Tirsdag var det tid for andre veiledningsmøte med min veileder til masteroppgaven, og dette er et referat fra hva vi snakket om:
Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:
– Masteroppgaven til Marie Kristiansen: «Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse». Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.
– Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: «Gutters lesing på nett». Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: «På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?». Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.
– Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra «Gi rom for lesing!»-prosjektet: «Lesing på ungdomsskolen». Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: «Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen».
– Rapporten med resultatene fra PISA 2009: «PISA 2009 Results: Students On Line». I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 («New features of digital texts»), 36 («The impact of digital texts on reading literacy»), og fra side 40 (Prosenttallene fra «Student Performance in Digital and Print Reading»).
– Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:
– Fra Lesesenteret i Stavanger: «Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader». Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
– Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen «Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?» som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen «Digital fiction reading: Haptics and immersion» i Journal of Reserach in Reading.
– Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: «Lesebrett kan motivere gutter til å lese» (BT.no), «Ipaden inntar barnehagen» (GD.no), «Overraskende dårlig av norske elever» (NRK.no), «PISA-undersøkelsen om digital lesing» (Kunnskapsdepartementet.no), «PISA-rapport om digital lesing» (Norway-OECD.org), «PISA 2009: Digitale leseferdigheter» (UDIR.no), «Lesebrettet er den nye bokhyllen» (NRK.no Kultur),
– Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.
– Boken «Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition»: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.
Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.
To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.
Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.
Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?
Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?
Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?
David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.
Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.
Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.
Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.
Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.
Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.
Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads «Lesing på pair, lesing på skjerm». En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.
Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.
Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer 🙂
I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på 🙂
