Leselystaksjon

Leselystaksjonen er en leseaksjon jeg har hatt med elevene alle årene jeg har jobbet som lærer: I forskjellige varianter. Tror egentlig at navnet brukes på flere forskjellige aksjoner.

Nå etter påsken har vi på 4.trinn laget vår egen leseaksjon: Bygget opp rundt den opprinnelige aksjonen fra tidlig 2000-tallet: De ca 65 bøker som var kjøpt inn var delt inn i fire nivågrupper. Elevene leser bøkene, og svarer på spørsmålene etterpå. I tillegg får de diplom for et visst antall sider; og fyller ut del av en leseorm når de har fått godkjent svarene sine.

Leseorm i 4A:

Leseorm i 4B:

Oppgavene og bokkassene:

Lærerveiledninger:

Disse bøkene har vanligvis blitt brukt på 4.-5.-trinn. 6. og 7.-trinn har hatt andre bøker (Grip boka!-aksjonen). I tillegg har vi pleid å vært med på ulike leseaksjoner vi har meldt oss på: Norli har hatt sine lesereiser; hvor vi har reist fra land til land; eller fra planet til planet. Veldig populære aksjoner!. Og for 6. og 7.-klasse har man også i forbindelse med Verdens bokdag kunne meldt seg på og fått boksjekker fra den lokale bokhandelen.

Fant ut at disse aksjonene nå har blitt forandret; og blitt slått sammen fra og med i år til en aksjon: Leselystaksjonen.no.

Med Leselystaksjonen 2010 ønsker vi å etablere landets største og fremste leselystaksjon for barn, og fokusere på positiv leseopplevelse – der elevenes mestring og forståelse av teksten er sentralt. Aksjonen skal fremme boka og lesegleden.

Dette er en aksjon som er et felles løft i regi av Foreleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og Foreningen !les. Norsk barnebokinstitutt og bibliotekene er også viktige medspillere. I tillegg til dette støttes Bok til alle økonomisk av Senter for kunst og kultur i utdanningen.

Neste års «Leselystaksjon» er fra 17. september og ut oktober, avhengig av hvordan den enkelte skole legger dette opp. For 6. og 7.klasse vil man da også kunne melde seg på og få en boksjekk (jfr hvordan det tidligere har vært rundt Verdens bokdag). Fristen for å melde seg på er 15.juni.

Vi skal i alle fall melde oss på; for det er både viktig med fokus på lesing; i tillegg til at elevene synes det er moro med slike aksjoner 🙂

Østlandsk lærerstevne

Fredag og lørdag var det planleggingsdager på Rud skole: Nærmere bestemt var skolens personale på Østlandsk lærerstevne; i lokalene til Høgskolen i Oslo i Pilestredet.

ostlandsk_larerstevne

Østlandsk Lærerstevne blir årlig arrangert fredag og lørdag i uke 44. I år er det 74. gangen stevnet arrangeres; og i fjor  var det 9000 skole og barnehagefolk som besøkte stevnet. Og på disse to dagene kan man melde seg på kurs i alle tenkelige skole- og barnehagekategorier. I tillegg finner man her Norges største læremiddelutstilling. Nytt i år var at de ulike norske forlagene hadde innredet sitt eget telt med utstilling på plassen over gymsalen.

Litt om kursene jeg var på:

Fredag kl 09.00: Kurs F2: «Hvordan skape et godt læringsmiljø og endringsstrategier når det butter?»
Kursholdere var Inger Bergkastet, Heidi Amundsen og Synne B Skjæret. Disse jobbet i Majorstueteamet i Oslo kommune. Disse drar fra klasse til klasse; og gir tips og veileding når læringsmiljøet er slik at skolen og lærerne trenger hjelp. De er utdannet innenfor spesped og sosped; og har rundt 70 oppdrag i løpet av et skoleår. rne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset har fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid. Kurset handlet om hvordan skoler og lærerteam kan skape og legge til rette for gode læringsmiljø gjennom tydelig, positiv kommunikasjon – både lærerne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset hadde fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid.

Fredag kl 12.30 skulle jeg på kurset F32A «Disiplin i skolen»; men dette ble avlyst grunnet sykdom hos foredragsholderen. Ole og jeg tok i stedet og tok en tur og så på utstillingene.

Lørdag kl 09.00: Kurs L10: «Tilpasset opplæring og elevvurdering».
Kursholder var Tone Guldahl som arbeider i stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change). Kurset tok for seg lovverket og planverket; så på ulike kategorier innenfor begrepet tilpasset opplæring. Kurset gav innblikk i vurdering for læring og hvordan man kan bruke dette på en måte å nærme seg tilpasset opplæring på; noe som forutsetter elevmedvirkning.

Lørdag kl 12.30: Kurs L3: «Hvem bestemmer?».
Kursholder var Bente Borrebæk. Hun er rektor på Lofsrud ungdomsskole. Skolen vant prisen for beste Elevråd i 2007. Kurset tok for seg hvordan begeistre og engasjere elevene for skolehverdagen? Hvordan involvere elevene og få elevene til å ta ansvar faglig og sosialt? Elevråd, læreplan i elevrådsarbeid, elevkonferanse, faggrupper, relasjonsbygging og samhandling. Borrebæk fortalte om hvordan de gjorde det på hennes skole; og hva de der vektla. Et interessant kurs; ikke minst med tanke på at jeg selv er kontaktlærer for elevrådet på min egen skole. Interessant hvordan de har klart å løfte fram statusen til det å være med i elevrådet; og ikke minst tydeliggjøre hvordan man kan nytte elevenes ressurser som ligger i elevrådsarbeidet.

Noe av det vi så på læremiddelutstillingen:

Gan forlag (som har blitt kjøpt opp og blitt til Gan Aschehoug) hadde som vanlig en interessant utstilling. På trinnet mitt bruker vi allerede heftene for rettskriving («Ukas ord«). Interessant var det også at disse heftene også finnes innenfor leseforståelse og språklære.

ostl4
GAN hadde også en serie med hefter til engelsundervisningen; bygget opp på samme måte som norskheftene:

ostl3

GAN hadde også laget kasser med ulike oppgaveark i ulike nivåer; i ulike fag. Nyttig å ha i klasserommet som ekstraoppgaver hvis elevene er ferdige med oppgavene. Her matte-kassen:

ostl5

Aschehoug sin stand fant jeg disse nyttige feltbøkene som man kan bruke til uteskolen (eller når  man kommer inn igjen:)

ostl1

Hos Samlaget så vi på deres engelskverk «A New Scoop»; men også deres boks med lettleste bøker i ulike nivåer. Oppgavene til dem lå på en nettside.

ostl2

Ellers brukte vi en god del til på standen til Gyldendal; og deres matteverk Multi. Vi har nå i 4.klasse begynt å bruke Multi. Interessant var det å se hvordan bøkene er lagt opp oppover på mellomtrinnet. Interessant var det også å se hvilke ulike nettressurser forlaget har lagt opp til. Og for 300 kr pr lærer kan man få tilgang til ferdige «smarte tavler»: Bygget opp kapittelvis etter læreboka. Her kan man så som lærer logge seg inn og finne ulike ressuser man kan bruke på den interaktive tavlen. Alt oversiktlig og greit satt opp; med samme fremdrift som i boka. Synd at det ikke finnes mulighet for å få prøvd det ut på skolen; før man kjøper lisens.

ostlmulti

Gyldendal står også bak nettressursen Salaby. Dette er en pedagogisk oppgaveside som har oppgaver innenfor de fleste fagene i Kunnskapsløftet: Inndelt i tre nivåer «Skolestart», «1.-2.-trinn» og «3.-4.-trinn».

Salaby beskriver seg selv som et læringsunivers. Det inneholder spill, øvelser, fortellinger, fagtekster,skjønnlitteratur, animasjon, filmer, interaktive oppgaver og arbeidsark i alle fag for 1.-4.-trinn.

ostlsalaby

Fra oktober 2010 vil siden kun være åpen for brukere med lisens; men jeg fikk ikke med meg hvor mye en slik lisens vil koste.

Alt i alt var årets Østlandske lærerstevne både veldig bra; og ikke minst to lærerike dager.

Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet.

Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet. Roy Korslien.

Gått studie i dette forrige skoleår. Litt om hva han lærte på dette studiet.

Teamaer:

-Planlegging og målsetting. Motivasjon og leseglede. Høytlesning og gjenfortelling som virkemiddel. Tegneserier. Foreldrenes rolle i leseopplæringen. IKT-verktøy

Planlegging og målsetting:

  • Hva vil du? Mål? Hensikt?

  • Læringskanaler (Den kinetiske eleven (bevegelse selv), den taktile eleven(bruke hendene være aktiv selv på den måten; konkret. materiell), den visuelle eleven (høre / se på), den auditive (høre og bruke ørene og trives med diskusjoner samtale med andre elever)

  • Hva har du oppnådd (vurdering)

Motivasjon og leseglede:

  • Prosjektoppgave. Motivasjon. Undersøkelse om lesevanser hos gutter og jenter. Hva sier undersøkelser om lesevaner. Konsekvenser for leseopplæringen. Barn motiveres på forskjellige måter.

  • Hatt undersøkelse (3 kl ca 120 elever på 3 skoler): Stor forskjell på gutter og jenter. Går litt på: For jenter: Har lesing og bøker som en sosial aktivitet i større grad enn det guttene har. Jenter leser mest skjønnlitteratur. Gutter mer type fakta og spenning; og tegneserier. Blir lest for: Store forskjeller: Hjemmelekser gutter mye mer enn jenter. Men andre type bøker og lesing er tendensen helt motsatt. Kan det være at guttene ikke synes det er like moro å bruke fritida si til å sitte med foreldrene og lese bøker. Vi bør bli flinkere til å dra inn andre type bøker i leseopplæringen. F.eks tegneserier.

Høytlesing og gjenfortelling:

  • Lesestrategier: Før lesning (metaspråk, forbered barna på lesningen, sette forventninger). Selve lesningen (lesestiler, når du leser). Etter lesning (samtale om det som er lest. Hva har du lest).

Høytlesing og gjenfortelling:

  • Muntlighet – hvorfor er det viktig?

  • Høytlesing og gjenfortelling brukt på 1.trinn

  • Erfaringene med å bruke gjenfortelling

Tegneserier i lese – og skriveopplæring

Foresattes rolle:

  • Foreldrenes ABC av Liv Engen.

  • Å knekke lesekoden

  • Å hjelpe barna med leseleksen (Eksempel på. Hva er målet? Hva skal læres?)

  • Være tilgjengelig for barnet ditt

  • Lesing – målsetting – «foreldreskolen».

IKT-verktøy i lese- og skriveopplæringen

  • C-PEN

  • Audacity

  • Gadwin printscreen

  • Tegneserier på nett

  • Paint.NET

  • Dokument kamera

Oppsummering

  • Målsetting og vurdering

  • Foresattes rolle

  • Frigjøring fra lærebok

  • Leselekser – hva er målet

  • Rollemodeller

Oppgaver:

  • Scanning av tekst med C-PEN

  • Opptak av lyd med Audacity

  • Bruk av Gadwin printscreen

  • Tegneserier på nett

  • Bruk av dokumentkamera

  • Foreldrenes ABC

Med Donald som læremester

Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.

En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.

– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.

I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.

Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.

MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.

Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.

– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .