Årets nye barne- og ungdomsbøker

I dag har jeg vært på IBBY Norsk Barnebokforums presentasjon av årets nye barne- og ungdomsbøker. IBBY er er en verdensomspennende ideell organisasjon, som har som mål å gi barn og unge, uansett hvor de bor, tilgang til bøker og å la bøker bygge bro mellom mennesker og kulturer. I Norge er de årlige høstkursene for bibliotekarene (og lærere som har skolebibliotek) populære aktiviteter. Dette er tredje året jeg er på IBBYs høstkurs, og også i år var det Oppland fylkesbibliotek som var arrangør for årets barnebokpresentasjon her på Gjøvik.

cx7soaewiaap2ne

I år var det tre nye kursholdere: Anne Schäffer om Bildebøker, Gjetrud Øvland om Barnebøker og Faktabøker, Agnethe Gulbraar om Ungdomsbøker og Ingebjørg Lundvall som fortalte om organisasjonen Leser søker bok og deres arbeid.

Også i år var det en veldig fin og inspirerende kursdag, samtidig var den som alltid preget av mye informasjon på kort tid. Kursholderne har en time hver hvor de presenterer høsten og vinterens nye bøker innenfor sin kategori. Vi, kursdeltakerne, får notatark med bilde av boka og tittel og forfatter. Kursholderen tar så og presenterer bøkene: Enten ved å fortelle om dem, vise utdrag fra dem eller lese kort opp. Men det blir ikke mer enn et par minutter pr bok. Kursdeltakerne noterer så flittig, informasjon om boka, hva den handler om og hvem den passer tid. Veldig interessant, og en veldig fin måte å bli kjent med mange nye bøker på, innenfor et kort tidsrom. I pausene er det så mulighet for å se på selve bøkene: Det er bokutstilling av bøkene.

20161123_163528

Over: Notater fra deler av ungdomsbokpresentasjonen.

I og med at jeg jobber på en ungdomsskole, er det mest bøker for ungdomstrinnet jeg merket meg i dag. Her følger noen notater fra bøker som jeg vurderer å kjøpe inn til skolebiblioteket der jeg jobber. Har dessverre ikke penger til å kjøpe inn alle disse, så det blir nok bare et utvalg av disse som kjøpes inn.

Bildebøker:

Her var det naturlignok ikke så mange for ungdomstrinnet, men de jeg merket meg var:

Blå Pingvin (av Petr Horácek). En vri på fortellingen om den stygge andungen.

Den finaste historia (av Brynjulf Jung Tjønn). Poetisk og var bok. En ekte allalderbok (passer til alle aldre). Om en traumatisk hendelse om en lillebror.

Gjemsel (av Xueting Yang). En allalderbok. Om det å leke gjemsel, men så kommer plutselig ikke mor tilbake. En grafisk roman om det å miste mor.

Inni mamma (av Daniele Evelin Alves). Om oppvekst sammen med en psykisk syk mor.

Akim løper (av Claude K. Dubois). Om et barn i krig. Om krig og flykninger. Om et barn som blir forlatt).

Jeg rømmer (Mari Kanstad), Pokalen (Kristoffer Kjølberg), Du (Lene Ask), En skrue løs (Rune Markus). En ny bokserie fra Gyldendal der man ikke har tekst, bare bilder og illustrasjoner. Kan være til innføringsklasser, men også til ungdom som ikke kan lese så godt. Tekstløse bøker. Handler blant annet om å flytte til et nytt sted. Det å føle seg ensom.

Snart sover du (Haddy N’jie). Lyrikk for barn. Sangtekster. Blitt kalt årets vakreste bok.

Barnebøker:

Bøker som var plassert aldersmessig på mellomtrinnet, men som nok også kan leses på ungdomsskolen. Temaet i år var preget av mye humor og spenning, men også en del alvor.

Espen Askeladd og sydenkongen (Arne Svingen). Et moderne eventyr av Askeladden som skal til syden. Møter både prinsesse og troll. Kommer innom en rekke ulike eventyrskikkelser i løpet av boka.

Jakta på firkløveren (Christian Wiik). To venner som opplever at det flytter inn en ny gutt i nabohuset. Er det plass til alle? Vennskapet settes på prøve.

