Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet. Roy Korslien.

Gått studie i dette forrige skoleår. Litt om hva han lærte på dette studiet.

Teamaer:

-Planlegging og målsetting. Motivasjon og leseglede. Høytlesning og gjenfortelling som virkemiddel. Tegneserier. Foreldrenes rolle i leseopplæringen. IKT-verktøy

Planlegging og målsetting:

• Hva vil du? Mål? Hensikt?

• Læringskanaler (Den kinetiske eleven (bevegelse selv), den taktile eleven(bruke hendene være aktiv selv på den måten; konkret. materiell), den visuelle eleven (høre / se på), den auditive (høre og bruke ørene og trives med diskusjoner samtale med andre elever)

• Hva har du oppnådd (vurdering)

Motivasjon og leseglede:

• Prosjektoppgave. Motivasjon. Undersøkelse om lesevanser hos gutter og jenter. Hva sier undersøkelser om lesevaner. Konsekvenser for leseopplæringen. Barn motiveres på forskjellige måter.

• Hatt undersøkelse (3 kl ca 120 elever på 3 skoler): Stor forskjell på gutter og jenter. Går litt på: For jenter: Har lesing og bøker som en sosial aktivitet i større grad enn det guttene har. Jenter leser mest skjønnlitteratur. Gutter mer type fakta og spenning; og tegneserier. Blir lest for: Store forskjeller: Hjemmelekser gutter mye mer enn jenter. Men andre type bøker og lesing er tendensen helt motsatt. Kan det være at guttene ikke synes det er like moro å bruke fritida si til å sitte med foreldrene og lese bøker. Vi bør bli flinkere til å dra inn andre type bøker i leseopplæringen. F.eks tegneserier.

Høytlesing og gjenfortelling:

• Lesestrategier: Før lesning (metaspråk, forbered barna på lesningen, sette forventninger). Selve lesningen (lesestiler, når du leser). Etter lesning (samtale om det som er lest. Hva har du lest).

Høytlesing og gjenfortelling:

• Muntlighet – hvorfor er det viktig?

• Høytlesing og gjenfortelling brukt på 1.trinn

• Erfaringene med å bruke gjenfortelling

Tegneserier i lese – og skriveopplæring

• å fortelle med bilder

• nettsider som ble vist fram for at man kunne lage en tegneserie:

• http://www.makebeliefscomix.com/Comix/

• http://stripgenerator.com/create/

• http://www.pimpampum.net/bubblr/

Foresattes rolle:

• Foreldrenes ABC av Liv Engen.

• Å knekke lesekoden

• Å hjelpe barna med leseleksen (Eksempel på. Hva er målet? Hva skal læres?)

• Være tilgjengelig for barnet ditt

• Lesing – målsetting – «foreldreskolen».

IKT-verktøy i lese- og skriveopplæringen

• C-PEN

• Audacity

• Gadwin printscreen

• Tegneserier på nett

• Paint.NET

• Dokument kamera

Oppsummering

• Målsetting og vurdering

• Foresattes rolle

• Frigjøring fra lærebok

• Leselekser – hva er målet

• Rollemodeller

Oppgaver:

• Scanning av tekst med C-PEN

• Opptak av lyd med Audacity

• Bruk av Gadwin printscreen

• Tegneserier på nett

• Bruk av dokumentkamera

• Foreldrenes ABC

]]> http://www.ojrosten.com/2009/09/14/lese-og-skriveopplaring-norsk-for-smaskoletrinnet/feed/ 0 http://www.ojrosten.com/2009/08/13/planleggingsdager-i-august/ http://www.ojrosten.com/2009/08/13/planleggingsdager-i-august/#comments Thu, 13 Aug 2009 17:51:53 +0000 Ole http://www.ojrosten.com/?p=1040 Torsdag 13. og fredag 14.august er det planleggingsdager på Rud: Og i dag startet dagen med at hele personalet møttes på det gamle musikkrommet. Her ble det så tid for presentasjonsrunde av alle ansatte (det er mange nye på Rud også i år); før det var tid for at ledelsen gav diverse informasjon rundt oppstarten og resten av dette skoleåret.

Og i forbindelse med svineinfluensaen gikk vi også igjennom kommunens beredskap og vår egen beredskap i forhold til informasjon og rutiner på skolen. Vi er blitt enige om at alle snakker om dette første skoledag og at vi innfører rutine der vi påminner om grundig håndvask med såpe etter toalettbesøk, før spising og etter utetid. Ellers informerer vi fortløpende om ny informasjon fra kommunen ut på alle trinn og baser. Les mer om dette her.

