Østlandsk lærerstevne

Fredag var jeg på Østlandsk lærerstevne i lokalene til Høgskolen i Oslo. Også i år var det som en del av planleggingsdagene på min skole.

Første kurs jeg var på var kurset «Skoler som begeistrer». Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.

Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.

Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs «Systematisk lese og skriveopplæring». Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen 🙂

20111106-173357.jpg

Konger av Oslo

Var mandag på kino med sju nåværende og tidligere kollegaer av meg her på Rud: Trivelig å møtes igjen; og ikke minst få snakke om skole og ulike skolesituasjoner. Vi møttes først til middag på Solheimshagen; før vi gikk og så på filmen «Konger av Oslo.

Dette er en dokumentarfilm som følger elever gjennom et skoleår: Vi får følge 7.trinnet på Ruseløkka skole både hjemme og på skolen. Vi blir kjent med en rekke av elevene; i ulike situasjoner gjennom året både hjemme og i klasserommet, på skidag og 17.mai; frem til avslutningsforestillingen for 7.trinnet på skolen.

Fra omtalen av filmen:

I denne dokumentaren følger vi det sosiale livet i en flerkulturell 7. Klasse midt i Oslo, året da de går fra å være på toppen av barndommen til begynnende ungdom. Hvordan barna tester hverandre ut, kampen for å få en ny venn og ikke minst, kampen for å være en del av fellesskapet.

Jeg synes det var en fin og positiv film: Som på en fin måte viste frem en 7.klasse. Imponert ble jeg også over hvor reflekterte elevene var. Også interessant å se den utviklingen elevene gikk igjennom i løpet av dette skoleåret. Filmen var egentlig en veldig fin «feel-good»- film; og det var også godt å se en skolefilm som fokuserte på det flotte og positive i skolen; og ikke bare på alle disse siste årenens kartlegginger og vurderingsskjemaer.

Så alt i alt synes jeg det var en fin film; som rører et lærerhjerte: I alle fall en lærer på mellomtrinnet 🙂

Youtube: Konger av Oslo:

Vinterferie

Lørdag. VM på ski. Og vinterferien er snart over. Må si disse fridagene har gått veldig fort. Ellers har det igjen vært en god del interessante artikler i media om skole; og / eller IKT: Og når jeg først har tid; tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om dem 🙂

NRK Hedmark fortalte om at stadig flere skoler bruker Lego i matte- og naturfagsundervisningen:

Da kunnskapsløftet kom i 2006 med krav om mer teknologi i skolen, eksploderte legobruken. I dag bruker over halvparten av alle grunnskoler lego i undervisninga. Elevene jobber med byggesett som er laget for skolebruk. De må forholde seg til detaljerte bruksanvisninger. De bygger en figur som kobles til en datamaskin når den er ferdig. Deretter programmerer de figurene til å lage lyd og bevege seg.

På min skole har vi også dette utstyret: Har selv brukt det en del; men det er en stund siden nå. En god påminnelse om å bruke utstyr man har tilgjengelig ved skolen.

Aftenposten.no skreiv om at man i barnehager lar fire–femåringer bruke PC til å lære og skrive og lese; og viser eksempel på dette. De forteller også om Arne Trageton og hans arbeid rundt dette: Hans strategi går ut på å lære barna å skrive før de lærer å lese – og det skal gjøres på PC.

Tidligere i samme avis har jeg også lest om at håndskriften har vanskelige kår: Tastaturenes inntog på skrivebordet fører til at folkets håndskrift forvitrer. Avisen bringer ulike synspunkter i debatten rundt viktigheten av å ha en håndskrift. Og jeg beit meg særlig merke i det Karlsdottir og Hekneby uttaler:

Professor Ragnheidur Karlsdottir skrev doktorgrad om håndskrift hos barn. Hun bekrefter at håndskriften også i skolen forvitrer. Hun synes ikke tiden er inne for å gi opp håndskriften.

– Det er veldig viktig å lære barn å lese gjennom å skrive bokstaver. For å redusere sin sårbarhet trenger informasjonssamfunnet mangfold, fleksibilitet og robusthet i sine kommunikasjonsmidler. Håndskriften er en del av samfunnsberedskapen. Det er ikke lurt å fjerne den mest robuste og minst sårbare kommunikasjonsmetoden. Og fremdeles noterer studentene for hånd i forelesningene. På eksamen er det en forutsetning at sensor forstår det de skriver, mener hun.

