Tre uker med streik

I dag kom svaret på uravstemningen om man skulle godta den nye arbeidstidsavtalen eller ikke: Og det ble denne gangen et klart flertall for å si ja til avtalen.

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg om de tre ukene vi var i streik.

Etter at det ble et klart nei til den første uravstemningen i juni, gikk vi inn i sommerferien med uvissheten om det kom til å bli streik eller ikke. Onsdagen før vi skulle begynne med planleggingsuka (3. august) fikk så lærerne på den skolen jeg arbeider på SMS fra Utdanningsforbundet: Vi var tatt ut i streik fra mandag 11. august. Vi skulle så møte opp på Gjøvik arbeidersamfunn den mandagen klokken 09.

21

22

Da vi møttes fikk vi informasjon om hvordan streiken var lagt opp, hva som var forventet av oss som streikende. De som satt i streikestyret ble presentert, og det ble holdt appell fra streikelederen.

1

Vi fikk også utdelt streike t-skjorte og informasjon som vi kunne lese oss opp på til vi skulle stå på streikestand. Vi måtte også registrere oss med lønnsopplysninger, i og med at vi ikke fikk lønn fra kommunen, men måtte få streikebidrag fra Utdanningsforbundet.

23

Vi stod streikevakt utenfor skolen, i tillegg hadde vi streikestand på forskjellige steder i Gjøvik.

12

Vi delte oss inn i ulike arbeidsgrupper: Kaffe og matlaging, musikk og sang, avisskriving og fotogruppe. Jeg ble med i fotogruppa. Det ble laget flere sanger, som ble fremført på forskjellige møter og arrangementer.

4

Onsdag 20. august var det et stort arrangement hvor vi gikk i tog gjennom Gjøvik fra Fjellhallen og til scenen på Gjøvik gård. Her var det taler og appeller, i tillegg til musikk og sang.

s5

s1Ellers gikk dagene med til å møte opp for registrering (mellom klokken 08 og 11), drikke kaffe og spise vafler, lese aviser og nettsider (stort sett om streiken), prate og diskutere (mye om streiken), spise felles lunch eller ha byvandring med t-skjortene i Gjøvik. Men det som jeg likte best med denne streikeperioden, var det å bli bedre kjent med personer som man kanskje ikke prater så mye med til vanlig, i tillegg til moro-aktiviteter som quiz-konkurranse (både i lag og på mobil).

Vi fikk også mange hyggelige hilsninger (og gaver i form av blomster og kaker): En egen tavle ble fylt med hilsningsbrev.

s2

Innimellom hadde vi så streikevakt utenfor skolen, streikestand på forskjellige steder i byen, i tillegg til at man var med på ulike markeringer ved at man for eksempel gikk rundt i streiket-skjorte og hilste på biler på vei til eller fra jobb.

s3

s4Det spesielle med å være i streik, var det at man aldri helt visste når streiken kom til å bli ferdig. I løpet av de tre ukene var det mange ganger man trodde at streiken var like før å bli avlyst, bare for å oppleve at det ikke ble noen løsning likevel.

Men til slutt ble det likevel en løsning: Tidlig mandag 1. september begynte mediemeldingene å komme om at man hadde kommet til en løsning på streiken. Det ble innkalt til en pressekonferanse klokken 08.30, hvor det ble fortalt at streiken var avblåst, samtidig som vi fikk SMS fra Utdanningsforbundet om at vi måtte tilbake på jobb.

Og uka som har gått siden streiken var over, har gått i ett: Det kjennes virkelig det at man ikke har fått brukt tid til å planlegge året, men har måttet hoppe rett inn i en undervisningssituasjon.

Og selv om det ble en løsning på streiken, er jeg fremdeles skeptisk til KS sine virkelige tanker og ideer om skolen. Jeg er stygt redd for at KS fremdeles ønsker å erstatte den nasjonale fellesskapsskolen med den kommunale forskjellsskolen. Det blir spennende å se hva som skjer i neste runde.

24

Mer informasjonen om streiken på Gjøvik er på Facebook-siden til Lærerstreiken i Gjøvik.

Sommer og neste skoleår

Da var skoleåret 2013 / 2014 over, og jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord igjen her på skolebloggen min.

Neste skoleår skal jeg ha 35 % IKT og skolebibliotek og 65 % undervisning (norsk, norsk fordypning og kurs i lesing og skriving på 9. trinn). Tror det blir bra, og det blir interessant å prøve og ha skolebiblioteket synes jeg. Jeg tenkte jeg skulle prøve å blogge litt mer rundt skolebiblioteket, når jeg kommer i gang med det til høsten.

Men mye er jo usikkert med neste skoleår: Utdanningsforbundet er jo i streik og jeg er spent på hvordan det blir neste skoleår. Jeg stemte jo nei til avtalen, så jeg er glad for at det var så mange som var enig med meg slik at vi kan prøve å få forandret på avtalen.

Det som både overrasker og irriterer meg, er at så mange jeg støter på fremdeles tror at lærere kan komme og gå som de vil etter undervisningen er ferdig. Og det er nok mye misunnelse som går på at lærerne nå endelig også liksom må jobbe 7,5 time hver dag. Problemet er å få slike folk til å forstå at vi har et komprimert arbeidsår som gjør at vi må arbeide 43,2 timer pr uke i 38 uker (i tillegg til 6 planleggingsdager). Det gir en gjennomsnittlig arbeidsdag på 8,64 timer.

Det som overrasker meg er at så få vet (eller vil innrømme at de vet) at lærere må være på skolen allerede ganske mange timer i den gamle avtalen: 31,25 timer pr uke (33,32 timer pr uke da jeg jobbet på barneskolen).  Det vil si at vi gjennomsnittlig må være på skolen minst 6,25 timer hver dag (6,664 timer på barnetrinnet). Og slik har det jo vært i mange år! Timene ut over de som er bundet til skolen (og mange av timene på skolen også), bruker jeg til for- og etterarbeid. Jeg begynner også å bli lei av å forsvare at det faktisk tar ganske lang tid å vurdere oppgaver og tentamener i norsk (hovedmål og sidemål).

Og de fleste på skolen der jeg jobber er jo allerede på jobb fra rundt åtte til rundt halv fire. Så det man går til streik på er jo ikke disse 7,5 timene, men mer den mistilliten som ligger til grunn for hele avtalen. Det at vi liksom ikke jobber nok, så KS må passe mer på oss. Det sammen med andre deler av avtalen jeg er misfornøyd med (som for eksempel vikarbetalingen), gjør at jeg er glad avtalen gikk til streik.

Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren, og hvordan det går når skolene starter opp igjen i august.

 

juni2014

Et bilde fra hytta nedover Gudbrandsdalen.

Lærernes arbeidsforhold under press

nytt_openclipartorgDet virker som at lærernes arbeidsforhold er under stadig press flere steder for tiden: I Danmark har man en uavklart situasjon rundt innføringen av en heldagsskole som myndighetene ønsker skal bli finansiert ved at lærerne skal undervise mer. Og den britiske regjeringen vil fra september 2013 innføre en resultatlønn for alle lærere i England og Wales. Dette innføres på tross av motargumenter fra forskning og omfattende kritikk. Regjeringen vil gjennomføre en endring av lærernes lønn slik at lærerne nå fremover skal få en lønn som ikke lenger skal fastsettes etter hvor lenge man har arbeidet; men derimot fastsettes etter blant annet hvilke resultater deres elever får på de nasjonale testene.

Det er den enkelte skoleleder som nå skal vurdere den enkelte læreres lønn: Blant annet ut fra resultatene på elevenes nasjonale tester; men også andre kriterier som skal spille inn i lønnsfastsettingen er for eksempel lærerens fag (hvor naturfagslærere får mer) eller belønning for å arbeide på skoler med harde undervisningsmiljøer.

Situasjonen i Danmark og Storbritannia er også interessant å følge med på for lærere også her i Norge: Og den gjeldende arbeidstidsavtalen vi har nå i Norge ble bare forlenget med ett år. Men om den ble forlenget ut dette skoleåret; eller ut kalenderåret har jeg derimot ikke klart å finne ut. Interessant blir det i alle fall å følge prosessen rundt framforhandlingen av ny avtale; også her i Norge.

