Min søster jobber som lærer på Øyer Ungdomsskole. Og denne uken dro personalet på hennes skole til Portugal på personalseminar (heldige folk må jeg si!). Elevene ble disse dagene undervist av studenter fra Høgskolen på Lillehammer. Lærerne skulle så komme tilbake; og jobbe igjen mandag som vanlig på skolen. Men hva skjer så? Jo, en vulkan på Island begynner å spy ut sin askerøyk; og alle flyene blir kansellerte. Dermed er det veldig stor fare for at hennes skole mandag blir en skole uten lærere. Det er forøvrig interessant å lese at de strandede lærerne skal legge ut opplegg til elevene på It’s Learning; hvis de da ikke kommer seg tilbake til Øyer innen mandag

Nyhetssak fra lokalavisa GD om saken:

Midt i strømmen av mer eller mindre fornøyelige 1.april-spøker; hørte jeg i dag på P4 som kom med tallene som viste at stadig flere nyutdannede lærere ikke velger å jobbe som lærere:

Hver sjuende nyutdannete lærer rømmer skolen, og nesten 800 lærere mellom 25 og 29 år forlot skolen i fjor. Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sier til Aftenposten at dette er alvorlig og bekymringsfullt.  Hun tror mange nyutdannete får praksissjokk, og at de opplever mangel på tilrettelegging og det å bli tatt vare på i arbeidslivet.

Jeg antar at P4 bygger sin nyhet på dagens oppslag i Aftenposten: De har på nytt kontaktet en  av lærerne som stod fram tidligere i vinter og fortalte om sine opplevelser i skolen:

Adjunkt Guro Skjelderup (28) har opplevd praksissjokket. Hun begynte på Bjølsen skole i Oslo i fjor høst. For to måneder siden fortalte hun til Aftenposten at etter et halvt år sa det stopp.

–Jeg var 90 prosent sosiallærer og ti prosent lærer. Adferdsproblematikk spiste opp hverdagen.

Skjelderup brukte også mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok.

Skjelderup savner mer undervisning i spesialpedagogikk på lærerutdanningen og bedre oppfølging som fersk i arbeidslivet.

Denne våren startet adjunkten på en privat fotoutdanning i Oslo.

Helga Hjetland sier praksissjokket alltid har vært til stedet i læreryrket; men at dette har blitt mye mer merkbart i den senere tiden:

–Økt timetall uten flere lærere, mer papirarbeid, nye læreplaner og en arbeidssituasjon som oppleves som krevende, er utfordrende for lærerne.

Hjetland mener det er nødvendig med høyere lønn, i tillegg til å satse på faglig utvikling.

–Vi kan ikke la det skure og gå lenger. Ufaglærte har økt med 30 prosent i skolene de siste to årene. Barna våre har krav på skikkelige lærerdekning, sier Hjetland.

Regjeringen har i den siste tiden satset hardt på å øke rekrutteringen til lærerutdanningene: Ikke minst ved deres GNIST / Har du deg i det-kampanje; som nå også har blitt utvidet med et eget diskusjonsforum.

Bra at de forsøker å skape en bedre holdning til yrket ute i samfunnet. Men ord er nå en gang bare ord. Jeg synes også at det kanskje skulle vært satset vel så mye på å forsøke å holde på de lærerne som faktisk jobber i skolen / har jobbet en tid i skolen; og ikke bare fokusere på å få inn flere nye lærerstudenter til høgskoler / universiteter.

Mange oppslag i media i dag om lærere og skole igjen:

NRK.no melder at fra i fjor til i år er det blitt 8 flere undervisningsårsverk i offentlig norsk grunnskole: Dette på tross av at regjeringen bevilget faktisk penger til 1600 nye lærerårsverk blant annet knyttet opp mot det økte antallet undervisningstimer på småskoletrinnet som kom dette skoleåret.

Aftenposten.no startet så dagen med å melde at norsk skole trenger 7000 nye lærere innen ti år. Hvis timetallet øker er behovet 10000. Skal Regjeringen innfri sine politiske løfter for grunnskolen, er behovet 15000 nye lærere.  Aftenposten har intervjuet Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget:

–Læreryrket lekker i begge ender. Det er for få søkere, for få fullfører utdanningen, og samtidig vet vi at 40 prosent av lærerne i grunnskolen er over 50 år. Regjeringen må sørge for å tette begge lekkasjene. Vi får en lærerkrise i skolen dersom det ikke handles raskt.

