Aftenposten.no skriver i dag at assistenter erstatter lærere i norsk skole: Bruken av assistenter i skolen har økt med nesten 40 prosent de siste fem årene. Samtidig har kravene til de som skal lære elevene å lese, regne og skrive blitt skjerpet de siste årene. Men for å bli assistent i skolen finnes det ikke noen formelle kompetansekrav.

Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Men Thomas Nordals studie viser at 70 prosent av skolene forteller at de har assistenter som av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet; som har inntrykk av at assistenter har fått et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver. Dette bekrefter Nordahl.

- Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han til avisen.

Han forteller også at det mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

- I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Nordal sier det også er et paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårlig kvalifiserte hjelpen. I dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

Utdanningsforbundet mener det er økonomiske hensyn som ligger bak den økende assistentbruken, og krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

CC: D Sharon Pruitt

Mandag ettermiddag dro Lene, Silje, Inger Helene og undertegnede fra Rud på Streikemarkering i Oslo sammen med de andre fra Utdanningsforbundet i Rælingen. Opplegget lignet egentlig mye på 2008-markeringen:

Vi stilte opp fylkesvis utenfor Nobel Fredsprissenteret / Oslo Rådhus.

Mange bar plakater:

Deretter begynte vi på vår streikemarsj gjennom Oslos gater:

Ved Stortinget: Nedover Karl Johans gate:

Vi hadde fått utdelt Streikesangen som vi sang på vår vei:

Huffameg – å huffameg
nå er vi sinte, nå!
Og undrer hva i alle dager
KS tenker på
At likelønna vrakes,
nei, det kan vi ei forstå
så derfor streiker vi i dag
vi vil ha lønna nå!
JA!

I tillegg var det kamprop:

Forsanger: Hva vil vi ha?
Svar: Likelønn!
Forsanger: Når vil vi ha det?
Svar: Nå!

Også i år endte vi opp på Youngstorget: Her var det satt opp en scene som vi samlet oss rundt:

Fra scenen fikk vi så musikk; og appeller fra forskjellige ledere: Disse gav siste nytt om streiken. Og fortalte at den kommer til å bli trappet opp fra og med onsdag. Så blir det spennende å se hvilke kommuner som blir tatt ut denne gangen. I alle fall virket det som at det var mange engasjerte: Mange som møtte opp på streikemarkeringen. Topp vær var det også: Sol og blå himmel!

Og etterpå tok vi toget tilbake til Lillestrøm

Som jeg skreiv tidligere går lærernes arbeidstidsavtale nå ut: Og forhandlingene om ny avtale har startet mellom KS og Utdanningsforbundet.

Interessant å lese KS’ “krav og tilbud” til lærerne:
De ønsker at vi skal ha 15 dager med “kurs og kompetansehevingsdager” utenom de 38 ukene vi har med med elever; de ønsker at vi skal undervise flere timer i uken; de ønsker at vi skal ha mer bundet tid på skolen (opptil 37,5 timer pr uke); og de ønsker at “Resten av årsverket disponeres til lærerens for- og etterarbeid og faglig ájourføring, eller andre prioriterte oppgaver knyttet til den enkeltes undervisning etter nærmere avtale med arbeidsgiver.”

Forbundets leder Helga Hjetland gjør det overfor Kommunal Rapport klart at partene står langt fra hverandre. KS’ andre krav/tilbud, som ble lagt fram 19. oktober, blir av lærerne oppfattet som en provokasjon.

– Med de kravene KS har lagt ut på sitt nett, er stemningen blant våre medlemmer nå slik at vi ikke ser en løsning i sikte. Hele tonen gjenspeiler at KS har lite tillit til lærerne, og føler behov for mer styring, kontroll og binding, sier hun.

Særlig reagerer hun på at KS vil utvide lærernes arbeidsår med to uker, som legges utenom skoleåret og skal brukes til kompetanseutvikling og planlegging.

Kilder:

KS Krav og tilbud: http://www.ks.no/PageFiles/7103/KS%20KRAV%20OG%20TILBUD%20NR%20%202%2019%20%20oktober%202009.pdf
Pause i forhandlingene om arbeidstid: http://www.kommunal-rapport.no/id/11197397
Arbeidstidsforhandlingene fortsetter i desember: http://www.utdanning.ws/templates/udf20____21670.aspx

Det ser ut til at vi går mot en spennende vinter; og vår: I alle fall hvis man tenker rent fagforeningsmessig.

Lærernes arbeidstidsavtaleperiode går nå ut; og det skal forhandles om en ny avtale. Og også denne gangen er det KS som er Utdanningsforbundets motstander. Men i motsetning til i 2006 da det siste gang ble forhandlet om ny avtale; virker det som om KS denne gangen har bestemt seg for en litt annen stil overfor lærerne: – Vi kommer ikke til å tilstrebe noe som framelsker konflikt, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS til Kommunal Rapport. I 2006 satset KS derimot alt på konfrontasjon: - KS skjeller ut lærerne blogget jeg da om.

Det var Kristin Clemet som plutselig i 2004 overførte lærerne fra Staten til Kommunene; og i 2006 skulle så KS for alvor i gang med sin kommuneisering av lærerne. Og de ønsket å rasere lærernes arbeidstidsavtale til en avtale som lignet mer på den de andre arbeidstakerne i KS hadde: 7,5 timers arbeidsdag i 45 uker. Og de ville også oppheve leseplikten: Ingen spesifisering av undervisningstiden og tiden til for og etterarbeid. I praksis kunne det bety at man måtte undervise fra 8 til 16 hver dag; 45 uker i året.

Naturligvis ble det streik i 2006: En streik som ikke førte til så veldig mye mer enn at den tidligere arbeidstidsavtalen ble videreført; men med et lite tillegg om at man lokal kunne inngå egne avtaler som brøt den sentralgitte avtalen.

Avtalen vi har nå er som følger (Barneskolelærer): 1.687,5 timers arbeidsår over 39 uker, hvorav 1 ukes kurs- og kompetansehevingsdager. Dette gir en arbeidsuke på 43,25 timer; hvorav 33,22 er bundet til at man må være på skolen. 19,5 timer av disse er undervisning.

Det er særlig de 10,03 timene over de 33,22 timene KS lenge har irritert seg over; og som de lenge har ønsket å ta kontroll over. Dette er timer som en lærer tradisjonelt har brukt til for og etterarbeid.

I tiden etter 2006 har vi så på min skole forsøkt oss på “lokale arbeidstidsavtaler”: Nå i år endte det med at vi måtte jobbe en ekstra kurs- og kometansehevingsdag: Vi måtte ha 6 i stedet for de 5 vi får betalt for. Altså ikke de helt store forandringene fra den lokale til den nasjonale arbeidstidsavtalen.

Men likevel nok til at jeg fremdeles går og er irritert over å måtte ha jobbet en dag gratis; i motsetning til på andre skoler. Hvis man føler at man ikke har nok tid til å gjøre jobben innenfor den tiden man får betalt; er det da riktig at man som arbeidstaker må jobbe en dag ekstra for å få gjort jobben? Nei, mener i alle fall jeg. (Og det var til og med flere på min skole som ønsket å jobbe enda flere gratis dager).

I tillegg har vi måttet de siste årene fylle ut et detaljert skjema og levert til skolens ledelse som liksom skal vise når vi for eksempel skal ha møtetid; trinntid og elevsamtaler. Helt ned til minuttet. Slik at det går opp med det totale 33,5 timene. Skikkelig stoppeklokkesamfunn har det blitt. Men hele greia er jo bare på papiret: Det er jo bare en parodi. Møtene blir jo aldri lagt til det tidspunktet som står på mitt skjema; og det er jo også så mange av dem i løpet av ei uke at det går langt over den gitte “tidsramma”. Det samme gjelder elevsamtalene. Man kan selvsagt levere inn et skjema og late som at man skal jobbe mindre neste uka: Men problemet er bare at neste uke er det like mye å gjøre mht møter og ting å gjøre. Så det blir bare på papiret likevel.

Men det jeg merker at jeg savner innenfor denne gjeldene arbeidstidsavtalen er tid til nok for og etterarbeid. Altså den vanlige, klassiske biten man gjør før og etter undervisning. Jeg synes at stadig mer av min tid (utenom undervisningstid) blir belagt med stadig flere møter. Sammenligner man det først året jeg jobbet med i år; er det nesten tre ganger så mye møter pr uke. Og det bare i løpet av noen få år (2002/2003). Tidligere hadde man mye mer tid til for og etterarbeid: Men realiteten i disse årene vi nå har hatt den gjeldene arbeidstidsavtalen er at stadig mindre tid brukes til for – og etterarbeid; og stadig større deler av tiden brukes til fellestid / møtetid.

Det nye i høst er at vi skal også fylle ut et vurderingsskjema på alle elevene før høstens konferansetime. Har egentlig gjort det før også; og jeg tror de fleste foresatte synes det er en bra ting. Men det nye nå er at det skal hjem før konferansen. Og i tillegg er det et veldig mye større fokus på den faglige vurderingen: Det er satt opp kartleggingsprøver som man må gjennomføre i de fleste hovedfag nå. Og dette skal selvsagt rettes; vurderes; og føres inn på skjemaet. Og det tar jo tid. Og hvorfra skal denne tiden tas?

Det har altså, bare i løpet av kort tid, blitt også på barneskolen et sterkt press på det å vurdere og kartlegge elevene. Og jeg synes ikke at dagens arbeidstidsavtale for barneskolelærerne tar høyde for dette.

I en nabokommune skulle man i vår innføre et lignende skjema. En lærer der fikk ikke startet med sine konferansetimer før i juni måned. Årsaken? Det tok så lang tid å kartlegge og så fylle ut de oppsatte skjemaene korrekt at man ikke kunne ha konferansetimene før i juni.

Lærere på ungdomsskoler og høyere opp har nedsatt undervisningstid fordi de må bruke så mye tid på vurdering: Spørsmålet er nok også om man som lærer på barneskolen ikke også snart må få noe nedsatt tid til all denne nye vurderingen. For hvis det ikke gis tid til det: Fra hvilken tid skal det tas? Skal man igjen kutte ned på det tradisjonelle for- og etterarbeidet for å få tid til all denne kartleggingen og vurderingen? Og antallet møter og fellestider blir det vel snarere flere av enn færre: Man må jo ha nye møter og samtale om hvordan de andre lærerne ser elevene i deres fag; jfr vurdering.

Nei, det blir en spennende vinter; og vår.

Men noe sier meg at KS ikke tenker å gi ved dørene denne gangen heller: KS ønsker ikke maksgrense for antall elever per lærer, og varsler en stram kommuneøkonomi i året som kommer. Og samtidig blir det stadig flere ufaglærte som jobber som lærere i skolene.

Får bare håpe at den nye lederen av Utdanningsforbundet ikke gir seg like lett som det har blitt gjort i de siste streikene vi har vært i.

Midt i strømmen av mer eller mindre fornøyelige 1.april-spøker; hørte jeg i dag på P4 som kom med tallene som viste at stadig flere nyutdannede lærere ikke velger å jobbe som lærere:

Hver sjuende nyutdannete lærer rømmer skolen, og nesten 800 lærere mellom 25 og 29 år forlot skolen i fjor. Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sier til Aftenposten at dette er alvorlig og bekymringsfullt.  Hun tror mange nyutdannete får praksissjokk, og at de opplever mangel på tilrettelegging og det å bli tatt vare på i arbeidslivet.

