Vi er godt inne i november måned: Butikkene har for lengst begynt å selge alle sine julevarer; i helgene har julebordene startet; og lokalavisene har begynt med sine årlige omtaler av neste års kommunebudsjetter. Og tradisjonen tro er det også i år mye negativt å lese i disse oppslagene: Det ligger an til nedskjæringer og oppsigelser innenfor skolesektoren neste år også. Spørsmålet er vel om hvor langt er det egentlig mulig å skjære inn på skolebudsjettene?
Her er noen av de siste dagers medieoppslag jeg har kommet over som omhandler forslag til neste års skolebudsjetter:
Romsdals Budstikke forteller om forslagene til innsparinger i Molde: Kommunen må kutte 15 lærerstillinger, kutte i spesialundervisning, svømme-undervisning, leirskoletilbud, og kutte ut Pedagogisk Støtteteam som jobber mot frafall i skolen. Moldeskolen har fra før få lærere i forhold til elevtall sammenliknet med andre kommuner skriver avisen.
I innstillingen skriver rådmann Arne Sverre Dahl at følgen av kutt i vikarbruk også medfører «bortfall av spesialundervisningstimer» på lik linje med andre timer. Også i barnevernet foreslås det kutt i stilling: Dette kan medføre «økning i antall fristbrudd».
Avisens journalist spør rådmannen: «Er ikke disse tjenestene lovpålagt? I så fall betyr innstillingen forslag til lovbrudd?» Rådmannen svarer: «Det har vært en utfordring for alle enhetslederne å spille inn forslag som ikke er brudd på lov og forskrift. Men det er sant at det vil være et spørsmål i budsjettarbeidet hva vi er i stand til å gjøre av tiltak, for å sikre forsvarlig drift».
I Aftenbladet kan man lese om at forslagene til innsparinger for skolene i Sandnes: Kutt som tilsvarer 33 lærerstillinger. Dersom rådmannens forslag til kutt i skolebudsjettet blir opprettholdt, blir kvaliteten på undervisningen dårligere. Elever som trenger ekstra faglig og sosial oppfølging, blir de mest skadelidende. Dette mener skolenes samarbeidsutvalg.
I Overhalla er det også varslede innsparinger: Øysletta skole kan bli lagt ned fordi Overhalla kommune står foran store økonomiske utfordringer, og må redusere driften med mellom seks og sju millioner kroner. Kuttforslagene skaper sterke reaksjoner. Namdalsavisa intervjuer hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Overhalla, Arnt Storø, som mener at grensa for hvor mye det kan kuttes i lærerressurser i Overhalla-skolene for lengst er nådd: «Vi er skåret inn til beinet allerede», uttaler han til avisa.
Oppslagene med stadige innsparinger; og reduksjon av antallet lærere; har egentlig vært fast lesing hver høst nå. Og det er klart man kommer til en grense for forsvarlig drift. Gledelig er det derfor at jeg nå observerer at stadig flere tillitsvalgte i Utdanningforbundet (og andre fagforeninger) nå går ut i media og forteller om nettopp konsekvensene av disse stadige innsparingene:
I Sunnmørsposten roper lærerne i Ålesund nå varsko:
«Vi har en etisk plikt til å rope varsko. Både på vegne av elever som ikke ivaretas, og ellers av allmenne hensyn til kommunens innbyggere» heter det i det åpne brevet til Ålesund kommune; som er signert Utdanningsforbundets klubber: «Vi kan ikke, og vil ikke være med på å la foreldre forledes til å tro at opplæringslova oppfylles i forhold til spesialundervisning. Trange budsjetter tvinger fram lite tilfredsstillende løsninger».
Avisa skriver også at de trange økonomiske rammene kan gjøre at lærerne kommer i en etisk konflikt mellom lojalitet til arbeidsgiver på den ene siden – og elever som ikke for dekket sine opplæringsbehov på den andre. Så det er nok også viktig at man fra sentralt hold i Utdanningsforbundet fronter disse spørsmålene.
Men vi får håpe at landets kommunepolitikerne tar hensyn til elevene; og skolene; i deres budsjettarbeid også denne høsten. Men samtidig skal jo pengene åpenbart spares inn fra ett eller annet sted i kommunebudsjettene.