Kilde: http://www.folkeskolen.dk/521528/engelske-laerere-skal-resultatloennes

Innføringen av heldagsskolen i Danmark

Jeg må si det er en dramatisk førjulstid for danske lærere; med innføringen av heldagsskolen. Dette er en reform som medfører at elevene skal ha lengre skoledager: Fra de små elevene som nå skal ha minst 30 timer i uken; til de store som nå skal ha minst 37 timer i uken. Men det spesielle med denne danske skolereformen er at den åpenbart ikke skal koste noe særlig mer økonomisk for staten. Tvert i mot skal «finansieringen» av heldagsskolen sikres ved at den enkelte lærer nå må undervise langt flere timer; og samtidig må den enkelte lærer «effektivisere» (altså bruke mindre tid på) sitt for- og etterarbeid; kollegasamarbeid; møter; og foreldrekontakt.

Eller som det står i forslaget fra regjeringen:

«Den sammenhængende skoledag indebærer, at eleverne tilbringer mere tid sammen med lærerne. Det kan opnås ved en bedre brug af de eksisterende ressourcer og forudsætter især en mere fleksibel anvendelse af lærernes arbejdstid».

De danske lærerne og deres organisasjonene er selvsagt motstandere av at de må undervise mer; og ha mindre tid til for-og etterarbeid; og de nekter nå å gå med på denne nye avtalen. Den danske regjeringen på sin side synes å være like fastlåst på at de vil ha gjennom denne heldagsskolen; og har truet med lockout; noe som ikke tidligere har skjedd i Danmark.

”Det er ufatteligt, at regeringen tilsyneladende mener, reformen kan finansieres ved, at lærerne skal være dårligere forberedte til undervisningen”, sier lederen av de danske lærerne (DLF) Anders Bondo. Men han sier samtidig at han er glad for forsalget om at elevene skal ha flere undervisningstimer; og forslaget om at lærerne skal ha linjefagskompetanse i de fagene de underviser i. Han er også fornøyd med forslaget om at undervisningen skal ha praktiske elementer, som utfordrer både de dyktigste elever og de med særlige behov.

Men som han sier til lærernes fagblad: Folkeskolen.dk:

«Det giver ikke mening at give eleverne flere timer, hvis kvaliteten i undervisningen falder. Det afgørende for elevernes udbytte af undervisningen er ikke antallet af timer, men indholdet i de timer, de har. I Finland, som er kendt for sine fremragende resultater i folkeskolen, har eleverne færre undervisningstinmer end i Danmark. Det aførende er, hvad der sker i timerne – kvalitet frem for kvantitet. Og kvalitet kræver ordentlig forberedelse».

Her hjemme i Norge er det også snakk om innføring av heldagsskolen: Dog har jeg ikke hørt hvordan denne norsk heldagsskolen skal finansieres. Men det interessante er at KS er ganske åpne på at de ønsker å forandre på arbeidstidsavtalen også her i Norge: Ved å la det bli mer opp til rektor (altså kommuneøkonomien) å bestemme hvor mye tid hver enkelt lærer skal ha til undervisning; for- og etterarbeid; samarbeid med andre lærere; møter; og foreldresamarbeid. Med en slik modell kan man som lærer også her i Norge måtte oppleve at man kan komme i en situasjon hvor man må undervise flere timer i en kommune med dårligere økonomi; enn i en kommune som har bedre økonomi. Og selv om man kom til enighet med KS i år; er det likevel viktig at også Utdanningsforbundet her hjemme; følger nøye med på det som nå skjer i Danmark.

For de som er interessert i mer informasjon anbefaler jeg nettsidene til de danske lærerne www.folkeskolen.dk.

Nedskjæringer og oppsigelser?

Vi er godt inne i november måned: Butikkene har for lengst begynt å selge alle sine julevarer; i helgene har julebordene startet; og lokalavisene har begynt med sine årlige omtaler av neste års kommunebudsjetter. Og tradisjonen tro er det også i år mye negativt å lese i disse oppslagene: Det ligger an til nedskjæringer og oppsigelser innenfor skolesektoren neste år også. Spørsmålet er vel om hvor langt er det egentlig mulig å skjære inn på skolebudsjettene?

Her er noen av de siste dagers medieoppslag jeg har kommet over som omhandler forslag til neste års skolebudsjetter:

Romsdals Budstikke forteller om forslagene til innsparinger i Molde: Kommunen må kutte 15 lærerstillinger, kutte i spesialundervisning, svømme-undervisning, leirskoletilbud, og kutte ut Pedagogisk Støtteteam som jobber mot frafall i skolen. Moldeskolen har fra før få lærere i forhold til elevtall sammenliknet med andre kommuner skriver avisen.

I innstillingen skriver rådmann Arne Sverre Dahl at følgen av kutt i vikarbruk også medfører «bortfall av spesialundervisningstimer» på lik linje med andre timer. Også i barnevernet foreslås det kutt i stilling: Dette kan medføre «økning i antall fristbrudd».

Avisens journalist spør rådmannen: «Er ikke disse tjenestene lovpålagt? I så fall betyr innstillingen forslag til lovbrudd?» Rådmannen svarer: «Det har vært en utfordring for alle enhetslederne å spille inn forslag som ikke er brudd på lov og forskrift. Men det er sant at det vil være et spørsmål i budsjettarbeidet hva vi er i stand til å gjøre av tiltak, for å sikre forsvarlig drift».

I Aftenbladet kan man lese om at forslagene til innsparinger for skolene i Sandnes: Kutt som tilsvarer 33 lærerstillinger. Dersom rådmannens forslag til kutt i skolebudsjettet blir opprettholdt, blir kvaliteten på undervisningen dårligere. Elever som trenger ekstra faglig og sosial oppfølging, blir de mest skadelidende. Dette mener skolenes samarbeidsutvalg.

I Overhalla er det også varslede innsparinger: Øysletta skole kan bli lagt ned fordi Overhalla kommune står foran store økonomiske utfordringer, og må redusere driften med mellom seks og sju millioner kroner. Kuttforslagene skaper sterke reaksjoner. Namdalsavisa intervjuer hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Overhalla, Arnt Storø, som mener at grensa for hvor mye det kan kuttes i lærerressurser i Overhalla-skolene for lengst er nådd: «Vi er skåret inn til beinet allerede», uttaler han til avisa.

Oppslagene med stadige innsparinger; og reduksjon av antallet lærere; har egentlig vært fast lesing hver høst nå. Og det er klart man kommer til en grense for forsvarlig drift. Gledelig er det derfor at jeg nå observerer at stadig flere tillitsvalgte i Utdanningforbundet (og andre fagforeninger) nå går ut i media og forteller om nettopp konsekvensene av disse stadige innsparingene:

I Sunnmørsposten roper lærerne i Ålesund nå varsko:
«Vi har en etisk plikt til å rope varsko. Både på vegne av elever som ikke ivaretas, og ellers av allmenne hensyn til kommunens innbyggere» heter det i det åpne brevet til Ålesund kommune; som er signert Utdanningsforbundets klubber: «Vi kan ikke, og vil ikke være med på å la foreldre forledes til å tro at opplæringslova oppfylles i forhold til spesialundervisning. Trange budsjetter tvinger fram lite tilfredsstillende løsninger».

Avisa skriver også at de trange økonomiske rammene kan gjøre at lærerne kommer i en etisk konflikt mellom lojalitet til arbeidsgiver på den ene siden – og elever som ikke for dekket sine opplæringsbehov på den andre. Så det er nok også viktig at man fra sentralt hold i Utdanningsforbundet fronter disse spørsmålene.

Men vi får håpe at landets kommunepolitikerne tar hensyn til elevene; og skolene; i deres budsjettarbeid også denne høsten. Men samtidig skal jo pengene åpenbart spares inn fra ett eller annet sted i kommunebudsjettene.

Enighet

Da kom de til enighet likevel: KS og Utdanningsforbundet. KS tok fredag og la fram et forslag til ny arbeidstidsavtale, som Utdanningsforbundet senere godtok. Stort sett samme avtale som vi har nå; utenom to punkter: Det skal innføres en ekstra planleggingsdag og Tidspottressursen (tidligere byrdefullhetsressursen) skal økes fra 1,5 timer pr elev til 2 timer pr elev.

Planleggingsdagen skal tas fra den bundede tiden i de 38 skoleukene: ca 12 minutter mindre hver uke.

Denne avtalen har kun ett års varighet, og allerede neste år må man starte forhandlingene igjen.

Jeg synes det ble en grei avtale: Ikke minst med tanke på de svært radikale forslagene til KS om totalt å ødelegge lærernes arbeidstidsavtale; med mest mulig oppbundet tid, og med mest mulig styringsrett for arbeidsgiversiden på alle timene man som lærer skal jobbe: I de 37,5 timers ukene i 45 uker av året som KS drømmer om. Men jeg må si jeg er svært skeptisk til at man gav seg så lett på prinsippet om ikke å gå over de 39 ukene. Denne 6.planleggingsdagen er jo også den første dagen i den 40. arbeidsuka for lærerne. Spørsmålet blir vel bare hvor mange dager KS klare å fylle på i denne uka under neste korsvei.

Men gledelig er det at ledelsen fra Utdanningsforbundet endelig i dag rykket ut med medieoppslag om deres tanker rundt avtalen. Deres fravær i den offentlige debatten i denne prosessen har vært mildt sagt skremmende.

Lenke til saken: http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Lonn-og-arbeidsvilkar/Andre-artikler/Ingen-varig-losning/

20120213-181237.jpg

Nytt år – ny avtale

Det var det: Første skoledag i 2012 er unnagjort. Egentlig en helt vanlig dag på jobben. Men også en dag som ble preget av en diskusjon lærerne seg i mellom om dagens avisoppslag i VG som fortalte at arbeidtidsavtalen til lærerne nå blir reforhandlet; og at det kan komme til å bli forandringer i forhold til dagens arbeidssitusjon:

Stridens kjerne er at arbeidsgiver KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) ønsker å styre mer og gi mindre frihet til lærerne. Blant annet ønsker KS å korte ned på lærernes ferie. Det reagerer vi på. Feriene er det eneste godet lærerne har i forhold til andre sammenlignbare yrkesgrupper, sier leder Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til VG

VG skiver også at OECD mener norske lærere underviser for lite:

Motytelsen for flere undervisningstimer og bedre kvalitet bør være bedre og mer variert lønn samt lengre karrierestige, mener OECD.

På nettsidene til lektorlaget fant jeg mer informasjon om forhandlingene (får håpe Utdanningsforbundet blir mer synlige etterhvert):

«[Forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen] mener signalene hittil i prosessen ikke gir grunn til stor optimisme når det gjelder å få gjennomslag for en bedre arbeidstidsordning som sikrer hver enkelt lærer tilstrekkelig tid til for- og etterarbeidet som følger undervisningsoppgavene

– Akademikernes medlemsundersøkelse viser at undervisningsstillinger i grunn- og videregående skoler scorer svært lavt som attraktiv arbeidsplass. Det bør være åpenbart for arbeidsgiver at en bedre arbeidstidsavtale en dagens er høyst nødvendig for å sikre rekruttering av de dyktigste lærerne og sørge for at meget kompetente seniorer i lærerkorpset blir lengst mulig i yrket, sier Kristiansen».

Jeg har nå vært igjennom en god del av disse forhandlingene siden jeg startet som lærer i 2002; og jeg må nok si at resultatet av disse tidligere forhandlingene bare har ført til det verre; og til en hverdag preget av stadig flere møter, vurderingsskjemaer, kartleggingsprøver og rapporter. Nei, det blir en spennende vår 🙂

Bildet er fra sist jeg var på streikemarkering i Oslo: I mai i 2010.

20120103-192152.jpg

Testingen har tatt overhånd i norsk skole

NRK.no har en interessant artikkel i dag; hvor de henviser til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet om at norske elever kartlegges og testes som aldri før; og at et solid flertall av lærerne mener at testingen har tatt overhånd i norsk skole:

En undersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet viser at 66 prosent av lærerne og 40 prosent av rektorene i norsk skole, mener fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer.

– Prøvene er ment som et middel for å hjelpe elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har begynt å miste troen på disse testene, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, til NTB.

56 prosent av lærerne svarer at de ikke er enige i at testene bidrar til å øke elevenes motivasjon, og 43 prosent mener økt prestasjonspress er en viktig årsak til at motivasjonen faller hos elevene.

I artikkelen kommer det også fram at man er spesielt bekymret for situasjonen i Oslo:

– Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk enn i Oslo, mener Handal.

Handal viser til at 17 barneskoler i Groruddalen i januar i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om bruke våren til å forberede 7.-klassingene på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten.

Les mer i artikkelen hos NRK.no: Læreropprør mot konstant prøvepress