Jeg antar at P4 bygger sin nyhet på dagens oppslag i Aftenposten: De har på nytt kontaktet en  av lærerne som stod fram tidligere i vinter og fortalte om sine opplevelser i skolen:

Adjunkt Guro Skjelderup (28) har opplevd praksissjokket. Hun begynte på Bjølsen skole i Oslo i fjor høst. For to måneder siden fortalte hun til Aftenposten at etter et halvt år sa det stopp.

–Jeg var 90 prosent sosiallærer og ti prosent lærer. Adferdsproblematikk spiste opp hverdagen.

Skjelderup brukte også mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok.

Skjelderup savner mer undervisning i spesialpedagogikk på lærerutdanningen og bedre oppfølging som fersk i arbeidslivet.

Denne våren startet adjunkten på en privat fotoutdanning i Oslo.

Helga Hjetland sier praksissjokket alltid har vært til stedet i læreryrket; men at dette har blitt mye mer merkbart i den senere tiden:

–Økt timetall uten flere lærere, mer papirarbeid, nye læreplaner og en arbeidssituasjon som oppleves som krevende, er utfordrende for lærerne.

Hjetland mener det er nødvendig med høyere lønn, i tillegg til å satse på faglig utvikling.

–Vi kan ikke la det skure og gå lenger. Ufaglærte har økt med 30 prosent i skolene de siste to årene. Barna våre har krav på skikkelige lærerdekning, sier Hjetland.

Regjeringen har i den siste tiden satset hardt på å øke rekrutteringen til lærerutdanningene: Ikke minst ved deres GNIST / Har du deg i det-kampanje; som nå også har blitt utvidet med et eget diskusjonsforum.

Bra at de forsøker å skape en bedre holdning til yrket ute i samfunnet. Men ord er nå en gang bare ord. Jeg synes også at det kanskje skulle vært satset vel så mye på å forsøke å holde på de lærerne som faktisk jobber i skolen / har jobbet en tid i skolen; og ikke bare fokusere på å få inn flere nye lærerstudenter til høgskoler / universiteter.

Mange oppslag i media i dag om lærere og skole igjen:

NRK.no melder at fra i fjor til i år er det blitt 8 flere undervisningsårsverk i offentlig norsk grunnskole: Dette på tross av at regjeringen bevilget faktisk penger til 1600 nye lærerårsverk blant annet knyttet opp mot det økte antallet undervisningstimer på småskoletrinnet som kom dette skoleåret.

Aftenposten.no startet så dagen med å melde at norsk skole trenger 7000 nye lærere innen ti år. Hvis timetallet øker er behovet 10000. Skal Regjeringen innfri sine politiske løfter for grunnskolen, er behovet 15000 nye lærere.  Aftenposten har intervjuet Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget:

–Læreryrket lekker i begge ender. Det er for få søkere, for få fullfører utdanningen, og samtidig vet vi at 40 prosent av lærerne i grunnskolen er over 50 år. Regjeringen må sørge for å tette begge lekkasjene. Vi får en lærerkrise i skolen dersom det ikke handles raskt.

–I løpet av de siste to årene er andelen ufaglærte lærere i skolen økt med 30 prosent. Vi har ventet på meldingen om lærerutdanningen i mer enn to år, det er alvorlig at Regjeringen lar tiden gå uten å sørge for å gjøre noe for å sikre rekruttering til læreryrket og samtidig tilby eldre lærere gode seniorvilkår, sier Eriksen Søreide.

Hun mener den rødgrønne regjeringen prioriterer gratis epler, pærer og skolefritid i stedet for skoletid med godt kvalifiserte lærere.

–De klarer dessverre ikke å prioritere det viktigste, gode lærere, sier hun.

Videre har Aftenposten intervjuet tre unge lærere: Og felles for dem alle er at de ikke lenger vil jobbe som lærere:

Trekløveret forteller at de hadde høy selvtillit da de forlot lærerhøyskolen i 2006, og så frem til å få lære bort kunnskap til elevene. Møtet med skolehverdagen ble ikke som de hadde tenkt. –Vi fikk praksissjokk, sier de i dag. Karianne Lotterud utdyper:

–Vi er 90 prosent sosiallærer og 10 prosent lærer. Adferdsproblematikk spiser opp tiden.

Skjelderup sier hun brukte mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok, sier hun.

Og SV: Hva startet de dagen med å melde i media? Vel, de holdt seg til skolemat og SFO igjen: SV drar på nytt fram lovnaden om gratis skolemat til alle skoleelever. Men i motsetning til forrige løfte, som ikke ble noe av, skal maten denne gangen være kald. Og prisen for SVs nye skoledag inkludert gratis mat? 5-8 milliarder kroner.

Og Statsråd Solhjell måtte da også rykke ut i Aftenposten nå i ettermiddag og gi sin versjon av saken med få nye lærerstillinger:  – Slutt å snakke om krise i skolen sier han til Aftenposten:

– Slutt å snakke om krise i skolen, svarer skolestatsråd Bård Vegar Solhjell (SV) på spørsmålet om hva skal til for å øke lærernes omdømme og betydning i samfunnet. – Det å «snakke ned skolen» er dessverre den beste oppskriften til å gjøre folk usikre på om de ønsker å jobbe der.  Vi må tvert imot vise frem de veldig mange positive sidene ved skolen. Solhjell innrømmer at det er langt igjen, men mener det er viktig å gi honnør til norske lærere som han sier har tatt tak i problemene og snudd den negative utviklingen i skolen.

I dag kom også opplysningen om at man nå har satt igang en ny kampanje: GNIST – flere skal tenne på læreryrket:  Kunnskapsdepartementet har lansert GNIST, en omfattende satsing på læreren. Den skal gå over flere år. Kunnskapsdepartementet og de viktigste samfunnsaktørene innen skole og utdanning går sammen om en bred satsning for å sikre økt status og bedre rekruttering til læreryrket.

Får bare håpe at  denne kampanjen er noe som det faktisk blir noe av: Og ikke bare enda en av disse kampanjene som trykkes opp på farvet papir; og som stille og rolig dør hen etter en viss tid…

Tidligere har jeg skrevet at skoler i Oslo har måttet hente lærere fra Sverige pga lærermangel; men nå kan man i BT lese at Bergen tar det enda ett skritt videre: I samarbeid med Adecco Norge har man i Polen satt i gang med et tre måneders norskkus for polske førskolelærere; slik at disse snart kan starte å jobbe i Bergen.

Utdanningsforbundet er naturlignok spektisk:
- Språket er nøkkelen i en barnehage. Og man lærer ikke norsk på tre måneder, sier Nina Beate Jensen i Utdanningsforbundet Hordaland.

Hun er skeptiske til at polske pedagoger skal inn i norske barnehager.

- Læring av språk er helt sentralt i barnehagen, og bevisst bruk av språk er nøkkelen til godt pedagogisk arbeid. Det kan sikkert fungere med utenlandske pedagoger, men uten godt språk blir det ikke optimalt, selv om de har en god pedagogisk bakgrunn. Jeg synes ikke det høres tilstrekkelig ut med tre måneders norskkurs, sier Jensen, som er leder for seksjon barnehager i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Les mer om saken på http://www.bt.no/lokalt/bergen/article642106.ece

Var onsdag kveld i Oslo med Renate og Inger Helene på streikemarkering. Vi gikk i tog fra Rådhuset; via Karl Johansgate; opp Akersgata; forbi Regjeringsbygningen; før vi endte på Youngstorget.

Her var det appeller ved både Helga Hjetland, streikeleiar i Unio Kommune; og andre streikeledere. Det var også musikalse innslag fra Steinar Albrigtsen Trio og Radio Jam.

Det var både en fin; og en viktig markering. Ikke minst i forhold til alle negative oppslag; og feilinformeringen som har vært fra KS og VG i det siste. Kanskje ikke så rart da; at VG også i dag valgte en helt patetisk vinkling på streikemarkeringen.

