iPad-skole

Skolene i kommunen min blir iPad-skoler fra neste skoleår. Tidligere har vi hatt PC-er fra Dell, men fra høsten skal elevene ha en til en dekning med iPad. Meningen er at denne skal elevene bruke til man er ferdig med 10. trinn både på skolen og til hjemmearbeid. Det passer også bra at vi får disse nå som vi skal starte med ny læreplan, og nye lærebøker (læringsressurser).



Siste arbeidsuka før ferien fikk lærerne sine iPad-er. Det som blir kjøpt inn er iPad (7. generasjon, 128 GB, 10,2 tommer) med cover som har tastatur. iPad-en jeg fikk er låst slik at man ikke kan laste ned egne apper, men det er en egen App Store der man kan laste ned apper fra. Det er noe uvant å gå fra PC til iPad, men jeg tror det kommer til å gå veldig bra.

Første samling med MIEE

Fredag var jeg i Lysaker på første samling med MIEE: Microsoft Innovative Educator Expert-program. Dette er et verdensomspennende program for lærere som Microsoft har satt opp for å fremme «kompetansedeling ved bruk av Microsoft Education sine praksisteorier og forskningsbaserte tilnærminger til å øke elevenes læringsutbytte ved bruk av teknologi».

Jeg har fulgt flere lærere gjennom #mieexpert-taggen både på Twitter og Youtube forrige skoleår. Jeg har lært mye både av å få tips via Twitter, men også ved å se / høre podcast med lærere som er med i MIEE (stort sett i USA). Da jeg i vår ble tipset om den norske versjonen av programmet via Twitter, tok jeg og sendte en søknad. På sensommeren fikk jeg så vite at jeg var tatt opp i MIEE-programmet.

Fredag var det samling i Microsoft sine lokaler i Lysaker. Her fikk vi orientering om programmet, samt forelesninger med temaer rundt ulik bruk av praktisk digital teknologi i klasserommet og hvordan man kan innføre dette på en god måte. Det ble også tid for gruppesamtaler og tapas-middag (med levende musikk).

fredag3009

Det var en fin og interessant dag. Spennende var det også å se hvordan Microsoft hadde organisert sitt læringssenter, samt lære mer om MIEE-programmet. Det var også interessant å se hvordan kursholderne brukte Microsoft Surface – brettene til å skrive på via en vanlig projektor, i stedet for å skrive på en tradisjonell smartboard.

Jeg har tidligere vært med i et lignende profesjonelt program for pedagogisk bruk av IKT (Lærende nettverk ved Universitetet i Oslo / Utdanningsdirektoratet), og jeg likte denne tiden godt. Jeg lærte veldig mye, ikke bare av rene kurs og samlinger, men også av det å ha kontakt med andre lærere som hadde de samme interessene rundt pedagogisk bruk av IKT i mine fag. Dette opplevde jeg også da jeg holdt på med masteroppgaven min. Forhåpentligvis blir også MIEE-programmet like interessant.

Dette skoleåret har jeg 50 % undervisning (for det meste i norsk), og 50 % hvor jeg har administrasjon av IKT og skolebiblioteket. På ungdomsskolen der jeg jobber bruker vi Windows 10 og Office 365-programmene. Jeg har hatt denne skolebloggen siden skolestart 2005. Her har jeg skrevet om mine ulike prosjekter, kurs, pedagogiske opplegg, tanker og ideer med ujevne mellomrom. Og nå kommer jeg nok til å bruke den for å skrive om MIEE også.

Oppdateringer

Da har det blitt midten av juli og tid for å skrive en ny bloggpost. Jeg underviser nå ca 50 % (stort sett norsk på ungdomsskolen), og jobber ca 50 % med skolebibliotek og IKT. Når det gjelder IKT-biten blir det mye brukerstøtte til lærere og elever, men også mer vedlikeholdsarbeid med IKT-utstyret og det datatekniske. Jeg liker også at jeg får brukt min kompetanse rundt pedagogisk bruk av IKT på en fin måte.

07_2

Retanking av elevmaskiner.

I løpet av sommeren og høsten skal kommunen der jeg jobber oppdatere en god del av det datatekniske på skolene: Vi får nytt trådløst nett og en ny dataløsning med oppdatering av Office-pakken (vi skal over på Office 365), FEIDE-innlogging og ny oppdatering av It’s Learning. I tillegg skal vi skifte digital ordbokversjon fra iFinger til Clarify. I løpet av våren har vi lærere også tatt i bruk skoleadministrative løsninger fra IST (føring av karakterer og fravær).

Kommer til å blogge mer om dette etter hvert.

07_1

God sommer!

Fagseminar om dysleksi og hjelpemidler

Har i dag vært på fagseminaret «Tilrettelegging i skolen for elever med lese- og skriveutfordringer» på Quality Hotel Strand på Gjøvik. Fagseminaret var arrangert av Lingit.no. Dette var et seminar som tok for seg dysleksi, lese- og skriveopplæring og hvordan man som skole skal tilrettelegge både ved pedagogiske tilpasninger og ved at elever tilbys å bruke ulike hjelpemidler.

Formålet med seminaret var å øke kunnskapen om dysleksi og fokusere på god og gjennomtenkt tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. Lingit har arrangert slike fagseminar en rekke steder tidligere. I dag var det første gang det ble arrangert i Oppland.

120416

Seminaret bestod av fire deler. Det følgende er mine notater fra dagen:

Først ute var Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge. Hun hadde et innlegg med overskriften «Hvordan er det å ha dysleksi?«. Hun startet med å forelese om hva dysleksi og lese- og skrivevansker er. Hun henviste til nettsidene til Statped. Dysleksi er en språkbasert lærevanske og det er arvelig. Man bør derfor tidlig etterspørre om det er dysleksi i elevens familie. Rundt 20 % av elevene i skolen har vansker med å lese og skrive. Rundt 3 – 5 % har dysleksi.

Deretter tok hun for seg hva som er årsaken til og hva som kjennetegner elever som har vansker med å lese og skrive, før hun kom inn på ulike tiltak man som lærer bør gjennomføre. Det er viktig å starte kartlegging og tiltak i tidlig årstrinn. Det finnes mange ulike lokale leseplaner. Noen er gode, andre ikke. Noen brukes mye, andre brukes ikke. Det er viktig at man som lærer bruker undervisningsmetoder som forskning viser fungerer. Hun viste til den siste læreboken fra Frost, Hagtvet og Refsahl: Den intensive leseopplæringen.

Deretter var det tid for Sverre Andreas Holbye fra Lingit som tok opp: «Hvordan lykkes med hjelpemidler?«. Han startet med å fortelle at det beste hjelpemiddelet er det som blir brukt, og at de som lykkes tenker hjelpemidler og konteksten rundt. Det er viktig at man tenker på og inkluderer alle de tre brukerne av hjelpemiddelet: Eleven, læreren og IKT-avdelingen. Alle tre må samarbeide. Han tok opp at han pleide å starte kurs for elever ved å vise talesyntesen. Ofte fikk elever da forståelse for at dette var nyttig og en konkret hjelp i elevens hverdag. Han viste også fram ulike funksjoner i Lingdys. Han gav også tips og råd om å scanne inn dokumenter slik at de ble lesbare for Lingdys (OCR). Samtidig fortalte han at One Note også har en lignende funksjon. Det var også interessant å lære om ulike skifttyper: Uten seriffer er best på skjerm. Med seriffer kan gå, men kunstneriske skrifttyper må man ikke bruke. Pynt heller opp med grafikk og bilder. Det var også viktig å være obs på kontraster og farger, samt viktigheten av at elevene fikk tilgang til å eksportere / importere sine egne ordlister og innstillinger til nye pc-er som han skal bruke (til tentamen og eksamen). Til slutt gikk han gjennom rettigheter og søknader til NAV på hjelpemidler.

Etter en veldig god lunch (koldtbord på hotellet) var det tid for Torbjørn Nordgård fra Lingit med temaet: «Stavekontroll, ordprediksjon og talesyntese for dyslektikere«. Han tok for seg skrivedelen av hjelpemidlene, og han forklarte hvordan dette fungerte i Lingdys. Det var også interessant å lære forskjellen på hvordan en stavekontroll fungerer i Word kontra Lingdys. Den ene er bygd opp for skribenter, mens den andre er bygd opp med tanke på lese- og skrivevansker. Det var også interessant å lære hvordan programmene er bygd opp i fremmedspråkene (engelsk, spansk, tysk og fransk). De jobbet nå også med talegjenkjenning. Dette er spesielt vanskelig i Norge i og med at dialektene står så sterkt her.

1204162

Til slutt hadde Åsne Midtbø Aas et innlegg om «Dysleksivennlig skole«. Dette er et prosjekt som Dysleksi Norge har ved at skoler kan melde seg på slik at skolen kan bli kontrollert etter en kriterieliste. Dette ender så med at man blir sertifisert som en dysleksivennlig skole. Hun gjennomgikk råd og tips på hvordan man kan jobbe for å bli en dysleksivennlig skole, ved nettopp å ha fokus på å finne elever med lese – og skrivevansker og så sette inn konkrete tilpassede tiltak. Det er også viktig at man er gode på dysleksivennlige metoder ved at man har god kompetanse på dysleksi i hele kollegiet, og at man bruker hjelpemidler på en god måte.

Alt i alt var det et faglig veldig bra og interessant seminar. Det som jeg synes også var bra var det at dette var et kurs som i all hovedsak var beregnet for «vanlige lærere» og ikke bare med masse teknisk informasjon. Et nyttig seminar, som jeg anbefaler til de fleste lærere som underviser i skolen.

Presentasjon av Microsoft Education

Har vært på IKT-møte i dag hvor Terje Torsheim fra Microsoft education gikk gjennom pedagogisk bruk av Microsofts programmer. Foranledningen er at kommunen jeg jobber i skal gå over til en ny skoleplattform med Windows 10 og Office 365. I dag brukes Windows 7 og Office 2007.

Dette er mine notater fra samlingen.

Microsoft sine løsninger for skoleverket:

One Note. Sway. Office Mix. Skype. Minecraft (kommer i en utdanningsversjon).

Med Windows 10 blir hele brukeropplevelsen uavhengig av maskinen (pc, mobil og nettbrett). Windows-programmene fungerer også på Apple / Android-maskiner.

Office 365: Denne finnes i to deler.

Den tradisjonelle som man har på maskina (Word, Exel og PowerPoint etc).

Den utvidede versjonen av Officepakken. Denne brukes ved å bruke skytjenesten, da har man alltid tilgang til denne.

Alle lærere og elever i kommuner hvor kommunen har betalt lisens, kan hver bruker bruke programvaren på inntil fem maskiner (pc-er, mobiler og nettbrett). Dette løser også noe av problemet rundt at elever ikke har programmer på sine private pc-er, samt at lærerne mottar svarfiler i ulike filformater. Elevene får gratis programvare.

Elevene får standardiserte epostadresser som er synkronisert mot Feide. Bare ett brukernavn og passord for alt elevene må logge inn på.

Ulike programmer som en del av Office 365:

Yammer. Facebook for bedrifter. Er reklamefritt. Elevene trenger ikke å lage egne kontoer. Lærerne styrer oppsettet.

Delve. Norskutviklet. Til hjelp for å finne presentasjoner som er relevante for deg.

One Drive: Skylagring. Prinsippet med skylagring har skolen brukt i 10-15 år med Fronter og It’s Learning. Nå kommer en som er mer synkroniserbar.

To ulike typer av One Drive.

One Drive. Personlig for alle.

One Drive Business. En profesjonell versjon. 99,9 % oppe tid.

Mappestruktur ut. Søk-funksjon bra.

Deretter hadde vi samskriving i et felles Word-dokument i nettleseren, samt gjennomgang av hvordan man kan lage en undersøkelse.

OneNote. Dette programmet ble så gjennomgått. Dette har tidligere blitt gjennomgått i andre sammenhenger, så skriver ikke så mye om det. Men ble brukt en god del tid på. Er en digital ringperm. Kan sette inn det meste i denne digitale ringpermen. Kan legge ut sider som elevene så kan kopiere og arbeide med (og så levere inn). Man kan også bruke programmet til å legge til tale, lyd, bilde og video.

Skype for Business: Denne ble gjennomgått. Ved å bruke denne versjonen slipper man å ha skype-navnet.

Power Point. Office Mix. Dette er et programtillegg som kan lastes ned. Dette gjør at man kan få en rekke nye tillegg i Power Point. Man kan lage interaktive presentasjoner. Legge inn videofilmer og oppgaver. Kan spilles inn og av inne i Power Point.

Sway.com. Dette var en Power point  for de på farten. Enten i nettleseren eller i en app. Lage presentasjoner mens man er på farten. Sette inn bilder, video og tekst mens man er på farten fra mobilen. Her lager man «kort» i stedet for «side» i Power point. Det man lager kan man så spille av som en presentasjon. Dette kan også deles.

Corinth Classroom. Dette er en ressurs som nå utvikles. Har blir det lagt ut undervisningspresentasjoner, som etterhvert også oversettes til norsk. Eksempelvis om trær og blader, eller om hvordan hjertet er bygd opp.

Skoleskrift. Opplesing av skrift og tale.

School writing. Øve på penskrift digitalt.

Presentasjonen ble så avsluttet med klipp fra Microsoft Holo lens trailer (fant den ikke igjen på Youtube)

Alt i alt var det en fin og veldig interessant gjennomgang pedagogisk bruk av Microsoft sine programmer.

 

 

 

Nye bøker

En ny bloggpost om bøker og litteratur jeg har lest i det siste.

I medlemsbladet til Landslaget for norskundervisning (LNU) er temaet «Norskfaget 125 år». Her er det fire temaartikler under dette temaet: «Norskfaget og skjønnlitteraturen», «Norskfaget i framtida», Noen diskurser i norskfaget 1970-2010″ og «Norskfagets lærebøker i et historisk perspektiv». I tillegg er det flere andre artikler i medlemsbladet.

