Østlandsk lærerstevne

Fredag og lørdag var det planleggingsdager på Rud skole: Nærmere bestemt var skolens personale på Østlandsk lærerstevne; i lokalene til Høgskolen i Oslo i Pilestredet.

ostlandsk_larerstevne

Østlandsk Lærerstevne blir årlig arrangert fredag og lørdag i uke 44. I år er det 74. gangen stevnet arrangeres; og i fjor  var det 9000 skole og barnehagefolk som besøkte stevnet. Og på disse to dagene kan man melde seg på kurs i alle tenkelige skole- og barnehagekategorier. I tillegg finner man her Norges største læremiddelutstilling. Nytt i år var at de ulike norske forlagene hadde innredet sitt eget telt med utstilling på plassen over gymsalen.

Litt om kursene jeg var på:

Fredag kl 09.00: Kurs F2: «Hvordan skape et godt læringsmiljø og endringsstrategier når det butter?»
Kursholdere var Inger Bergkastet, Heidi Amundsen og Synne B Skjæret. Disse jobbet i Majorstueteamet i Oslo kommune. Disse drar fra klasse til klasse; og gir tips og veileding når læringsmiljøet er slik at skolen og lærerne trenger hjelp. De er utdannet innenfor spesped og sosped; og har rundt 70 oppdrag i løpet av et skoleår. rne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset har fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid. Kurset handlet om hvordan skoler og lærerteam kan skape og legge til rette for gode læringsmiljø gjennom tydelig, positiv kommunikasjon – både lærerne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset hadde fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid.

Fredag kl 12.30 skulle jeg på kurset F32A «Disiplin i skolen»; men dette ble avlyst grunnet sykdom hos foredragsholderen. Ole og jeg tok i stedet og tok en tur og så på utstillingene.

Lørdag kl 09.00: Kurs L10: «Tilpasset opplæring og elevvurdering».
Kursholder var Tone Guldahl som arbeider i stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change). Kurset tok for seg lovverket og planverket; så på ulike kategorier innenfor begrepet tilpasset opplæring. Kurset gav innblikk i vurdering for læring og hvordan man kan bruke dette på en måte å nærme seg tilpasset opplæring på; noe som forutsetter elevmedvirkning.

Lørdag kl 12.30: Kurs L3: «Hvem bestemmer?».
Kursholder var Bente Borrebæk. Hun er rektor på Lofsrud ungdomsskole. Skolen vant prisen for beste Elevråd i 2007. Kurset tok for seg hvordan begeistre og engasjere elevene for skolehverdagen? Hvordan involvere elevene og få elevene til å ta ansvar faglig og sosialt? Elevråd, læreplan i elevrådsarbeid, elevkonferanse, faggrupper, relasjonsbygging og samhandling. Borrebæk fortalte om hvordan de gjorde det på hennes skole; og hva de der vektla. Et interessant kurs; ikke minst med tanke på at jeg selv er kontaktlærer for elevrådet på min egen skole. Interessant hvordan de har klart å løfte fram statusen til det å være med i elevrådet; og ikke minst tydeliggjøre hvordan man kan nytte elevenes ressurser som ligger i elevrådsarbeidet.

Noe av det vi så på læremiddelutstillingen:

Gan forlag (som har blitt kjøpt opp og blitt til Gan Aschehoug) hadde som vanlig en interessant utstilling. På trinnet mitt bruker vi allerede heftene for rettskriving («Ukas ord«). Interessant var det også at disse heftene også finnes innenfor leseforståelse og språklære.

ostl4
GAN hadde også en serie med hefter til engelsundervisningen; bygget opp på samme måte som norskheftene:

ostl3

GAN hadde også laget kasser med ulike oppgaveark i ulike nivåer; i ulike fag. Nyttig å ha i klasserommet som ekstraoppgaver hvis elevene er ferdige med oppgavene. Her matte-kassen:

ostl5

Aschehoug sin stand fant jeg disse nyttige feltbøkene som man kan bruke til uteskolen (eller når  man kommer inn igjen:)

ostl1

Hos Samlaget så vi på deres engelskverk «A New Scoop»; men også deres boks med lettleste bøker i ulike nivåer. Oppgavene til dem lå på en nettside.

ostl2

Ellers brukte vi en god del til på standen til Gyldendal; og deres matteverk Multi. Vi har nå i 4.klasse begynt å bruke Multi. Interessant var det å se hvordan bøkene er lagt opp oppover på mellomtrinnet. Interessant var det også å se hvilke ulike nettressurser forlaget har lagt opp til. Og for 300 kr pr lærer kan man få tilgang til ferdige «smarte tavler»: Bygget opp kapittelvis etter læreboka. Her kan man så som lærer logge seg inn og finne ulike ressuser man kan bruke på den interaktive tavlen. Alt oversiktlig og greit satt opp; med samme fremdrift som i boka. Synd at det ikke finnes mulighet for å få prøvd det ut på skolen; før man kjøper lisens.

ostlmulti

Gyldendal står også bak nettressursen Salaby. Dette er en pedagogisk oppgaveside som har oppgaver innenfor de fleste fagene i Kunnskapsløftet: Inndelt i tre nivåer «Skolestart», «1.-2.-trinn» og «3.-4.-trinn».

Salaby beskriver seg selv som et læringsunivers. Det inneholder spill, øvelser, fortellinger, fagtekster,skjønnlitteratur, animasjon, filmer, interaktive oppgaver og arbeidsark i alle fag for 1.-4.-trinn.

ostlsalaby

Fra oktober 2010 vil siden kun være åpen for brukere med lisens; men jeg fikk ikke med meg hvor mye en slik lisens vil koste.

Alt i alt var årets Østlandske lærerstevne både veldig bra; og ikke minst to lærerike dager.

Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet.

Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet. Roy Korslien.

Gått studie i dette forrige skoleår. Litt om hva han lærte på dette studiet.

Teamaer:

-Planlegging og målsetting. Motivasjon og leseglede. Høytlesning og gjenfortelling som virkemiddel. Tegneserier. Foreldrenes rolle i leseopplæringen. IKT-verktøy

Planlegging og målsetting:

  • Hva vil du? Mål? Hensikt?

  • Læringskanaler (Den kinetiske eleven (bevegelse selv), den taktile eleven(bruke hendene være aktiv selv på den måten; konkret. materiell), den visuelle eleven (høre / se på), den auditive (høre og bruke ørene og trives med diskusjoner samtale med andre elever)

  • Hva har du oppnådd (vurdering)

Motivasjon og leseglede:

  • Prosjektoppgave. Motivasjon. Undersøkelse om lesevanser hos gutter og jenter. Hva sier undersøkelser om lesevaner. Konsekvenser for leseopplæringen. Barn motiveres på forskjellige måter.

  • Hatt undersøkelse (3 kl ca 120 elever på 3 skoler): Stor forskjell på gutter og jenter. Går litt på: For jenter: Har lesing og bøker som en sosial aktivitet i større grad enn det guttene har. Jenter leser mest skjønnlitteratur. Gutter mer type fakta og spenning; og tegneserier. Blir lest for: Store forskjeller: Hjemmelekser gutter mye mer enn jenter. Men andre type bøker og lesing er tendensen helt motsatt. Kan det være at guttene ikke synes det er like moro å bruke fritida si til å sitte med foreldrene og lese bøker. Vi bør bli flinkere til å dra inn andre type bøker i leseopplæringen. F.eks tegneserier.

Høytlesing og gjenfortelling:

  • Lesestrategier: Før lesning (metaspråk, forbered barna på lesningen, sette forventninger). Selve lesningen (lesestiler, når du leser). Etter lesning (samtale om det som er lest. Hva har du lest).

Høytlesing og gjenfortelling:

  • Muntlighet – hvorfor er det viktig?

  • Høytlesing og gjenfortelling brukt på 1.trinn

  • Erfaringene med å bruke gjenfortelling

Tegneserier i lese – og skriveopplæring

Foresattes rolle:

  • Foreldrenes ABC av Liv Engen.

  • Å knekke lesekoden

  • Å hjelpe barna med leseleksen (Eksempel på. Hva er målet? Hva skal læres?)

  • Være tilgjengelig for barnet ditt

  • Lesing – målsetting – «foreldreskolen».

IKT-verktøy i lese- og skriveopplæringen

  • C-PEN

  • Audacity

  • Gadwin printscreen

  • Tegneserier på nett

  • Paint.NET

  • Dokument kamera

Oppsummering

  • Målsetting og vurdering

  • Foresattes rolle

  • Frigjøring fra lærebok

  • Leselekser – hva er målet

  • Rollemodeller

Oppgaver:

  • Scanning av tekst med C-PEN

  • Opptak av lyd med Audacity

  • Bruk av Gadwin printscreen

  • Tegneserier på nett

  • Bruk av dokumentkamera

  • Foreldrenes ABC

Kurs i ny It’s Learning

itskurs_tavleMandag var Tom og jeg på kurs i It’s Learning på Marikollen ungdomsskole. Anledningen var at Rælingen går over fra egen installasjon av It’s Learning; til en installasjon sentralt på itslearning.com. I samme anledning vil vi også få tilgang til oppdatert versjon (3.3) av Its learning.

Kurset ble ledet av Jorunn Sørtveit fra Its Learning. Rud skole hadde også henne som foreleser på planleggingsdagen på valgdagen for to år siden: Temaet var også den gangen It’s Learning.

Det som var interessant med dagens kurs var å se utviklingen i Its Learning fra den gangen. Og det var fint å få gjennomgått de nye funksjonene som har kommet i Its Learning siden den versjonen Rælingen kommune bruker(den gamle versjonen Rælingen hadde er vel ca 2 år gammel skulle jeg tro). Den nye versjonen av Its Learning syntes også å være en god del mer stabil enn den gamle versjonen: Opplevde ikke at skjermen hang seg; eller at jeg måtte gjøre noe flere ganger.

Blant de nye funksjonene jeg fant nyttig var det å kunne legge til flere / andre typer spørsmål i testene. Blant annet er det fint at man nå kan legge inn slik at elevene selv skriver inn svaret: Ypperlig for eksempel på gangeprøver i matte.

Interessant var det også å se hvordan Sørtveit konkret har brukt funksjoner i Its Learning på sine egne elever; på sin egen skole.

Selve overgangen til ny Its Learning skal skje nå på onsdag: Og vi må selv flytte over det vi har i den gamle versjonen til den nye versjonen: Eller rettere sagt: Tor Espen har alt flyttet over det meste som man trenger å ta vare på 🙂

itskurs_plakat

Lærende nettverksmøte på Li skole

I dag var det tid for årets siste møte i vårt Lærende nettverk. Vi var på nyoppussede Li ungdomsskole i Nittedal. Vi ble ønsket velkommen av skolens rektor; som fortale om oppussingsperioden; og tankene bak den nye skolen. Deretter fikk vi en omvisning på skolen. Og det var en lys og trivelig skole; med mange fine arbeidsrom både for voksne og barn. Interessant var det også at det på alle klasserommene var installert SmartBoard.

Og etter omvisningen fikk vi da også en times foredrag med en foreleser fra SmartBoard Interactive Norway: Og det som var interessant var at foreleseren gjennomgikk litt mer avansert bruk av slike interaktive tavler.

I min egen kommune, Rælingen, har vi 3Ms interaktive tavleløsning 3M Digital Board i alle klasserom. Og jeg har tidligere vært på to-tre lignende kurs med 3M sine forelesere som har gjennomgått 3Ms programvare. Men etter å ha vært med på dagens forelesning av SmartBoards programvare; er jeg helt overbevist om at SmartBoard slår helt knock out på 3M mht pedagogisk programvare.

ln_li_skole_juni_09

SmartBoard har åpenbart brukt mye tid og ressurser på å lage en god pedagogisk programvare: Som man kan bruke enten som nybegynner eller som mer avansert bruker. I tillegg har SmartBoard i Norge lansert delings- og ressurssiden Smartskole.no: En side hvor man kan legge ut og laste ned ferdige undervisningsopplegg. Opplegg som man også kan tilpasse selv; ut i fra hva man trenger. Her finner man også nyttige tips og råd.

Noe slikt finnes ikke for 3M. Og selv med den nyeste programvaren til 3M-tavlene er denne programvaren, i alle fall sammenlignet med SmartBoard, alt for dårlig mht pedagogisk bruk. Ikke minst mht å kunne bruke programvaren og alle dets funksjoner når man ikke har tilkoblet den til den selve interaktive tavlen. Og det trenger man hvis man ikke skal sitte ved siden av tavlen på klasserommet når man skal forberede timene.

Foreleseren fra SmartBoard hadde delt opp sin forelesning i tre bolker: En del hvor hun viste konkrete eksempler på hvordan man kan bruke den interaktive tavlen og dets programvare til å inkludere elevene i undervisningen. Deretter gjennomgikk hun hvordan man som lærer kan bruke den i forelesninger. Så gjennomgikk hun hvordan man kan bruke ferdige programmaler i SmartBoardprogramvaren: F.eks lage fine visuelle Quiz-er; ulike spill-maler hvor man som lærer selv kan sette inn og definere spillets deler; og andre elementer som gjør at man på en enkel måte kan lange det som ser ut til å være «proffe» interaktive løsninger på tavlene.