Gullfalken: Ni nye eventyr (Erna Osland). Ni nyskrevne eventyr. Om natur. Om å vokse opp. Nærhet til naturen. Fin eventyrstemning. Høytlesing.

Edward Rubkons mysterier (Alexander Kirkwood Brown). Blander tegneserier og tekst.

Harry Potter og barnets forbannelse (J. K. Rowling). En bok om Harry Potters andre sønn, ikke Harry Potter selv. Om sønnens opplevelse på skolen. Er skrevet som et skuespill, kan være utfordrende på grunn av det.

Kryptalportalen (Bobbie Peers). Luridumstyven bok nummer to om William. Begynner med at han opplever blackout og får syner. Kommer etterhvert fram at det er noen som ønsker å få kontakt. Blir tatt med tilbake til instituttet, der er ikke alt som før. Ledelsen skjuler noe.

Anton og andre uhell (Gudrun Skretting). Om Anton som er et resultat av hull i en kondom. Han vil skaffe drømmedama til hans ensomme far. Vi får også treffe andre familier. Mange morsomme poetiske passasjer.

Glassroser (Kai Sverdrup). Om Rose som er i konflikt med de andre jentene som plager Rose.

Lars er LOL (Iben Akerlie). Om en jente som ikke får fadderbarn i første klasse, men en jevnaldrende gutt med downs syndrom. Om andre jenter i klassen som lager hemmelig blogg om han. Om nettmobbing. Om å gjøre det riktige.

Superantihelten: Max uflaks (Rachel Renee Russel). Den mannlige versjonen av «Dustedagboka».

Tidsmysteriet (Gareth P. Jones). Om å reise tilbake i tid og endre på historien. Vil det fungere? Hopper fram og tilbake (parallellunivers). Om teknologi og spenning. Spennende, men ikke alltid like lett å følge.

Ulvehammeren (Alexander Løken). Tredje bok om Edward Frost. Tiden er 1889 og en hammer er hentet ut av et berg på Svalbard, samtidig som en mann er drept i Kristiania. Om norrøne guder. Underholdende. På eventyrjakt.

Far din (Bjørn Ingvaldsen). Leo kommer hjem. Finner politiet der som kjører hans far bort. Om at livet aldri blir det samme. At det kommer fram at faren har gjeld og er spilleavhengig og stjeler. Om hvordan de som blir igjen i familien blir mistenkeliggjort på hjemstedet.

Faktabøker:

Dyr, natur og sport er alltid aktuelt. I år også fokus på kropp og dataspill. Også her var det kanskje mest for de under ungdomsskolealder. Men disse merket jeg meg:

Vikarlærer Aalbus kosetime (Ragnar Aalbu). Om når det kommer en vikar. En humoristisk bok.

Verdas viktigaste bok (Nathalie Simonsson). Om puberteten.

He-he! Ei bok om den livsviktige latteren (Erna Osland). Om latter og viktigheten rundt latter.

Ja, jeg har mensen hva så? (Clara Henry) og Mensen (Diverse forfattere). To bøker om mensen.

Minecraft-boka (Joachim Haraldsen), Youtube verdensrekorder (Adrian Besley) og Den komplette guiden til Pokemon GO (Danielle Lucas). Om disse temaene.

Alt om Messi, Suarez og Neymar (Peter Banke), Ørjans keeperskole (Ørjan Håskjold Nyland) og Mats Hatlem – Skate! (Terje Krogstad Fjeld). Tre bøker om sport.

Ungdomsbøker:

Trendene var at det fortsatt var mye dystopier og kjærlighetsromaner. Men nytt i år var at det også i større grad var bøker om kjærlighet mellom personer med samme kjønn, som blir like fint og positivt skildret som gutt-jente-bøker.

Simon og homo sapiens-agendaen (Becky Albertalli). USA. En gutt som liker gutter. Møter en annen på nettet. De andre i klassen finner ut dette.

Det hjelper ikke å blunke (Lene Ask). Om forelskelse og hareskår. Om jenta Lilly. Har hareskår. Forelskelse i bestevennen.

Kvartinger (Harald Rosenløv Eeg). Dystopi. Om en rottepest, en sykdom som ikke lar seg kurere. De som er igjen er redd for smitte. Om en gutt som har en syk far, og han må ta vare på sin lillebror.

