Itsolutions.no (It’s learning Norge) har på sine nettsider en artikkel om sin egen It’s Learning, skrevet i det for meg ukjente Skolemagasinet, hvor de tas opp bruken av ulike digitale hjelpemidler i undervisningen. I artikkelen beskrives læringsplattformen (LMS) It’s Learning; samt den sosiale programvaren Wiki. Disse byr på mange nye muligheter, til nytte for både lærere og elever. Vel og bra det. Enig i det jeg. Men ikke helt enig at It’s Learning er Fremtidens klasserom.

De skriver blant annet

Det er dessverre fortsatt mange lærere som ikke har god nok kunnskap og kompetanse innenfor PC og internett, da kan kanskje It’s Learning virke som et fjernt hjelpemiddel i undervisningen. Imidlertid er It’s Learning svært brukervennlig og oversiktelig. Det er lett å finne frem til det man leter etter og det er lett å legge ut nye elementer. Alle, uansett tidligere dataerfaring, kan forstå It’s Learning, og det er viktig. Det er en enorm fordel å benytte seg av en læringsplattform som dette. Ikke minst fordi det skaper et tettere samarbeid mellom lærer og elev, da det blir lettere å kommunisere når muligheten for å sende meldinger eller “chatte” i “praterom” foreligger. Dette er faktorer som er til stor fordel både for lærer og elev. It’s Learning er omfattende og fullt av muligheter, likevel kan det ikke ta helt og holdent over for den vanlige undervisningen vi er vant til i dag. Den må betraktes som et verktøy som kan bidra til at skolehverdagen blir lettere, både for lærer og elev.

På min skole har vi læringsplattformen It’s Learning; og jeg må si at det er altfor enkelt for dette selskapet som selger denne LMSen til kommunenes IT-avdeling; å kun skylde på lærerne og deres digitale kompetanse; når det da vitterlig viser seg at det er selve LMSen It’s Learning som ikke holder mål. For meg kan Itsolutions gjerne arrangere så mange kurs de vil; selve LMS blir ikke det spor bedre av det.

Her er mine personlige mangler i LMSen Its Learning:
- Mangler i å kunne tilpasse LMS individuelt til den enkelte bruker / lærers ønsker. Alt man kan er jo bare å opprette noen “rom” (eller hva man skal kalle det…). Hvorfor ikke gi lov til full tilpassning mht grafikk og funksjonalitet?
- Manglende muligheter for å tilpasse funksjonene til det man faktisk har bruk for: GeekLog og andre CMSer lar eieren tilpasse den slik man vil; er det noe man ikke finner i den originale pakken; kan man lett laste ned utvidelser eller forsøke å tilpasse selv.
- Og sist men ikke minst; It’s Learning er hverken oppdatert eller tilpasset dagens behov; mht sosial programvare.

I tillegg kommer det “vanlige feilene” med at ting ikke virker som de skal; umulig å deaktivere tåpelige funksjoner; umulig å legge til egne funksjoner: Det er jo for eksempel umulig å legge inn prøver hvor man skal skrive inn tekst som svar (ikke bare radioknapper / bokser). Helt håpløst!

Bruker man It’s Learning må man som lærer tilpasse og redusere sine behov etter hva man kan finne i It’s Learning. I stedet skulle det vært slik at jeg som lærer først hadde fått bestemt meg for hva jeg vil gjøre; og så latt LMSen gjøre det. Det blir jo helt omvendt tankegang når man må forholde seg til It’s Learning!

Hadde jeg enda jobbet i en “modig” kommune; som hadde våget å satse alternativt: Østerdalskommunene Åmot, Trysil, Stor-Elvdal og Engerdal våget å satse på den digitale plattformen Moodle. En LMS som faktisk er gratis (altså man betaler ikke noe for selve programmet, men man må selvsagt også her betale for drift og vedlikehold). Og etter det jeg har fått med meg går det svært så bra hos dem… Moodle sprer seg stadig i Norge. ASP-skolegruppa får jevnlig henvendelser fra andre skoler eller kommune som vil ha bedre kjennskap til Moodle. .

Men i Rælingen skal vi visst holde oss til dette It’s Learning…

På Auduns IT weblogg
kan man lese en interessant artikkel om “Skolering av lærere i IKT”. Skrevet av en som
jobber i IT-avdelingen i Kongsvinger kommune. Tar opp mange spørsmål rundt lærernes bruk av IKT.

Jeg jobber på IKT- avdelingen i Kongsvinger kommune, og vi har sett klare tendenser. Lærerne bruker ikke IKT- verktøyene de har fått. Vår kommune har kanskje en av norges mest avanserte IKT- løsning i Norge rettet mot skole, og så viser det seg at under halvparten av lærerne har vært logget inn på systemet.

Etter påske begynner vi kursing av 300 lærere etter at vi har gått flere runder med lærerne, rektorer og Utdanningsforbundet for å få dem til å se nødvendigheten av det. Vi skal da forsøke å demonstrere hvordan IKT- verktøy kan brukes i undervisningsøyemed. Det meste av kurset vil gå med til å simulere en tenkt skoletime med IKT som verktøy.

Les hele artikkelen på

http://audun.norblogg.net/2006/04/09/skolering-av-l%c3%a6rere-i-ikt/#more-11.

Rælingenskolene vurderer å gå over til å bruke Skolelinux i stedet for Windows. Etter planen skal man starte med Marikollen ungdomsskole. De skal altså være en slags forsøksskole, og skal prøve det ut først for å sjekke om det går bra. Planen er så at alle skolene skal gå over til Linux i løpet av 2006.

Rælingenskolene har allerede gått over til å bruke skriveprogrammet OpenOffice i stedet for Microsofts Word. Dette har fungert bra, i alle fall på min skole. Har også installert dette programmet hjemme hos meg selv. Men det blir avgjørende at kommunen også sørger for at lærerne får opplæring i Skolelinux. For opplæring er viktig: Da It-avdelingen i løpet av vinterferien plutselig oppgraderte OpenOffice fra 1.0 til 2.0 versjonen kom det hverken noen informasjon eller opplæring. Dette medførte litt vel mange spørsmål til meg fra de andre lærerne. (Tor Espen hadde pappa-perm . Og forskjellen fra 1.0 til 2.0 versjonen av OpenOffice var jo strengt tatt minimal: Stort sett bare i farger og ikoner; samt noen ekstrafunksjoner. Tenk da alle spørsmålene som vil komme når man skifter ut alle programmene plutselig til Linux-versjonene. Huff og huff… Nei, opplæring må bli gitt!

Men har selv brukt Linux litt selv; nå sist da jeg brukte det for å hente ut filene fra maskina min som hadde fått Windows-crasj. Bestilte en Direkte-CD fra Skolelinux. Fungerte veldig fint for meg. Det fulgte også med mange andre bra programmer. Firefox bruker jeg jo allerede som nettleser. Tenker på også kanskje å legge inn Linux på maskina mi, men da bare å splitte maskina slik at jeg også kan kjøre Windows på den. For se hva jeg finner på

Mer informasjon om Skolelinux finnes på http://www.skolelinux.org/no/.
Mer informasjon om Linux generelt finnes på http://www.linuxguiden.no/index.php/Hovedside.

Torsdag 30.mars ble vi tatt ut i streik. Dette grunnet det skandaløse “tilbudet” fra KS om at alle tidligere arbeidstidsavtaler skulle legges til side: Hver lærer kan risikere å måtte undervise opptil 43 timer i uken. Når skal man i det hele tatt få tid til for og etterarbeid; foreldrekontakt og møter med de man er på trinn med?

Også lederen av Utdanningsforbundet var opprørt: NA24.no intervjuet henne:

- Med denne markeringen vil vi rope et varsku om at KS med sine krav vil ødelegge den norske fellesskolen. Vi er som dere skjønner rasende. Midt i gjennomføringen av kunnskapsløftet trer KS nedover hodene våre et krav som vi ikke har sett maken til i noe EØS-land, sier Hjetland.

Bakgrunnen for streiken er KS ønske om å ta fra lærerne den avtalefestede arbeidstiden. KS ønsker at det skal være opp til hver enkelt skole og kommune å forhandle arbeidstid, mens lærerne vil ha en sentral avtale med lik arbeidstid for alle. Utdanningsforbundet mener at lærernes arbeidsbelastning har økt, uten at det kommer elevene til gode. Dette har også vinterens rapport fra Fafo omkring den nye arbeidsavtalen vist.

- KS vil ta bort de nasjonale rammene for undervisning. Men alle veit jo at vi må ha tid til å forberede timene og rette arbeid. De svakeste elevene i kommuner med dårligst økonomi vil bli rammet, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet.

Opprørt Endre foran Rådhuset

Vi streiket torsdag fra kl 1215 og ut skoledagen. Vi møttes først til et kort møte på personalrommet, før vi gikk i tog fra Grusbana ved Marikollen til Rådhuset. Her ble det lest opp appell og overlevert brev til kommunens representant.

Senere samme kveld var jeg med på årsmøtet i Utdanningsforbundet i Rælingen. Det ble et spenndende valg på hvem som skulle være Hovedtillitsvalgt. Men navnet på den som vant husker jeg strengt tatt ikke akkurat nå hehe

Norske lærere jobber bare 39 av årets 52 uker. Til gjengjeld må de jobbe mer enn en time ekstra hver dag så lenge skoleåret varer. Det er Stavanger Aftenblad som har tatt seg bryet med å skrive en artikkel med en oversikt over lærernes faktiske arbeidsår:

En fulltidsansatt lærer i det norske skoleverket må jobbe like mange timer som andre norske arbeidstakere. For de fleste utgjør et årsverk knapt 1700 timer når helger, ferier og helligdager er trukket fra. Men lærerne må gjøre unna hele årsverket på bare 39 uker.For å komme opp i 1687,5 timer, må lærerne jobbe 43,3 timer i uka. Det tilsvarer mer enn en time «overtid» hver dag.

Arbeidstid: Lærernes årsverk er 1687,5 timer, ifølge KS. Ifølge Nasjonalregnskapet og Arbeidsdirektoratet varier størrelsen på et årsverk både mellom næringer og fra år til år.
Et standard årsverk med fem uker ferie og 37,5 timers uke, utgjør mellom 1690 og 1700 timer årlig.
Barneskolelærerne å være på skolen 1300 timer i året (bundet tid). Resten av tida kan læreren disponere fritt til forberedelser, kompetanseutvikling, etc. KS vil nå rive ned skillet mellom undervisningstid og tid til annet pedagogisk arbeid i den sentrale avtalen.

Avspasering: Lærerne har undervisning i 39 uker. Øvrige yrkesaktive arbeider 45 uker og har ferie, pluss helligdagsfri resten. Forskjellen er at lærerne jobber mer enn 7,5 timer i de 39 ukene og avspasserer mens elevene har ferie. Ferie: Differansen på 6 uker mellom 39 uker og 45 uker er lærernes avspasering, ikke at lærerne har mer ferie enn andre.

Les hele artikkelen på http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article271541.ece.