Tirsdag var 7A på SF Lillestrøm kino og så Appelsinpiken; basert på Jostein Gaarders bok ved samme navn.
Årsaken til at vi kom oss på kino var at klassen hadde vunnet fjorårets «Gå til skolen»-aksjon som FAU arrangerte. Premien var en skolekino-forestilling. Vi valgte denne filmen fordi den hørtes bra ut; og er i norskfaget; jfr boka er en del av «Grip boka» – opplegget.
Filmens handling:
Appelsinpiken handler om en ung mann, Jan Olav, som en dag møter en helt spesiell pike på trikken. Hun har rød kåpe og bærer en stor pose appelsiner i armene. Han blir stupforelsket, men hun forsvinner med ordene «vi ses». Han starter en jakt som fører ham gjennom et vinterkaldt Oslo og et fargesprakende Sevilla, hvor trærne er fulle av appelsiner.
Samtidig møter vi Georg, en ung gutt som går alene på ski over vidda. Med seg i bagasjen har han et teleskop og et ti år gammelt brev fra faren, et brev som han nettopp har fått. Georg jakter på en komet, og møter i stedet Stelle. men Georg har vanskelig for å forstå sine egne følelser og hva som skjer med ham.
Disse to forskjellige historiene veves i hverandre. Begge forteller om tilfeldige møter som blir avgjørende for livet.
Jeg må si jeg syntes det var en bra film: Med både en fin historie; og ikke minst som utgangspunkt for en samtale: Om det at en foreldre dør mens man er liten; om oppvekst; om å få en ny stefar. Men også det med å være tenåring; bli kjæreste og finne ut av seg selv. Mange aktuelle problemstillinger hadde denne filmen.
Dessuten oppdaget jeg at fjellscenene er innspilt i mitt hjemmeområde: Området i Rondane / Høvringen. Gjenkjente også flere lokale skuespillere / statister. Det gjorde naturligvis sitt til at jeg likte filmen ekstra godt 🙂
Terning: Kanskje en 5’er?
Filmtrailer fra Youtube: