Østlandsk lærerstevne

Fredag var jeg på Østlandsk lærerstevne i lokalene til Høgskolen i Oslo. Også i år var det som en del av planleggingsdagene på min skole.

Første kurs jeg var på var kurset «Skoler som begeistrer». Dette var et foredrag om et system de har i skolene i Re kommune som de kalle AI. Det gikk ut på å involvere elever, og andre man hadde systemet på, ved å være obs på hvilket språk man har. Det var fokus på å være forebyggende og involverende. Man hadde faste økter med klassene hvor man tok opp hvordan drømmesituasjonen skulle være, så fokus på hvordan man skulle komme fram til denne drømmesituasjonen, og så hvilke problem man kunne støte på på veien og hvordan disse kunne unngås eller gå rundt. Opplegget lignet på flere av de andre programmene man bruker i skolene som Steg for Steg og Det er mitt valg. Men interessant å se hvordan en kommune selv har laget dette, og ikke minst hvordan de har klart å få med seg et helt lærerkollegia til å dra i samme retning. Spennende.

Så var det tid for lunch, og en gåtur gjennom utstillingene. Mye interessant. Men også litt deprimerende. Jeg har vært på alle østlandske siden 2003, og der hvor man før kunne gå og finne tips til læremidler man etterpå kunne be om bli kjøpt inn; er det nå i min kommune så dårlig økonomi at det ikke er penger til noe som helst. Vet ikke hvor mange 100 000 som skal spares inn. Men slitsomt når det er slik over flere år. Og ikke noe motiverende å se på alt det fine man kunne ha brukt av læremidler, hvis man hadde jobba i en kommune med bedre økonomi.

Etter lunch var jeg så på foredrag med Bjørg Gilleberg og hennes kurs «Systematisk lese og skriveopplæring». Gilleberg er lærer på Fåvang skole, og en av forfatterne bak norskverket Zeppelin. Det var det veldig fint og spennende kurs. Hun gikk igjennom hva som var viktig med den andre leseopplæringen: Den første går ut på å lære å lese. Mens den andre er å lese for å lære. Man må lære elevene forskjellige strategier. Hun viste flere eksempler, og vekslet fint mellom foredrag, egne episoder fra hennes liv som lærer på mellomtrinnet, til små oppgaver vi gjorde praktisk på kurset. Topp også at vi får på mandag tilsendt kurslysbildene fra hennes kontakt i forlaget. Alt i alt var dette et av de beste, og mest nyttige, kursene jeg har vært på østlandske. Og jeg må si at for meg betyr det mye å få lære av folk som selv jobber ute i skolene, og møter selv de samme utfordringene som meg selv. Det blir liksom ikke det samme hvis man selv ikke har den praktiske erfaringen 🙂

20111106-173357.jpg

Østlandsk lærerstevne

Fredag og lørdag denne uken hadde skolen min planleggingsdager på Østlandsk lærerstevne. Dette er et stevne som blir arrangert hver høst i lokalene til Høgskolen i Oslo. Formålet med stevnet er å samle skolefolk, barnehagepersonell og andre interesserte til kurs, orienteringer og drøftinger av aktuelle skole- og utdanningsspørsmål.

Vi var på to kurs på fredag; og to på lørdag. I tillegg fikk vi god tid til å se på lærermiddelutstillingene.

Første kurs på fredag var «Det va`kke min skyld! – Hvordan lærer vi barn å ta ansvar i eget liv?»; med Hilde Bjønness og Anita Bolghaug fra firmaet Fagakademiet.

Dette var et kurs hvor vi, i alle fall i følge kursheftet, skulle lære og praktisere enkle kommunikasjonsregler for både å avlære egne unoter og for å lære barn ansvarlig og mobbeforebyggende kommunikasjon. Stort var sjokket da vi kom til forelesningslokalet; og kurset viste seg å inneholde noe helt annet: Fokuset var kun på konflikter mellom voksne; og målgruppen var barnehager og SFO. Men, men…  Berit og jeg gikk da også raskt fra dette kurset; og vi tok oss i stedet god tid på lærermiddelutstillingene.

Også i år var det mange spennende nyheter i utstillingene:

Cappelen Damm har utvidet sitt populære Leseuniverset; med bøker også for mellomtrinnet. Dette er, som for småskolen, bøker som er samlet i ulike kassetter: Med småbøker med ulike vanskelighetsgrader: Tekst og spørsmål etterpå. Men det som er interessant er at tekstene i disse småbøkene er hentet fra Kunnskapsløftet: Slik at elevene både lærer å lese bedre; men samtidig også lærer fag. Fire kassetter er lansert: Naturfag, Samfunnsfag, Skjønnlitteratur 1 og Skjønnlitteratur2. Jeg fikk med tre prøveeksemplarer av småbøkene: Og må si jeg fikk lyst til å be om at det skal bli kjøpt inn slike til min skole også. Men så var det det med at Rælingen kommune har så dårlig økonomi da 🙁

En lignende serie finnes også i engelsk. Damen fra forlaget fortalte også at de nå har lansert en ny kassett med de populære spenningsbøkene «Kaldt blod». Dette er bøker som mine elever leser med stor fornøyelse. Hun fortalte også at de har et eget nettsted med spørsmål til disse bøkene.

En negativ nyhet jeg fant; var at den populære nettressursen «Salaby» nå har blitt til en betalingstjeneste. Og prisen? Hele 65 kr + moms pr elev. Jeg tror disse forlagsfolkene ikke helt har fått med seg at det er dårlig kommuneøkonomi…

Disse visuelle ordbøkene kom jeg over på standen til Kunnskapsforlaget. Fine å bruke; både for vanlige elever; men kanskje også hvis man plutselig får elever fra fjernliggende strøk; som hverken kan norsk eller engelsk.

Det andre kurset jeg var på fredag var «Atferdsvansker hos små barn»; med May Britt Drugli. Hun jobber som førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved NTNU i Trondheim. Hun har også gitt ut fagbøker med samme emne.

I løpet av kurset gikk Drugli gjennom de ulike teoriene; og forskningsresultatene rundt atferdsvansker hos små barn. Vi fikk vite om prognoser, risikofaktorer og kartlegginger; samt tips og råd på hvordan og hva man som lærer skal gjøre med atferdsvansker. Et fint kurs; med en foreleser som både selv kunne mye om emnet; og klarte å formidle dette til oss.

Først kurs lørdag var «Bitching – om jenter og mobbing»; med Liv Skotheim. Hun er journalist i Aftenposten; og forfatter bak boken «Bitching. En bok om jenter og mobbing».

Skotheim holdt et interessant; og ikke minst nyttig kurs om et viktig tema: Om det som som ofte betegnes som «jentemobbing». Hun delt kurset sitt i tre: Først gikk hun igjennom begrepet jentemobbing. Så tok hun for seg hvorfor jenter mobber indirekte. Før hun til slutt viste ulike strategier mot jentemobbing.

Hun viste flere filmer: Både fra NRK og deres arkiv over filmer fra «Bitchingkonkurransen» (filmer fra videregående skole-elever); men også fra serien Gossip Girl. Hun viste også til programmet «Puls» på NRK som hadde en spesialsending om mobbing.

Etter lunch lørdag var det så tid for stevnets fjerde kurs: «Hva om…. et kurs om kreativ skriving i skolen og avis som virkemiddel i lese- og skriveopplæringen». Dette var et kurs med Janne Aasebø Johnsen; lærer fra Søre Ål barneskole på Lillehammer; og forfatter av flere barnebøker. Dette var et inspirerende og nyttig kurs: Om hvordan man kan bruke aviser for å fremme kreativ skriving på barnetrinnet. Aasebø Johnsen viste både teoriene bak det hun fortalte; og henviste til ulike lærebøker. I tillegg til at hun fortale om sitt eget arbeid. Vi hadde også en rekke små skriveøvelser: Dette var nyttig og interessant. Ikke mint ved at man fikk prøvd ut de ulike teknikkene hun tok opp. For eksempel ved at elevene kunne «sprutskrive» ut fra ulike kreative småoppgaver. Vi fikk også utdelt en egen perm med eksempeloppgaver. Og jeg må si at dette nok er noe jeg skal prøve på mitt eget trinn også.

To av bøkene som Aasebø Johnsen anbefalte om kreativ skriving.

Alt i alt hadde det vært et bra Østlandsk lærerstevne: Selv om jeg nok ser at det begynner å bli stadig færre aktuelle kurs å gå på. Jeg har da også vært på alle stevner siden 2003; og ser at mange av kursene går igjen hvert år. Men på den annen side er det to veldig greie planleggingsdager: Hvor man som lærer selv kan melde seg på kurs; under temaer som man selv er interessert i.

Neste års Østlandsk lærerstevne blir, som i år, fredag og lørdag i uke 44 🙂

Østlandsk lærerstevne

Fredag og lørdag var det planleggingsdager på Rud skole: Nærmere bestemt var skolens personale på Østlandsk lærerstevne; i lokalene til Høgskolen i Oslo i Pilestredet.

ostlandsk_larerstevne

Østlandsk Lærerstevne blir årlig arrangert fredag og lørdag i uke 44. I år er det 74. gangen stevnet arrangeres; og i fjor  var det 9000 skole og barnehagefolk som besøkte stevnet. Og på disse to dagene kan man melde seg på kurs i alle tenkelige skole- og barnehagekategorier. I tillegg finner man her Norges største læremiddelutstilling. Nytt i år var at de ulike norske forlagene hadde innredet sitt eget telt med utstilling på plassen over gymsalen.

Litt om kursene jeg var på:

Fredag kl 09.00: Kurs F2: «Hvordan skape et godt læringsmiljø og endringsstrategier når det butter?»
Kursholdere var Inger Bergkastet, Heidi Amundsen og Synne B Skjæret. Disse jobbet i Majorstueteamet i Oslo kommune. Disse drar fra klasse til klasse; og gir tips og veileding når læringsmiljøet er slik at skolen og lærerne trenger hjelp. De er utdannet innenfor spesped og sosped; og har rundt 70 oppdrag i løpet av et skoleår. rne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset har fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid. Kurset handlet om hvordan skoler og lærerteam kan skape og legge til rette for gode læringsmiljø gjennom tydelig, positiv kommunikasjon – både lærerne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset hadde fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid.

Fredag kl 12.30 skulle jeg på kurset F32A «Disiplin i skolen»; men dette ble avlyst grunnet sykdom hos foredragsholderen. Ole og jeg tok i stedet og tok en tur og så på utstillingene.

Lørdag kl 09.00: Kurs L10: «Tilpasset opplæring og elevvurdering».
Kursholder var Tone Guldahl som arbeider i stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change). Kurset tok for seg lovverket og planverket; så på ulike kategorier innenfor begrepet tilpasset opplæring. Kurset gav innblikk i vurdering for læring og hvordan man kan bruke dette på en måte å nærme seg tilpasset opplæring på; noe som forutsetter elevmedvirkning.

Lørdag kl 12.30: Kurs L3: «Hvem bestemmer?».
Kursholder var Bente Borrebæk. Hun er rektor på Lofsrud ungdomsskole. Skolen vant prisen for beste Elevråd i 2007. Kurset tok for seg hvordan begeistre og engasjere elevene for skolehverdagen? Hvordan involvere elevene og få elevene til å ta ansvar faglig og sosialt? Elevråd, læreplan i elevrådsarbeid, elevkonferanse, faggrupper, relasjonsbygging og samhandling. Borrebæk fortalte om hvordan de gjorde det på hennes skole; og hva de der vektla. Et interessant kurs; ikke minst med tanke på at jeg selv er kontaktlærer for elevrådet på min egen skole. Interessant hvordan de har klart å løfte fram statusen til det å være med i elevrådet; og ikke minst tydeliggjøre hvordan man kan nytte elevenes ressurser som ligger i elevrådsarbeidet.

Noe av det vi så på læremiddelutstillingen:

Gan forlag (som har blitt kjøpt opp og blitt til Gan Aschehoug) hadde som vanlig en interessant utstilling. På trinnet mitt bruker vi allerede heftene for rettskriving («Ukas ord«). Interessant var det også at disse heftene også finnes innenfor leseforståelse og språklære.

ostl4
GAN hadde også en serie med hefter til engelsundervisningen; bygget opp på samme måte som norskheftene:

ostl3

GAN hadde også laget kasser med ulike oppgaveark i ulike nivåer; i ulike fag. Nyttig å ha i klasserommet som ekstraoppgaver hvis elevene er ferdige med oppgavene. Her matte-kassen:

ostl5

Aschehoug sin stand fant jeg disse nyttige feltbøkene som man kan bruke til uteskolen (eller når  man kommer inn igjen:)

ostl1

Hos Samlaget så vi på deres engelskverk «A New Scoop»; men også deres boks med lettleste bøker i ulike nivåer. Oppgavene til dem lå på en nettside.

ostl2

Ellers brukte vi en god del til på standen til Gyldendal; og deres matteverk Multi. Vi har nå i 4.klasse begynt å bruke Multi. Interessant var det å se hvordan bøkene er lagt opp oppover på mellomtrinnet. Interessant var det også å se hvilke ulike nettressurser forlaget har lagt opp til. Og for 300 kr pr lærer kan man få tilgang til ferdige «smarte tavler»: Bygget opp kapittelvis etter læreboka. Her kan man så som lærer logge seg inn og finne ulike ressuser man kan bruke på den interaktive tavlen. Alt oversiktlig og greit satt opp; med samme fremdrift som i boka. Synd at det ikke finnes mulighet for å få prøvd det ut på skolen; før man kjøper lisens.

ostlmulti

Gyldendal står også bak nettressursen Salaby. Dette er en pedagogisk oppgaveside som har oppgaver innenfor de fleste fagene i Kunnskapsløftet: Inndelt i tre nivåer «Skolestart», «1.-2.-trinn» og «3.-4.-trinn».

Salaby beskriver seg selv som et læringsunivers. Det inneholder spill, øvelser, fortellinger, fagtekster,skjønnlitteratur, animasjon, filmer, interaktive oppgaver og arbeidsark i alle fag for 1.-4.-trinn.

ostlsalaby

Fra oktober 2010 vil siden kun være åpen for brukere med lisens; men jeg fikk ikke med meg hvor mye en slik lisens vil koste.

Alt i alt var årets Østlandske lærerstevne både veldig bra; og ikke minst to lærerike dager.

Østlandsk lærerstevne

Lørdag var det planleggingsdag på Rud; og vi var på Østlandsk lærerstevne på Høgskolen i Oslo.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var «Læringsstrategier og elevvurdering» med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: «Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?» med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Østlandsk lærerstevne

Fredag dro Wenche, Frøydis og undertegnede på årets Østlandske lærerstevne. Det ble avholdt på Høgskolen i Oslo. Der var det utrolig mange utstillere: Både fra lærebokforlagene, men også fra andre som ønsket å tilby sine tjenester til skolene.

Jeg var med på to kurs. Først var jeg med på kurset «Forskerspirer». Hvor vi fikk innføring i det nye Natur og miljø-faget i den nye lærerplanen (L06). Det var et meget praktisk kurs. Hvor vi fikk tips om flere små, men effektive forsøk vi selv kunne gjennomføre i skolen. Tilslutt gikk vi og prøvde våre raketter som vi hadde laget av papir og lim. Og, utrolig nok, de fløy veldig langt.

Etter lunch var jeg på nok et fint kurs: Storyline. Her ble det gjennomgått teoriene om Storyline; samt flere konkrete Storyliner ble gjennomgått. Dette var både spennende og nyttig. Mer info på http://www-lu.hive.no/storyline/