Rapporten fra den regjeringsutnevnte arbeidsgruppen som skulle vurdere innføringen av
skolemåltid er nå klar. Prislappen på gratis varm skolemat kan bli nesten 12 mrd. kroner.
Nye skolekantiner koster et helt «kommuneløft». Det er
Vårt Land
som forteller dette.

Arbeidsutvalgsgruppen har vurderte ulike alternativer på måltidene: Men felles for dem alle er at de koster penger.
Så mye penger at Vårt Land mener at både “både kunnskapsminister
Øystein Djupedal og finansminister Kristin Halvorsen har fått bakoversveis:”
– Dersom norske skoler skal lage varmmat selv, kan prislappen bli hele 11,7 milliarder kroner.

– Selv en «billig» ordning der brød, melk og en frukt/grønnsak blir gratis – og maten smøres selv –
ville kostet det offentlige 3,2 milliarder kroner om den blir startet neste år.

Årsaken er at det kommer så mange utgifter i tillegg til selve råvarene:
Investeringer i forskriftsmessige lokaler, hvitevarer og driftskostnader.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil da heller ikke love at noe blir gjennomført.
Ekstra-kostnadene betyr trolig spikeren i kista for menyer à la det SV presenterte i valgkampen:
Kyllingbryst med pasta og grønnsaker, samt stekt laks med potetmos, ruccola og sitronvinaigrette.

Les mer på: Vårt Land.

GD skriv i dag at lærebøkene kjem for seint til skulestart for elevane i Midt- og Nordgudbrandsdalen. Forlaga slit med å bli ferdige til skulestart.

Kunnskapsløftet er den mest omfattande skulereforma i barneskule, ungdomsskule og vidaregåande skule i Noreg nokon gong. Innføringa krev rekordmange nye lærebøker. I følgje Forlagssentralen er det snakk om 2.024 ulike utgåver. Forlaga er pålagde å gje ut såkalla parallellutgåver. Det vil seie skulebøker på både bokmål og nynorsk for alle klassetrinn frå fyrste trinn i grunnskulen til og med fyrste trinn i vidaregåande skule. På same tid. Men bøkene på bokmål lagast fyrst.

Det vil barn og unge i grunnskulen i Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja merke. Alle grunnskulane i desse kommunane har nynorsk som hovudmål.

- Når Stortinget har bestemt at Kunnskapsløftet skal innførast i haust, så er det beklageleg at forlaga ikkje har fått nok tid på seg til å lage lærebøker. Det beste for skulane ville vore om lærarane fekk vurdert lærebøkene om våren, slik at dei kunne bli kjend med dei. Nå kjem fleire av verka ikkje til skulestart eingong, seier Helen Øygarden, inspektør ved ungdomsskulen i Vågå.

Forlaga åtvara myndigheitene om at innføringa av Kunnskapsløftet ville skje for raskt, særleg med tanke på alle dei nye læreverka i begge målføre.
- Forlaga var i dialog med departementet om at innføringstakta var for rask. Vi har ikkje kapasitet til å bli ferdig med lærebøker i alle fag til all ni skuleår, samt første året i vidaregåande, seier direktør Paul Gerhard Hedlund i Gyldendal Undervisning til GD.

Han seier også at dette ikke berre rammar dei nynorske læreverka:

- Ikkje berre dei nynorske. Nokre på bokmål også. Men vi må jo begynne med verka på bokmål før dei vert omsett til nynorsk. Vi gjer kva vi kan. Bøkene kjem nokre veker etter skulestart, seier Hedlund.

Då Reform 97 kom var det annleis. Forlaga leverte lærebøker til tre og tre klassetrinn over tre år.
- Då fekk skulane tid på seg til å vurdere, planleggje og innstille seg på dei nye læreverka. Det var mykje betre. Nå vil vi prøve å løyse problema, til dømes å gje skulane bokmålsutgåver som dei kan bytte når nynorskverka ligg føre, seier Hedlund til avisa.

Siste.no melder at Kunnskapsløftet nok blir et skolebokløft.

Så langt har kommunene handlet bøker for rundt 145 millioner kroner, det vil si 255 millioner mindre enn de 400 millionene de har fått fra staten. Forlagsdirektør Arne Magnus i Aschehoug Undervisning bekrefter tendensen:

– Salget har vært uventet lavt så langt. Dessuten har en god del av det vært gamle titler, altså bøker som ikke er tilpasset Kunnskapsløftet. Det betyr at det er mange barn som etter all sannsynlighet starter reformåret uten læremidler designet for den nye læreplanen. For norsk skole betyr det et tilbakesteg, ikke et løft, sier han.

– Vi er ikke fornøyde med salget så langt, så vi er glade for at vi får litt mer tid på oss utover høsten. For oss betyr det mer tid til å innarbeide titlene våre, sier Anne Kari Kvarme, redaksjonssjef i Damm Undervisning.

Dagsavisen har i dag en interessant artikkel omkring elevenes læring og mat:
Skolemåltid bedrer læringen og demper aggresjon hos utsatte elever. – Dette virker sosialt utjevnende og er sterke argumenter for gratis skolemat, sier lederen for regjeringens utvalg om skolemat.

– Det ligger mye forebygging i matservering på skolen. Gratis skolemåltid er ikke kostbar luksus, men et effektivt og billig verktøy for å oppnå sosial utjevning, sier Klepp, lederen av utvalget som på oppdrag av regjeringen og Stortinget vurderer skolematordningen.

Spørsmålet om hvordan skolemat påvirker læring og skolemiljø var ett av hovedpunktene utvalget ble bedt om å utrede. Både internasjonal forskning og erfaringer fra Oslo-skolen viser at skolemat gir bedre læring og mer ro. Både ernæringseksperter, atferdsforskere, lærere og elever er representert i gruppen som nettopp avsluttet arbeidet med en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning om skolemat. Konklusjonene er klar.
-Gratis skolemåltid styrker elevenes læring.
-Elever som tradisjonelt betegnes som svake, får størst utbytte.
-Næringsrike skolemåltider demper aggressiv problematferd.
-Skolemåltidene bedrer elevenes konsentrasjon og evne til å ta imot kunnskap.

Les hele artikkelen på:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2097605.ece

Aftenposten.no har i dag en artikkel om datasituasjonen i skolene. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet står det at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene forteller Aftenposten.no

Digital kunnskap skal være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge den nye læreplanen. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav.

- Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.

Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC’ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd.

- Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.
- Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.

Les mer på:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1273805.ece.

Rana Blad har i dag en artikkel om arbeidsforholdene for lærerne ved Båsmo barneskole i Rana kommune.

– Arbeidsforholdene er rett og slett elendige, forteller tillitsvalgt Elizabeth Zahl.

Uttalelsen kommer etter sist ukes streik mot KS forslag om å binde enda mer av lærernes tid på skolen.

Rana kommune har kuttet rundt 50 lærerårsverk de siste årene.

– Nedskjæringene på skolesektoren har vært betydelige de siste årene og mange lærere har mistet
jobben. Da er det ikke så lett å rope høyt med krav om at vi må få kontorpulter og telefoner, sier Zahl.

At hun og landets øvrige lærere tok til gatene i forrige uke, karakteriserer hun som et uttrykk for at nok er nok.

Noe av det som gjør Zahl og hennes kolleger så engasjerte og irriterte er at kontorplassene de blir tilbudt blant anna befinner seg på trange lagerrom og i overfylte lokaler. I tillegg til at kontorplassen gjerne må deles med andre, har den for mange funksjoner. Det er en plass for retting, for små spontane møter og ofte også utskriving og kopiering, samt elevhenvendelser. Og for telefonering.

– På skolen her har vi to tilgjengelige telefoner som vi lærere kan bruke.
En bærbar og en her, sier Zahl og viser lett hoderystende vei inn på bøttekottet.

– Hvis det er slik arbeidsgiveren vil at vi skal tilbringe mer av arbeidsdagen tro jeg trygt jeg kan si
at muligheten for å heve nivået på undervisningen er meget begrenset.

Utdanningsforbundet ønsker at lærerne fortsatt skal ha muligheten til å bestemme hvor og
hvordan den såkalte ubundne arbeidstida skal tas ut.

– Når vi har ei regjering som sier at den vil satse på skolen og det motsatte skjer,
da er frustrasjonen blant landets lærere stor. Lokalt har vi det siste året opplevd
nedskjæringer og nedbemanning, men vi har stått på gjennom ei tøff tid.
Med stadig nye krav fra arbeidsgiverne er faktisk mange nå i ferd med å miste motet.
Grensen er nådd og det viste også oppslutningen om streiken. Og det kan godt ende opp
med en lang streik i slutten av mai, dersom ikke KS besinner seg, mener Elizabeth Zahl
som i løpet av en 24 år lang lærerkarriere bare har vært i streik to ganger tidligere.

Les hele artikkelen på

http://www.ranablad.no/nyheter/article2038901.ece.

Oslo kommune har lagt fram sitt tilbud til ny arbeidstidsavtale, nesten identisk med KS sitt tilbud.

– Dette er helt uakseptabelt for oss, og det vet arbeidsgiver, sa Terje Vilno til rasende arbeidsplasstillitsvalgte som var samlet onsdag. Lederen i Utdanningsforbundet Oslo hadde håpet at Oslo kommune ville spille på lag med lærerne. Han måtte konstatere at så ikke er tilfelle.

– Lærerne trenger tid til for- og etterarbeid for å gi god undervisning. Mer undervisningsarbeid betyr at vi får mindre tid til å gjøre det som gjør oss til dyktige og inspirerte lærere når vi er i klasserommet, sier han.

Les hele artikkelen på:

http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____35065.aspx.

Dagbladet.no melder i dag at striden rundt kopieringsavtalen mellom KS og Kopinor går mot en løsning. Partene har blitt enige om at stridsspørsmålene er ikke avklart, men å overlate det til den offentlige vederlagsnemnda å bestemme. Deres avgjørelse har bindende virkning for de to partene. Men fremdeles kan det gå måneder før en ny avtale er klar.

Les hele artikkelen på http://www.dagbladet.no/kultur/2006/04/07/463153.html.

Torsdag 30.mars ble vi tatt ut i streik. Dette grunnet det skandaløse “tilbudet” fra KS om at alle tidligere arbeidstidsavtaler skulle legges til side: Hver lærer kan risikere å måtte undervise opptil 43 timer i uken. Når skal man i det hele tatt få tid til for og etterarbeid; foreldrekontakt og møter med de man er på trinn med?

Også lederen av Utdanningsforbundet var opprørt: NA24.no intervjuet henne:

- Med denne markeringen vil vi rope et varsku om at KS med sine krav vil ødelegge den norske fellesskolen. Vi er som dere skjønner rasende. Midt i gjennomføringen av kunnskapsløftet trer KS nedover hodene våre et krav som vi ikke har sett maken til i noe EØS-land, sier Hjetland.

Bakgrunnen for streiken er KS ønske om å ta fra lærerne den avtalefestede arbeidstiden. KS ønsker at det skal være opp til hver enkelt skole og kommune å forhandle arbeidstid, mens lærerne vil ha en sentral avtale med lik arbeidstid for alle. Utdanningsforbundet mener at lærernes arbeidsbelastning har økt, uten at det kommer elevene til gode. Dette har også vinterens rapport fra Fafo omkring den nye arbeidsavtalen vist.

- KS vil ta bort de nasjonale rammene for undervisning. Men alle veit jo at vi må ha tid til å forberede timene og rette arbeid. De svakeste elevene i kommuner med dårligst økonomi vil bli rammet, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet.

Opprørt Endre foran Rådhuset

Vi streiket torsdag fra kl 1215 og ut skoledagen. Vi møttes først til et kort møte på personalrommet, før vi gikk i tog fra Grusbana ved Marikollen til Rådhuset. Her ble det lest opp appell og overlevert brev til kommunens representant.

Senere samme kveld var jeg med på årsmøtet i Utdanningsforbundet i Rælingen. Det ble et spenndende valg på hvem som skulle være Hovedtillitsvalgt. Men navnet på den som vant husker jeg strengt tatt ikke akkurat nå hehe

NRK melder at i dag, to uker før KS og Utdanninsforbundet skal starte lønnsforhandlingene, at Halvdan Skard, lederen for landets kommunder, skjeller ut landets lærere:

- Det er lite smart av lærerne å kalle oss inkompetente og mørkemenn, sa Halvdan Skard.
Han og andre kommuneledere er lei av påstander fra Utdanningsforbundet om at KS ikke har greie på skole. Bakgrunnen er at KS på vegne av kommunene og fylkeskommune vil innføre lokale ordninger, som muliggjør ulike typer samarbeid og organisering på den enkelte skole. Det er lærernes organisasjoner imot.

Halvdan Skard, lederen for sentralstyret i KS.