Greta Hekneby ved Høgskolen i Telemark har skrevet læreboken om håndskrift for lærerstudenter. Hun mener interessen for håndskrift har økt i det siste. Både foreldre og lærere i videregående skole er nå opprørt over det lave nivået, forteller hun.

– Det hender vi ikke kan lese hva studentene skriver på eksamen. Folk forteller at de er triste over at de ikke kan skrive penere. Lærerne må jo kunne skrive selv for å undervise i håndskrift og skrive på tavlen. Før 70-tallet var det egne lærere som lærte barna å skrive. Det er klart det var mye bedre. Kanskje kunne lærere med utdanning innen kunst og håndverk ha dette som oppgave i fremtiden. Tanken er i hvert fall verdt å drøfte før en kaster håndskriften på båten, mener hun.

NRK.no har også en interessant artikkel: At nettbrett er barns blyant og papir. Å bruke nye teknologiske innretninger er like naturlig for dem som blyant og papir er for oss.

Aftenposten.no skriver også at bruken av Facebook kan medføre at man føler seg mindreverdig: Ved at man stadig ser hvilke flotte ting andre gjør; og sammenligner det med sin egen hverdag. Facebook bekrefter den nagende mistanken om at andre lever et langt bedre liv.

I Sunnmørsposten har det også vært en del oppslag om bruken av Facebook og sosiale medier i skolen: Enkelte vil forby bruken i skolen; mens andre viser til at man trenger å lære opp elever til å bli en del av dagens samfunn. Det var vel strengt tatt også tidligere i vinter spørsmål om man skulle stenge for slik bruk også i min kommune; men det endte med at de ikke gjorde det fordi de fant ut at de elevene som virkelig vil ut på slike nettsider; alltids kan finne smutthull i eventuelle sperringer som settes opp. Og det virker forøvrig også som om de fleste har smarttelefoner nå; med ditto tilgang til de nevnte tjenestene.

I Aftenpostens Oslopuls kan man også lese om en trend i skoler i Oslo om «blikking»: Ifølge ungdomsskoleelevene som avisen snakket med starter de fleste konflikter blant ungdom med «blikking». Det begynte med blikking. Så slang de med leppa til hverandre, og til slutt endte det i slåsskamp.

Den samme avisen forteller også at det har skjedd et stemningsskrifte i lederstiler de siste årene: Man har fått fra å ha et fokus på trivsel og myk ledelse; til i stedet å få et fokus på måltavler og rapporteringssystemer. I organisasjonslivet skifter motene stadig raskere.

Ellers er det også flere artikler som igjen fokuserer på det negative ved norske skoler:

NRK.no viser til en undersøkelse som forteller at svært få lærere vil bli i jobben: Bare 15 prosent av lærere i grunnskolen og videregående skole er sikre på at de vil stå i jobben til de pensjoneres. Det vil jeg si er et svært lavt tall; og burde føre til at tiltak settes inn for å forbedre dette.

Aftenposten.no viser også til en undersøkelse som forteller at lærerne har hatt en negativ lønnsutvikling de siste årene: Lønnsløftet lærerne opplevde på begynnelsen av 2000-tallet, er etter hvert spist opp. Lærerne har en vekst fra 2005 på 21,4 prosent, mens statsansatte har 27,8, alle kommunalt ansatte 26 og industrifunksjonærer 28 prosent. I artikkelen kan man også lese at lærernes arbeidsgiver, KS, ikke har prioritert lærerne: I 2003 ble lønnsansvaret for skolen overført til kommunene. Deres arbeidsgiverforening KS har ikke prioritert lærerne.

NRK Hordaland fortalte om undersøkelsen som viste at lærerne drukner i papirarbeid: Og tirsdag i vinterferien var det da også tid for at man skulle debattere tidsbruken til lærerne i Stortinget: Ved at de diskuterte rapporten fra tidsbrukutvalget. Vet ikke helt om de kom fram til noe; annet enn at de skal se mer på saken.