Markspist måne (Sally Gradner). Om et England hvis Tyskland hadde vunnet krigen. Gjennomillustrert. Et land preget av fattigdom og angiveri. Om to gutter i dette samfunnet.

Byen bak murene (Ryan Graudin). En pageturner. Om ungdom i et lovløst samfunn. I Asia. En jente har blitt solgt til prostitusjon i Byen bak murene. Lillesøsteren drar for å finne henne.

Det er bare kjærlighet (Sverre Henmo). Om usikre Jonatan. Forelsket i en jente. Om forelskelse, usikkerhet og en voldelig storebror.

Så lenge himmelen er jorda (Levi Henriksen). Kjærlighetsreise. om en gutt som er på sykehus med kreft. Har ikke lang tid igjen. Om at han ønsker å lære å kjøre bil. De rar til København.

Ungdomsskolen (Anders S. Kvammen). Tegneserie, mobbing, sorg og selvfølese. Om Aksel som blir hakkekylling. Mobbing. Far som stiller opp. Fetteren som omkommer. Aksel får hjelp av psykolog.

Når hundene kommer (Jessica Schiefauer). Om tre gutter. En av dem blir en drapsmann. Om hvorfor han gjorde det, og hva som skjer etterpå.

Man dør litt hver dag (Arne Svingen). Triller. I første kapittel blir to drept av en leiemorder. En klarer å komme seg unna.

Lett lykkelig (Linn T. Sunne) Morsom liten bok. Mor / datter roadtrip. Humor.

Stavanger stories 1 (Terje Torkildsen). 14 noveller på nynorsk. Kan leses som en roman. Tre ungdommer. Døden lurer som tema.

Seriebøker:

Silber – drømmens andre bok (Kerstin Gier). Fantasy. Kjærlighet. spenning. Humor. Romantikk.

Meto – Øya (Yves Gervet). For de som likte bøker som Dødslekene. Dystopi. Gutter uten hukommelse. De er i fangenskap, og skal bli ført bort. Hovedpersonen vil ikke.

Sjelens brønn (Ørjan N. Karlsson). Fantasy. Religion. 2. verdenskrig. Om en gutt på kostskole. En slags variant på Harry Potter.

I morgen er alt mørkt: Når historien slutter (Sigbjørn Mostue). Siste bok i serien. Ragnarokk. Hva vil skje dersom sivilisasjonen kollapser?

Hjerteløs (Vera Voss). Om det å bli berømt. Bli kjent. Bli fulgt av mange via sosiale medier. Men alt er ikke positivt med det.

Om Bok for alle / Leser søker bok:

Dette var et foredrag der vi ble bedre kjent med organisasjonen Leser søker bok. Dette er en 13 år gammel organisasjon, som ble dannet av spesialpedagoger. De var lei av at ungdom måtte lese Karsten og Petra. De bidrar til at det lages bøker for de som leser i motvind. De gir ut rundt 12 bøker i året, i tillegg til at de vurderer bøker som de får innsendt. Disse blir vurdert ut i fra kriterier om de kan passe for nettsiden www.boksok.no  . Dette er en fin nettside der man kan søke opp bøker innenfor ulike kategorier og alderstrinn. Vi fikk også tips om hvordan man kan la elevene lese bøker, og så få dem til å lage boktrailere til boken. Det ble vist et fint eksempel på en slik boktrailer.

Alt i alt var det også i år en veldig fin, inspirerende og lærerik dag.

 

 

Årets barne- og ungdomsbøker

Jeg var på presentasjonen av årets nye barne- og ungdomsbøker fra IBBY Norge / Oppland fylkesbibliotek. Presentasjonen ble holdt på Gjøvik videregående, fredag 27. november. Dette er mine notater fra presentasjonen.

20151127_093550

Årets nye ungdomsbøker ble presentert av Hilde Mugaas. Bildebøkene ble presentert av Hilde Hodnefjeld. Barne- og faktabøkene ble presentert av Lise Männikkö. Dette er de bøkene jeg bet meg merke i:

Morsomme bøker: Dette var en kategori som mange etterspør bøker fra. Samtidig er det en noe vanskelig kategori, i og med at bøkene som ofte kommer i denne kategorien ikke alltid er tradisjonelle humoristiske bøker. Ofte omhandler bøkene personer som er negative, men der hvor det likevel ender med at det blir morsomme bøker grunnet virkemidler som overdrivelser, humor og ironi. Slik at det likevel blir morsomt.

Det er heldigvis ingen som trenger meg (Liv Marit Weberg): Dette er en oppfølger til fjorårets bok med samme jente som hovedperson. Tema: Flytte hjemmefra. Klare seg selv. mange morsomme situasjoner. Sår tematikk.

Will Grason, Will Grayson (John Green og David Levithan): To store amerikanske forfattere. Om to personer med samme fornavn, og om en tredje person. Tema om homofili. Om konsert / musikal.

Jeg og Earl og jenta som dør (Jesse Andrews): En annerledes fortelling. Om kreft i ung alder. Likevel blir boken ganske morsom.

Dystopier: Dette er fortsatt en veldig populær sjanger. Gjennombruddet for denne sjangeren i Norge var i fjor. Det kommer mange oppfølgere i år.Dette er bøker som sier mye om samfunnet vårt i dag, ved at det viser til mer dystre samfunn.

Spring så fort du kan (Sofia Nordin). Oppfølger fra boka som kom i fjor. Febersykdom som tar livet av folk. Ante er fortellerstemmen i denne boka.

Beta 2, Øya (Torborg Igland og Amund Hestsveen). Andre bok i serien. Om Norden 60 år i fremtiden.

I morgen er alt mørkt 2, Marlens historie (Sigbjørn Mostue). Zombie-dystopi. Fjorårets bok fikk U-prisen i fjor. Ny bok i år. Marlens historie. Vi møtte også henne i fjorårets bok. Nå blir den samme historien fortalt gjennom henne. Hun er skeptisk til nye mennesker. Samfunnet er totalt forandret. Mostue skriver på en tredje bok, hvor historien skal fortelles gjennom en tredje person.

Bouvetøya 2052 (Lars Mæhle). Klima-dystopi. All isen har smeltet. Realityprogram på tv som blir spilt inn på Bouvetøya. En norsk deltaker kjemper om å vinne programmet.

Divergent 3, De lojale (Victoria Roth). Avslutning på trilogien.

Meto 1, Huset (Yves Grevet). Første bok i en fransk serie. Alle de «røde» forsvinner plutselig. Handler om en gutt som er «rød», og som bestemmer seg for å stikke av før han også forsvinner. En bok om overvåkning, makt og misbruk.

Fantasy-bøker. Også i denne sjangeren var det mange oppfølgerbøker.

Rød dronning (Victoria Aveyard). Mennesker er delt inn etter blodtyper. Om «Røding» og om «Sølving». Om en jente som har feil blodtype.

Halv bad 1, Ondskapens sønn. Half wild 2, Opprøret (Sally Green). Dette er de to første bøkene i en serie om hekser. Om gode hekser og om onde hekser.

Magisteriet 1, Jernprøven (Holly Black og Cassandra Clare). En bok om trollmenn og magiskoler. Første bok i en ny serie. Ligner noe på Harry Potter.

Ravneringene 3, Evna (Siri Pettersen). Siste bok i trilogien. Veldig suksessfull norsk serie.

Kire 2, Forbannet (Tonje Tornes). Bok nr 2. Første bok var Hulder. Norsk bygde-miljø. Om ungdommer som kommer i konflikt med overnaturlige vesener.

To spøkelsesromaner:

Lockwood & Co 1, Den hjemsøkte trappa (Jonathan Stroud). London. Gjenferd. Ungdommer som må bekjempe gjenferd. Hovedpersonen er en dyktig gjenferd-jeger.

Glimt (Tor Arve Røssland). Enkeltstående roman. Nåtid vs fortidshistorie. Samme hus. Samme øy. Men i ulike tidsepoker. Høy gåsehudfaktor.

Historiske og realistiske romaner:

Spiongutten (Margi Preus). Tema er andre verdenskrig. Spionfortelling. Krigen i Norge. Espen fra Lillehammer. Historien tilspisser seg vinteren 1944. Flukt til Sverige. Lettlest bok. Yngre ungdommer.

Minnesota og støvet (Kjartan Hjulstad). Om indianere og indianerreservat. Midt-vesten. Dårlig stemning. Bisonoksen står stille selv når stormen nærmer seg. Hovedpersonen må lære seg dette.

Du, jente! (Fatima Sharafeddine). Arabisk ungdomsroman. Første gang en arabisk ungdomsroman har blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen er Faten. Må slutte på skolen på grunn av økonomi, men vil likevel prøve å ta eksamen.

Stupekontroll (Neha Naveen). Om tvillinger. Norsk-indiske. Forteller annenhver gang, i annenhvert kapittel.

Zweet (Marit Kaldhol). En hendelse (Gasslekasje på en ungdomsskole). Tre personer forteller om denne hendelsen.

Vi var løgnere (E. Lockhart). Spesiell stemning. Bra formidlet i språket. Møter en veldig rik familie. En øy om sommeren. Hovedpersonen synes dette er en vanskelig setting. En veldig populær bok.

Juksemaker (Helene Gukåker). En bok om ikke å være så flink på skolen. Om en tøff jente.

#alfahann (Jan Tore Noreng). Om Torstein. Har det meste som er bra. Om anabole steroider. Også om hans interesser for skoleskytinger og nasjonalisme.

Romantikk:

Tro, håp og eplekake (Sarah Moore Fitzgerald). Varm inn i sjelen. Rammefortellingen er noe trist. Leter etter en som er savnet. Om eplekake som den savnede pleide å bake.

Bare i Brooklyn (Una LaMarche). Brooklyn USA. Gutt-jente. Tradisjonell romantisk fortelling. Jenta er jøde. Gutten er fra Karibien.

Tegneserier og grafiske romaner:

Apefjes 3, Flammetenner (Tor Erling Naas). Tredje bok i serien. Veldig populær serie. Om gutten som blir kalt Apefjes. Blanding av roman og tegneserie.

Nærkamp (Axel Hellstenius). Oppfølger til en tidligere bok. En grafisk roman av en tradisjonell bok.

Futen (Øystein Runde). En grafisk roman. Futen er på besøk hos Dovregubben for å kreve inn skatt. Morsom og moderne vri på folkeeventyr.

Spenning:

Svartedalen (Atle Hansen). Helstøpt spenningsroman. Sommerferie. Stemd med mange hemmeligheter. ca 100 sider.

Kaptein Nemos testament (John B. Mjøsnes). Seriebok, men kan leses for seg selv. På jakt etter en øy. De drar til Chile for å lete etter øya.

Faktabøker: I år var det forholdsvis få nye faktabøker. Det var mange som var i kategorien «masseprodusert i utlandet, men oversatt til de ulike lands språk». De fleste av bøkene i denne kategorien passet mest for barneskolen. Men jeg fant to som kan være aktuelle for ungdomsskolen:

Den store spøkelsesboka (Tom Egeland). Denne boka skilte seg ut. Passet for 9-12 år. Handlet om ulike typer spøkelsessagn og fortellinger.

Terror (Harald Skjønsberg). En faktabok om terror. Omhandler 22. juli, men også om andre terroranslag. Prøver å forklare hva som har skjedd og hvorfor. Fra 10 år og oppover.

Barnebøker og bildebøker. Dette var fine presentasjoner, men de passet naturlignok mest på barnetrinnet. Noen av bøkene jeg mener kan passe for deler av ungdomstrinnet også:

Amuletten 1-4 (Kazu Kibuishi). Fantasy-serie. Passer for 9-13 år.

Med beina på nakken (Arne Svingen). Om å være på rømmen. Nominert til Boksluker-prisen. Hovedpersonen er i rullestol. Far har hastverk. På flukt. Hvorfor er hovedpersonen i rullestol? Spenningsbok. 9-12 år.

Eksperimentet (Harald Nortum). Forviklingshistorie. Alvorige undertoner. Nynorsk. 9-13 år.

Tom Gates. Fantastiske unnskyldninger og Alt er helt topp (nesten). (L. Pichon). To nye bøker i dagbokserien. Humoristisk. 6-12 år.

Frank Einstein og antimateriemotoren. (Jon Scienszka). Internasjonalt kjent bok for å få gutter til å lese. Humor og teknikk. Ekte vitenskap. 9-13 år. En pingles dagbok møter Big bang theory.

Superbitchene driter seg ut. (A. Audhild Solberg). Andre bok i serien. Mer om samme hovedperson. Ikke fullt så bra bok som den første boka.

Happy Ending, liksom? (Nina E. Grøntedt). Fjerde boka om Oda. Hun har nå begynt på ungdomsskolen. Jentene i dream-team bestemmer. Om forholdet til en gutt i 9. klasse.

Ormeegget (Alexander Løken). Bok nummer to. Første boka var Trollskallen. Samme hovedperson og stil. Nå er det ikke lenger i de dype skogene, men ute i havgapet. Om nordisk mytologi. Drauger. Midgardsormen. 9-12 år.

 

 

 

 

 

 

Norsklæreren

Dette skoleåret er det første året på lenge at jeg ikke er deltidsstudent: Og det må jeg si er veldig godt å ha det hengende over meg! Samtidig prøver jeg meg med litt med selvstudie likevel, og i den forbindelse tenkte jeg å anbefale tidsskriftet Norsklæreren fra LNU (Landslaget for norskundervisning) og fagbøkene fra Norskbokklubben (fra LNU).

lnubilde

Det siste medlemsbladet jeg har fått av Norsklæreren (nr 1 / 2014)  har som tema retorikk, i tillegg til andre gode artikler. For eksempel likte jeg veldig godt artikkelen «Synlig leseforståelse i det kombinerte klasserommet» av Morten Fahlvik i It’s Learning. Her får man både bakgrunnskunnskap og presentert praktisk hvordan man kan bruke It’s Learning i arbeidet med elevenes lesestrategier og leseforståelser.

Den siste boka jeg fikk fra Norskbokklubben (fra LNU) er også veldig interessant: Det er nemlig Martin Engebretsens Visuelle samtaler. Under masterstudiet mitt på Hamar hadde vi en gjesteforelesning med Engebretsen (og brukte en annen av hans lærebøker Digitale diskurser både i studiet og i arbeidet med min masteroppgave). Hans nye bok er også veldig interessant: Den tar for seg «anvendelsen av fotografi og grafikk i nye digitale kontekster».  Samtalene det dreier seg om i denne boka er samtaler hvor ordene ikke står i sentrum, men hvor det grafiske har en større plass. I forordet beskrives to utviklingstrekk i vår tid: Visualisering og digitalisering.

Engebretsen tar i sitt første kapittel (det teoretiske rammeverket) og beskriver kjente begreper fra språk- og tekstvitenskapen som mening, sjanger og diskurs (og bruker teorier til Kress, van Leeuwen og Halliday).  Et veldig nyttig innføringskapittel!

De andre kapitlene tar for seg konkrete eksempler, og  Engebretsen bruker teoriene aktivt i analysene. Kapittel to tar for seg journalistiske lydbildereportasjer. Hvor man får kombinasjonen av bilder med lyd. Engebretsen tar for seg (og analyserer) lydbildene til VG Nett: VG Lydbildeserier.

Kapittel tre tar for seg «Museale bildesamlinger», og Engebretsen viser til eksempler fra Digitaltmuseum.no. Kapittel fire handler om «Visualisert statistikk», det som jeg også har hørt blitt omtalt som nyhetsgrafikk.  Kapittel fem handler om bilder på Facebook: «Fra personlige minner til sosiale multiverktøy». Mens det siste kapittelet «Visuelle samtaler med nye meninger og funksjoner» binder og oppsummerer boka sammen.

Jeg må si dette var en veldig interessant og leseverdig bok. Og så med tanke på bruk i skolen. Her finner man mange eksempler, teorier og analyser, man kan bruke selv om lærer.

Den nest siste boken jeg har bestilt fra Norskbokklubben er «Språk i byen» av Stian Hårstad og Toril Opsahl. Dette er også en spennende fagbok, som tar for seg utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge.  Og forfatterne tar og beskriver to urbane miljøer i Norge: Trondheim og Oslo.  Vi får også kunnskap om hva som har skjedd med dialekter: Om alt har blitt by? Ungdom og språk – ungdomsspråk. De to siste kapitlene er også veldig interessante: «Multietnolektisk stil: utviklingstendenser i flerspråklige miljøer» og «Får vi færre eller flere dialekter?»

Norskbokklubben utgir ca. fem bøker i året, og tidsskriftet Norsklæreren kommer fire ganger i året

Økt satsing på lesing og læring

Har i dag vært på samlingen «Økt satsning på lesing og læring» med Vigdis Refsahl og Anne Helene Strand-Andersen fra Statped. Samlingen er den første i en rekke på 9 dagskurs som kommunen jeg jobber i nå skal ha de neste to årene. Vi var en lærer fra hvert trinn på skolen min, som var på kurset i dag.

20140121

Temaet i dag var: «Å vite når en tekst er passe vanskelig å lese». Vi fikk i dag en forelesning om hva leseopplæring egentlig er (stort sett en repetisjon av det jeg har vært på før med Refsahl). I tillegg til at vi samtalte skolevis hvordan vi skulle videreformidle det vi hadde lært i dag til resten av lærerne på skolen. Meningen er at det vi lærer på disse 9 dagene så skal spres ut over til alle på skolen: I og med alle alle lærerne er leselærere (jfr grunnleggende ferdighet).

Temaet på samlingen i mars er: «Å få hjelp når lesing er vanskelig».

Østlandsk lærerstevne 2013

Har kommet meg hjem etter å ha vært i Oslo på årets Østlandsk lærerstevne, og også i år ble dette arrangert første fredag og lørdag i november i Høgskolen i Oslo sine lokaler. Tradisjonen tro tenkte jeg også i år å skrive litt om enkelte av kursene jeg var på.

Det første kurset jeg var på fredag var «Når lesing blir vanskelig». Om lesevansker og tiltak ved Vigdis Refsahl. Hun har arbeidet i skole, PPT og i dysleksiteamet ved Bredtvet kompetansesenter.

Dette kurset var også det som var hovedgrunnen til at jeg ønsket å dra nedover på stevnet. Jeg kjøpte boka hennes tidligere i år i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og selv om jeg ikke brukte boka direkte som litteratur i oppgava (jeg hadde mer om leseopplæring og ikke så mye om lesevansker); bestemte jeg meg tidlig for å dra på Refsahls kurs, i og med at boka er veldig bra både som et teoretisk bakteppe, men også med mange gode og praktiske råd.

20131103-164412.jpg

Kurset til Refsahl var da også veldig bra, og ikke mist veldig nyttig.

Litt om innholdet i kurset:

Hun tok for seg aktuelle læringsteorier; lesing som avkoding og forståelse. Hun fortalte og viste også mange eksempler. Og ikke minst var det interessant å høre hvilke prinsipper man som lærer skal legge til grunn for å velge riktig tekstvalg til den enkelte elev. Hva som skal til for å mestre leksa, og hva som kan være vanskelig med å lese ble også gjennomgått.

Avkodingsutvikling ble også gjennomgått og forklart med eksempler: Logografisk avkoding. Delvis fonologisk og kompensatorisk avkoding. Fullstendig og kontrollert avkoding. Ortografisk avkoding.

I tillegg ble det forklart og vist hvordan hun jobbet pratisk med elever som har lesevansker. Og hennes strategi for utvikling ble også forklart. Det samme ble prinsippet med intensive lesekurs. Vi fikk i tillegg av kopi en rekke eksempler på øvelser Refsahl bruker med sine elever.

Alt i alt et veldig bra kurs.

Et annet bra kurs jeg var på, var kurset til Solveig Kristin Holm, inspektør på Heggedal skole. Hennes kurs var «Systematisk opplæring gjennom veiledet lesing 1. – 4. – trinn». Og i kurset tok Holm opp prinsippene som hennes skole brukte rundt leseopplæringen. Jeg har tidligere lest en del om veiledet lesing, og må si det var bra at Holm presenterte et opplegg for veiledet lesing som hadde mye mer fokus på den pedagogiske leseopplæringen, og mindre på at man måtte gjøre det etter helt spesielle, og regide (?), retningslinjer. I alle fall har jeg fått det inntrykket av tekster jeg har lest. Befriende var det derfor å få høre rent praktisk hvordan de gjorde det på hennes skole. Innenfor et ordinært skolebudsjett, og med lignende utfordringer som man finner i de fleste skoler. De hadde leseøkter på starten av hver dag, og elevene leste i sine bibliotekbøker mens en gruppe var framme hver dag og hadde veiledet lesing med læreren. Holm fortale også om viktigheten av å ha det godt og velfungerende skolebibliotek: Hun var skolebibliotekar på hennes skole. Og hun tok seg også tid til å anbefale at man satset på serier slik at man lettere fikk elevene til å lese mer. Bokserier hun anbefalte:

20131103-170827.jpg

Holm gav også mange praktiske tips, og forklarte hennes grunnsyn på leseopplæring. Hun gav oss også mange eksempler på oppgaver, og tekster som man kan bruke i leseopplæringen. Hun visste også hvordan hun konkret jobbet med forberedelsene til en veiledet lesing-økt; ved at hun planla økta etter sitt planleggingsark, og leste nøye igjennom elevens tekst på forhånd hvor hun også merket seg vanskelige ord og lagde ulike spørsmål til elevene. Hun viste også at man som lærer må modellere for elevene, og gi dem oppgaver både innenfor det å finne svaret, men også innenfor det å tolke og reflektere.

Dette var også et veldig bra og interessant kurs.

I tillegg til kursene var jeg også i år innom de ulike utstillingene, og hadde også i år gleden av å dumpe borti både tidligere medstudenter fra lærerskolen, og tidligere lærerkollegaer. Og det er det jeg liker så godt med Østlandsk lærersteve: Man treffer alltid noen kjente som man ikke har sett på lang tid 🙂

Jeg overnatta på Hotell Savoy ved Nasjonalgalleriet. Og jeg må si jeg kanskje er litt skuffa over at jeg ikke merka noe til spøkelsene. Eller jeg bør kanskje bare være glad at jeg sov godt? Og det på tross av at jeg hadde rom i loftsetasjen, hvor det i følge rompermen skal foregå mye. Men hotellet var fint det, og frokosten var topp 🙂

20131103-171918.jpg

Høst

Tida har gått fort fra skolestart til høstferie. Det har vært mye nytt å sette seg inn i på en ny skole: Både nye fag og nye rutiner. I tillegg naturligvis til mange nye folk. Skolens satsningsområder er også forskjellige fra mine tidligere skolers satsningsområder. Jeg synes også det har vært interessant å se på hvilke ulike måter de forskjellige skolene jeg har vært på har brukt det digitale i skolehverdagen. Får skrive mer om det seinere 🙂

Denne uka har jeg hatt høstferie, og jeg har merket godt at det har blitt kaldere om morgenen. Det er nok ikke lenge før snøen kommer.

2okt13

Ved siden av skolen driver jeg fremdeles en god del med «egenstudie» på nettet: Ved at jeg følger interessante blogger og twittrere. Tenke jeg skulle dele denne leksjonen fra Ted Ed om «fantasy constructed languages» eller «conlangs». En interessant liten film som tar for seg ulike språk fra fantasy-litteraturen: Are Elvish, Klingon, Dothraki and Na’vi real languages?

Ellers har jeg meldt meg på Østlandsk lærerstevne første helga i november: Mest på kurs som tar for seg norsk og lesing. Blogger nok om kursene etter hvert 🙂

Bloggere om bruk av iPad i barneskolen

Jeg tenkte fremover å dele aktuelle blogger som jeg følger ute i edublogg-verdenen: Altså skolebloggere som skriver godt om sin bruk av iPad og andre nettbrett i barneskolen: Og da starter jeg med Burley Elementary School, i Chicago.

På skolens blogg, Pads at Burley, forteller de om bruken av iPad ved Burley. Her bruker man iPad fra 1. til 5.klasse. Lærerne bak denne bloggen viser både hva de har gjort; og deler sine erfaringer i bruken. De har også flere informative video-filmer. Blant annet denne som jeg kan anbefale fra en 1.klasse hvor de har 1:1 dekning av iPad. Her får man se praktisk bruk av iPad i undervisningen av barna: En lærer leser fra en bok; og barna skal så tegne og dele sine bilder fra opplesningen ved at de bruker forskjellige verktøy på iPaden (eller på papir for de elevene som vil det i stedet). Filmen finner du på: «Writer’s Workshop poetry lesson with the iPad«.

Mer forsøket med iPad i skoler i Chicago finner du på Nettsidene for Center for Digital Education.

Flere lenketips til andre edubloggere om iPad / nettbrett kommer i senere poster.

Østlandsk lærerstevne

Fredag var jeg på Østlandsk lærerstevne i lokalene til Høgskolen i Oslo. Også i år var det som en del av planleggingsdagene på min skole.

Første kurs jeg var på var kurset «Skoler som begeistrer». Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.

Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.

Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs «Systematisk lese og skriveopplæring». Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen 🙂

20111106-173357.jpg