg som lærer føler at disse prøvene har; sammenlignet med tradisjonelle kartleggingsprøver som M-prøvene. De nasjonale prøvene blir jo nesten bare en media-jippo; hvor hovedformålet synes å være og rangere de ulike skolene. Med M-prøvene får jeg derimot informasjon om hvor den enkelte elevene ligger an; og ikke minst hva de sliter med. Jeg synes også det er interessant å følge den årlige utviklingen.

Håper bare at M-prøvene blir “modernisert” og “oppdatert”…

I Dagsavisen 19.mai fant jeg forøvrig denne interessante kommentaren Fremmer testkultur læringstørst? som tar for seg nettopp den økende testkulturen i skolen.

Fant denne videoen på bloggen til Tor Espen: David Merills demonstrasjon av Stiftables. Dette er digitale klosser som kan fylles med ulikt innhold; og vise forskjellige ting på utsiden. For eksempel tall (i matte), bokstaver (norsk / språk). Men utover i videoen viser han også en mer videregående bruk av klossene: De kan brukes til å blande farger!

Det som står om videoen på ted.com: MIT grad student David Merrill demos Siftables — cookie-sized, computerized tiles you can stack and shuffle in your hands. These future-toys can do math, play music, and talk to their friends, too. Is this the next thing in hands-on learning?

Se den inspirerende videoen med David Merill:

Mellomtrinnet på skolen, 5.,6. og 7.klasse, hadde i dag Mattedag: En dag hvor alle elevene var i aldersblanda grupper og gjorde ulike matteaktiviteter. Elevene var delt inn i ni grupper: Og så var de i løpet av dagen innom tre forskjellige poster (lærere). Tre og tre poster var like.

Posten min var på klasserommet til 7A. Her hadde jeg tatt ned 20 bærbare pc’er; og posten min bestod av en felles introduksjon til regneark (Open Office Calc); deretter gjorde elevene to regnearkoppgaver på pc’ene: En om å gange / plusse sammen riktig celler; og en annen med å bruke tall til å lage et diagram. De som ble ferdige gikk så og gikk på ulike matte-sider på nettet jeg hadde satt opp.

De andre postene elevene var på i løpet av dagen; var en spillstasjon (dreiv med ulike mattespill; både 2d og 3d) og en utestasjon (dreiv med ulike matteaktiviteter i skolegården).

Mattedagen blir arrangert i uke 6 av Lamis (Landslaget for matematikk i skolen). Dagen ble første gang arrangert i 2002; men i år er det første gang min skole er med på arrangementet. Til dagen blir det utgitt et eget ressurshefte med tips om ulike aktiviteter.

Og alt i alt var det da også en vellykket mattedag på skolen: Med både blide, aktive og engasjerte elever.

Jul også på avisfronten ser jeg; og VG har åpenbart lite å skrive om: ”Elever i Norge på mattebunnen” skriver de: ”Ifølge en internasjonal studie klarer kun 2 prosent av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53 x 26.”

Til å uttale seg, og til å være modell på artikkelens bilde, har de fått tak i en av disse skrivebordspedagogene som er på UIO og som kommer fram når media trenger noen utttalelser: En førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo forteller til VG at hun er oppgitt: “- Jeg er oppgitt over at så få av våre fjerdeklassinger ikke klarer dette regnestykket.”

Oppgitt? Ja, ja… vel; hva sier så den gjeldende læreplanen i faget matematikk om det nevnte tema? Hmm…  la oss se i Kunnskapsløftet:

Kompetansemål etter 2. årstrinn i matematikk i “Tal og algebra”:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper
• bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar
• gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
• utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal
• doble og halvere
• kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Kompetansemål etter 4.årstrinn i matematikk i “Tal og algebra”:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
• gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar
• utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret
• bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar
• velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane
• eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Hmm… altså etter 4.årstrinn skal de “bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar”. Og meg kjent er “den vesle multiplikasjonstabellen” den som går opp tom 10.

I forbindelse med at jeg driver og jobber ut stegark i matematikk for tiden; har jeg også brukt en god del tid på å se igjennom de nyeste lærebøkene i matematikk på barnetrinnet: Og det som er slående er at også disse faktisk ikke har slike oppgaver som Grønmo er så oppgitt over at man ikke kan; før man kommer til 5.trinnet (faktisk ikke før et godt stykke ut i 5.trinnet; og mest på 6.trinnet).

Kanskje ikke så rart at så få norske elever klarer slike oppgaver som Grønmo er så oppgitt over; når både den gjeldende læreplanen; og forlagenes lærebøker i matematikk ikke omhandler disse oppgavene før langt ut i 5.klasse?

Men det er naturligvis ikke så greit å være oppdatert med hvordan virkeligheten faktisk er ute i skoleverdenen; når man plutselig får en telefon fra VG.

Det at man muligens burde ha hatt mer matematikk; og muligens også flere timer med matematikk på småskoletrinnet er dog en annen diskusjon. I den forbindelse er det også interessant å merke seg også det faktum at Stoltenberg, og regjeringens, varslede satsning på skolen nå viser seg bare å være tomme ord. Det skulle komme flere lærere på småskoletrinnet; ble det blant annet fortalt. Virkeligheten er en helt annen:

Naturligvis er det mye billigere å sette inn ufaglærte til å undervise: Men da kan man da heller ikke komme etterpå å være oppgitt over at elevene ikke lærer det de skal.

Men nå er det ikke lenger bare fordi det er billigere å ansette ufaglærte at man gjør det: På grunn av den stadige økende mangelen på utdannede lærere må man nå stadig oftere ansette ufaglærte i rene lærerstillinger også: Foreldreopprør mot 17-årig lærervikar:

Også interessant å se hvordan folk i kommentarfelt til artikler om skolen ser ut til å alltid legge skylden på lærerne for alt: Her fra en artikkel i DT.no om at det lokale Utdanningsforbundet raser mot millionkutt i skolebudsjettet:

Blant artikkelens kommentarer finner man blant annet dette gullkornet:

Ja, ja… det er slike ting som gjør at jeg blir oppgitt.

Startet skoleåret onsdag denne uken. Hatt tre planleggingsdager. Første skoledag for elevene er på mandag. Onsdag og torsdag var det å jobbe på skolen med å forberede det nye skoleåret. Ikke minst med tanke på at det også i år innføres ny læreplan: Kunnskapsløftet (både et løft men også et løfte).

Fredag var lærerne på mattekurs på Vasshjulet på Kulturhuset i Lørenskog. Kursholder var Marit Vold fra Universitetet i Oslo. Hun snakket om matematikkvansker. Det ble et interessant kurs; hvor hun både gjennomgikk pedagogikken bak; men viste også konkrete eksempler på hva man som lærer kan gjøre i klassen. Hun fortalte om den nyeste forskningen på området: Om årsakene til matematikk-vansker. Hun fortalte også hvordan man kan oppdage matematikk-vansker; hvilke tester som var gode å bruke osv. Alt i alt et interessant kurs.

Kursholder Marit Vold.

Ole på kurs.

Endre på kurs.