Skjermbilde fra nettsiden www.smartskole.no:

smartskole

Rent tavlemessig er de to produsentene nok nokså like: 3M er dessuten også fine med at man kan skrive på dem som rene whiteboards. Men på programvaren er det liten, eller ingen tvil om at SmartBoard er åpenbart bedre for en lærer.

Men vi får håpe at forhåpentligvis skjerper 3M seg på denne biten. For tross alt er det selve programvaren som er det pedagogiske ved tavlen; den tekniske tavle-biten som 3M åpenbart har satset alt på er vel strengt tatt ikke det som er det viktige i den daglige skolehverdagen.

Og neste gang man går til innkjøp av slike interaktive tavler bør man kanskje velge mer de som faktisk kan praktisk pedagogisk bruk av en interaktiv talve; enn å velge de som leverer en tavle som en slags bi-gesjeft ved siden av microfiber kluter, taperuller og gule lapper…

Resten av dagens møte i Lærende nettverk ble brukt til at hver enkelt holdt et kort foredrag som sin praksisfortelling. Jeg gjennomgikk raskt min praksisfortelling mht podcast. Interessant var det også å høre de andre sine fortellinger: Ikke minst hvordan man rent konkret har brukt de ulike programmene og ressursene som PhotoStory og Wiki. De ulike praksisfortellingene er publisert på nettverkets ning-side.

Deretter oppsummerte Kirsti; og fortalte at vi skulle fortsette mer på frivillig basis også neste skoleår: Vårt Lærende nettverk har holdt på bare to år; i motsetning til de andre nettverkene. Derfor er det ønske om at også vi skal fortsette slik at også vi holder på i tre år. Det synes jeg var veldig lurt; og fint 🙂

Og årets første møte blir en velkomstmiddag fredag 4.september.

Det er mitt valg

Tirsdag var lærere fra Rud sammen med lærere fra Løvenstad invitert av Lions Club i Rælingen til kurs i «Det er mitt valg».

Dette er et undervisningsopplegg om læringsmiljø, sosial kompetanse og forebyggende arbeid. Opplegget trener barn i å ta ansvar; kommunisere; øke selvtilliten; ta beslutninger; og å sette seg mål.

«Det er mitt valg» er et undervisningsopplegg for alle klassetrinn. Ett hefte er laget for småskolen; og ett for mellomtrinnet (i tillegg til ungdomsskolen og videregående skole).  Programmet er tilpasset gjeldende lærerplan.

Målene for programmet er å:

  • styrke barn og unges sosiale kompetanse
  • hjelpe barn og unge til å utvikle en positiv sosial adferd
  • hjelpe barn og unge til personlig vekst og utvikling
  • støtte hjem og skole i det generelle forebyggende arbeid med hensyn til vold, mobbing, tobakk, rusmidler osv.
  • gi lærerne et metodisk verktøy når det gjelder utvikling av elevmiljø

“Det er mitt valg” er et metodisk verktøy som lærerne kan bruke i klasserommet; og kurset var da også organisert som en work-shop: Kursholderen skiftet fint mellom teori og praktiske øvelser. Gjennom praktiske øvelser med rollespill og lek gikk vi igjennom ulike øvelser man kan bruke med elevene. Vi fikk også de ulike heftene som er blitt utarbeidet for opplegget.

Til opplegget er det også laget egne hefter med konkrete forslag og ideer til foreldremøter der blant annet selvtillitt, kommunikasjon og rusmiddelbruk er sentrale temaer. Det er også laget en egen liten bok til foreldrene, «De viktige årene», som belyser og drøfter aktuelle problemer som foreldre flest møter i hverdagen.

Programmet virket å være et bra opplegg. Så langt har vi brukt Steg for steg og Zero-programmet på Rud. Men i og med at Zero-programmet går ut i år; er vi på jakt etter et nytt program. Og jeg må si at «Det er mitt valg»-programmet virket konkret og bra. Skal prøve det ut litt i klassen; før vi skal ha del to av kurset den 19.mai.

lionsquest_600

Lions Clubs International er verdens største humanitære serviceorganisasjon. Norge har ca 530 klubber med rundt 13 300 medlemmer. Rusforebyggende arbeid er viktig for Lions. Lionsklubber arrangerer kurs for lærere i skolene i sitt nærmiljø.

Takk til Lions Club i Rælingen for et fint og nyttig kurs 🙂

Mer info om programmet på determittvalg.no.

Foreldremøte om barn og medier

Tirsdag var det foreldremøte på trinnet mitt: 6.klasse-foreldrene var også invitert. Og det var Anita Stordal fra Barnevakten.no som holdt foredraget med teamet «Barn og medier». Hun fortalte, og viste, hva barn og unge kan møte på internett.Tidligere på dagen hadde hun også en økt med 7.klasse-elevene hvor hun tok opp det samme temaet med dem.

Barnevakten.no er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Deres visjon er å bidra til at barn bruker mediene på en trygg og bevisst måte. Stordal fortalte at hun hadde vært rundt på flere skoler og holdt lignende foredrag.

I dette foredraget tok hun for seg flere problemstillinger:

  • Internettmediet: Barn og unge tilbringer stadig mer tid på nettet. Hvilke muligheter og utfordringer finnes, og hvordan kan de bli trygge og bevisste brukere?
  • Spillmediet: Tv- og dataspill har en stor plass i hverdagen til mange barn. Hva liker de å spille, og hva lærer de av å spille? Hva gjør man når spillinteressen blir altoppslukende?
  • Digital mobbing: Mobbing har tatt nye veier via nett og mobil. Hvordan arter digital mobbing seg, og hva kan foreldre gjøre for å hindre at barn mobbes eller blir mobbet?
  • Mobilmediet: Mobiltelefonen er blitt en multimaskin med tilgang til nettet, videokamera, fotoapparat, TV-skjerm, spill og musikk. Hvordan gi barn gode mobilvaner?

Hun fortalte at som voksen er det viktig å holde seg oppdatert i barn og unges medieverdag. Barn trenger voksne som er oppriktig interessert i det barna holder på med. De fleste barn har i dag både mobiltelefon, internett og tilgang til ulike spill. Det er utrolig viktig at voksne har oversikt over hvordan disse mediene blir brukt.  Barnevakten ønsker å beskytte og bevisstgjøre barn i forhold til trygg bruk av de ulike mediene. De opplever at foreldre har de samme ønsker for barna sine, men ikke alltid vet hvordan de skal møte dem på denne arenaen. Disse foredragene, og tipsene håper de vil være med på å lette dette arbeidet for den enkelte foreldre.

Hun holdt et godt og engasjerende foredrag om temaene: Viste både eksempler på programmer og nettsider som barn og unge bruker; i ulike situasjoner. Disse ble så tatt opp til samtale og diskusjon. Tror det var flere som fikk seg en aha-opplevelse om at man kanskje ikke alltid er like oppdatert med hvordan barnas verden er for tiden.

Stordal var også flink til å vise til dokumentasjon i det hun fortalte: Hun henviste flere ganger til ulike undersøkelser som var gjort. Eksempler fra avis og media ble også brukt for å understreke ulike poeng.

Interessant var det også at elevene fikk ei økt med samme informasjon på dagen. Dette var også veldig nyttig og lærerikt. Flere av elevene sa da også etterpå at det hadde vært en interessant time. Under elevøkta vektla Stordal mye mer det å engasjere elevene: Ved at hun hadde en helt annen tilnærming til stoffet med dem. Mye mer samtale; diskusjon, spørsmål og svar. Men så fortalte hun da også at hun egentlig var utdannet lærer; og selv hadde hatt en 7.klasse siste gang hun jobbet som lærer 🙂

I tillegg til foredraget, og diskusjonen; fikk vi også en mappe av henne som inneholdt nærmest en «Foreldreverktøykasse»: Ulike brosjyrer fra Barnevakten; «Digital barndom»; «Donald-blad» om emnet; brosjyre fra Damm og Canal Digital; Informasjonsskriv fra NRK-Super; Nettvett.no (brosjyre fra Post og teletilsynet); samt ulike nummer av Barnevaktens medlemsblad og bladet «Hjem og skole».

Kan anbefale Barnevakten.nos foredrag: Veldig aktuelt tema på foreldremøter på mellomtrinnet.

Les mer om Barnevakten på http://www.barnevakten.no.

Ny veiledersamling i skolemegling

Mandag og tirsdag i forrige uke var jeg på ny veiledersamling i skolemegling på Helsfyr i Oslo: Forrige samling var i september; og handlet da mest om de to nederste delene av skolemeglingspyramiden: Mens det på denne samlingen var fokus på selve elevmeglingen.

Utdanningsetatens kurssenter på Helsfyr.

Også denne gangen var det Kari Odden og Camilla Farstad, skolemeglingsansvarlige i Oslo kommune, som var kursledere.

Vi startet samlingen med å samtale om hva som hadde skjedd hos deltakerne siden sist: Hilste på noen nye deltakere; og hadde en lek og lystig-lek 🙂

Deretter fulgte et foredrag om megling: Repetisjon fra forrige samling. Litt om skolemeglingens historie og prinsipper; samt det å ha eierskap til konflikter: En rett og en plikt til å ordne opp i egne konflikter. Det ble også samtalt om meglerrollen: Man skal være upartisk (tilrettelegge en tryggest mulig situasjon for partene og sikre at begge partene får fremføre sine synspunkter gjennom hele meglingen), stadfeste ansvar (for både konflikten og løsningen. Megler er ikke part i saken, men mer en seremonimester og styrer ordet) og holde tilbake egen verdier og meninger (og ha respekt for partenes problemstillinger og løsninger. Målet er at partene blir fornøyd med sin avtale. Meglers rolle er å forsikre seg om at begge parter er fornøyd med avtalen / enigheten. Er avtalen rimelig og gjennomførbar, vil den løse konflikten).

Deretter viste de filmen «Tom og Kristoffer»: En DVD-film som på en fin måte viste hva elevmegling egentlig går ut på. Denne filmen tok utgangspunkt i en konflikt som to gutter hadde; og som så skulle til megling. Vi fikk så konkret se hvordan en slik megling skulle foregå fra start til slutt. En fin film å bruke i opplæringen av nye meglere.

Deretter gikk vi igjennom de ulike fasene i en slik megling:

1. Vil du møte til megling?
2. Hva har skjedd?
3. Hvordan opplevde du det?
4. Har du forslag til løsning?
5. Avtale… ?

Deretter hadde vi rollespill: Hvor 2 deltakere var de som hadde konflikt; og 2 av deltakerne var de som var meglere. Vi spilte gjennom rollespillet fra punkt 1-3. Deretter hadde vi samtale; før vi snudde om på deltakerne slik at de som hadde vært meglere ble de som hadde konflikt; og omvendt. Deretter spilte vi igjennom del 4 og 5 av rollespillet.

Dette var veldig nyttig og interessant: Nyttig i og med at det var som i en ekte megling; man måtte tenke over hvordan man skulle ordlegge seg for å være en best mulig megler.

Vi avsluttet så første kursdag med en lek og lystig – lek; før vi samtalte om hva vi hadde lært i løpet av dagen 🙂

Neste dag startet vi på nytt med samling i ring; og en lek. Før vi startet med å lage et rollespill fra bunnen av. Til å gjøre det brukte de «brannanalogien»; med en klar referanse til konflikttrappa.

Deretter spilte vi igjennom i grupper på 4 og 4 det nye rollespillet: Og deretter byttet vi på slik at alle fikk være meglere.

Deretter tok Camilla og viste hvordan hun som en profesjonell megler ville megle i en meglingssak: Dette var veldig interessant å se. Kari tok innimellom og tok en pause i rollespillet: Slik at hun fikk samtalt om det vi så.

Etter lunch tok Kari og Camilla fram maskene fra høstens kurs igjen: Og brukte disse bevisst for å understreke hvordan maskene hindrer dialog. Deretter ble det samtalt om hva som skal til for at man skal kunne legge fra seg maskene: Ivareta behov.

Deretter ble flere av deltakerne utfordret til å komme i ringen for å være meglere mens Camilla hadde på seg ulike vanskelige masker / en vanskelig personlighet. Imponerende hvordan meglerne meglet i den settingen.

Deretter ble det samtalt om forsamtalen til meglingen: Og hva som var viktig i den forbindelse.

Innimellom begge dagene var det flere lek og lystig-aktiviteter: Og på slutten av dagen var det også samling i ring hvor alle fikk sagt, og vist, hva de mente om dagene.

Jeg syntes også denne gangen at det hadde vært to veldig fine, og inspirerende kursdager. Jeg ble like inspirert som jeg ble i høst; ikke minst over den fine og trygge rammen Kari og Camilla klarte å lage rundt disse dagene. Også veldig fint å lære stadig nye småleker man kan bruke i en klasse, og gruppesituasjon.

Les mer om høstens kursdager på http://www.ojrosten.com/2008/09/05/veiledersamling-i-skolemegling/