Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.
En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.
– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.
I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.
Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.
MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.
Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.
– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.
Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .
