Filmen Portfolio

Hos «Myndigheten för skolutveckling» ligger det en interessant video om Digital Portfolio. Denne 22 minutter lange videoen viser konkret hva en Digital Portfolio (digital mappe) egentlig er for noe: Den avmystifiserer og viser praktisk hvordan en svensk klasse bruker Digital Portfolio som en naturlig del av den daglige undervisningen; og hvordan den brukes på selve utviklingssamtalen

Portfolio benyttes i skolen for at elevene skal bli mer bevisste omsin egen utvikling; sitt egende lærende. Portfolioen inneholder arbeider som elevene har valgt ut. Det er ikke dokumentasjonen i seg selv som er det viktige; men de refleksjonene som den gir opphav til. De utvalgte arbeidene skal vise hva eleven har lært seg og eleven må kunne forklare sine valg. Portfolioen ligger således til grunn for samltale mellom lærer, elev og foresatte. Med portfolioen som utgangspunkt blir det eleven som leder sin utviklingssamtale.

Filmen finner du på http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Portfolio/Filmen-Portfolio/ . Les mer om tankene bak Portofolio på nettsiden
http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Portfolio/Portfolio—att-se-sitt-larande/
.

RBUP-konferansen «Med skole som arena»

Torsdag og fredag var Inger Helene og Ole med på BUP-konferansen «Med skole som arena» på Hotell Arena på Lillestrøm. Konferansen ble arrangert av Regionssenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør og Øst. Og konferansen var organisert som et fagtorg med flere mindre kurs og foredrag; i tillegg til en utstillingsavdeling. Fagtorget er en årlig møteplass for fagpersoner som har sitt arbeid knyttet til barn og unges psykiske helse; som BUP, barnevern, helsestasjon, skole, PPT og fastleger. Hensikten med fagtorget er å fremme samarbeid og spre kunnskap om prosjekter og ulike tilnærmingsmåter i arbeidet med barn og unges psykiske helse.

Tema for konferansen var «Med skole som arena»: I det forebyggende arbeidet med barn og unges psykiske helse; og i arbeid med barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker. Det ble sett på hvordan BUP og skole sammen kan realisere nødvendige tiltak ovenfor barn og unge som er i behov for barne- og ungdosmpsykiatrisk behandling.

Blant foredragene var det representanter fra Sosial – og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet som gav info om fagfeltet fra deres perspektiv. Marianne Aalberg fra RBUP Øst og Sør gav info om hennes erfaringer rundt temaet «Skolen som arena for forebygging av angstproblemer». Steinar Schau og Nanna Værhaug fortalte om deres arbeid på Sogn skole rundt «Skolevegring – når fravær ikke er skulk…».

Fredag fikk vi forelesninger om «Modeller for å arbeide i krysningspunktet mellom skole/psykiatri» og «Psykisk helse: Skolens forebyggende og utviklingsfremmende funksjon».

I tillegg gav Øyvind Kvello, førsteamanuensis NTNU, det for meg mest interessante foredraget om temaet «Når samarbeid mellom BUP og skole blir en suksess – Å sykle tandem». Noe av det viktigste han fortale var viktigheten av at skole og de fagmedisinske miljøene samarbeider godt. Faren er at det er to ulike fagmiljø med ulike tilnærminsmetoder; og tar man ikke disse forskjellene på alvor kan det fort bli samarbeidsproblemer: Han fortalte at man ofte kunne forenkle disse to systemene som at skoler og lærere er handlingsorienterte og lite analytiske: De vil vite hva man skal gjøre; ikke hvorfor. Mens BUP kan oppfattes som analytisk og vurderende; i stedet for å gjøre noe praktisk.

Det var en interessant konferanse; med flere nyttige foredrag som er akutelle i skolehverdagen. Men det var likevel litt slående at denne konferansen, hvis tittel var «Med skole som arena», knapt nevnte det daglige arbeidet i landets skoler. Det føltes derfor på mange måter som om jeg hadde deltatt på en konferanse om skolen; men at dette var en skole som er langt unna den skolen jeg til daglig jobber i. Men det var interessant å se hvordan slike fagmiljøer faktisk ser på skolen: Fra deres eget ståsted.

Mer info om konferansen finner du på
denne siden
; og mer info om BUP finner du på r-bup.no.

Kunnskapsløft blir ikke skolebokløft

Siste.no melder at Kunnskapsløftet nok blir et skolebokløft.

Så langt har kommunene handlet bøker for rundt 145 millioner kroner, det vil si 255 millioner mindre enn de 400 millionene de har fått fra staten. Forlagsdirektør Arne Magnus i Aschehoug Undervisning bekrefter tendensen:

– Salget har vært uventet lavt så langt. Dessuten har en god del av det vært gamle titler, altså bøker som ikke er tilpasset Kunnskapsløftet. Det betyr at det er mange barn som etter all sannsynlighet starter reformåret uten læremidler designet for den nye læreplanen. For norsk skole betyr det et tilbakesteg, ikke et løft, sier han.

– Vi er ikke fornøyde med salget så langt, så vi er glade for at vi får litt mer tid på oss utover høsten. For oss betyr det mer tid til å innarbeide titlene våre, sier Anne Kari Kvarme, redaksjonssjef i Damm Undervisning.

Lærer bedre på full mage

Dagsavisen har i dag en interessant artikkel omkring elevenes læring og mat:
Skolemåltid bedrer læringen og demper aggresjon hos utsatte elever. – Dette virker sosialt utjevnende og er sterke argumenter for gratis skolemat, sier lederen for regjeringens utvalg om skolemat.

– Det ligger mye forebygging i matservering på skolen. Gratis skolemåltid er ikke kostbar luksus, men et effektivt og billig verktøy for å oppnå sosial utjevning, sier Klepp, lederen av utvalget som på oppdrag av regjeringen og Stortinget vurderer skolematordningen.

Spørsmålet om hvordan skolemat påvirker læring og skolemiljø var ett av hovedpunktene utvalget ble bedt om å utrede. Både internasjonal forskning og erfaringer fra Oslo-skolen viser at skolemat gir bedre læring og mer ro. Både ernæringseksperter, atferdsforskere, lærere og elever er representert i gruppen som nettopp avsluttet arbeidet med en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning om skolemat. Konklusjonene er klar.
-Gratis skolemåltid styrker elevenes læring.
-Elever som tradisjonelt betegnes som svake, får størst utbytte.
-Næringsrike skolemåltider demper aggressiv problematferd.
-Skolemåltidene bedrer elevenes konsentrasjon og evne til å ta imot kunnskap.

Les hele artikkelen på:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2097605.ece

Skolene forsømmer datareform

Aftenposten.no har i dag en artikkel om datasituasjonen i skolene. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet står det at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene forteller Aftenposten.no

Digital kunnskap skal være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge den nye læreplanen. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav.

– Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.

Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC’ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd.

– Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.
– Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.

Les mer på:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1273805.ece.

Ingen resultater fra nasjonale prøver

Laagendalspostens nettutgave gir i dag svar på hvorfor resultatene fra sist vinters nasjonale prøver ikke har blitt offentliggjort. Regjeringen bestemte at det ikke skulle gjennomføres nasjonale prøver for dette skoleåret. Men de varslet samtidig om at de nasjonale prøvene ville komme tilbake, men ikke hvor lang pausen kom til å bli.

I påvente av at prøvene starter opp igjen holder kunnskapsminister Øystein Djupedal resultatene fra fjorårets prøver hemmelig. Dette er i strid med faglige råd fra blant annet Utdanningsdirektoratet. Han har heller ikke orientert Stortinget om saken. Djupedal begrunner hemmeligholdet med at regjeringen skal bestemme når prøvene settes i gang igjen i løpet av et par uker, og at det derfor ikke har vært nødvendig å orientere Stortinget. Resultatene fra de nasjonale prøvene ligger nå kun som rådata hos Utdanningsdirektoratet.

Kilde: http://www.laagendalsposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060316/NYHET/103160052

-Vil ikke lykkes uten godt samarbeid med lærene

– Jeg vil invitere til et aktivt samarbeid med hele utdannings-Norge for å sikre det utdanningsløftet landet trenger. Lærerne vil ha en helt sentral rolle i dette. Uten et slikt samarbeid vil vi ikke lykkes, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal til Utdanningsforbundet i dag.

Dette kan ikke beskrives som noe annet enn et kursskifte. Djupedals forgjenger Clemet var godt kjent for sin konfronterende linje.

Også for Clemets hjertebarn, De nasjonale prøvene, markerer Djupedal et kursskifte. Dette skoleårets Nasjonale prøver er avlyst. Men dette kommer da heller ikke særlig overraskende etter at den negative vurderingsrapporten fra sist års Nasjonale prøver ble offentliggjort. Men Djupedal ønsker likevel at de nasjonale prøvene skal videreutvikles, men understreker at målsettingen skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

Gledelig er det også at Djupedal understreket på møtet i dag betydningen av sterk kommuneøkonomi som en grunnleggende forutsetning for en bedre skole: – Regjeringen har derfor gått inn for å styrke kommunene med 5,4 milliarder kroner. Dette er penger som jeg forutsetter også kommer skolen til gode.

For ungdomsskolen var det også gledelige nyheter om at et 2.fremmedspråk (for eksempel tysk eller fransk) ikke skal være obligatorisk for alle i grunnskolen. For alle som vet at det finnes flere elever som allerede sliter med to språk, må det være en lettelse å vite at man nå kan slippe også å måtte lære seg et tredje språk. Men i stedet få utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag.

Håper dette markerer en start på en positiv periode i norsk skole; og at det ikke bare blir tomme ord.

Kilde: http://odin.dep.no/ufd/norsk/045071-990472/dok-bu.html.