Takk og pris for at det også finnes mer seriøse journalister: Her fra Aftenpostens dekning av den samme markeringen:

Foreløpig er ikke vi i Rælingen kommune tatt ut i streik; men jeg støtter naturligvis opp mine streikende kollegaer: For en ting er sikkert: Årets lønnstilbud fra KS er ikke annet enn en fornærmelse. Og hvordan KS har oppført seg etterpå; vitner heller ikke om at KS også i år ønsker å komme lærerne i møte. Kanskje ikke så rart at man sliter med å få kvalifiserte lærere til å jobbe som lærere neste skoleår?

Adressa.no har i dag en interessant artikkel som tar for seg situasjonen i Bygg og anlegg-næringen i Norge: De skriker etter håndverkere, men norsk ungdom er ikke interessert i slike jobber. Byggfagene var den store taperen ved årets opptak til videregående opplæring i Hordaland, med en nedgang på fjorten prosent. Næringen fortviler over mangelen på folk.

- Håndverksyrkene er fysisk tøffe. Det er tidlig opp, tunge løft og arbeid ute i all slags vær. Kanskje norsk ungdom har det for godt, sier arbeidsformann Tomas Plassen til avisen, og forteller om en høyere arbeidsmoral blant mange litauere og polakker.

- Vi får nesten ikke tak i gode lærlinger lenger. Nå har vi gått over til å rekruttere norsk ungdom som kan administrere de mange utlendingene vi har, sier den daglige lederen i firmaet, John Nilsen.

De gode tidene må trolig ta mye av skylden for rekrutteringssvikten skriver avisen.  Gjennom de siste årenes høykonjunktur har ungdommen kunnet velge og vrake i jobber. Videre er kvaliteten på de man faktisk får tak i; ikke alltid like god:  I en undersøkelse fra januar i år oppga 40 prosent av bedriftene på Vestlandet at de var misfornøyde med kvaliteten på lærlingene sine. John Nilsen sier det blir stadig vanskeligere å finne norske ungdommer som er villige til å ta et ekstra tak når det trengs.

- Du trenger noen som kan stå igjen og legge over presenningen når de andre har gått hjem. Men i dag er det er en enorm mangel på ungdom som ønsker å ta ansvar, sier han.

Direktør Tommy Johansen i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) mener trendyrker innenfor media og kommunikasjon, kunst og kultur og IKT stiller de praktiske fagene helt i skyggen.

- Vi trenger en bredere forståelse av hva kompetanse er, for det handler ikke bare om det du kan lære på universitet og høgskole, sier han. På et skolebesøk nylig traff jeg en gutt som ønsket å bli forskalingssnekker, men han fikk ikke lov av foreldrene. Slike holdninger til håndverksfagene er skremmende, sier Johansen.

Sosiologiprofessoren ved Universitetet i Oslo (UiO) ser rekrutteringssvikten for de klassiske håndverksfagene som ett av flere uttrykk for en kulturell endring i synet på arbeid.

- Sammenlignet med andre folk i Europa er dagens nordmenn mer opptatt av å nyte enn å yte. Videre sier han til avisen at vi har ikke lenger den begeistringen rundt arbeidet som er en forutsetning for all nyskaping. Ungdommen vil heller sitte på Grünerløkka og se kreative ut enn å drive med innovasjon. Vi er veldig svake på innovasjonskraft i dagens Norge, sier han.

En interessant artikkel. Ikke minst med tanke på hvordan situasjonen faktisk er for de praktisk estetiske fagene i skolen. I fjor tok jeg selv videreutdannelse i Kunst og håndverk; og det som slo meg var at her var så og si alt lagt vekt på “kunst” – delen; mens “håndverks”-delen så og si var helt borte. I en diskusjon med mine lærere i faget kom det da også tydelig frem at dette var slik de faktisk forventet at vi skulle undervise i faget også. Den mer praktiske; og virkelighetsnære undervisning i fag som sløyd; ble rett ut omtalt av disse som “hobbykunnskap” som eleven kunne lære seg på et “hobbykurs” på fritiden. Skremmende holdninger. Men samtidig ikke så rart når man også vet at disse lærerne på høgskolen faktisk selv er “kunstnere” og ikke særlig “håndverkere”. Og dette er også folk som har klare innvirkninger både på hvordan læreplanene skrives; og ikke minst tolkes.  Kanskje ikke så rart da at det er noe feil fokus i måten man underviser i faget. I alle fall sett ut fra en praktisk håndverks tradisjon…

Les hele artikkelen på http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1088858.ece .

Vårt land har i dag en interessant artikkel omkring den nye organiseringen av skolehverdagen:

I 2002 forsvant klasseforstanderen og den tradisjonelle klasseinndelingen i skolen. Det ble opp til den enkelte skole å organisere elevene i grupper. Nå diskuterer fagfolk om endringene har ført til mindre læring – og større forskjeller.

– Vi får meldinger om at barn opplever skolehverdagen mindre stabil, fordi de tilhører flere grupper. Mange ser kontaktlæreren for lite, og på de høyere klassetrinnene finnes det elever som ikke undervises av kontaktlæreren i noen fag, sier leder Haldis Holst i Utdanningsforbundets grunnskoleseksjon til Vårt Land.

– Når læreren blir fjernere og barnets arbeidsplan viktigere, blir man mer avhengig av et hjem som kan tolke, hjelpe og veilede. Noen mangler det, på grunn av språk, tidsmangel eller foreldrenes situasjon. Da utjevnes ikke de sosiale forskjellene, i stedet kan gapet øke, sier Holst.

Flere fagfolk gir uttrykk for de samme bekymringen:

– Verdien av det sosiale fellesskapet i skolen er underkommunisert. Når fellesskapet blir mindre vesentlig, vil det øke den sosiale reproduksjonen i skolen, sier pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

Haldis Holst forteller at kjønnsaspektet er noe Utdanningsforbundet nå følger spesielt med på. Og det er guttene de er bekymret for.

– Det kan se ut som de takler dette dårligere enn jentene, som ofte er mer strukturerte. Jenter ligger som regel ett år foran i utvikling når de først møter dette systemet.

Hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut Myhrer, forteller at lærere sliter med støy og bruker for mye tid til organisering i det nye systemet.

Han mener Oslo kommune omfavner den nye pedagogikken fordi de kan spare penger på færre lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte elevtallet i hovedstaden med 2.904 fra 2000 til 2006, mens det ble 366 færre lærerårsverk.

Les hele artikkelen hos Vårt land .

NRK.no Hedmark og Oppland melder i dag at grunnskolene i Hedmark og Oppland sliter med å finne nok mannlige lærere. Tall fra Utdanningsforbundet viser at det i grunnskolen er 74 prosent kvinnelige lærere, mens bare 26 prosent er menn.

På Søbakken barneskole i Elverum er det 24 lærere og kun fem av dem er menn. Rektor Tord Arnesen ønsker seg flere menn blant lærerene. Og han vil prioritere mannlige søkere, så lenge de er kvalifiserte. Mye negativ oppmerksomhet rundt læreryrket og en oppfattning om at det å være lærer ikke er “tøft” nok tror han er årsaken til de lave tallene.

Etter det siste årets negative hardkjør mot lærerne; og med vårens håpløse lønnsoppgjør friskt i minne; kommer det kanskje ikke som en stor overraskelse for noen at antallet som søker seg til landets lærerskoler stuper. Mer overraskende er det kanskje at regjeringen åpenbart ikke har tenkt å gjøre noe med saken nå heller. For som Tora Aasland (SV) sier til VG i dag: Hun er ikke videre bekymret for nedgangen i søkere til allmennlærerutdanningen. Kan ikke si at jeg har hørt så veldig mye til denne damen før; muligens er denne SVeren bare enda en av disse teoretikerne som ønsker seg universitetsutdannede lektorer til å undervise også på barnetrinnet… Håper vi snart får noen normale folk inn i regjeringskontorene …

Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt innrømmer
nå at de feilet da det såkalte gratisprinsippet i grunnskolen ble innført.

