Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG

VG skiver også at OECD mener norske lærere underviser for lite:

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

På nettsidene til lektorlaget fant jeg mer informasjon om forhandlingene (får håpe Utdanningsforbundet blir mer synlige etterhvert):

“[Forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen] mener signalene hittil i prosessen ikke gir grunn til stor optimisme når det gjelder å få gjennomslag for en bedre arbeidstidsordning som sikrer hver enkelt lærer tilstrekkelig tid til for- og etterarbeidet som følger undervisningsoppgavene

- Akademikernes medlemsundersøkelse viser at undervisningsstillinger i grunn- og videregående skoler scorer svært lavt som attraktiv arbeidsplass. Det bør være åpenbart for arbeidsgiver at en bedre arbeidstidsavtale en dagens er høyst nødvendig for å sikre rekruttering av de dyktigste lærerne og sørge for at meget kompetente seniorer i lærerkorpset blir lengst mulig i yrket, sier Kristiansen”.

Jeg har nå vært igjennom en god del av disse forhandlingene siden jeg startet som lærer i 2002; og jeg må nok si at resultatet av disse tidligere forhandlingene bare har ført til det verre; og til en hverdag preget av stadig flere møter, vurderingsskjemaer, kartleggingsprøver og rapporter. Nei, det blir en spennende vår

Bildet er fra sist jeg var på streikemarkering i Oslo: I mai i 2010.

Assistentene skal fungere som en praktisk støtte til læreren, for eksempel for barn og unge med funksjonshemninger eller adferdsproblemer, og skal ikke ha oppgaver relatert til undervisningen.

Men Thomas Nordals studie viser at 70 prosent av skolene forteller at de har assistenter som av og til, ofte eller alltid har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen knyttet til skolefaglige mål. Bare seks prosent av skolene bruker aldri assistenter til slike oppgaver.

Det skremmer Utdanningsforbundet; som har inntrykk av at assistenter har fått et ganske tungt ansvarsområde, og det er grunn til å tro at de overtar lærernes oppgaver. Dette bekrefter Nordahl.

- Det gir ikke opplæringsloven dem adgang til, sier han til avisen.

Han forteller også at det mens kompetansekravene til undervisningspersonalet er blitt skjerpet, kreves det ingen spesiell bakgrunn for å bli assistent i skolen.

- I beste fall har de gode personlige egenskaper, men det finnes ingen kvalitetssikring. De som tilfeldigvis har lyst på jobb og som søker, får den, sier Nordahl.

Nordal sier det også er et paradoks at de svakeste elevene, med størst behov for kompetanse, får den dårlig kvalifiserte hjelpen. I dag utføres opp mot 40 prosent av spesialundervisningen i skolen av assistenter, ifølge Nordahls studie.

Utdanningsforbundet mener det er økonomiske hensyn som ligger bak den økende assistentbruken, og krever derfor at det innføres nasjonale standarder for lærertetthet.

CC: D Sharon Pruitt

Vi stilte opp fylkesvis utenfor Nobel Fredsprissenteret / Oslo Rådhus.

Mange bar plakater:

Deretter begynte vi på vår streikemarsj gjennom Oslos gater:

Ved Stortinget: Nedover Karl Johans gate:

Vi hadde fått utdelt Streikesangen som vi sang på vår vei:

Huffameg – å huffameg
nå er vi sinte, nå!
Og undrer hva i alle dager
KS tenker på
At likelønna vrakes,
nei, det kan vi ei forstå
så derfor streiker vi i dag
vi vil ha lønna nå!
JA!

I tillegg var det kamprop:

Forsanger: Hva vil vi ha?
Svar: Likelønn!
Forsanger: Når vil vi ha det?
Svar: Nå!

Også i år endte vi opp på Youngstorget: Her var det satt opp en scene som vi samlet oss rundt:

Fra scenen fikk vi så musikk; og appeller fra forskjellige ledere: Disse gav siste nytt om streiken. Og fortalte at den kommer til å bli trappet opp fra og med onsdag. Så blir det spennende å se hvilke kommuner som blir tatt ut denne gangen. I alle fall virket det som at det var mange engasjerte: Mange som møtte opp på streikemarkeringen. Topp vær var det også: Sol og blå himmel!

Og etterpå tok vi toget tilbake til Lillestrøm

Interessant å lese KS’ “krav og tilbud” til lærerne:
De ønsker at vi skal ha 15 dager med “kurs og kompetansehevingsdager” utenom de 38 ukene vi har med med elever; de ønsker at vi skal undervise flere timer i uken; de ønsker at vi skal ha mer bundet tid på skolen (opptil 37,5 timer pr uke); og de ønsker at “Resten av årsverket disponeres til lærerens for- og etterarbeid og faglig ájourføring, eller andre prioriterte oppgaver knyttet til den enkeltes undervisning etter nærmere avtale med arbeidsgiver.”

Forbundets leder Helga Hjetland gjør det overfor Kommunal Rapport klart at partene står langt fra hverandre. KS’ andre krav/tilbud, som ble lagt fram 19. oktober, blir av lærerne oppfattet som en provokasjon.

– Med de kravene KS har lagt ut på sitt nett, er stemningen blant våre medlemmer nå slik at vi ikke ser en løsning i sikte. Hele tonen gjenspeiler at KS har lite tillit til lærerne, og føler behov for mer styring, kontroll og binding, sier hun.

Særlig reagerer hun på at KS vil utvide lærernes arbeidsår med to uker, som legges utenom skoleåret og skal brukes til kompetanseutvikling og planlegging.

Kilder:

KS Krav og tilbud: http://www.ks.no/PageFiles/7103/KS%20KRAV%20OG%20TILBUD%20NR%20%202%2019%20%20oktober%202009.pdf
Pause i forhandlingene om arbeidstid: http://www.kommunal-rapport.no/id/11197397
Arbeidstidsforhandlingene fortsetter i desember: http://www.utdanning.ws/templates/udf20____21670.aspx

Lærernes arbeidstidsavtaleperiode går nå ut; og det skal forhandles om en ny avtale. Og også denne gangen er det KS som er Utdanningsforbundets motstander. Men i motsetning til i 2006 da det siste gang ble forhandlet om ny avtale; virker det som om KS denne gangen har bestemt seg for en litt annen stil overfor lærerne: – Vi kommer ikke til å tilstrebe noe som framelsker konflikt, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS til Kommunal Rapport. I 2006 satset KS derimot alt på konfrontasjon: - KS skjeller ut lærerne blogget jeg da om.

Det var Kristin Clemet som plutselig i 2004 overførte lærerne fra Staten til Kommunene; og i 2006 skulle så KS for alvor i gang med sin kommuneisering av lærerne. Og de ønsket å rasere lærernes arbeidstidsavtale til en avtale som lignet mer på den de andre arbeidstakerne i KS hadde: 7,5 timers arbeidsdag i 45 uker. Og de ville også oppheve leseplikten: Ingen spesifisering av undervisningstiden og tiden til for og etterarbeid. I praksis kunne det bety at man måtte undervise fra 8 til 16 hver dag; 45 uker i året.

Naturligvis ble det streik i 2006: En streik som ikke førte til så veldig mye mer enn at den tidligere arbeidstidsavtalen ble videreført; men med et lite tillegg om at man lokal kunne inngå egne avtaler som brøt den sentralgitte avtalen.

Avtalen vi har nå er som følger (Barneskolelærer): 1.687,5 timers arbeidsår over 39 uker, hvorav 1 ukes kurs- og kompetansehevingsdager. Dette gir en arbeidsuke på 43,25 timer; hvorav 33,22 er bundet til at man må være på skolen. 19,5 timer av disse er undervisning.

Det er særlig de 10,03 timene over de 33,22 timene KS lenge har irritert seg over; og som de lenge har ønsket å ta kontroll over. Dette er timer som en lærer tradisjonelt har brukt til for og etterarbeid.

I tiden etter 2006 har vi så på min skole forsøkt oss på “lokale arbeidstidsavtaler”: Nå i år endte det med at vi måtte jobbe en ekstra kurs- og kometansehevingsdag: Vi måtte ha 6 i stedet for de 5 vi får betalt for. Altså ikke de helt store forandringene fra den lokale til den nasjonale arbeidstidsavtalen.

