13 uker fri i året

Norske lærere jobber bare 39 av årets 52 uker. Til gjengjeld må de jobbe mer enn en time ekstra hver dag så lenge skoleåret varer. Det er Stavanger Aftenblad som har tatt seg bryet med å skrive en artikkel med en oversikt over lærernes faktiske arbeidsår:

En fulltidsansatt lærer i det norske skoleverket må jobbe like mange timer som andre norske arbeidstakere. For de fleste utgjør et årsverk knapt 1700 timer når helger, ferier og helligdager er trukket fra. Men lærerne må gjøre unna hele årsverket på bare 39 uker.For å komme opp i 1687,5 timer, må lærerne jobbe 43,3 timer i uka. Det tilsvarer mer enn en time «overtid» hver dag.

Arbeidstid: Lærernes årsverk er 1687,5 timer, ifølge KS. Ifølge Nasjonalregnskapet og Arbeidsdirektoratet varier størrelsen på et årsverk både mellom næringer og fra år til år.
Et standard årsverk med fem uker ferie og 37,5 timers uke, utgjør mellom 1690 og 1700 timer årlig.
Barneskolelærerne å være på skolen 1300 timer i året (bundet tid). Resten av tida kan læreren disponere fritt til forberedelser, kompetanseutvikling, etc. KS vil nå rive ned skillet mellom undervisningstid og tid til annet pedagogisk arbeid i den sentrale avtalen.

Avspasering: Lærerne har undervisning i 39 uker. Øvrige yrkesaktive arbeider 45 uker og har ferie, pluss helligdagsfri resten. Forskjellen er at lærerne jobber mer enn 7,5 timer i de 39 ukene og avspasserer mens elevene har ferie. Ferie: Differansen på 6 uker mellom 39 uker og 45 uker er lærernes avspasering, ikke at lærerne har mer ferie enn andre.

Les hele artikkelen på http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article271541.ece.

KS skjeller ut lærerne

NRK melder at i dag, to uker før KS og Utdanninsforbundet skal starte lønnsforhandlingene, at Halvdan Skard, lederen for landets kommunder, skjeller ut landets lærere:

– Det er lite smart av lærerne å kalle oss inkompetente og mørkemenn, sa Halvdan Skard.
Han og andre kommuneledere er lei av påstander fra Utdanningsforbundet om at KS ikke har greie på skole. Bakgrunnen er at KS på vegne av kommunene og fylkeskommune vil innføre lokale ordninger, som muliggjør ulike typer samarbeid og organisering på den enkelte skole. Det er lærernes organisasjoner imot.

Helga Hjetland er ikke begeistret for KS-lederens motangrep.
– Det ble nokså stille i sentralstyret i Utdanningsforbundet når vi refererte Halvdan Skars velkomst til  Kommunedagene – to uker før tariff-forhandlingene starter.

– Dette lover ikke godt i forhold til samarbeid, i forhold til å finne løsninger, i forhold til å skape den gode skolen som kommunene ønsker å skape, sier Hjetland.

Det var KS som for to år siden plutselig klarte å få overført lærerne fra Staten til seg selv. Dette har medført blant annet at stadig mer av lærernes tid blir bundet på den enkelte skolen. Og undersøkelser har vist at dette ikke har medført mer tid til den enkelte elev eller til å forbedre undervisningen; men i stedet blir man i den bundne tiden pålagt å bruke tiden til stadige endeløse møter og administrasjonsarbeide.

I følge Fædrelandsvennen bruker lærerne nå mer tid enn før på arbeidsplassen, men det kommer i liten grad elevene til gode. Det fremgår av en undersøkelse Fafo har laget på oppdrag av Utdanningsforbundet  og Kommunenes Sentralforbund (KS). Både lærere og skoleledere har deltatt i undersøkelsen. Arbeidstidsavtalen som er evaluert, ble inngått mellom lærerorganisasjonene og KS for snart to år siden. Avtalen førte til at en langt større del av lærernes arbeidstid ble bundet. Det betyr at lærerne må være til stede på skolen, selv om de ikke har undervisning.

Fafo-undersøkelsen konkluderer med at elevene ikke har merket mye til at lærerne er mer på skolen enn før. Den ekstra tiden lærerne må oppholde seg på skolen, går ifølge undersøkelsen med til møter, skriving av rapporter og administrasjon. Undersøkelsen viser også at det er stor misnøye med at mange skoler ikke har tilrettelagt forholdene for større grad av bundet arbeidstid for lærerne. Det er mangel på gode arbeids- og møterom. Dessuten er ikke timeplaner lagt slik at lærere som jobber med samme klasse har undervisningsfri samtidig.