– Det er ikke nok å vedta dette. Vi må også finne ut hvordan skolene skal kunne praktisere ordningen,
sier Huitfeldt til Dagsavisen.no. Hun viser til at det etter hvert har blitt mange
kreative forsøk på å omgå gratisprinsippet rundt omkring i landet.

– For å omgå dette prinsippet arrangeres det skoleturer i høstferien eller man gir hele skolen fri for
å kunne dra på skidag, sier Huitfeldt og peker på at det i begge disse tilfellene legges opp til å
ta betalt av elevene.

– Vi har også hørt om tilfeller der elever som ikke vil være med på slike ekstraarrangementer,
får tilbud om å gå i en annen klasse. Slike eksempler gjør bare situasjonen enda vanskeligere.
Det har blitt mer ekskludering av elever som ikke har råd til å delta på aktiviteter der det
kreves egenandeler, sier hun.

I forslaget til et nytt skolepolitisk dokument, som ble lagt fram for Aps landsstyre fredag,
presiserer partiet nå at skolene ikke skal kunne arrangere aktiviteter dersom noen er forhindret
fra å delta av økonomiske årsaker. Samtidig kan gaver fra foreldre bidra til å finansiere ulike aktiviteter.

Så man spørre seg hva i alle dager er nytt i Aps forslag? Er det ikke slik reglene er i dag? Er det
ikke dette som er årsaken til alle problemene med å arrangere noe som helst utenom det vanlige i dagens skole? Hadde de i det minste fulgt opp alle
forbudene sine med å bevilge noen penger. Men nei; det er så mye enklere å bare forby skolen å gjøre ditt og datt;
og så etterpå pålegge at skolen samtidig skal gjennomføre akkurat de samme aktivitetene; kun med penger tatt fra det vanlige driftsbudsjettet til skolen.

Men hun kom seg da i det minste i avisen: Dog bare i Aps egne partiaviser (Saken er sendt ut til dem via ANB ).

Vel, jeg har i det minste ikke stemt på disse politikerne…

Les mer om Huitfeldt innrømmelser på Dagsavisen.no

NRK Hedmark og Oppland skriver i dag at i Hedmark og Oppland har det blitt stadig færre lærere per elev de siste fem årene.

Når NRK er på besøk i klasserommet til lærer Joar Hagen, er det bare 24 elever der. Men hvis en av de andre lærerne ved Hernes skole i Elverum er syke, kan det være det dobbelte.
- Når det er hektisk å ha 24, kan du bare tenke deg hvordan det er å ha det dobbelte, forteller hun.

I Elverum har det blitt stadig færre lærere per elev de siste fem årene. Det er bare blitt to ekstra lærerårsverk til en økning på 100 elever. Og slik er det i nesten alle de største kommunene i Hedmark og Oppland. På Gjøvik har lærertettheten gått ned med åtte og et halvt årsverk.

Kunnskapsløftet skulle gjøre barna våre flinkere på skolen. Målet var at alle elevene skulle få de samme mulighetenen til å utvikle evnene sine. Det er ikke lett når det ikke er nok lærere i klasserommet. Hagen innrømmer at det er umulig å følge opp over 40 elever samtridig.

- Nei, det er umulig, og det er utrolig frustrende. Noen elever er så flinke at de kunne gått både ett og to klassetrinn over. Andre sliter så mye at de heller burde gått to trinn under der de går nå. Da sier det seg selv at det ikke er enkelt å følge opp alle, og det er særlig de i mellomsjiktet som ikke får nok hjelp, sier Hernes-læreren.

En undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i vår, viste at en tredel av skolene i Hedmark og Oppland ikke setter inn vikarer når noen blir sjuke. En tredel av skolene satt inn ufaglærte vikarer.

Les mer på:
NRK.no.