Men likevel nok til at jeg fremdeles går og er irritert over å måtte ha jobbet en dag gratis; i motsetning til på andre skoler. Hvis man føler at man ikke har nok tid til å gjøre jobben innenfor den tiden man får betalt; er det da riktig at man som arbeidstaker må jobbe en dag ekstra for å få gjort jobben? Nei, mener i alle fall jeg. (Og det var til og med flere på min skole som ønsket å jobbe enda flere gratis dager).

I tillegg har vi måttet de siste årene fylle ut et detaljert skjema og levert til skolens ledelse som liksom skal vise når vi for eksempel skal ha møtetid; trinntid og elevsamtaler. Helt ned til minuttet. Slik at det går opp med det totale 33,5 timene. Skikkelig stoppeklokkesamfunn har det blitt. Men hele greia er jo bare på papiret: Det er jo bare en parodi. Møtene blir jo aldri lagt til det tidspunktet som står på mitt skjema; og det er jo også så mange av dem i løpet av ei uke at det går langt over den gitte “tidsramma”. Det samme gjelder elevsamtalene. Man kan selvsagt levere inn et skjema og late som at man skal jobbe mindre neste uka: Men problemet er bare at neste uke er det like mye å gjøre mht møter og ting å gjøre. Så det blir bare på papiret likevel.

Men det jeg merker at jeg savner innenfor denne gjeldene arbeidstidsavtalen er tid til nok for og etterarbeid. Altså den vanlige, klassiske biten man gjør før og etter undervisning. Jeg synes at stadig mer av min tid (utenom undervisningstid) blir belagt med stadig flere møter. Sammenligner man det først året jeg jobbet med i år; er det nesten tre ganger så mye møter pr uke. Og det bare i løpet av noen få år (2002/2003). Tidligere hadde man mye mer tid til for og etterarbeid: Men realiteten i disse årene vi nå har hatt den gjeldene arbeidstidsavtalen er at stadig mindre tid brukes til for – og etterarbeid; og stadig større deler av tiden brukes til fellestid / møtetid.

Det nye i høst er at vi skal også fylle ut et vurderingsskjema på alle elevene før høstens konferansetime. Har egentlig gjort det før også; og jeg tror de fleste foresatte synes det er en bra ting. Men det nye nå er at det skal hjem før konferansen. Og i tillegg er det et veldig mye større fokus på den faglige vurderingen: Det er satt opp kartleggingsprøver som man må gjennomføre i de fleste hovedfag nå. Og dette skal selvsagt rettes; vurderes; og føres inn på skjemaet. Og det tar jo tid. Og hvorfra skal denne tiden tas?

Det har altså, bare i løpet av kort tid, blitt også på barneskolen et sterkt press på det å vurdere og kartlegge elevene. Og jeg synes ikke at dagens arbeidstidsavtale for barneskolelærerne tar høyde for dette.

I en nabokommune skulle man i vår innføre et lignende skjema. En lærer der fikk ikke startet med sine konferansetimer før i juni måned. Årsaken? Det tok så lang tid å kartlegge og så fylle ut de oppsatte skjemaene korrekt at man ikke kunne ha konferansetimene før i juni.

Lærere på ungdomsskoler og høyere opp har nedsatt undervisningstid fordi de må bruke så mye tid på vurdering: Spørsmålet er nok også om man som lærer på barneskolen ikke også snart må få noe nedsatt tid til all denne nye vurderingen. For hvis det ikke gis tid til det: Fra hvilken tid skal det tas? Skal man igjen kutte ned på det tradisjonelle for- og etterarbeidet for å få tid til all denne kartleggingen og vurderingen? Og antallet møter og fellestider blir det vel snarere flere av enn færre: Man må jo ha nye møter og samtale om hvordan de andre lærerne ser elevene i deres fag; jfr vurdering.

Nei, det blir en spennende vinter; og vår.

Men noe sier meg at KS ikke tenker å gi ved dørene denne gangen heller: KS ønsker ikke maksgrense for antall elever per lærer, og varsler en stram kommuneøkonomi i året som kommer. Og samtidig blir det stadig flere ufaglærte som jobber som lærere i skolene.

Får bare håpe at den nye lederen av Utdanningsforbundet ikke gir seg like lett som det har blitt gjort i de siste streikene vi har vært i.