Deretter gikk vi igjennom blant annet skolens virksomhetsplan; hvilke ulike felles aktiviteter vi skal ha i løpet av skoleåret (årshjulet); samt andre felles punter.

Resten av dagen ble så brukt trinnvis: Hvert enkelt trinn tok og samlet seg; og brukte tid på å forberede skolestarten: Rydde og ordne klasserom; lage ukeplan og årsplan. Og fredag fortsetter dette arbeidet.

Første økt var det Arild som forklarte om nettstedet Kunnskap6.no: Alle elevene på Rud er nå lagt inn; og vi fikk opplæring i hvordan vi kunne lage oppgaver i norsk, matte, engelsk og naturfag.

Deretter, hadde Arild en fornøyelig 45-minutter lang reise i 16 nyttige pedagogiske programmer som vi har / kommer til å få på pc’ene våre.

Etter lunch var det opplæring i bruk av de interaktive tavlene: Nybegynnerne hadde kurs sammen med Erik fra 3M; og de som hadde brukt tavla litt hadde et opplegg sammen med Arild: I grupper skulle vi lage ulike undervisningsopplegg på tavla. Tilslutt ble disse vist; og debattert i plenum.

Den siste timen var det Øystein som hadde: Han trakk de store linjene; og gav hvert trinn i oppdrag å ha et digitalt utviklingsområde.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var “Læringsstrategier og elevvurdering” med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med: Men siden det er også dette som ligger til grunn for mye av tankene i Rudmodellen var det også interessant å få det repetert.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: ”Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?” med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Onsdag og torsdag var hele personalet samlet på Holmsbu til et arbeids-seminar: Tora Hope og Knut Evjen fra PPT var med på hele seminaret og var innledere til de forskjellige emneområdene innenfor temaet “Tilpasset opplæring, voksenrollen/lærerollen”. Temaene vi hadde om var felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring; om organisering av ressurser for best mulig tilpassing; om god forståelse av god gruppe/klasseledelse; om samarbeid og veiledning, skole og PPT; samt vurdering og dokumentasjon – arbeid med felles skjema. Gjennom hele seminaret var det fokus på optimal læring og trivsel for elevene.

Målet med seminaret var også å bli kjent med nyansatte og nye samarbeidspartnere. I år har det, som rektor skreiv i sitt sommerbrev i juni, kommet mange nye ansatte på skolen: Både blant lærerne og på SFO er det nye ansikter. Velkommen til Rud skal dere alle være Og på mandag starter elevene på sitt skoleår: Vi gleder oss til å se dere alle sammen igjen!

Hotellet hvor vi hadde vårt seminar.

Onsdag 2.januar:
Temaet for dagen var mappe-metodikk og møblering av rommene. Vi så på filmen Portfolio (denne finner du på denne siden) . Deretter hadde vi om møblering av rommene; også med tanke på sambruk SFO og skole.

Torsdag 3.januar:
Temaet for dagen var Stegark / IUP-jobbing. Vi startet med at Øystein, Berit og meg hadde en gjennomgang av “Veien til Stegarkene”. Det jeg fortalte om ligger under her; i tillegg til at vi viste hvordan slike stegpermer ser ut.

“Lære å lære” – portfolio 2005-konferansen:
* OlesVerden: Lære å lære .
* RingerIVann: Lære å lære .

Østvang oppvektsenter:
* OlesVerden: Østvang .
* Mappevurdering Østvang oppvekstsenter .

”Ikke enten eller -men både og!” Buskerudkonferansen 2006:
* OlesVerden: Buskerudkonferansen .
* RingerIVann: Buskerudkonferansen .

Bekkelaget: IUP tilpasset opplæring i praksis
* OlesVerden: IUP tilpasset opplæring i praksis .
* Bekkelaget skole: IUP .
* Bekkelaget skole: PowerPoint .

Og i løpet av dagen fikk vi både frisket opp den grunnleggende bruken av It’s Learning; men vi fikk også tid til å se på de mer avanserte funksjonene som å lage nye fag; arbeidsmapper; undersøkelser og oppgaver til elevene.

Det ble derfor et svært nyttig og praktisk kurs. Forhåpentligvis vil dette føre til en enda bedre bruk av It’s Learning.

Fra forelesningen tirsdag i kommunestyresalen.

Onsdag hadde lærerne ha planleggingsdag hvor temaet var “IUP tilpasset opplæring i praksis”. Og det er Anette Fossnes fra Bekkelaget skole som hadde dette foredraget om skolens arbeid med IUP: Individuelle Utviklingsplaner.

Deres visjon var “Vi går foran i en ny skolehverdag, med individuell læring i et sosialt fellesskap!”. De hadde kommet frem til at De arbeidet med arbeidsplaner for elevene, og var gode på differensiering. Differensiering er ikke det samme som individualisering. Tilpasset opplæring er individualisering.

Etter mye leting fant de til slutt en modell i Helsingborg. De utviklet så sitt eget system: IUP (Individuelle utviklingsplaner). Viktige stikkord er:  Å velge egne mål. Å jobbe ut fra ulike stegark for å nå målene. Å planlegge selv.

Bekkelagets fire grunnpilarer for IUP består av:
* Stegark: Konkrete mål og kriterier for måloppnåelse.
* Planleggingsbok: Her skriver elevene ned sine mål som de skal jobbe mot.
* Portefølje: Elevens skryteperm.
* Mentorsamtaler: Regelmessig samtale mellom elev og kontaktlærer.

Alle målene som eleven skal jobbe mot er fordelt over et bestemt antall stegark. Hvert mål har ett eller flere kriterier for måloppnåelse. Målene kan gjentas på flere steg, kriteriene for måloppnåelse er forskjellige. Elevene bruker stegarkene for å planlegge arbeidsperioden sin. De har stegark i sosial, matematikk, norsk, engelsk og IKT. Elevene bruker stegarkene aktivt når de jobber med IUP.

Bekkelaget skole.

Hun forklarte så hvordan de ulike stegarkene er i de ulike fagene.

For eksempel i matte: Matematikk IUP består pr i dag av 32 stegark. Stegarkene er bygget opp etter spiralprinsippet. Stegarkene skisserer et utviklingslåp fra førmatematiske begreper til læringsmål på 9. trinn. Stegarkene er revidert i forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

Blant fordelene med deres IUP var:
* Konkrete, tydelige og målbare mål.
* Klart bilde av hvor eleven står (hvor skal vi sette inn støtet).
* Tydelig for foresatte (alle er ikke like gode i alt).
* Alt kan dokumenteres.
* Kan følge eleven hele skoleløpet.
* Vi er EN skole for alle!
* En måte å møte kravet om individuelt tilpasset opplæring på.
* Reelt ansvar for egen læring.
* Økt opplevelse av mestring.
* Systematisk oppfølging av hver elev.
* Skolen fremstår som en mer enhetlig organisasjon, både innad og utad.
* Systematiserer hjem-skole-samarbeidet.

Les mer om Fossnes foredrag om IUP på http://www.karmoyped.no/pust2006/foredrag/bekkelaget.ppt .

Les mer om Bekkelaget skole og IUP p? Bekkelagets skoles sider om IUP.

Fredag var lærerne på mattekurs på Vasshjulet på Kulturhuset i Lørenskog. Kursholder var Marit Vold fra Universitetet i Oslo. Hun snakket om matematikkvansker. Det ble et interessant kurs; hvor hun både gjennomgikk pedagogikken bak; men viste også konkrete eksempler på hva man som lærer kan gjøre i klassen. Hun fortalte om den nyeste forskningen på området: Om årsakene til matematikk-vansker. Hun fortalte også hvordan man kan oppdage matematikk-vansker; hvilke tester som var gode å bruke osv. Alt i alt et interessant kurs.

Kursholder Marit Vold.

Ole på kurs.

Endre på kurs.

Lærer og elev har faste elev-samtaler. Planleggingsboka gjør det mulig å differensiere arbeidsinnhold, mengde og vanskegrad. Tilpasset opplæring ser i stor grad ut til å ha blitt en virkelighet for alle. Kontakten med den enkelte elev og det enkelte hjem er blitt tettere og mer åpen.

Les mer om Østvangmodellen på http://www.ostvang.gs.hm.no/Mappevurdering/elevvurdering.htm .

Deretter dro vi til Malungen Gjestegård hvor vi overnattet. Her hadde vi mandag kveld en trivelig sosial kveld med både middag og drikke. Tirsdag brukte vi til å planlegge hvordan vi skal starte opp med dette på vår skole.