Lærer bedre på full mage

Dagsavisen har i dag en interessant artikkel omkring elevenes læring og mat:
Skolemåltid bedrer læringen og demper aggresjon hos utsatte elever. – Dette virker sosialt utjevnende og er sterke argumenter for gratis skolemat, sier lederen for regjeringens utvalg om skolemat.

– Det ligger mye forebygging i matservering på skolen. Gratis skolemåltid er ikke kostbar luksus, men et effektivt og billig verktøy for å oppnå sosial utjevning, sier Klepp, lederen av utvalget som på oppdrag av regjeringen og Stortinget vurderer skolematordningen.

Spørsmålet om hvordan skolemat påvirker læring og skolemiljø var ett av hovedpunktene utvalget ble bedt om å utrede. Både internasjonal forskning og erfaringer fra Oslo-skolen viser at skolemat gir bedre læring og mer ro. Både ernæringseksperter, atferdsforskere, lærere og elever er representert i gruppen som nettopp avsluttet arbeidet med en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning om skolemat. Konklusjonene er klar.
-Gratis skolemåltid styrker elevenes læring.
-Elever som tradisjonelt betegnes som svake, får størst utbytte.
-Næringsrike skolemåltider demper aggressiv problematferd.
-Skolemåltidene bedrer elevenes konsentrasjon og evne til å ta imot kunnskap.

Les hele artikkelen på:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2097605.ece

Skolene forsømmer datareform

Aftenposten.no har i dag en artikkel om datasituasjonen i skolene. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet står det at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene forteller Aftenposten.no

Digital kunnskap skal være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge den nye læreplanen. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav.

– Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.

Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC’ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd.

– Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.
– Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.

Les mer på:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1273805.ece.

Ingen resultater fra nasjonale prøver

Laagendalspostens nettutgave gir i dag svar på hvorfor resultatene fra sist vinters nasjonale prøver ikke har blitt offentliggjort. Regjeringen bestemte at det ikke skulle gjennomføres nasjonale prøver for dette skoleåret. Men de varslet samtidig om at de nasjonale prøvene ville komme tilbake, men ikke hvor lang pausen kom til å bli.

I påvente av at prøvene starter opp igjen holder kunnskapsminister Øystein Djupedal resultatene fra fjorårets prøver hemmelig. Dette er i strid med faglige råd fra blant annet Utdanningsdirektoratet. Han har heller ikke orientert Stortinget om saken. Djupedal begrunner hemmeligholdet med at regjeringen skal bestemme når prøvene settes i gang igjen i løpet av et par uker, og at det derfor ikke har vært nødvendig å orientere Stortinget. Resultatene fra de nasjonale prøvene ligger nå kun som rådata hos Utdanningsdirektoratet.

Kilde: http://www.laagendalsposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060316/NYHET/103160052

-Vil ikke lykkes uten godt samarbeid med lærene

– Jeg vil invitere til et aktivt samarbeid med hele utdannings-Norge for å sikre det utdanningsløftet landet trenger. Lærerne vil ha en helt sentral rolle i dette. Uten et slikt samarbeid vil vi ikke lykkes, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal til Utdanningsforbundet i dag.

Dette kan ikke beskrives som noe annet enn et kursskifte. Djupedals forgjenger Clemet var godt kjent for sin konfronterende linje.

Også for Clemets hjertebarn, De nasjonale prøvene, markerer Djupedal et kursskifte. Dette skoleårets Nasjonale prøver er avlyst. Men dette kommer da heller ikke særlig overraskende etter at den negative vurderingsrapporten fra sist års Nasjonale prøver ble offentliggjort. Men Djupedal ønsker likevel at de nasjonale prøvene skal videreutvikles, men understreker at målsettingen skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

Gledelig er det også at Djupedal understreket på møtet i dag betydningen av sterk kommuneøkonomi som en grunnleggende forutsetning for en bedre skole: – Regjeringen har derfor gått inn for å styrke kommunene med 5,4 milliarder kroner. Dette er penger som jeg forutsetter også kommer skolen til gode.

For ungdomsskolen var det også gledelige nyheter om at et 2.fremmedspråk (for eksempel tysk eller fransk) ikke skal være obligatorisk for alle i grunnskolen. For alle som vet at det finnes flere elever som allerede sliter med to språk, må det være en lettelse å vite at man nå kan slippe også å måtte lære seg et tredje språk. Men i stedet få utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag.

Håper dette markerer en start på en positiv periode i norsk skole; og at det ikke bare blir tomme ord.

Kilde: http://odin.dep.no/ufd/norsk/045071-990472/dok-bu.html.