Norsklæreren

Dette skoleåret er det første året på lenge at jeg ikke er deltidsstudent: Og det må jeg si er veldig godt å ha det hengende over meg! Samtidig prøver jeg meg med litt med selvstudie likevel, og i den forbindelse tenkte jeg å anbefale tidsskriftet Norsklæreren fra LNU (Landslaget for norskundervisning) og fagbøkene fra Norskbokklubben (fra LNU).

lnubilde

Det siste medlemsbladet jeg har fått av Norsklæreren (nr 1 / 2014)  har som tema retorikk, i tillegg til andre gode artikler. For eksempel likte jeg veldig godt artikkelen «Synlig leseforståelse i det kombinerte klasserommet» av Morten Fahlvik i It’s Learning. Her får man både bakgrunnskunnskap og presentert praktisk hvordan man kan bruke It’s Learning i arbeidet med elevenes lesestrategier og leseforståelser.

Den siste boka jeg fikk fra Norskbokklubben (fra LNU) er også veldig interessant: Det er nemlig Martin Engebretsens Visuelle samtaler. Under masterstudiet mitt på Hamar hadde vi en gjesteforelesning med Engebretsen (og brukte en annen av hans lærebøker Digitale diskurser både i studiet og i arbeidet med min masteroppgave). Hans nye bok er også veldig interessant: Den tar for seg «anvendelsen av fotografi og grafikk i nye digitale kontekster».  Samtalene det dreier seg om i denne boka er samtaler hvor ordene ikke står i sentrum, men hvor det grafiske har en større plass. I forordet beskrives to utviklingstrekk i vår tid: Visualisering og digitalisering.

Engebretsen tar i sitt første kapittel (det teoretiske rammeverket) og beskriver kjente begreper fra språk- og tekstvitenskapen som mening, sjanger og diskurs (og bruker teorier til Kress, van Leeuwen og Halliday).  Et veldig nyttig innføringskapittel!

De andre kapitlene tar for seg konkrete eksempler, og  Engebretsen bruker teoriene aktivt i analysene. Kapittel to tar for seg journalistiske lydbildereportasjer. Hvor man får kombinasjonen av bilder med lyd. Engebretsen tar for seg (og analyserer) lydbildene til VG Nett: VG Lydbildeserier.

Kapittel tre tar for seg «Museale bildesamlinger», og Engebretsen viser til eksempler fra Digitaltmuseum.no. Kapittel fire handler om «Visualisert statistikk», det som jeg også har hørt blitt omtalt som nyhetsgrafikk.  Kapittel fem handler om bilder på Facebook: «Fra personlige minner til sosiale multiverktøy». Mens det siste kapittelet «Visuelle samtaler med nye meninger og funksjoner» binder og oppsummerer boka sammen.

Jeg må si dette var en veldig interessant og leseverdig bok. Og så med tanke på bruk i skolen. Her finner man mange eksempler, teorier og analyser, man kan bruke selv om lærer.

Den nest siste boken jeg har bestilt fra Norskbokklubben er «Språk i byen» av Stian Hårstad og Toril Opsahl. Dette er også en spennende fagbok, som tar for seg utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge.  Og forfatterne tar og beskriver to urbane miljøer i Norge: Trondheim og Oslo.  Vi får også kunnskap om hva som har skjedd med dialekter: Om alt har blitt by? Ungdom og språk – ungdomsspråk. De to siste kapitlene er også veldig interessante: «Multietnolektisk stil: utviklingstendenser i flerspråklige miljøer» og «Får vi færre eller flere dialekter?»

Norskbokklubben utgir ca. fem bøker i året, og tidsskriftet Norsklæreren kommer fire ganger i året

Sommer kommer…

En stund siden sist jeg oppdaterte bloggen min, men mye har skjedd siden sist. Jeg har fått godkjent masteroppgaven min: En kasusstudie av leseopplæring med nettbrett / ebøker. Veldig godt endelig å bli ferdig med masteroppgaven. Jeg har i tillegg fått meg ny jobb fra august: Kontaktlærer på 8.trinn i Gjøvik kommune. Har også kjøpt meg leilighet der, som jeg skal overta i løpet av sommeren.

Og i tillegg har jeg flyttet bloggen min over på en ny server, så forhåpentligvis er bloggen ikke så ofte nede på denne serveren.

Nå gjenstår bare de to siste skoledagene i vikariatet på Otta skole, før jeg endelig kan ta sommerferie. Sommer kommer 🙂

image

Hamartur

Har kommet tilbake etter tre dager på Hamar hvor jeg har jobbet med masteroppgava på høgskolen. Snakket med folk og fant litteratur på biblioteket.

Overnattet også denne gangen på Victoria hotell: Fint oppusset har det blitt 🙂

20120914-192929.jpg

Været var fint, men noe kaldt. I gågata på Hamar var det handleboder fra mange steder i Europa: Europeisk marked. Solgte ost, skinke, pølse, syltetøy, godteri og mye annet spennende.

Ellers gikk jeg jo ved Mjøsa: Her er utsikten mot Mjøsa en september-dag 🙂

20120914-193206.jpg

Og jeg kjørte selvsagt vesletoget fram og tilbake 🙂

20120914-193336.jpg

Masteroppgaveseminar

Har vært på Masteroppgaveseminar på Hamar. Alle som skal levere masteroppgave på Digkom-studiet hadde på forhånd sendt inn et kapittel til alle de andre. På selve seminaret hadde man så en halvtimes tid hvor man fikk tilbakemelding på det man hadde skrevet; og på selve oppgaven. I tillegg til alle masterstudenter, var også alle veilederne tilstede. Jeg må si det var veldig nyttig, og ikke minst interessant å høre hva de andre skriver om; om ikke minst få høre tilbakemeldingene fra veilederne på deres arbeid. Mye av det gjaldt også minoppgave.

For min egen del fikk jeg en god del kommentarer på språket, og ulike formuleringer i den innsendte teksten. For eksempel rundt viktigheten av å sitere korrekt. I tillegg fikk jeg også mange godt kommentarer, og forslag, til min oppgave. Og ikke minst en klar beskjed om snart å finne meg en skole som jeg kan følge i deres bruk av nettbrett i leseopplæringen.

Søndag og arbeid med masteroppgaven

Søndag. Dro opp på skolen for å jobbe med masteroppgaven. Leste artikler, og sendte mail omkring tips om skoler og kommuner som bruker leserbrett / nettbrett i lese – og skriveopplæringen. På mellomtrinnet. Over en viss tid. Forhåpentligvis kommer jeg i kontakt snart med noen skoler 🙂

Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…

20111023-170434.jpg

Andre veiledningsmøte

Tirsdag var det tid for andre veiledningsmøte med min veileder til masteroppgaven, og dette er et referat fra hva vi snakket om:

Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:

– Masteroppgaven til Marie Kristiansen: «Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse». Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.

– Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: «Gutters lesing på nett». Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: «På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?». Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.

– Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra «Gi rom for lesing!»-prosjektet: «Lesing på ungdomsskolen». Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: «Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen».

– Rapporten med resultatene fra PISA 2009: «PISA 2009 Results: Students On Line». I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 («New features of digital texts»), 36 («The impact of digital texts on reading literacy»), og fra side 40 (Prosenttallene fra «Student Performance in Digital and Print Reading»).

– Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:

– Fra Lesesenteret i Stavanger: «Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader». Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
– Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen «Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?» som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen «Digital fiction reading: Haptics and immersion» i Journal of Reserach in Reading.

– Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: «Lesebrett kan motivere gutter til å lese» (BT.no), «Ipaden inntar barnehagen» (GD.no), «Overraskende dårlig av norske elever» (NRK.no), «PISA-undersøkelsen om digital lesing» (Kunnskapsdepartementet.no), «PISA-rapport om digital lesing» (Norway-OECD.org), «PISA 2009: Digitale leseferdigheter» (UDIR.no), «Lesebrettet er den nye bokhyllen» (NRK.no Kultur),

– Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.

– Boken «Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition»: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.

Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.

To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.

Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.

Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?

Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?

Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?

David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.

Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.

Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.

Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.

Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.

Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.

Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads «Lesing på pair, lesing på skjerm». En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.

Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.

Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer 🙂

I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på 🙂

20111007-180758.jpg

Veiledning masteroppgaven

Tirsdag 6.september hadde jeg første veiledning med Lars Anders Kulbrandstad om min masteroppgave.

Møtet startet med at jeg fylte ut kontrakt for veiledningen. I tillegg orienterte Lars Anders om hvordan slike veiledninger foregår, og hvordan veien fram til masteroppgaven blir. I tillegg avtalte vi at jeg skulle skrive referat fra veiledningene, samt fra litteraturen jeg leser.

Vi snakket så om ulike steder hvor man kan få tips og råd: Nettsamfunnet “Del og bruk”- ble vist fram som eksempel på et sted man kan legge ut spørsmål, og hvor man kan kunne komme i kontakt med aktuelle personer.

Vi snakket så om min skisse som jeg på forhånd hadde sendt til Lars Anders. Om at hvis jeg ønsket å ta utgangspunkt i sitatene fra nyhetsoppslaget på Tv2Nyhetene om bruken av pc i lese – og skriveopplæringen i Vågå kommune allerede fra 1.klasse (hver elev får sin egen bærbare pc); kunne jeg bygge det som en repikstudie av forskning som kom fram der. Det var ikke noe galt i å ha en undersøkelse som man tar mønster, sjekker andre. Vi snakket også om andre studier man kan ta: Vi snakket så om ulike empiriske studier. Effektstudier. Empiriske studier. Nærstudie av en gruppe. Observasjonsdata. Ha spørreskjema. Intervju. La personene føre dagbok. Vi tenkte høyt rundt dette. Og så etter kasusstudien: Beskrive og analysere dataene.

Deretter understreket Lars Anders viktigheten for meg i å begrense oppgaven min: Allerede tidlig avgrense meg slik at jeg på et begrenset stykke papir kan på en begrenset måte, enkelt fortelle hva jeg skal gjøre.

Vi snakket også om leseopplæringen: Om jenter vs gutter.

Diskuterte så om jeg skulle fokusere på småskolen, mellomtrinnet eller ungdomsskolen. Lese – og skriveopplæringen; eller bare leseopplæringen på skjerm. Kom etter hvert fram til at jeg burde fokusere på leseopplæringen på mellomtrinnet på skjerm. For eksempel ta kontakt med en klasse / gruppe som bruker iPad /lesebrett i leseopplæringen; følge dem; og samle inn data; og så bygge en oppgave rundt det. Man kan spørre om mange ting. Fokusere på denne leseopplæringen. Muligens også etter hvert på det multimodale.

Fikk så tips om litteratur: Multiliteracies. Mulitliteracies in Motion. Cole and Puller. Mulitliterasitet på norsk.

Snakket så videre rundt en slik tilnærming: Hvordan håndterer barna utstyret. Hvilken innvirkning har dette på leseopplæringen, og klasseromsundervisningen.

Bruk av lesebrett på mellomtrinnet. Ha intervju og lesespørreskjema. Eventuelt test før og etter. Ta kontakt med en klasse som bruker nettbrett. Se på nettsamfunnet “Del og bruk” – om noen bruker nettbrett der. Ta kontakt med brukere.

Deretter viste Lars Anders fram ulike tekster / teorier jeg kan lese: PISA har gitt ut en rapport i sommer rundt digital lesing. Se på denne. Også med tanke på spørsmålsstilling. Viktig å lese denne. Stor kvalitativ undersøkelse. Mest empiriske resultater. Få ideer til undersøkelser. Sample test med spørsmål ligger ute.

Lars Anders viste så hvordan jeg kan bruke høgskolens BIBSYS-søk til å søke etter aktuell litteratur:
“Digital lesing”. Søke på masteroppgaver. Se metodikk. Søk på “Artikler”. Academic search. “Digital reading boys”. Se om man kan få det som PDF-artikler. Eventuelt bestille dem via biblioteket. Lete etter undersøkelser. “iPad reading”. Springer link en annen side. “Digital reading classroom”.

NORART ny søkemotor: “Lesebrett”. Google “lesebrett” “leseundervisning”. “Tablet” “reading / teaching”.

Web of science. Søkemotor. “Reading tablets”.

“lesebrett” “nettbrett”.

Ebary: “Digital reading / teaching”. Her var det en interessant bok “Best practices in literacy instructions”.

På Google: “leseundervisning ipad”.

Lars Anders fortalte så om Lesesenteret i Stavanger. Kan ta kontakt med dem. De har også en nettside med mye aktuell informasjon og tekster.

Andre tekster: “Chicago public school launches ipad trails” “Reading instructions ipad”. Mastergradsoppgave: “Comparing the ipad to papers”

Mellomtrinnet heter “upper primary school”.

Deretter gikk vi igjennom tidsplanen: 15.11.2012 blir innleveringsdatoen. Betyr at jeg må ha min oppgave ferdig til gjennomlesning 01.10.2012.

I høst: Lese og skrive. Se på teori. Vinter/vår: Datainnsamlingen. Vår / sommer: Bearbeide data og skrive.

Man må ha med et kapittel hvor man skriver seg inn i feltet. Starte vidt: Ende med digital lesing. På slutten skrive hva jeg skal skrive om i min oppgave. Så kapittel om tidligere relevant forsking. Deretter kan man ha kapittel hvor man gjør rede for teoriene. Så et metodekapittel hvor man gjør rede for metodene. Så kan man ha et kapittel hvor man presenterer dataene; så et hvor man analyserer dataene ved hjelp av data. Så en drøftingsdel. Før man til slutt har en oppsummering og avrunding.

Mål: I løpet av høsten kunne fortelle KORT hva man gjør. På et postkort.

Neste møte blir tirsdag 27.september kl 10.30. Til da skal jeg lese litteratur: Gjøre rede for forskning som er aktuell å ta inspirasjon fra i min egen masteroppgave.