Nytt år – ny avtale

Det var det: Første skoledag i 2012 er unnagjort. Egentlig en helt vanlig dag på jobben. Men også en dag som ble preget av en diskusjon lærerne seg i mellom om dagens avisoppslag i VG som fortalte at arbeidtidsavtalen til lærerne nå blir reforhandlet; og at det kan komme til å bli forandringer i forhold til dagens arbeidssitusjon:

Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG

VG skiver også at OECD mener norske lærere underviser for lite:

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

På nettsidene til lektorlaget fant jeg mer informasjon om forhandlingene (får håpe Utdanningsforbundet blir mer synlige etterhvert):

«[Forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen] mener signalene hittil i prosessen ikke gir grunn til stor optimisme når det gjelder å få gjennomslag for en bedre arbeidstidsordning som sikrer hver enkelt lærer tilstrekkelig tid til for- og etterarbeidet som følger undervisningsoppgavene

– Akademikernes medlemsundersøkelse viser at undervisningsstillinger i grunn- og videregående skoler scorer svært lavt som attraktiv arbeidsplass. Det bør være åpenbart for arbeidsgiver at en bedre arbeidstidsavtale en dagens er høyst nødvendig for å sikre rekruttering av de dyktigste lærerne og sørge for at meget kompetente seniorer i lærerkorpset blir lengst mulig i yrket, sier Kristiansen».

Jeg har nå vært igjennom en god del av disse forhandlingene siden jeg startet som lærer i 2002; og jeg må nok si at resultatet av disse tidligere forhandlingene bare har ført til det verre; og til en hverdag preget av stadig flere møter, vurderingsskjemaer, kartleggingsprøver og rapporter. Nei, det blir en spennende vår 🙂

Bildet er fra sist jeg var på streikemarkering i Oslo: I mai i 2010.

20120103-192152.jpg

Work shop om digitale ferdigheter

Var i dag på et work shop-møte hos Senter for IKT i utdanningen i Oslo i forbindelse med deres arbeid med å lage den nye kartleggingsprøven i digitale ferdigheter. Dette er en prøve som skal tas på 4. trinn fra 2013. Jeg var sammen med tre andre lærere / skole-ikt folk; og vi hadde blitt invitert inn fordi vi jobbet på barneskolen av prosjektlederen Gunstein Egeberg. Vi fikk først en presentasjon og gjennomgang av tankene rundt arbeidet fra prosjektlederne hos IKT-senteret, før vi satt og prøvde å lage forslag til spørsmål etter målene for digitale ferdigheter i gjeldende læreplan.

Dagen gikk veldig fort, og vi kom kanskje ikke helt i mål med alle delene. Men det var et veldig spennende og interessant møte, og ikke minst veldig lærerikt 🙂

20111024-183605.jpg

Skolestart og plandag

Mandag var det igjen tid for skolestart: Vi starter med tre kurs – og planleggingsdager; før elevene kommer på torsdag. I dag var alle lærerene i kommunen  min samlet til mattekurs. Men dagen startet med informasjon og kort samtale om tragedien den 22.juli ved ordføreren og kommunalsjefen. Deretter var det tid for selve kursdagen med Mona Røsseland. Hun har allmennlærerutdanning og undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen, og har arbeidet ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen i Norge. Hun holder nå på med en mastergrad i i undervisningsvitenskap med vekt på matematikk. Hun er også forfatteren av matteverket som vi bruker på min skole: Multi.

Grunnen til at vi hadde dagens mattekurs; er at min kommune ønsker å ha større fokus på regning; og de hadde derfor i den forbindelse organisert dette kurset for alle lærerne i kommunen. Seinere i måneden skal man så ha egne kurs for henholdvis småskole, mellomtrinn og ungdomsskole.

Temaet for kurset var «Hva er god matematikkundervisning?». Kurset var en blanding mellom teori og praksis. Vi fikk en forelesning om hva forskning og teori sier. Vi så på hvordan vi kan lære elevene matematikk gjennom andre fag, gjennom aktiviteter og spill, og så hadde kurset fokus på hvordan man kan tilpasse undervisningen innen for klassefellesskapet.

Blant spørsmålene Røsseland tok for seg var:

  • Hvordan kan vi sørge for at elevene utvikler en helhetlig kompetanse i matematikk, der elevenes evne til å tenke får større fokus enn elevenes evne til å memorere?
  • Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig?
  • Er det nødvendig å gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før i matematikkundervisningen? Hva gjør land som lykkes med matematikkundervisningen?