Aftenposten.no har også en kommentarartikkel som fokuserer på at frustrasjonen blant lærerne er til å ta og føle på. Men du hører den ikke. Og i denne artikkelen kommer det frem flere synspunkter på hvorfor så få lærere er med i den offentlige debatten; for eksempel ved at man ikke for lov av sin arbeidsgiver. For min egen del må jeg si at det mest handler om at jeg har liten tid til å skrive; og så tror jeg strengt tatt ikke så mange er særlig interessert i barneskolen; mht disse diskusjonene.

Forøvrig er det også godt at man i media også kan finne folk som fokuserer på det positive ved det å være lærer: Liv Marie Schous kommentar i Aftenposten: «Å vere lærar er ikkje botn, men toppen, det finst ikkje betre yrke»; skriver hun.

Og akkurat for meg nå; må jeg si meg enig 🙂

Lokalavisa Fjuken.no forteller forøvrig om et spennende prosjekt i Vågå-skolen: Et tverrfaglig prosjekt som har munnet ut i musikalen «Barnas Klimakonferanse» i Vågåhallen. Spennende og interessant; og ikke minst en påminnelse om at skoledagen også i 2011 ikke trenger å bare være fokusert på økende teoritisering, kartlegging og dokumentasjon.

Østlandsk lærerstevne

Fredag og lørdag denne uken hadde skolen min planleggingsdager på Østlandsk lærerstevne. Dette er et stevne som blir arrangert hver høst i lokalene til Høgskolen i Oslo. Formålet med stevnet er å samle skolefolk, barnehagepersonell og andre interesserte til kurs, orienteringer og drøftinger av aktuelle skole- og utdanningsspørsmål.

Vi var på to kurs på fredag; og to på lørdag. I tillegg fikk vi god tid til å se på lærermiddelutstillingene.

Første kurs på fredag var «Det va`kke min skyld! – Hvordan lærer vi barn å ta ansvar i eget liv?»; med Hilde Bjønness og Anita Bolghaug fra firmaet Fagakademiet.

Dette var et kurs hvor vi, i alle fall i følge kursheftet, skulle lære og praktisere enkle kommunikasjonsregler for både å avlære egne unoter og for å lære barn ansvarlig og mobbeforebyggende kommunikasjon. Stort var sjokket da vi kom til forelesningslokalet; og kurset viste seg å inneholde noe helt annet: Fokuset var kun på konflikter mellom voksne; og målgruppen var barnehager og SFO. Men, men…  Berit og jeg gikk da også raskt fra dette kurset; og vi tok oss i stedet god tid på lærermiddelutstillingene.

Også i år var det mange spennende nyheter i utstillingene:

Cappelen Damm har utvidet sitt populære Leseuniverset; med bøker også for mellomtrinnet. Dette er, som for småskolen, bøker som er samlet i ulike kassetter: Med småbøker med ulike vanskelighetsgrader: Tekst og spørsmål etterpå. Men det som er interessant er at tekstene i disse småbøkene er hentet fra Kunnskapsløftet: Slik at elevene både lærer å lese bedre; men samtidig også lærer fag. Fire kassetter er lansert: Naturfag, Samfunnsfag, Skjønnlitteratur 1 og Skjønnlitteratur2. Jeg fikk med tre prøveeksemplarer av småbøkene: Og må si jeg fikk lyst til å be om at det skal bli kjøpt inn slike til min skole også. Men så var det det med at Rælingen kommune har så dårlig økonomi da 🙁

En lignende serie finnes også i engelsk. Damen fra forlaget fortalte også at de nå har lansert en ny kassett med de populære spenningsbøkene «Kaldt blod». Dette er bøker som mine elever leser med stor fornøyelse. Hun fortalte også at de har et eget nettsted med spørsmål til disse bøkene.

En negativ nyhet jeg fant; var at den populære nettressursen «Salaby» nå har blitt til en betalingstjeneste. Og prisen? Hele 65 kr + moms pr elev. Jeg tror disse forlagsfolkene ikke helt har fått med seg at det er dårlig kommuneøkonomi…

Disse visuelle ordbøkene kom jeg over på standen til Kunnskapsforlaget. Fine å bruke; både for vanlige elever; men kanskje også hvis man plutselig får elever fra fjernliggende strøk; som hverken kan norsk eller engelsk.