–I løpet av de siste to årene er andelen ufaglærte lærere i skolen økt med 30 prosent. Vi har ventet på meldingen om lærerutdanningen i mer enn to år, det er alvorlig at Regjeringen lar tiden gå uten å sørge for å gjøre noe for å sikre rekruttering til læreryrket og samtidig tilby eldre lærere gode seniorvilkår, sier Eriksen Søreide.

Hun mener den rødgrønne regjeringen prioriterer gratis epler, pærer og skolefritid i stedet for skoletid med godt kvalifiserte lærere.

–De klarer dessverre ikke å prioritere det viktigste, gode lærere, sier hun.

Videre har Aftenposten intervjuet tre unge lærere: Og felles for dem alle er at de ikke lenger vil jobbe som lærere:

Trekløveret forteller at de hadde høy selvtillit da de forlot lærerhøyskolen i 2006, og så frem til å få lære bort kunnskap til elevene. Møtet med skolehverdagen ble ikke som de hadde tenkt. –Vi fikk praksissjokk, sier de i dag. Karianne Lotterud utdyper:

–Vi er 90 prosent sosiallærer og 10 prosent lærer. Adferdsproblematikk spiser opp tiden.

Skjelderup sier hun brukte mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok, sier hun.

Og SV: Hva startet de dagen med å melde i media? Vel, de holdt seg til skolemat og SFO igjen: SV drar på nytt fram lovnaden om gratis skolemat til alle skoleelever. Men i motsetning til forrige løfte, som ikke ble noe av, skal maten denne gangen være kald. Og prisen for SVs nye skoledag inkludert gratis mat? 5-8 milliarder kroner.

Og Statsråd Solhjell måtte da også rykke ut i Aftenposten nå i ettermiddag og gi sin versjon av saken med få nye lærerstillinger:  – Slutt å snakke om krise i skolen sier han til Aftenposten:

– Slutt å snakke om krise i skolen, svarer skolestatsråd Bård Vegar Solhjell (SV) på spørsmålet om hva skal til for å øke lærernes omdømme og betydning i samfunnet. – Det å «snakke ned skolen» er dessverre den beste oppskriften til å gjøre folk usikre på om de ønsker å jobbe der.  Vi må tvert imot vise frem de veldig mange positive sidene ved skolen. Solhjell innrømmer at det er langt igjen, men mener det er viktig å gi honnør til norske lærere som han sier har tatt tak i problemene og snudd den negative utviklingen i skolen.

I dag kom også opplysningen om at man nå har satt igang en ny kampanje: GNIST – flere skal tenne på læreryrket:  Kunnskapsdepartementet har lansert GNIST, en omfattende satsing på læreren. Den skal gå over flere år. Kunnskapsdepartementet og de viktigste samfunnsaktørene innen skole og utdanning går sammen om en bred satsning for å sikre økt status og bedre rekruttering til læreryrket.

Får bare håpe at  denne kampanjen er noe som det faktisk blir noe av: Og ikke bare enda en av disse kampanjene som trykkes opp på farvet papir; og som stille og rolig dør hen etter en viss tid…

Fant denne hos Arild:

Regjeringen har vedtatt at all informasjon på statlige nettsider skal være tilgjengelig i de åpne dokumentformatene HTML, PDF eller ODF. Vedtaket hindrer ikke offentlige etater og virksomheter i å publisere i andre dokumentformater utover HTML, så lenge dokumentene også er publisert i et av de obligatoriske formatene ODF eller PDF.

Dette er regjeringens vedtak:

• HTML skal være primærformatet for publisering av offentlig informasjon på Internett.
• PDF (1.4 eller nyere eller PDF/A – ISO 19005-1) er obligatorisk i tilfeller hvor man ønsker å bevare opprinnelig utseende på et dokument.
• ODF (ISO/IEC 26300) skal anvendes til å publisere dokumenter som skal kunne endres etter at du har lastet det ned, for eksempel skjemaer som skal fylles ut av brukeren.

Kravene vil tre i kraft 1. januar 2009 for statlige virksomheter. Fornyingsdepartementet setter nå i gang et forskriftsarbeid som skal gjøre kravet obligatorisk også for kommunale virksomheter. Regjeringen tar sikte på å gjøre forskriften gjeldende fra 1. januar 2009.

Les mer om dette hos Regjeringen.no.