Det var en fin og interessant kursdag. Flink og profesjonell foreleser var det også. Forhåpentligvis skal jeg også på kurset seinere i måneden.

De neste to planleggingsdagene skal så brukes på min egen skole; hvor vi skal forberede skoleåret.

Testingen har tatt overhånd i norsk skole

NRK.no har en interessant artikkel i dag; hvor de henviser til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet om at norske elever kartlegges og testes som aldri før; og at et solid flertall av lærerne mener at testingen har tatt overhånd i norsk skole:

En undersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet viser at 66 prosent av lærerne og 40 prosent av rektorene i norsk skole, mener fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer.

– Prøvene er ment som et middel for å hjelpe elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har begynt å miste troen på disse testene, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, til NTB.

56 prosent av lærerne svarer at de ikke er enige i at testene bidrar til å øke elevenes motivasjon, og 43 prosent mener økt prestasjonspress er en viktig årsak til at motivasjonen faller hos elevene.

I artikkelen kommer det også fram at man er spesielt bekymret for situasjonen i Oslo:

– Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk enn i Oslo, mener Handal.

Handal viser til at 17 barneskoler i Groruddalen i januar i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om bruke våren til å forberede 7.-klassingene på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten.

Les mer i artikkelen hos NRK.no: Læreropprør mot konstant prøvepress

Assistenter erstatter lærere

Aftenposten.no skriver i dag at assistenter erstatter lærere i norsk skole: Bruken av assistenter i skolen har økt med nesten 40 prosent de siste fem årene. Samtidig har kravene til de som skal lære elevene å lese, regne og skrive blitt skjerpet de siste årene. Men for å bli assistent i skolen finnes det ikke noen formelle kompetansekrav.

Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Men Thomas Nordals studie viser at 70 prosent av skolene forteller at de har assistenter som av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet; som har inntrykk av at assistenter har fått et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver. Dette bekrefter Nordahl.

– Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han til avisen.

Han forteller også at det mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

– I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Nordal sier det også er et paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårlig kvalifiserte hjelpen. I dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

Utdanningsforbundet mener det er økonomiske hensyn som ligger bak den økende assistentbruken, og krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

Kartleggingsprøve i matematikk

m7_framside_200Mandag denne uken tok jeg kartleggingsprøva i matematikk for 7.trinn på elevene: M7-prøva. Det er forsåvidt noe jeg har tatt hvert år med elevene: Da jeg tok over elevene i 5.klasse startet jeg med å ta M4-prøva. På slutten av 5.trinn tok jeg så M5; og i fjor vår M6.

Prøvene er laget av  PP-Tjenestens Materiellservice. Dette er et firma som leverer utredningsmateriell, pedagogisk materiell og litteratur om pedagogiske og psykologiske tema til PP-tjenesten og skoler. Firmaet leverer også STAS – Standardisert Test i Avkoding og Staving som vi i Rælingen bruker i norskfaget.

M-prøvene består av  i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9.  Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).

Firmaet skriver at formålet med prøvene er å:

  • Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel  for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner.
  • Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen  i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og  klassen som sådan.
  • Prøvene bygger på omfattende utprøvinger. Den endelige utprøvingen, som normtabellene for prøvene bygger på,  omfattet et stort antall skoler og elever.  Ved hjelp av disse normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen.
  • Prøvene er med hensikt «bygd over samme lest», og resultatene fra et år til et annet er i høy grad sammenlignbare. Bruker  vi prøvene årlig eller med andre intervaller, vil det være mulig å følge elevenes utvikling innenfor matematikkfaget, på individ- eller klassenivå, og resultatene vil dermed kunne være en støtte i den videre planleggingen av undervisningen.

Jeg synes egentlig det er en fin prøve å ta: Elevene blir testet i de ulike mattedelene; som en oppsummering på hva de har lært igjennom skoleåret: Forøvrig har jeg gjennom hele skoleåret også hatt «fredagsprøver» i matte så og si hver fredag: En prøve i mattestoffet vi har hatt i løpet av uka. En fin måte for meg å se hvordan de ligger an; og hva de har fått med seg.

Det som jeg synes er spesielt fint med M-prøvene er at man i tillegg kommer ut med et resultat man kan sammenligne med et landsgjennomsnitt (ligger i lærerveiledningen); og at man på den måten kan se hvordan elevene ligger an også utenfor trinnet man har nå. Jeg synes det er litt betryggende også. Og gir også svar til mange foresatte. Prøvene har jeg også vist fram og snakket om på konferansetimene: Synes det er greit å ha noe konkret å snakke om; slik at det ikke bare blir synsing. Og slikt sett er M-prøvene fine.

Prøven gir også informasjon om man ligger under det som man forventer som nivå på trinnet; og slik at man på den måten får avdekket dette og forsøke sette inn tiltak på dette.

m7_resultater

Men selvsagt er det også noe negativt med prøvene: Jeg synes for eksempel at de begynner å bli litt «gamle». F.eks en av oppgavene på slutten av M7-prøva bad elevene regne om fra tyske mark til norske kroner… Hadde kanskje ikke gjort noe med en oppdatering av enkelte oppgaver.

Når det gjelder forholdet til Kunnskapsløftet skriver også firmaet selv om dette:
I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.

M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.

Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.

I vår ble også 30 elever på mitt trinn «plukket ut» av Utdanningsdirektoratet sammen med 2000 andre 7.klassinger til å være med å prøve ut en «pilotering» (prøve-prøve) av en nasjonal prøve i regning for 8.trinn. Prøven skulle være på data; og skulle ta 90 minutter. Datoen var torsdag 14.mai. På forhånd fikk vi info om at vi måtte øve på en prøve som lå åpent ute: Og elevene brukte også en god del tid på å forberede seg på denne prøven. Men problemet var at vi aldri klarte å få registrert våre brukere; ei heller fikk kontakt med noen ansvarlige som kunne hjelpe oss med dette. Derfor fikk vi ikke vært med på denne «piloteringen». Kanskje bra at Udir prøver ut slike prøver før de faktisk gjennomfører dem som ordentlige nasjonale prøver…

Tidligere har jeg også hatt elever som har tatt nasjonale prøver. Og det som slår meg er hvor liten nytte jeg som lærer føler at disse prøvene har; sammenlignet med tradisjonelle kartleggingsprøver som M-prøvene. De nasjonale prøvene blir jo nesten bare en media-jippo; hvor hovedformålet synes å være og rangere de ulike skolene. Med M-prøvene får jeg derimot informasjon om hvor den enkelte elevene ligger an; og ikke minst hva de sliter med. Jeg synes også det er interessant å følge den årlige utviklingen.

Håper bare at M-prøvene blir «modernisert» og «oppdatert»…

I Dagsavisen 19.mai fant jeg forøvrig denne interessante kommentaren Fremmer testkultur læringstørst? som tar for seg nettopp den økende testkulturen i skolen.

Skolen i digital utvikling

Jeg var torsdag og fredag på konferansen «Skolen i digital utvikling«: Skolelederkonferansen den 13. og 14. november 2008 på Hotell Arena på Lillestrøm. Dette er en årlig konferanse som samler skoleledere (og andre) fra hele landet. Godt besøkt var den også (361 påmeldte i følge deltakerlista). Jeg var der sammen med Øystein (rektor Rud skole) og Turid (som representerte Rælingen kommune).

Det var egentlig bra konferanse; som gav meg et bra faglig påfyll. Møtte også noen gamle kjente; samt lunchen på hotellet var veldig bra 🙂

Under her kommer det nå litt fra mine notater fra konferansen: Slik jeg forstod det skal også alle presentasjonene fra forelesningen bli lagt frem på konferansen side. Programmet finnes i alle fall på denne siden.

Torsdag 13.november:
«Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?» med Statsekretær Lisbeth Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet. Dette var åpningsforedraget. Og Rugtvedt tok for seg «Stortingsmeldingen om kvalitet i skolen», og fortalte om målene som er i meldingen og hvordan de vil følge den opp fra Regjeringens side. Hun fortalte også litt generelt om IKT i skolen; og hvordan man skal forbedre situasjonen; og kompetansen. Det kommer blant annet et Senter for IKT; og muligens kommer det også snart nasjonale prøver for digitale ferdigheter på ungdomsskolen.

Rugtvedt delte også ut ITUs kreativitetspris som gikk til Gosen skole i Stavanger; og deres arbeid med animasjon bygget opp rundt deres nettside kreativfilm.no:  Kreativitetsprisen er en konkurranse med fokus på kreativ bruk av IKT. Litt senere på dagen var jeg på en egen presentasjon fra mennene bak nettsiden. Og det viste seg at dette var en veldig akutell side å bruke når man skal ha om animasjon. Kreativfilm.no er en side hvor man finner mye stoff om animasjon; og ikke minst finner mange filmer som man kan bruke som inspirasjon. Etterhvert var det også plan om at man skulle bygge ut siden slik at man også selv kunne laste opp elevarbeider (filmer); samt få til en diskusjon / mulighet for å komme i kontakt med andre lærere. Mer info om begrunnelsen for at de fikk prisen finnes på Gosens hjemmeside.

«… et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie…»: Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld fra Hordaland fylkeskommune fortalte om «Ledelse i den digitale skolen». Egentlig et veldig bra; og ikke minst veldig motiverende foredrag om de endringene som nå foregår mht kommunikasjon, interaktivitet og brukt av IKT.

«Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring til elevene?«: Et foredrag av Prosjektleder Egil Hartberg fra Høgskolen i Lillehammer. Han gav også et veldig bra og inspirerende foredrag om hvordan man kan nyttegjøre seg læringsplattformer: Han forklarte, og gav konkrete eksempler på hvordan dette kunne gjøres.

«Nytt og nyttig: Norsk selvevaluering for skolene»: At ITU nå har laget en fri, nettbasert ressurs for refleksjon og skoleutvikling, som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Denne ressursen finnes fra 1.desember på www.itumentor.no. Dette var en ressurs hvor man kan logge inn med samme brukernavn og passord som man bruker til Elevundersøkelsen; og man får da opp en god del spørsmål i forskjellige spørsmålskategorier: Disse skal man så reflektere og ta stilling til. Tilslutt, når man har svart på alt; får man så resultatene. Ulike grafer og tekst som man så kan bruke for å forbedre seg. Dette foredraget var kanskje mest interessant for skolelederne.

Til slutt torsdag kom det derimot en veldig interessant presentasjon om noe jeg synes så veldig spennende ut: Nettressursen «World Beside – et læringslaboratorium for fremtidens skole!«. Dette er en nettressurs som het WorldBeside: En verden ved siden av; og eller la oss rett og slett kalle det for en 3D-spillverden hvor du har din spillfigur og går inn i en 3D verden ala SecondLife. Så kjempespennende ut; selv om det også må sies at det så noe uferdig ut det som ble presentert. Slik jeg fikk inntrykk av skulle man som lærer kunne lage ulike spill / oppgaver i denne verdenen som elevene så kunne løse. Vi fikk demonstrert en slik oppgave hvor figuren i spillet skulle lage en racebil til et billøp: Og bilen skulle settes sammen med deler som gav minst mulig utslipp (det var liksom et verksted hvor det stod mange ulike motorer man kunne velge fra; ulike hjultyper etc). Når alt var satt sammen; satte gikk man med figuren sin inn i den nylagde bilen; og kjørte bilracet. Kult; og lærerrikt!

De viste også at de holdt på å bygge opp en bygning fra Universitetet i Oslo: Denne kunne så elevene besøke ved at de lot sin figur gå inn; lære om UIO / gjøre ulike oppgaver / ulike spill. UIO var med på å lage spillet sammen med en kommersiell aktør på oppdrag fra Oslo kommune. Nå var spillet under utprøving; og målet var at det skal kunne brukes (en enkel gratis basisversjon; men at man må betale for å få gjøre flere avanserte ferdige oppgaver: Men man som lærer kan selv lage oppgaver ved å bruke ulike moduler).

Det var altså en veldig spennende avslutning på denne første konferansedagen.

Filmen Portfolio

Hos «Myndigheten för skolutveckling» ligger det en interessant video om Digital Portfolio. Denne 22 minutter lange videoen viser konkret hva en Digital Portfolio (digital mappe) egentlig er for noe: Den avmystifiserer og viser praktisk hvordan en svensk klasse bruker Digital Portfolio som en naturlig del av den daglige undervisningen; og hvordan den brukes på selve utviklingssamtalen

Portfolio benyttes i skolen for at elevene skal bli mer bevisste omsin egen utvikling; sitt egende lærende. Portfolioen inneholder arbeider som elevene har valgt ut. Det er ikke dokumentasjonen i seg selv som er det viktige; men de refleksjonene som den gir opphav til. De utvalgte arbeidene skal vise hva eleven har lært seg og eleven må kunne forklare sine valg. Portfolioen ligger således til grunn for samltale mellom lærer, elev og foresatte. Med portfolioen som utgangspunkt blir det eleven som leder sin utviklingssamtale.

Filmen finner du på http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Portfolio/Filmen-Portfolio/ . Les mer om tankene bak Portofolio på nettsiden
http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Portfolio/Portfolio—att-se-sitt-larande/
.