Det andre kurset jeg var på fredag var «Atferdsvansker hos små barn»; med May Britt Drugli. Hun jobber som førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved NTNU i Trondheim. Hun har også gitt ut fagbøker med samme emne.

I løpet av kurset gikk Drugli gjennom de ulike teoriene; og forskningsresultatene rundt atferdsvansker hos små barn. Vi fikk vite om prognoser, risikofaktorer og kartlegginger; samt tips og råd på hvordan og hva man som lærer skal gjøre med atferdsvansker. Et fint kurs; med en foreleser som både selv kunne mye om emnet; og klarte å formidle dette til oss.

Først kurs lørdag var «Bitching – om jenter og mobbing»; med Liv Skotheim. Hun er journalist i Aftenposten; og forfatter bak boken «Bitching. En bok om jenter og mobbing».

Skotheim holdt et interessant; og ikke minst nyttig kurs om et viktig tema: Om det som som ofte betegnes som «jentemobbing». Hun delt kurset sitt i tre: Først gikk hun igjennom begrepet jentemobbing. Så tok hun for seg hvorfor jenter mobber indirekte. Før hun til slutt viste ulike strategier mot jentemobbing.

Hun viste flere filmer: Både fra NRK og deres arkiv over filmer fra «Bitchingkonkurransen» (filmer fra videregående skole-elever); men også fra serien Gossip Girl. Hun viste også til programmet «Puls» på NRK som hadde en spesialsending om mobbing.

Etter lunch lørdag var det så tid for stevnets fjerde kurs: «Hva om…. et kurs om kreativ skriving i skolen og avis som virkemiddel i lese- og skriveopplæringen». Dette var et kurs med Janne Aasebø Johnsen; lærer fra Søre Ål barneskole på Lillehammer; og forfatter av flere barnebøker. Dette var et inspirerende og nyttig kurs: Om hvordan man kan bruke aviser for å fremme kreativ skriving på barnetrinnet. Aasebø Johnsen viste både teoriene bak det hun fortalte; og henviste til ulike lærebøker. I tillegg til at hun fortale om sitt eget arbeid. Vi hadde også en rekke små skriveøvelser: Dette var nyttig og interessant. Ikke mint ved at man fikk prøvd ut de ulike teknikkene hun tok opp. For eksempel ved at elevene kunne «sprutskrive» ut fra ulike kreative småoppgaver. Vi fikk også utdelt en egen perm med eksempeloppgaver. Og jeg må si at dette nok er noe jeg skal prøve på mitt eget trinn også.

To av bøkene som Aasebø Johnsen anbefalte om kreativ skriving.

Alt i alt hadde det vært et bra Østlandsk lærerstevne: Selv om jeg nok ser at det begynner å bli stadig færre aktuelle kurs å gå på. Jeg har da også vært på alle stevner siden 2003; og ser at mange av kursene går igjen hvert år. Men på den annen side er det to veldig greie planleggingsdager: Hvor man som lærer selv kan melde seg på kurs; under temaer som man selv er interessert i.

Neste års Østlandsk lærerstevne blir, som i år, fredag og lørdag i uke 44 🙂

Det er mitt valg

Tirsdag var lærere fra Rud sammen med lærere fra Løvenstad invitert av Lions Club i Rælingen til kurs i «Det er mitt valg».

Dette er et undervisningsopplegg om læringsmiljø, sosial kompetanse og forebyggende arbeid. Opplegget trener barn i å ta ansvar; kommunisere; øke selvtilliten; ta beslutninger; og å sette seg mål.

«Det er mitt valg» er et undervisningsopplegg for alle klassetrinn. Ett hefte er laget for småskolen; og ett for mellomtrinnet (i tillegg til ungdomsskolen og videregående skole).  Programmet er tilpasset gjeldende lærerplan.

Målene for programmet er å:

  • styrke barn og unges sosiale kompetanse
  • hjelpe barn og unge til å utvikle en positiv sosial adferd
  • hjelpe barn og unge til personlig vekst og utvikling
  • støtte hjem og skole i det generelle forebyggende arbeid med hensyn til vold, mobbing, tobakk, rusmidler osv.
  • gi lærerne et metodisk verktøy når det gjelder utvikling av elevmiljø

“Det er mitt valg” er et metodisk verktøy som lærerne kan bruke i klasserommet; og kurset var da også organisert som en work-shop: Kursholderen skiftet fint mellom teori og praktiske øvelser. Gjennom praktiske øvelser med rollespill og lek gikk vi igjennom ulike øvelser man kan bruke med elevene. Vi fikk også de ulike heftene som er blitt utarbeidet for opplegget.

Til opplegget er det også laget egne hefter med konkrete forslag og ideer til foreldremøter der blant annet selvtillitt, kommunikasjon og rusmiddelbruk er sentrale temaer. Det er også laget en egen liten bok til foreldrene, «De viktige årene», som belyser og drøfter aktuelle problemer som foreldre flest møter i hverdagen.

Programmet virket å være et bra opplegg. Så langt har vi brukt Steg for steg og Zero-programmet på Rud. Men i og med at Zero-programmet går ut i år; er vi på jakt etter et nytt program. Og jeg må si at «Det er mitt valg»-programmet virket konkret og bra. Skal prøve det ut litt i klassen; før vi skal ha del to av kurset den 19.mai.

lionsquest_600

Lions Clubs International er verdens største humanitære serviceorganisasjon. Norge har ca 530 klubber med rundt 13 300 medlemmer. Rusforebyggende arbeid er viktig for Lions. Lionsklubber arrangerer kurs for lærere i skolene i sitt nærmiljø.

Takk til Lions Club i Rælingen for et fint og nyttig kurs 🙂

Mer info om programmet på determittvalg.no.

Østlandsk lærerstevne

Lørdag var det planleggingsdag på Rud; og vi var på Østlandsk lærerstevne på Høgskolen i Oslo.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var «Læringsstrategier og elevvurdering» med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: «Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?» med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Regionskonferanse for LN i Oslo/Akershus

Var torsdag på HIO på Regionskonferansen for Lærende nettverk i Oslo/Akershus: IKT i pedagogisk praksis. Egentlig en interessant konferanse; selv om det også var en del som ikke var så relevant for meg som lærer på mellomtrinnet.

Men for å fokusere på det positive:

Øystein Johannessen hadde et interessant åpningsforedrag om Forventninger til IKT i det 13-årige løpet. Har også hørt han før; og også denne gangen kom han med flere interessante resultater fra forskingen: Blant annet at omkring tenåringer og videospilling. At mytene om den asosiale tenåring som alene spiller videospill; ikke stemmer med virkeligheten. Faktisk spiller over halvparten i undersøkelsen (USA) sammen med andre (fysisk) og med folk de kjenner fra før.

Johannessen tok også opp nye nettfenomener for ungdom: At deltakelse i nettsamfunn er en av topp-tre IKT-aktiviteter blant gruppen 16-19; og at de fleste er med i mer enn ett nettsamfunn (snitt: 3,4); og at de unngår overlapping. Nettsamfunn er underholdende og sosiale. Lite skolerelatert bruk.

Utfordringene er for skolen er at IKT-bruk må forankres i læreplanenes kunnskapsmål. Web 2.0 inn i skolen: Hvorfor og hvordan?. Informasjonssikkerhet og digital dømmekraft.

Kirsti Engelien holdt også et interessant innlegg hvor hun forklarte modellen for fagdidaktisk IKT-kompetanse. Interessant var det også at hun viste fram det nye strategidokumentet fra KS «IKT i grunnopplæringen«. Her fant jeg noen interessante tanker om hva som blir forutsetninger og utfordringer i IKT-sammenheng i skolene i årene som kommer:

Det er vanskelig å se fremover, også frem til 2012. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, vil vi likevel skissere mulige digitale trender som både skoleeiere og skoleledere må forholde seg til. Disse trendene innebærer digitale utfordringer og muligheter for skolen. Det er viktig at skoleeierne har bevissthet, planer, virkemidler og lederkompetanse til å håndtere alt dette. Aktuelle trender som vil påvirke IKT i grunnopplæringen i årene fremover, antas å være:

fra spesifikke IKT-planer til helhetlig planlegging som inkluderer IKT-satsing

fra vekt på opplæring i bruk av IKT-verktøy til vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene

fra stasjonær til mobil og fleksibel bruk av datamaskiner for både lærer og elev

fra dagens LMS (Learning Management System) til åpne læringsplattformer og mer bruk av weborienterte løsninger

fra ukritisk bruk av digitale verktøy til utvikling av digital kompetanse og dannelse hvor nettvett og personvern for både skoleledere, lærere, elever og foresatte står sentralt

fra vekt på lærerkontroll til bevisst styring av mediebruken og påvirkning av elevenes kritiske holdninger og digitale egenansvar

fra elever som mottakere av informasjon til aktive produsenter av digitalt innhold

fra manuell administrasjon til bruk av digitale kommunikasjonsformer mellom skoleleder og lærere, mellom lærerne, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem som forenkler og effektiviserer dialog og samarbeid

Ellers må jeg si at det mest interessante foredraget var Carsten Ohlmans foredrag om Sammensatte tekster. Det var direkte matnyttig: Og gav meg inspirasjon til å gjøre noe konkret i min egen klasse; mht digital fortelling.

RBUP-konferansen «Med skole som arena»

Torsdag og fredag var Inger Helene og Ole med på BUP-konferansen «Med skole som arena» på Hotell Arena på Lillestrøm. Konferansen ble arrangert av Regionssenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør og Øst. Og konferansen var organisert som et fagtorg med flere mindre kurs og foredrag; i tillegg til en utstillingsavdeling. Fagtorget er en årlig møteplass for fagpersoner som har sitt arbeid knyttet til barn og unges psykiske helse; som BUP, barnevern, helsestasjon, skole, PPT og fastleger. Hensikten med fagtorget er å fremme samarbeid og spre kunnskap om prosjekter og ulike tilnærmingsmåter i arbeidet med barn og unges psykiske helse.

Tema for konferansen var «Med skole som arena»: I det forebyggende arbeidet med barn og unges psykiske helse; og i arbeid med barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker. Det ble sett på hvordan BUP og skole sammen kan realisere nødvendige tiltak ovenfor barn og unge som er i behov for barne- og ungdosmpsykiatrisk behandling.

Blant foredragene var det representanter fra Sosial – og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet som gav info om fagfeltet fra deres perspektiv. Marianne Aalberg fra RBUP Øst og Sør gav info om hennes erfaringer rundt temaet «Skolen som arena for forebygging av angstproblemer». Steinar Schau og Nanna Værhaug fortalte om deres arbeid på Sogn skole rundt «Skolevegring – når fravær ikke er skulk…».

Fredag fikk vi forelesninger om «Modeller for å arbeide i krysningspunktet mellom skole/psykiatri» og «Psykisk helse: Skolens forebyggende og utviklingsfremmende funksjon».

I tillegg gav Øyvind Kvello, førsteamanuensis NTNU, det for meg mest interessante foredraget om temaet «Når samarbeid mellom BUP og skole blir en suksess – Å sykle tandem». Noe av det viktigste han fortale var viktigheten av at skole og de fagmedisinske miljøene samarbeider godt. Faren er at det er to ulike fagmiljø med ulike tilnærminsmetoder; og tar man ikke disse forskjellene på alvor kan det fort bli samarbeidsproblemer: Han fortalte at man ofte kunne forenkle disse to systemene som at skoler og lærere er handlingsorienterte og lite analytiske: De vil vite hva man skal gjøre; ikke hvorfor. Mens BUP kan oppfattes som analytisk og vurderende; i stedet for å gjøre noe praktisk.

Det var en interessant konferanse; med flere nyttige foredrag som er akutelle i skolehverdagen. Men det var likevel litt slående at denne konferansen, hvis tittel var «Med skole som arena», knapt nevnte det daglige arbeidet i landets skoler. Det føltes derfor på mange måter som om jeg hadde deltatt på en konferanse om skolen; men at dette var en skole som er langt unna den skolen jeg til daglig jobber i. Men det var interessant å se hvordan slike fagmiljøer faktisk ser på skolen: Fra deres eget ståsted.

Mer info om konferansen finner du på
denne siden
; og mer info om BUP finner du på r-bup.no.