Helga Hjetland er ikke begeistret for KS-lederens motangrep.
- Det ble nokså stille i sentralstyret i Utdanningsforbundet når vi refererte Halvdan Skars velkomst til  Kommunedagene – to uker før tariff-forhandlingene starter.

- Dette lover ikke godt i forhold til samarbeid, i forhold til å finne løsninger, i forhold til å skape den gode skolen som kommunene ønsker å skape, sier Hjetland.

Det var KS som for to år siden plutselig klarte å få overført lærerne fra Staten til seg selv. Dette har medført blant annet at stadig mer av lærernes tid blir bundet på den enkelte skolen. Og undersøkelser har vist at dette ikke har medført mer tid til den enkelte elev eller til å forbedre undervisningen; men i stedet blir man i den bundne tiden pålagt å bruke tiden til stadige endeløse møter og administrasjonsarbeide.

I følge Fædrelandsvennen bruker lærerne nå mer tid enn før på arbeidsplassen, men det kommer i liten grad elevene til gode. Det fremgår av en undersøkelse Fafo har laget på oppdrag av Utdanningsforbundet  og Kommunenes Sentralforbund (KS). Både lærere og skoleledere har deltatt i undersøkelsen. Arbeidstidsavtalen som er evaluert, ble inngått mellom lærerorganisasjonene og KS for snart to år siden. Avtalen førte til at en langt større del av lærernes arbeidstid ble bundet. Det betyr at lærerne må være til stede på skolen, selv om de ikke har undervisning.

Fafo-undersøkelsen konkluderer med at elevene ikke har merket mye til at lærerne er mer på skolen enn før. Den ekstra tiden lærerne må oppholde seg på skolen, går ifølge undersøkelsen med til møter, skriving av rapporter og administrasjon. Undersøkelsen viser også at det er stor misnøye med at mange skoler ikke har tilrettelagt forholdene for større grad av bundet arbeidstid for lærerne. Det er mangel på gode arbeids- og møterom. Dessuten er ikke timeplaner lagt slik at lærere som jobber med samme klasse har undervisningsfri samtidig.

Medlemsbladet Utdanning.ws melder også at samtlige rektorer i Sola misliker KS´ varslete hardkjør mot lærerne i årets tariffoppgjør. I et brev til KS´ administrerende direktør Olav Ulleren ber de KS besinne seg. De tar til orde både å beholde lesepliktavtalen og kompetanselønnssystemet. Motivet deres for å beholde lesepliktavtalen er å slippe å forhandle om den med hver enkelt lærer hvert eneste år.

– Den tida vil vi heller bruke til pedagogisk arbeid, skriver rektorene.
De tar heller til orde for en arbeidstidsavtale der lærerne arbeider utover “normalarbeidsdagen”  i de 38 ukene elevene er på skolen – og heller avspaserer i de elevfrie periodene.

– Vi kan ikke se hvordan lærerne skal kunne gjøre unna arbeidet innenfor 7,5 timer per dag.
I store perioder av elevenes arbeidsår er arbeidsmengden så stor at lærerne må arbeide utover normalarbeidsdagen,
uavhengig av planleggingstid i elevfrie perioder, skriver rektorene.

Kilde:
http://www.utdanning.ws/templates/udf____12190.aspx,
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5576145.html og

http://www.fedrelandsvennen.no/meninger/leder/article334639.ece.

VGs nettutgave melder i dag at Foreldreutvalget i Oslo-skolen mener skolen sløser med elevenes tid, ved å tilby et vell av spesialdager, prosjekter, sosiale samlinger og aktiviteter som ikke inngår i pensum.
- Vi er ikke imot sosiale aktiviteter. Det er dødtiden vi er imot, og enkelte steder er det en overdreven bruk av sosiale aktiviteter, sier talsmann Knut Witberg i Kommunalt Foreldreutvalg i Oslo.

I VGs artikkel skriver man om det de kaller «Annerledesuker». Blant eksemplene som nevnes som tidstyveri fra norske skoleelever finner man Planleggingsdager, Høstferie, Idrettsdager, Elevforestillinger, Juleavslutninger, Juleferie, Prosjektuker, Vinterferie, Skidager, Skoleturer, Leirskoleopphold og Utedager.

VG forteller om Sellanrå skole i Molde der alle elevene opp til 7. klasse har utedag en dag i uken. På den ukentlige utedagen undervises det i flere fag, opplyser undervisningsinspektør Ellen Bergh.
- Det er matematikk, fysisk fostring og natur og miljø. Og de skal bruke språket, så du kan jo legge til norsk også, sier Bergh til VG.
- Det skal ikke være kosedager, dette er fagdager. De gir en liten piff i undervisningen, i stedet for at man skal sitte ved pulten sin hele tiden, sier Bergh. Det er opp til den enkelte skole hvordan undervisningen organiseres i løpet av skoleåret, ifølge Utdanningsdirektoratet. Men det skal være 190 skoledager i løpet av året.

Leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen (H), tror det kan være veldig nyttig å være ute og lære matte.
- Men det har vært en trend at veldig mye læring har blitt erstattet med aktiviteter som vi ikke helt har kunnet se læringsutbyttet av. I Kunnskapsløftet har vi fokusert på kunnskap og læring, sier Eriksen til VG.
- Det er ikke slik at en ikke skal kunne hygge seg på skolen og ha morsomme aktiviteter. Men det trengs en mentalitetsendring, slik at en ikke har aktiviteter for aktivitetenes skyld, sier Eriksen

VG har også fått kommentar fra Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Han stoler på at norske skoler bruker utedager, lek og prosjektuker primært til læring og ikke til kos og avslapning.
- Det kan være vanskelig å skille mellom lek og læring, sier Djupedal til VG. Men vi kommer uansett til å legge mer vekt på basiskunnskap i de nye læreplanene som innføres gjennom Kunnskapsløftet. Han undrer seg også over at skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H), sier seg enig med Statoil-sjef Helge Lund om at det er for mye kos i skolen.
- Det er en ansvarsfraskrivelse fra en som kommer fra et parti som har hatt ansvaret for skolepolitikken både lokalt i Oslo og nasjonalt de siste årene, sier Djupedal.

Les artiklene på: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=179824 og http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=179834.

Den svenske forskeren og arkitekten Christina Danielsson har kommet frem til at bedrifter med åpne kontorlandskap har minst sykefravær og flest ansatte som aldri er borte fra jobb. Dette melder Aftenpostens nettutgave.

Men samtidig viser hennes undersøkelse at fleksible kontorer, der den ansatte ikke har en fast plass, fikk de beste skussmålene. Ansatte uten fast plass hadde best helse, og var mest fornøyd med jobben.

Selv om det er mest trivsel i åpne landskap er eget kontor mest populært.
- Å ha sitt eget kontor handler om status, sier Danielsson.
Hun forteller at amerikansk forskning har vist at mennesker som ikke lenger får ha eget kontor kan rammes av depresjoner.

Kilde: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1257005.ece.

I flere år har drammenselever tegnet profeten Muhammed. Nå er det slutt, skriver Drammens Tidendes nettutgave. Flere barneskoler i Drammen bruker læreboken “Terella” i samfunnsfag. I kapitlet “En fremmed verden” lærer elevene blant annet om profeten Muhammed som handelsreisende. I oppgaveteksten står det “lag tegninger som forteller om Muhammeds liv”. Dette fikk lærer Gunnar Skårung på Konnerud skole i Drammen til å avbryte undervisningen.
-Vi valgte rett og slett ikke å gjøre oppgaven, forteller Skårung.

Les mer på: http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060323/NYHET/103230409#.

Røde kinn. Slitne kropper. Nye vennskap. Det er BT.no som forteller om syvendeklassingene fra Foldnes på Sotra som hadde en drømmeuke på Fagerli leirskole i Skurdalen på Geilo.
- I begynnelsen er det alltid noen som blir sjokkert over at vi ikke har tv her, men etter en dag er det helt glemt. Ungene har ikke tid til å tenke på Hotell Cæsar, sier Reidar Nordahl Pedersen ved Fagerli leirskole.

I 16 år har bergenseren jobbet på Fagerli leirskole på Geilo. Hver mandag i høst- og vintersesongen kommer 60 nye barn til idyllen ved Hallingskarvet. Om vinteren driver de skitrening. Og om høsten drar de på kanoturer, lærer orientering og brenner bål i skogen.
- Leirskolen gir ungene en helt spesiell opplevelse. De må klare seg selv uten foreldre og blir kjent med lærere og medelever i en helt annen setting enn vanlig, sier Nordahl Pedersen.

Les mer på: http://www.bt.no/lokalt/bergen/article254178.ece