Skolekino: Appelsinpiken

Tirsdag var 7A på SF Lillestrøm kino og så Appelsinpiken; basert på Jostein Gaarders bok ved samme navn.

Årsaken til at vi kom oss på kino var at klassen hadde vunnet fjorårets «Gå til skolen»-aksjon som FAU arrangerte. Premien var en skolekino-forestilling. Vi valgte denne filmen fordi den hørtes bra ut; og er i norskfaget; jfr boka er en del av «Grip boka» – opplegget.

Filmens handling:

Appelsinpiken handler om en ung mann, Jan Olav, som en dag møter en helt spesiell pike på trikken. Hun har rød kåpe og bærer en stor pose appelsiner i armene. Han blir stupforelsket, men hun forsvinner med ordene «vi ses». Han starter en jakt som fører ham gjennom et vinterkaldt Oslo og et fargesprakende Sevilla, hvor trærne er fulle av appelsiner.

Samtidig møter vi Georg, en ung gutt som går alene på ski over vidda. Med seg i bagasjen har han et teleskop og et ti år gammelt brev fra faren, et brev som han nettopp har fått. Georg jakter på en komet, og møter i stedet Stelle. men Georg har vanskelig for å forstå sine egne følelser og hva som skjer med ham.

Disse to forskjellige historiene veves i hverandre. Begge forteller om tilfeldige møter som blir avgjørende for livet.

Jeg må si jeg syntes det var en bra film: Med både en fin historie; og ikke minst som utgangspunkt for en samtale: Om det at en foreldre dør mens man er liten; om oppvekst; om å få en ny stefar. Men også det med å være tenåring; bli kjæreste og finne ut av seg selv. Mange aktuelle problemstillinger hadde denne filmen.

Dessuten oppdaget jeg at fjellscenene er innspilt i mitt hjemmeområde: Området i Rondane / Høvringen. Gjenkjente også flere lokale skuespillere / statister.  Det gjorde naturligvis sitt til at jeg likte filmen ekstra godt 🙂

Terning: Kanskje en 5’er?

Filmtrailer fra Youtube:

Filmen Portfolio

Hos «Myndigheten för skolutveckling» ligger det en interessant video om Digital Portfolio. Denne 22 minutter lange videoen viser konkret hva en Digital Portfolio (digital mappe) egentlig er for noe: Den avmystifiserer og viser praktisk hvordan en svensk klasse bruker Digital Portfolio som en naturlig del av den daglige undervisningen; og hvordan den brukes på selve utviklingssamtalen

Portfolio benyttes i skolen for at elevene skal bli mer bevisste omsin egen utvikling; sitt egende lærende. Portfolioen inneholder arbeider som elevene har valgt ut. Det er ikke dokumentasjonen i seg selv som er det viktige; men de refleksjonene som den gir opphav til. De utvalgte arbeidene skal vise hva eleven har lært seg og eleven må kunne forklare sine valg. Portfolioen ligger således til grunn for samltale mellom lærer, elev og foresatte. Med portfolioen som utgangspunkt blir det eleven som leder sin utviklingssamtale.

Filmen finner du på http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Portfolio/Filmen-Portfolio/ . Les mer om tankene bak Portofolio på nettsiden
http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Portfolio/Portfolio—att-se-sitt-larande/
.

Vil ha klassrommet tilbake

Vårt land har i dag en interessant artikkel omkring den nye organiseringen av skolehverdagen:

I 2002 forsvant klasseforstanderen og den tradisjonelle klasseinndelingen i skolen. Det ble opp til den enkelte skole å organisere elevene i grupper. Nå diskuterer fagfolk om endringene har ført til mindre læring – og større forskjeller.

– Vi får meldinger om at barn opplever skolehverdagen mindre stabil, fordi de tilhører flere grupper. Mange ser kontaktlæreren for lite, og på de høyere klassetrinnene finnes det elever som ikke undervises av kontaktlæreren i noen fag, sier leder Haldis Holst i Utdanningsforbundets grunnskoleseksjon til Vårt Land.

– Når læreren blir fjernere og barnets arbeidsplan viktigere, blir man mer avhengig av et hjem som kan tolke, hjelpe og veilede. Noen mangler det, på grunn av språk, tidsmangel eller foreldrenes situasjon. Da utjevnes ikke de sosiale forskjellene, i stedet kan gapet øke, sier Holst.

Flere fagfolk gir uttrykk for de samme bekymringen:

– Verdien av det sosiale fellesskapet i skolen er underkommunisert. Når fellesskapet blir mindre vesentlig, vil det øke den sosiale reproduksjonen i skolen, sier pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

Haldis Holst forteller at kjønnsaspektet er noe Utdanningsforbundet nå følger spesielt med på. Og det er guttene de er bekymret for.

– Det kan se ut som de takler dette dårligere enn jentene, som ofte er mer strukturerte. Jenter ligger som regel ett år foran i utvikling når de først møter dette systemet.

Hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut Myhrer, forteller at lærere sliter med støy og bruker for mye tid til organisering i det nye systemet.

Han mener Oslo kommune omfavner den nye pedagogikken fordi de kan spare penger på færre lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte elevtallet i hovedstaden med 2.904 fra 2000 til 2006, mens det ble 366 færre lærerårsverk.

Les hele artikkelen hos Vårt land .

Med Donald som læremester

Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.

En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.

– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.

I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.

Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.

MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.

Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.

– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .

Kunnskapsløft blir ikke skolebokløft

Siste.no melder at Kunnskapsløftet nok blir et skolebokløft.

Så langt har kommunene handlet bøker for rundt 145 millioner kroner, det vil si 255 millioner mindre enn de 400 millionene de har fått fra staten. Forlagsdirektør Arne Magnus i Aschehoug Undervisning bekrefter tendensen:

– Salget har vært uventet lavt så langt. Dessuten har en god del av det vært gamle titler, altså bøker som ikke er tilpasset Kunnskapsløftet. Det betyr at det er mange barn som etter all sannsynlighet starter reformåret uten læremidler designet for den nye læreplanen. For norsk skole betyr det et tilbakesteg, ikke et løft, sier han.

– Vi er ikke fornøyde med salget så langt, så vi er glade for at vi får litt mer tid på oss utover høsten. For oss betyr det mer tid til å innarbeide titlene våre, sier Anne Kari Kvarme, redaksjonssjef i Damm Undervisning.

KS gav seg etter 24 timer

Gledeligvis ble det ikke lærerstreik i vår: Etter en 24-timers megling på overtid gav KS seg. Streiken ble avverget, og lærerne får dermed beholde både arbeidstidsavtalen og kompetanselønnssystemet som det er, samtidig som lærerne fikk gjennomslag for sentrale krav om blant annet undervisningsplikten og lengden på arbeidsåret.

Til Dagbladet sier Helga Hjetland, lederen i Utdanningsforbundet:
– Vi er godt fornøyd med å ha fått på plass et trygt sentralt avtaleverk der vi beholder blant annet arbeidstidsbetingelsene og kompetanselønnssystemet som før, samtidig som vi har fått mulighet for lokale løsninger, noe som er en forbedring. Dette meklingsresultatet er en forutsetning for en god skoleutvikling nasjonalt.

Direktør Olav Ulleren i KS virket også fornøyd til Dagbladet:
– Oppgjøret ble dyrt, men jeg er godt fornøyd med at vi endelig kom fram til en løsning.

Veldig bra at de kom til en enighet: Ikke noe er bedre enn at vi slapp å streike 🙂

Les også: Dette er meklingsresultatet på Utdanninsforbundets nettsider.

Artikler: Lærerstreik

Oversikt over interessante artikler jeg har funnet på nettet om denne ukes megling hos lærerne:


*
Nettavisen.no: Her er streikeskolene. Listen over hvilke kommuner som kan bli tatt ut i streik hvis meglingen ikke fører frem onsdag 24.mai klokken seks. (19.05.06)


*
Djupedal vil unngå lærerstreik: Utdanning.ws har en samleartikkel om de siste dagers utspill før lærernes megling. De har blant annet intervju med Djupedal som er bekymret over konfliktnivået og håper å unngå lærerstreik. (18.05.06)


*
Clemet utfordrer Djupedal: Utdanning.ws. Clemets kommentar på denne vårens forhandlinger. Hun peker blant annet på at selv om hun er for endringer i lærernes arbeidstidsavtale advarer hun om at endringene kan komme for fort. Det bør skje i et forhandlingsklima med dialog, ikke krig sier hun. (18.05.06)