Medlemsbladet Utdanning.ws melder også at samtlige rektorer i Sola misliker KS´ varslete hardkjør mot lærerne i årets tariffoppgjør. I et brev til KS´ administrerende direktør Olav Ulleren ber de KS besinne seg. De tar til orde både å beholde lesepliktavtalen og kompetanselønnssystemet. Motivet deres for å beholde lesepliktavtalen er å slippe å forhandle om den med hver enkelt lærer hvert eneste år.

– Den tida vil vi heller bruke til pedagogisk arbeid, skriver rektorene.
De tar heller til orde for en arbeidstidsavtale der lærerne arbeider utover «normalarbeidsdagen»  i de 38 ukene elevene er på skolen – og heller avspaserer i de elevfrie periodene.

– Vi kan ikke se hvordan lærerne skal kunne gjøre unna arbeidet innenfor 7,5 timer per dag.
I store perioder av elevenes arbeidsår er arbeidsmengden så stor at lærerne må arbeide utover normalarbeidsdagen, uavhengig av planleggingstid i elevfrie perioder, skriver rektorene.

Kilde:
http://www.utdanning.ws/templates/udf____12190.aspx
,
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5576145.html
og
http://www.fedrelandsvennen.no/meninger/leder/article334639.ece
.

Ingen resultater fra nasjonale prøver

Laagendalspostens nettutgave gir i dag svar på hvorfor resultatene fra sist vinters nasjonale prøver ikke har blitt offentliggjort. Regjeringen bestemte at det ikke skulle gjennomføres nasjonale prøver for dette skoleåret. Men de varslet samtidig om at de nasjonale prøvene ville komme tilbake, men ikke hvor lang pausen kom til å bli.

I påvente av at prøvene starter opp igjen holder kunnskapsminister Øystein Djupedal resultatene fra fjorårets prøver hemmelig. Dette er i strid med faglige råd fra blant annet Utdanningsdirektoratet. Han har heller ikke orientert Stortinget om saken. Djupedal begrunner hemmeligholdet med at regjeringen skal bestemme når prøvene settes i gang igjen i løpet av et par uker, og at det derfor ikke har vært nødvendig å orientere Stortinget. Resultatene fra de nasjonale prøvene ligger nå kun som rådata hos Utdanningsdirektoratet.

Kilde: http://www.laagendalsposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060316/NYHET/103160052

Animasjonskurs for lærere på NFI

Torsdag var Endre og jeg på et nytt kurs på Norsk filminstitutt. Denne gangen var vi på Animasjonskurs for lærere. Kursinstruktør var Bente Aasheim. Hun er selv barneskolelærer, som har jobbet med animasjon med sine elever i seks år. Hun har også holdt flere kurs for andre lærere. Og virket vært så stødig og inspirerende når det gjaldt å bruke det i undervisningen.

Vi fikk presentert teorien bak, samt presentert ulike animasjonsteknikker som man kan bruke i undervisningen. I tillegg fortalte hun om pedagogiske fordeler ved bruk av animasjon i skolen. Hvordan bruke animasjon tverrfaglig og på ulike trinn. Hun viste frem en animasjonsboks, og viste hvordan hun brukte videokameraets animasjons-funksjon til enkelt å lage animasjon. Funksjonen gjorde at kameraet tok fire og fire bilder. For å lage 1 sekund på film krevdes det 25 bilder. Animasjon tar altså lang tid. Dermed viktig at man har planlagt godt slik at når din gruppe skal filme i animasjonsboksen må man jobbe effektivt.


Animasjonsboksen hun brukte. Kostet ca 3000 kr hvis man skulle kjøpe den der.

Hvordan kameraet var festet.

Hovedmålet med kurset var å gi deltagerne en plattform for hvordan man kan benytte animasjonsfilm som metode i undervisningen. Vi fikk vite hvordan man kan organisere klassen i animasjonsarbeidet, samt utarbeidelse av planleggingsverktøy til bruk i animasjonsprosessen. Hun brukte å ha en gruppe elever som animerte i ni uker i strekk (før de rullerte til andre Kunst og håndverks-stasjoner). Hun viste at det å lage animasjonsfilm er både morsomt og lærerikt, for både elever og lærere, og at man på en enkel måte kan mestre dette uten å ha store tekniske kunnskaper på forhånd. Dette hørtes fint ut. Håper vi kan forsøke dette på Rud også.

Etter den teoretiske innføringen fikk vi forsøke oss på å lage vår egen lille animasjonsfilm. Det var veldig interessant og moro. Men du og du hvor lang tid det tok for å lage noen få sekunder 🙂

Endre animerer 🙂

Kurs for lærere på Norsk Filminstitutt

Mandag ettermiddag var Endre, Renate og jeg på kurs for lærere på Norsk Filminstitutt i Oslo. Vi fikk da en innføring i hvilket tilbud NFI hadde for lærere og skoler i Oslo-området. Dette viste seg ikke å være lite. Det var en veldig fin og interessant gjennomgang. Vi fikk også utdelt en «portofolie» med ulike skriv og informasjon for lærere; men også en liten bok og en DVD vi kunne bruke i undervisningen. Dette var så moro at både jeg og Endre meldte oss på Animasjons-kurset hos NFI torsdag 16.mars. Da skal vi lære hvordan vi kan bruke animasjon i undervisningen. Spennende 🙂

Etter kurset gikk vi og spiste en bedre, amerikansk middag på Friday’s 🙂

Buskerudkonferansen 2006

23. og 24. januar var jeg på Buskerudkonferansen 2006 i Drammen. Reiste som Team3-leder sammen med Turid, Øystien, Daniel og Renate. Konferansen denne gangen bestod av mange mindre forelesninger som alle hadde teamet ”Ikke enten eller, men både og!”.

For å utvikle en god skole er det viktig å være opptatt av å ta vare på det som fungerer i dag og samtidig implementere nye teorier og metoder, slik at det nåværende arbeidssettet blir enda bedre. Det ble presentert nye tilnærmingssett som passer inn i de nåværende arbeidsmåtene, og med hele tiden fokus på det å vare på, og utvikle, hver enkelt elev.

Blant foredragene:
• En inkluderende felleskole – mestring og arbeidsglede! Kunnskapsminister Øystein Djupedal fortalte om regjeringens utdanningspolitikk.
• Oppskriften på drømmeskolen? Om økt trivsel, mindre mobbing og bedre karakterer ved hjelp av nye metoder.
• Oppsiktsvekkende leseresultater i løpet av to år ved hjelp av metoder fra Australia og New Zealand.
• Lesestiler – en praktisk kobling av Mange Intelligenser, Læringsstiler og ulike metoder for leseopplæring. Susanne Aabrandt presenterte hvordan teorier omsettes til praktiske resultater.
• ”Sansene er den raskeste veien til hjernen” – om opplevelsesbasert arbeidsmetodikk basert på Bifrostmetodikk.
I tillegg var det workshop med enten Sokratiske samtaler eller Edward de Bonos Seks Tenkehatter og andre kreative verktøy for en individuell tilpasset opplæring.

Susanne Aabrandt. Mer om henne på hennes nettside: www.dlsi.dk .

På kvelden var det Spansk tapasbord og konsert med Jonas Fjeld og Hilde Heltberg.


Selve rommet mitt var denne gangen en skuffelse: Jeg hadde et lite rom, ca 5 minutts gange fra konferanse-salen. Et rom med sterk røyklukt, lite varmtvann i dusjen og med en god del støy fra stasjonen og veien utenfor. Men det var tross alt bare en natt; og selve foredragene var interessante. God mat var det også 🙂

Les mer om konferansen på: http://www.ringerivann.no/default.asp?id=114 .

Kurs på Løten

Mandag og tirsdag hadde vi Planlegginsdager. Mandag var vi på omvisning på Østvang Oppvekstsenter . Rektor der gav oss omvisning og et foredrag om deres pedagogiske grunnsyn: Østvang-modellen. Den bestod av tre elementer: Som alle var med å støttet opp under elevvurderingen. De tre elementene er: Mappevurdering, Planleggingsbok og Kunnskapskart.

Lærer og elev har faste elev-samtaler. Planleggingsboka gjør det mulig å differensiere arbeidsinnhold, mengde og vanskegrad. Tilpasset opplæring ser i stor grad ut til å ha blitt en virkelighet for alle. Kontakten med den enkelte elev og det enkelte hjem er blitt tettere og mer åpen.

Les mer om Østvangmodellen på http://www.ostvang.gs.hm.no/Mappevurdering/elevvurdering.htm .

Deretter dro vi til Malungen Gjestegård hvor vi overnattet. Her hadde vi mandag kveld en trivelig sosial kveld med både middag og drikke. Tirsdag brukte vi til å planlegge hvordan vi skal starte opp med dette på vår skole.