12

Fra LNUs norskbokklubb har jeg fått boka «Film og fortelling» av Audun Engelstad. En interessant bok som tar for seg filmanalyse: Filmnarratologi handlter om hvordan det fortelles på film, hvilke virkemidler som anvendes, og hvordan fortellergrepene fungerer.

13

 Fra Ibby Norge har jeg fått medlemsbladet «Barnebokforum» (Nr 1 – 2015).  Barnebokforum er en frivillig organisasjon som har som mål å spre kunnskap om god barne- og ungdomslitteratur. Dette er den norske delen av International Board on Books for Young people.

I dette medlemsbladet finner man en rekke artikler som omhandler elektroniske bøker. Det blir presentert norske tilbydere av bøker og tekniske løsninger. Et veldig interessant blad, med mye nyttig informasjon om tilstanden for elektroniske barne- og ungdomsbøker i Norge i dag.

11Men i og med at det har vært påske, har jeg også lest litt krim. Anthony Horowitz’ «Moriarty» er en kriminalroman som tar oss med tilbake til Sherlock Holmes sin verden. Noen dager etter at Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty falt ned i fossen «the Reichenbach Falls», kommer Pinkerton-agenten Fredrick Chase til Europa fra New York. Etter Moriartys død har en ny kriminell mesterhjerne tatt plass. Chase får hjelp av inspektør Jones ved Scotland Yard, og de må «forge a path through the darkest corner of the capital to shine a light on this shadowy figure, a man determined to engulf London in a tide of murder and menace». Dette er god, klassisk, britisk krim. Anbefales! Horowitz er forøvrig også mannen bak «Foyle», som har gått som påskekrim på NRK1 denne påsken.

Jeg har også lest Jo Nesbø sin siste bok «Blod på snø». Og jeg må vel si at det er den dårligste Nesbø-boka jeg har lest på lang tid.

Ellers fulgte jeg med på siste TeachMeet fra London, den 1. april. Dette ble streamet direkte via «Livestream» på TeachMeet London. Samtidig kunne man følge med på Twitter under emneknaggen #TMLondon.  I løpet av det to timers lange møtet, fikk vi oppleve en rekke interessante miniforedrag. Fikk tips både til aktuelle pedagogiske problemstillinger, og til nyttige undervisningsopplegg og pedagogiske nettsider. Anbefaler at man ser på streamen, og ser på de utlagte PowerPointene for eksempel hos http://cheneyagilitytoolkit.blogspot.co.uk/2015/03/tmlondon-10415.html.

Det var på dette møtet jeg fikk sett denne videoen som er en reklamefilm som handler om lesehastighet: Speed reading. Honda – Keep Up.

Nye lenker

20131020-102924.jpg

Da jeg i dag sjekket i loggen til bloggen min kom jeg over noen nye blogger som i det siste har lenket til bloggen min: Det synes jeg alltid er spennende, og jeg tenkte derfor å lenke tilbake til disse bloggene. Jeg synes det er veldig spennende å komme over nye norske skoleblogger, og da spesielt innenfor de fagområdene jeg er mest interessert i (norsk, kunst og håndverk og IKT). Jeg leser mange skoleblogger, både norske og utenlandske. Og jeg tok derfor å la disse bloggene til min leseliste i dag:

Jeg prøver meg… (jegprovermeg.blogspot.no) har undertittelen En blogg om litt av hvert som er en del av hverdagen min, og er bloggen til Theresa Hansen som skriver at hun jobber på en skole og studerer IKT i læring på Høgskolen i Telemark. I et av bloggpostene hun har lagt ut skriver hun om Lino, som er et verktøy for samhandling. Hun skriver at Lino fungerer som en oppslagstavle hvor du kan feste lapper med tekst, bilder, filmer og filer du ønsker å dele med andre – eller bare ha for deg selv. Lino har jeg ikke vært borti før, men jeg likte det jeg leste om det, og det kan godt være at jeg prøver den ut i undervisningen med mine egne elever.

Art (artogdesign.blogspot.no) er bloggen til Laila Bråten, og hun har lagt ut to bloggposter om Kunst og håndverk: Et innlegg om undervisningsopplegg rundt animasjonsfilmen “Pølse” og et innlegg om blogg som en læringsressurs i Kunst og håndverksfaget. Jeg synes det var veldig interessant å lese undervisningopplegget til animasjon i 9.trinn, og skal sjekke ut den nevnte animasjonsfilmen.

Living in my dreams.69 (livinginmydreams69.blogspot.no) har undertittelen En IKT students tanker…., og er bloggen til en IKT-student som har lagt ut bloggposter med informasjon blant annet om nettundervisning, Youtube og samhandlingsverktøy. I den sistnevnte bloggposten skriver hun om samhandlingsverktøyet Prezi: Og dette har jeg også selv prøvd litt, men da ikke som samhandlingsverktøy. Interessant å lese hvordan man også kan bruke dette som det.