Jul også på avisfronten ser jeg; og VG har åpenbart lite å skrive om: ”Elever i Norge på mattebunnen” skriver de: ”Ifølge en internasjonal studie klarer kun 2 prosent av norske fjerdeklassinger å løse regnestykket 53 x 26.”

Til å uttale seg, og til å være modell på artikkelens bilde, har de fått tak i en av disse skrivebordspedagogene som er på UIO og som kommer fram når media trenger noen utttalelser: En førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo forteller til VG at hun er oppgitt: “- Jeg er oppgitt over at så få av våre fjerdeklassinger ikke klarer dette regnestykket.”

Oppgitt? Ja, ja… vel; hva sier så den gjeldende læreplanen i faget matematikk om det nevnte tema? Hmm…  la oss se i Kunnskapsløftet:

Kompetansemål etter 2. årstrinn i matematikk i “Tal og algebra”:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper
• bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar
• gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
• utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal
• doble og halvere
• kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Kompetansemål etter 4.årstrinn i matematikk i “Tal og algebra”:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
• gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar
• utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret
• bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar
• velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane
• eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster

Hmm… altså etter 4.årstrinn skal de “bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar”. Og meg kjent er “den vesle multiplikasjonstabellen” den som går opp tom 10.

I forbindelse med at jeg driver og jobber ut stegark i matematikk for tiden; har jeg også brukt en god del tid på å se igjennom de nyeste lærebøkene i matematikk på barnetrinnet: Og det som er slående er at også disse faktisk ikke har slike oppgaver som Grønmo er så oppgitt over at man ikke kan; før man kommer til 5.trinnet (faktisk ikke før et godt stykke ut i 5.trinnet; og mest på 6.trinnet).

Kanskje ikke så rart at så få norske elever klarer slike oppgaver som Grønmo er så oppgitt over; når både den gjeldende læreplanen; og forlagenes lærebøker i matematikk ikke omhandler disse oppgavene før langt ut i 5.klasse?

Men det er naturligvis ikke så greit å være oppdatert med hvordan virkeligheten faktisk er ute i skoleverdenen; når man plutselig får en telefon fra VG.

Det at man muligens burde ha hatt mer matematikk; og muligens også flere timer med matematikk på småskoletrinnet er dog en annen diskusjon. I den forbindelse er det også interessant å merke seg også det faktum at Stoltenberg, og regjeringens, varslede satsning på skolen nå viser seg bare å være tomme ord. Det skulle komme flere lærere på småskoletrinnet; ble det blant annet fortalt. Virkeligheten er en helt annen:

Naturligvis er det mye billigere å sette inn ufaglærte til å undervise: Men da kan man da heller ikke komme etterpå å være oppgitt over at elevene ikke lærer det de skal.

Men nå er det ikke lenger bare fordi det er billigere å ansette ufaglærte at man gjør det: På grunn av den stadige økende mangelen på utdannede lærere må man nå stadig oftere ansette ufaglærte i rene lærerstillinger også: Foreldreopprør mot 17-årig lærervikar:

Også interessant å se hvordan folk i kommentarfelt til artikler om skolen ser ut til å alltid legge skylden på lærerne for alt: Her fra en artikkel i DT.no om at det lokale Utdanningsforbundet raser mot millionkutt i skolebudsjettet:

Blant artikkelens kommentarer finner man blant annet dette gullkornet:

Ja, ja… det er slike ting som gjør at jeg blir oppgitt.

Tidligere har jeg skrevet at skoler i Oslo har måttet hente lærere fra Sverige pga lærermangel; men nå kan man i BT lese at Bergen tar det enda ett skritt videre: I samarbeid med Adecco Norge har man i Polen satt i gang med et tre måneders norskkus for polske førskolelærere; slik at disse snart kan starte å jobbe i Bergen.

Utdanningsforbundet er naturlignok spektisk:
- Språket er nøkkelen i en barnehage. Og man lærer ikke norsk på tre måneder, sier Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet Hordaland.

Hun er skeptiske til at polske pedagoger skal inn i norske barnehager.

- Læring av språk er helt sentralt i barnehagen, og bevisst bruk av språk er nøkkelen til godt pedagogisk arbeid. Det kan sikkert fungere med utenlandske pedagoger, men uten godt språk blir det ikke optimalt, selv om de har en god pedagogisk bakgrunn. Jeg synes ikke det høres tilstrekkelig ut med tre måneders norskkurs, sier Jensen, som er leder for seksjon barnehager i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Les mer om saken på http://www.bt.no/lokalt/bergen/article642106.ece

Adressa.no har i dag en interessant artikkel som tar for seg situasjonen i Bygg og anlegg-næringen i Norge: De skriker etter håndverkere, men norsk ungdom er ikke interessert i slike jobber. Byggfagene var den store taperen ved årets opptak til videregående opplæring i Hordaland, med en nedgang på fjorten prosent. Næringen fortviler over mangelen på folk.

- Håndverksyrkene er fysisk tøffe. Det er tidlig opp, tunge løft og arbeid ute i all slags vær. Kanskje norsk ungdom har det for godt, sier arbeidsformann Tomas Plassen til avisen, og forteller om en høyere arbeidsmoral blant mange litauere og polakker.

- Vi får nesten ikke tak i gode lærlinger lenger. Nå har vi gått over til å rekruttere norsk ungdom som kan administrere de mange utlendingene vi har, sier den daglige lederen i firmaet, John Nilsen.

De gode tidene må trolig ta mye av skylden for rekrutteringssvikten skriver avisen.  Gjennom de siste årenes høykonjunktur har ungdommen kunnet velge og vrake i jobber. Videre er kvaliteten på de man faktisk får tak i; ikke alltid like god:  I en undersøkelse fra januar i år oppga 40 prosent av bedriftene på Vestlandet at de var misfornøyde med kvaliteten på lærlingene sine. John Nilsen sier det blir stadig vanskeligere å finne norske ungdommer som er villige til å ta et ekstra tak når det trengs.

- Du trenger noen som kan stå igjen og legge over presenningen når de andre har gått hjem. Men i dag er det er en enorm mangel på ungdom som ønsker å ta ansvar, sier han.

Direktør Tommy Johansen i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) mener trendyrker innenfor media og kommunikasjon, kunst og kultur og IKT stiller de praktiske fagene helt i skyggen.

- Vi trenger en bredere forståelse av hva kompetanse er, for det handler ikke bare om det du kan lære på universitet og høgskole, sier han. På et skolebesøk nylig traff jeg en gutt som ønsket å bli forskalingssnekker, men han fikk ikke lov av foreldrene. Slike holdninger til håndverksfagene er skremmende, sier Johansen.

Sosiologiprofessoren ved Universitetet i Oslo (UiO) ser rekrutteringssvikten for de klassiske håndverksfagene som ett av flere uttrykk for en kulturell endring i synet på arbeid.

- Sammenlignet med andre folk i Europa er dagens nordmenn mer opptatt av å nyte enn å yte. Videre sier han til avisen at vi har ikke lenger den begeistringen rundt arbeidet som er en forutsetning for all nyskaping. Ungdommen vil heller sitte på Grünerløkka og se kreative ut enn å drive med innovasjon. Vi er veldig svake på innovasjonskraft i dagens Norge, sier han.

En interessant artikkel. Ikke minst med tanke på hvordan situasjonen faktisk er for de praktisk estetiske fagene i skolen. I fjor tok jeg selv videreutdannelse i Kunst og håndverk; og det som slo meg var at her var så og si alt lagt vekt på “kunst” – delen; mens “håndverks”-delen så og si var helt borte. I en diskusjon med mine lærere i faget kom det da også tydelig frem at dette var slik de faktisk forventet at vi skulle undervise i faget også. Den mer praktiske; og virkelighetsnære undervisning i fag som sløyd; ble rett ut omtalt av disse som “hobbykunnskap” som eleven kunne lære seg på et “hobbykurs” på fritiden. Skremmende holdninger. Men samtidig ikke så rart når man også vet at disse lærerne på høgskolen faktisk selv er “kunstnere” og ikke særlig “håndverkere”. Og dette er også folk som har klare innvirkninger både på hvordan læreplanene skrives; og ikke minst tolkes.  Kanskje ikke så rart da at det er noe feil fokus i måten man underviser i faget. I alle fall sett ut fra en praktisk håndverks tradisjon…

Les hele artikkelen på http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1088858.ece .

Vårt land har i dag en interessant artikkel omkring den nye organiseringen av skolehverdagen:

I 2002 forsvant klasseforstanderen og den tradisjonelle klasseinndelingen i skolen. Det ble opp til den enkelte skole å organisere elevene i grupper. Nå diskuterer fagfolk om endringene har ført til mindre læring – og større forskjeller.

– Vi får meldinger om at barn opplever skolehverdagen mindre stabil, fordi de tilhører flere grupper. Mange ser kontaktlæreren for lite, og på de høyere klassetrinnene finnes det elever som ikke undervises av kontaktlæreren i noen fag, sier leder Haldis Holst i Utdanningsforbundets grunnskoleseksjon til Vårt Land.

– Når læreren blir fjernere og barnets arbeidsplan viktigere, blir man mer avhengig av et hjem som kan tolke, hjelpe og veilede. Noen mangler det, på grunn av språk, tidsmangel eller foreldrenes situasjon. Da utjevnes ikke de sosiale forskjellene, i stedet kan gapet øke, sier Holst.

Flere fagfolk gir uttrykk for de samme bekymringen:

– Verdien av det sosiale fellesskapet i skolen er underkommunisert. Når fellesskapet blir mindre vesentlig, vil det øke den sosiale reproduksjonen i skolen, sier pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

Haldis Holst forteller at kjønnsaspektet er noe Utdanningsforbundet nå følger spesielt med på. Og det er guttene de er bekymret for.

– Det kan se ut som de takler dette dårligere enn jentene, som ofte er mer strukturerte. Jenter ligger som regel ett år foran i utvikling når de først møter dette systemet.

Hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut Myhrer, forteller at lærere sliter med støy og bruker for mye tid til organisering i det nye systemet.

Han mener Oslo kommune omfavner den nye pedagogikken fordi de kan spare penger på færre lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte elevtallet i hovedstaden med 2.904 fra 2000 til 2006, mens det ble 366 færre lærerårsverk.

Les hele artikkelen hos Vårt land .

NRK.no Hedmark og Oppland melder i dag at grunnskolene i Hedmark og Oppland sliter med å finne nok mannlige lærere. Tall fra Utdanningsforbundet viser at det i grunnskolen er 74 prosent kvinnelige lærere, mens bare 26 prosent er menn.

På Søbakken barneskole i Elverum er det 24 lærere og kun fem av dem er menn. Rektor Tord Arnesen ønsker seg flere menn blant lærerene. Og han vil prioritere mannlige søkere, så lenge de er kvalifiserte. Mye negativ oppmerksomhet rundt læreryrket og en oppfattning om at det å være lærer ikke er “tøft” nok tror han er årsaken til de lave tallene.

Etter det siste årets negative hardkjør mot lærerne; og med vårens håpløse lønnsoppgjør friskt i minne; kommer det kanskje ikke som en stor overraskelse for noen at antallet som søker seg til landets lærerskoler stuper. Mer overraskende er det kanskje at regjeringen åpenbart ikke har tenkt å gjøre noe med saken nå heller. For som Tora Aasland (SV) sier til VG i dag: Hun er ikke videre bekymret for nedgangen i søkere til allmennlærerutdanningen. Kan ikke si at jeg har hørt så veldig mye til denne damen før; muligens er denne SVeren bare enda en av disse teoretikerne som ønsker seg universitetsutdannede lektorer til å undervise også på barnetrinnet… Håper vi snart får noen normale folk inn i regjeringskontorene …

Selv om det bor 1,3 milliarder mennesker i Kina, kan kineserne likevel skryte av å ha verdens minste skole. På skolen Lu Feng går det nemmelig bare en elev, og hun undervises av bare en lærer.

Li Yongchun på 61 år, heter mannen som har ansvaret for å undervise 3.klassejenta Han Hongyang. Og han har faktisk undervist på skolen i Longjing-regionen i over 25 år.

- I starten hadde skolen over 400 elever, men i løpet av 1990-tallet ble det en dramatisk fraflytting av folk fra fjellandsbyen og til mere sentrale strøk. Dette medførte at vi på skolen bare hadde igjen ti elever, forteller barneskolelæreren til den danske avisen Ekstra Bladet.

Dette fikk bystyret til å beslutte å legge ned skolen, og la elevene flytte til en skole i byen Sahne – to timer med bil unna. Men problemet til familien Hongyang er at de ikke har penger til den lange transporten hver dag; og jenta ble således etterlatt på den lokale skolen, som eneste elev. Og på den måten ble den absurde situasjonen skapt.

- Vi har hatt det slik nå i over et halvt år. Hun er min eneste elev, og jeg er hennes eneste lærer, sier Li Yongchun. Men han er heldigvis godt forberedt for han underviser i både kinesisk, matematikk, koreansk, historie, geografi og gym.

Og imponerende nok setter ikke bare Li seg ned og drikker te når det så blir frikvarter. Nei, da spiller han sammen med jenta både badminton, bordtennis og fotball. Det er nesten hardt for en 61-åring, sier Li, som skal gå av med pensjonen om et halvt år.

Men bystyret har allerede lovet å sende en ny lærer som erstatning. Så får vi håpe at de klarer å finne en like allsidig lærer; både når det gjelder teori og daglig mosjon.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt innrømmer
nå at de feilet da det såkalte gratisprinsippet i grunnskolen ble innført.

– Det er ikke nok å vedta dette. Vi må også finne ut hvordan skolene skal kunne praktisere ordningen,
sier Huitfeldt til Dagsavisen.no. Hun viser til at det etter hvert har blitt mange
kreative forsøk på å omgå gratisprinsippet rundt omkring i landet.

– For å omgå dette prinsippet arrangeres det skoleturer i høstferien eller man gir hele skolen fri for
å kunne dra på skidag, sier Huitfeldt og peker på at det i begge disse tilfellene legges opp til å
ta betalt av elevene.

– Vi har også hørt om tilfeller der elever som ikke vil være med på slike ekstraarrangementer,
får tilbud om å gå i en annen klasse. Slike eksempler gjør bare situasjonen enda vanskeligere.
Det har blitt mer ekskludering av elever som ikke har råd til å delta på aktiviteter der det
kreves egenandeler, sier hun.

I forslaget til et nytt skolepolitisk dokument, som ble lagt fram for Aps landsstyre fredag,
presiserer partiet nå at skolene ikke skal kunne arrangere aktiviteter dersom noen er forhindret
fra å delta av økonomiske årsaker. Samtidig kan gaver fra foreldre bidra til å finansiere ulike aktiviteter.

Så man spørre seg hva i alle dager er nytt i Aps forslag? Er det ikke slik reglene er i dag? Er det
ikke dette som er årsaken til alle problemene med å arrangere noe som helst utenom det vanlige i dagens skole? Hadde de i det minste fulgt opp alle
forbudene sine med å bevilge noen penger. Men nei; det er så mye enklere å bare forby skolen å gjøre ditt og datt;
og så etterpå pålegge at skolen samtidig skal gjennomføre akkurat de samme aktivitetene; kun med penger tatt fra det vanlige driftsbudsjettet til skolen.

Men hun kom seg da i det minste i avisen: Dog bare i Aps egne partiaviser (Saken er sendt ut til dem via ANB ).

Vel, jeg har i det minste ikke stemt på disse politikerne…

Les mer om Huitfeldt innrømmelser på Dagsavisen.no

NRK Hedmark og Oppland skriver i dag at i Hedmark og Oppland har det blitt stadig færre lærere per elev de siste fem årene.

Når NRK er på besøk i klasserommet til lærer Joar Hagen, er det bare 24 elever der. Men hvis en av de andre lærerne ved Hernes skole i Elverum er syke, kan det være det dobbelte.
- Når det er hektisk å ha 24, kan du bare tenke deg hvordan det er å ha det dobbelte, forteller hun.

I Elverum har det blitt stadig færre lærere per elev de siste fem årene. Det er bare blitt to ekstra lærerårsverk til en økning på 100 elever. Og slik er det i nesten alle de største kommunene i Hedmark og Oppland. På Gjøvik har lærertettheten gått ned med åtte og et halvt årsverk.

Kunnskapsløftet skulle gjøre barna våre flinkere på skolen. Målet var at alle elevene skulle få de samme mulighetenen til å utvikle evnene sine. Det er ikke lett når det ikke er nok lærere i klasserommet. Hagen innrømmer at det er umulig å følge opp over 40 elever samtridig.

- Nei, det er umulig, og det er utrolig frustrende. Noen elever er så flinke at de kunne gått både ett og to klassetrinn over. Andre sliter så mye at de heller burde gått to trinn under der de går nå. Da sier det seg selv at det ikke er enkelt å følge opp alle, og det er særlig de i mellomsjiktet som ikke får nok hjelp, sier Hernes-læreren.

En undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i vår, viste at en tredel av skolene i Hedmark og Oppland ikke setter inn vikarer når noen blir sjuke. En tredel av skolene satt inn ufaglærte vikarer.

Les mer på:
NRK.no.

Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.

En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.

– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.

I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.

Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.

MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.

Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.

– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .