BETT 14.01: Reise til London og første besøk på BETT

Vi startet hjemmefra ved 04-tida: Ble hentet av Tom på Lillestrøm ved 04.30-tida; og ankom Gardermoen litt over kl 05. Flyet vårt gikk kl 06.50 (Norwegian); og vi var framme på Stansted rundt to timer seinere (eller en time kanskje i og med at vi flyttet klokka en time tilbake…). Vi tok så ekspresstoget til Liverpool Street Station.

onsdag_liverpool_street_stasjon

Dette var en stor; men samtidig vakker stasjon. Deretter tok vi Undergrunnsbanen (Tuben) til Russell Square; hvor hotellet vårt var.

Etter at vi hadde flyttet inn på rommene; gikk vi nedover mot Oxford Street for å kjøpe oss en frokost. Selv endte jeg med å kjøpe meg en «home made cheese burger»; greit nok det; hadde det ikke vært for at «cheesen» var «goat cheese»…

onsdag_ga_fra_hotellet2

Fra Oxford Circus tok vi så Tuben videre til BETT; som lå på Kensington Olympia.

onsdag_bett_utside_olympia

Olympia-senteret bestod av to veldig store haller med utstillere og info-områder; i tillegg var det også store gallerier oppe i andre etasje rundt disse hallene med utstillere.

onsdag_bett_utside

En av inngangen til BETT.

onsdag_bett_oversiktsbilde

Bildet tatt fra Galleriet; og viser deler av 1.etasjen i en av salene.

Jeg var også på BETT deler av fredagen; og jeg må si det ble litt for stort for meg denne messen: Det ble for stort; og det ble for mye fokus på innkjøpsdelen.

Men som en vanlig barneskolelærer uten noe budsjett å kjøpe inn for; ble det kanskje mest spennende å gå rundt og se på hva som var trendene:  Det var veldig spennende å bare gå fra utstillerpaviljon til paviljon og bare se på det som ble vist fram; eller til og med enkelte steder få prøve selv. Det var spennende å se på hva som muligens kanskje kan komme også til norske skoler om (en god del ?) år.

Jeg bet meg så merke i at flere produsenter hadde grepet fatt i toutch-skjermene: I mange forskjellige formater. HP hadde f.eks en skjerm (med innebygd datamaskin) hvor man kunne ta på selve skjermen og på den måten styre pc’en. Microsoft hadde en stor presentasjon av sine berøringsbord: Bord hvor bordplata var en berøringsskjerm. Rundt den kunne så en gruppe elever sitte og interaktivere med f.eks programmer og spill. De viste fram et spill som krevde at personene rundt samarbeidet. De hadde også laget programmet slik at man som lærer kunne slå av og på hvilke programmer elevene kunne benytte til den timen (veldig greit å ha slik at man kan styre hva elevene egentlig skulle gjøre).

Mange av utstillerne brukte også interaktive tavler i sine presentasjoner / på sine messeområder. Så da at det var veldig mange forskjellige typer av disse også. Men overraskende mange som hadde Smartboard (selv om de ikke hadde noe som helst med SmartBoard å gjøre). Fant egentlig ingen som brukte 3M sine tavler (utenom 3M selv da…).

Det virket som at det å ha en interaktiv tavle i klasserommet var normalt i de fleste klasserom i England; og at man i stedet fokuserte på hvordan man kunne bedre bruke tavlene / ta i bruk mulighetene; og ikke minst et veldig stort fokus på ulike programmer man som skole kunne kjøpe inn for brukt på tavlene: Alt fra rene interaktive programmer til ferdige undervisningsleksjoner og undervisningsoppsett. Selvsagt var det mulighet for å få prøvd ut slike programmer;  og hos noen fikk man også demo-versjoner man selv kunne prøve ut på sin egen pc. Men selvsagt dumt at de kun (for det meste) var i engelskspråklig utgave. Men noen av utstillerne sa da også at de hadde hatt besøk av firmaer som ønsket å oversette enkelte av programmene til f.eks norsk.

Også interessant var det trenden med at man kunne koble på ulike duppedingser på de interaktive tavlene; slik at de ble enda mer interaktive. Hos en produsent fikk jeg en demonstrasjon på hvordan man kunne koble på et (klasse-)sett med det jeg vil kalle «mentomenter»-knapper (du vet slik som de hadde på 10-i-skuddet): Hver elev i klassen hadde en slik dings med noen taster. Så kunne jeg som lærer ha laget spørsmål ferdig på tavla; og få elvene til å svare eller stemme over noe ved å trykke på knappen merket med det jeg hadde lagt inn. Så fikk man da svaret, altså resultatet, på tavla med en gang. Spennende muligheter. En annen var muligheten for at man kunne koble på små skrive-tavler som kan kunne koble på tavla slik at man skreiv på de i stedet for på selve tavla.

Videre falt jeg mest for en av de mindre paviljongenen som hadde satset på 3D-teknologi: En interaktiv tavle viste et noe rart bilde av et hjerte. Men så fikk vi på oss 3D-briller. Og da forandret bildet seg til, nettopp, en 3D-versjon av et hjertet. Og når man flyttet seg; flyttet også bildet seg slik at man så på andre steder av hjertet. Rett og slett kult!

Det var også muligheter for å melde seg på mindre foredrag og seminarer: Jeg var på ett på onsdag hvor en lærer på en videregående (?) skole helt på sørsiden av England forklarte hvordan brukte ikt til å legge inn oppgaver på nettet som elevene kunne jobbe med modulsvis; også hjemmefra. Så forklarte han også at elevene da kunne jobbe mer i sitt eget tempo; og få mer tilpasset det de jobbet med.  Egentlig et helt greit foredrag; men akkurat det er kanskje noe jeg har hørt andre snakke om bedre før.

Vi dro tilbake til hotellet fra BETT. Om kvelden onsdag spiste alle fra Lærende nettverk middag sammen på en kinesisk restaurant.

Det hadde vært en lang dag; i og med at jeg hadde vært oppe siden 04.00.

BETT 15.01: Skolebesøk

Torsdag startet med hotellfrokost: Tradisjonell engelsk frokost med bacon, pølse, egg og bønner. I tillegg var det rista brød med syltetøy. Det var en noe mektig forkost må jeg si.

Deretter dro vi på en kort entimes tur ned til Oxford street: Hvor vi bare fant ut hvor enkelte butikker lå.

For allerede ved 11.30-tida måtte vi møte opp til avreise på skolebesøket. Vi tok denne gangen buss fra gata utenfor hotellet. Og det var egentlig veldig fint: Til da hadde vi bare kjørt med undergrunnen; men det var først nå jeg fikk sett mer av London. Bussturen tok rundt 45-minutter.

torsdag_utsikt_fra_bussen

Utsikt fra bussen: Satt helt framme med Øystein i 2.etasje på bussen 🙂

Vi fra barnetrinnet besøkte Dulwich Hamlet Junior School: En skole for 7.-11.år gamle elever. Den hadde rundt 350 elever. Lå i et området med dyr bebyggelse (mange foreldre fra kreative yrker).

torsdag_dulwich_hamlet_utenfor

Vi som besøkte skolen var Thomas, Pernille, Berit, Ole, Endre, Øystein, Tor og Katrine.

torsdag_dulwich_hamlet_plakatbilde

Vi ble møtt av rektoren: Mrs Sonia Case. Som ønsket oss velkommen og fortale om sin skole.

torsdag_utenfor_skolegard2

Deretter tok hun oss med på en rundtur igjennom skolen. Vi var innom flere klasserom; og skolerom. Og på flere av rommene brukte de da også IKT på en veldig integrert måte i undervisningen.

torsdag_elever_brosjyre4

Inne på et klasserom hvor elevene brukte laptops: De skulle lage en brosjyre om Hellas:  Og brukte da nettet for å finne informasjon som de så skreiv ned i sine brosjyrer. Læreren hadde en interaktiv tavle; og laptopene ble rullet inn i klasserommet i et flyttbart pc’skap. En laptop pr to elever.

Vi fra Lærende nettverk gikk så rundt og småsnakket med elevene. Interessant var det også at elevene åpenbart ikke tok så mye notis av at de pluselig fikk en gjeng med fremmende inn i klasserommet. Alle fortsatte med sitt; og svarte høflig på våre spørsmål.

Interessant var det også å se hvordan alle klasserommene jeg var innom hadde mye på veggene: Både elevarbeider, men også mer pedagogiske forklarende plakater og oppslag var på veggene. I sterke, klare farger. Også flere av klasserommene hadde ting hengende i taket. Sammenlignet med disse klasserommene jeg var innom blir mine klasserom veldig nøytrale og sterile. Kanskje kjedelige er også et riktig ord å bruke.

torsdag_elever_brosjyre

Elever som arbeider parvis med sine brosjyrer.

torsdag_utenfor_dora

Utenfor klasserommene hang det oppslag med klassenavn, lærerens navn; og bilde av elevene. Fint og oversiktlig.

torsdag_bibliotek

Midt i skolebygningen lå det et bibliotek. Også dette var fylt av elevarbeider; i sterke fine farger.

torsdag_musikk_i_gymsal1

Skolen satset mye på de praktiske fagene: De hadde ulike musikkgrupper; og innleide musikklærere i mange ulike stilarter. Vi fikk oppleve en skolesamling; hvor hele skolen var samlet i gymsalen. Elevene kom fint og rolig inn i salen: Fant stille og rolig sin faste plass. En lærer holdt da en musikk-time med hele skolen. Det var også med noen assistenter som tok av seg det å få elevene til å være stille. Imponerende hvordan musikklæreren klarte å instruere rundt 350 elever i en ny sang; og også imponerende hvordan hun klarte å instruere dem i å synge sange riktig (med ulik trykk / rytme på ulike steder). Bak henne på veggen var det en prosjetør som viste sangen (to elever satt og flyttet teksten opp og ned på en laptop koblet til prosjektøren, jfr ikke en interaktiv tavle). Imponerende var det; og det minnet også om Rud skole sine fredagssamlinger. Med dette var noe disse elevene hadde daglig. Mens musikklæreren hadde elevene kunne resten av lærerne bruke til å samarbeide og planlegge.

torsdag_musikkrom_apple

Skolen hadde et eget mac-datarom i tilknyting til skolens musikkrom.

torsdag_dulwich_hamlet_vapenskjold

Tilslutt gikk vi tilbake til Rektors kontor; hvor vi oppsummerte det vi hadde sett og takket så mye for at vi fikk besøke skolen. Et veldig fint besøk; på en trivelig skole. Mrs Case var også flink til å fortelle; og forklare både hvordan og hvorfor de gjorde som de gjorde.

Etter at vi var ferdig med besøket på Dulwich Hamlet; gikk vi over til The Carter school; hvor lærerne fra ungdomsskolen hadde vært mens vi var på barneskolen.

torsdag_carter_school

Her kom vi inn i en samtale de hadde med en lærer på skolen. Han fortalte at The Carter school var en skole for elever fra 11-19 år: De tok inn elever fra flere skoler, deriblant Dulwich Hamlet. Men også fra andre skoler med mindre ressursterke foreldre. Han fortalte også at de hadde ulike problemer på skolen; blant annet gjengproblemer slik at en politimann fast holdt vakt utenfor skolen ved skoleslutt for å forebygge problemer.

Videre fortalte han hvordan de aktivt brukte ikt i undervisningen. Han fortalte, og viste, frem eksempler på opplegg han hadde. De hadde et veldig fint og oversiktlig lagringssystem: Hvor de fag – og emnevis lagret på serveren opplegg; slik at andre lærere også kunne bruke dem. Smart!

Han fortalte også hvordan de nå jobbet med å få til en nettsideløsning; hvor elevene kunne logge seg på og så få opp en side med de ulike fagene de hadde. De ulike faglærerne kunne så legge ut opplegg, og oppgaver på disse undersidene som elevene så kunne jobbe med. Egentlig det samme som vi har med It’sLearning.

torsdag_carter_inne

Han viste også på slutten eksempler på opplegg han kjørte på sine elever: Blant annet viste han fram flere interessante spill – og sideressurser han brukte i sin undervisning.

torsdag_carter_inne_tavle1

Her var det et spill fra Schoolhistory.co.uk som gikk ut på at læreren skulle lå planken (jfr sjørøvere).

Deretter dro vi tilbake til hotellet. Om kvelden var det tid for musikal: Vi var på We will rock you fra Queen på Dominion teateret på Oxford Circus. En topp forestilling, med ekte musikal-følese. Anbefales!

torsdag_dominion_we_will_rock_you

BETT 16.01: Skolebesøk og BETT

Fredag startet tidlig med tradisjonell engelsk frokost klokken 07.00: Før vi satte i veg for å finne riktig buss kl 07.15.

Tilslutt fant vi da også riktig buss; og igjen fikk vi en fin tur igjennom et morgenvåknende London.

Vi skulle til Gospel Oak Primary School i Camden. Og det var Øystein, Kirsti, Pernille, Thomas og Ole som dro av sted. Vi hadde avtale om å møte rektor Alan kl 08.30.

Gospel Oak var en klasse 1-6 år skole; i tillegg hadde skolen også ansvaret for en nærliggende barnehage. Skolen lå slik til at den fikk elever både fra et svært rikt område, og et svært fattig område. Dette medførte da også at man fikk en blanding i skolen. Skolen er godt kjent mht ikt; og har scoret bra på tester.

Vi møtte rektoren; og ble godt tatt i mot. Han fortalte villig om sin skole; både på godt og vondt. Klokken 08.45 var vi med på det daglige lærermøtet på lærerrommet. Rektoren gikk igjennom spesielle ting ved dagen; og kom med generell inforasjon til personalet. Det hele var unnagjort på under 10 minutter. Et raskt, men også en veldig fin start på dagen. På den måten fikk han daglig møtt og pratet med hele sitt personalet. Klokken 09.00 ble vi tatt med av Alan ned i skolegården; hvor elevene stod og ventet.

Presis klokken 09.00 gikk så elevene inn til sine klasserom.

Alan (til venstre på bildet) tok da også å snakket med og hilste på flere av sine elever. Noen foreldre tok da også kontakt med ham og småsnakket med ham. En fin oppstart på dagen!

Alan tok oss så med på en tur igjennom skolen. Han tok oss med igjennom ulike klasserom og spesialrom. Han viste oss blant annet skolens skolehage: Mange av elevene bodde i blokker og skolen hadde egne elevgartnere som tok seg av hagen.

Skolegartnerne hadde i gangen utenfor skolehagen en egen tavle hvor det ble beskrevet deres oppgaver, hva som ble dyrket samt navn på gartnerne.

Alan tok oss så med på små besøk i ulike klasserom:

Her er det en klasse hvor læreren er i gang med morgenoppropet; føre klassedagboka.

Spennende, ikke minst med tanke på at det også på denne skolen var mye som hang på veggene (jfr også gårsdagens skolebesøk): Alan forklarte at dette var vanlig praksis i engelsk skole: Og at man også i fellesområdet pleide å henge opp elevarbeider. Og utenfor hans kontor var det en spesiell tavle; hvor det var spesielt populært å få sine ting hengt opp: Utenfor rektors kontor. Spennende og åpenbart motiverende for elevene å lage ting som så blir hengt opp til en slik utstilling. Han fortalte også at ting ble tatt ned og byttet på.

På klasserom fant jeg også at det han mye pedagogiske oppgaver; og forklaringer på veggene: Mange rene instruksjoner i hvordan man gjør ting; men også mange opplegg som er laget for å få elevene motiverte til å jobbe med emnet. Det virket som de hadde klarer tanker bak det som ble hangt opp: Alt ble rammet inn med ulike farger (som koordinerte med faget tror jeg).

En annen ting som slo meg med besøket var hvor mange ting de hadde framme i sine klasserom: Egne kroker med bibliotekhyller; diverse pedagogiske saker som stod framme (og som var i bruk!): F.eks sandkasser og vannkasser. Slike har vi også på Rud, men de står nedpakker i kjelleren…

Videre var det interessant å se hvor sterke og klare farger det var både på elevbord, stoler og hyller. Ikke nøytrale, kjedelige farger som på min skole.


Interessant var det også å se hvilken orden det var i klasserommene: Elevene satt fint på rekke selv når de satt på gulvet: De hadde faste plasser de skulle sitte på: Både ved bordene men også på gulvet. Det å bruke gulvet foran tavla brukte mesteparten av lærerne.
Hver klasse var stor: Rundt 30 elever. Det var flere parallellklasser på trinnene. Hver lærer hadde stort sett spesialisert seg på trinnet: Slik at de hadde bare f.eks 4.klasser; og elevene byttet lærer hvert år. På den måten ble de spesialisert på trinnet; og kunne da også trinnets mål og metoder veldig godt. Enkelte fulgte elevene to år (men det var skjelden ifølge Alan). Hver klasse hadde også minst 1 assistent; og denne hadde en viktig rolle, ikke minst i forhold til å holde ro; og det disiplinære.


Her fra en 6.klasse (største klasssen på skolen): De brukte tavla til å finne stoff om et emnet de diskuterte.


Også her var det mye spennende på veggene.


Her fra en annen klasse: Hvor elevene jobber med matte. Læreren bruker den interaktive tavla aktivt i fellesgjennomgangen. En assistentlærer forklarer nærmere for enkelte.

Her fra en annen klasse: Også her sitter elevene foran tavla når det gjennomgås nytt stoff. Tavlene på skolen ble brukt på en veldig integrert måte i undervisningen. Det var liksom ikke noe spesielt ved det å bruke tavla: Den ble brukt til alt mulig: Både fra en ren skrivetavle; til presentasjoner og spill.


På hvert klasserom var det noen pc’er til elevene. Egentlig ikke av så veldig ny modell. Skolen hadde også et datarom; og et eget skolenettverk med en server på skolen. Vaktmesteren hadde også en mer teknisk funksjon ved at det var han som hadde i oppgave å reparere hvis noe ikt-utstyr ikke fungerte. En lærer hadde det pedagogiske ikt-ansvaret.


I andre enden av denne klassen fant man denne fine kroken: Igjen med klare, sterke farger. Innbydende og spennende; med pedagogisk materiell lett tilgjengelig på klasserommene.

Skolen satset også mye på de praktiske fagene: Og de hadde eget skolekorps. Vi fikk overvære en liten konsert i gymsalen: Og de var flinke til å spille. Alan fortale også at de hadde vært å spilt både her og der (husker ikke helt hvor han sa det var; men det var på ulike kjente steder i London). Musikklærerne var også flinke til å lære bort faget til elevene: Fikk overvære hvordan trompetlæreren faktisk klarte å lære en elev å spille en spesiell tone; ved rett og slett å forme munnen og flytte instrumentet riktig i forhold til luften. Imponerende ikke minst med tanke på at dette var helt vanlige elever (i 6.klasse).

I en 5.klasse fikk vi sett hvordan læreren brukte tavla til å først vise elevene en cludo-oppgave: Så skulle elvene bruke sporene han hadde gitt dem til å skrive en politirapport på en hendelse. Læreren fortale at han hadde funnet cludo-kortene på nettet; og laget selve oppgaven selv. Elevene jobbet interessert og spente med oppgaven: Lage en politirapport; og så etterpå forsøke å finne fram til tyven.


Nærbilde av cludokortene. Andre av sidene viste ulike spor i saken.


På det samme klasserommet falt jeg skikkelig for denne plakaten: Læreren hadde rett og slett brukt figurene fra The Simpsons til å lage en plakat hvor figurene gav ulike tips på hvordan man skulle skrive fortellinger. Kult også med Milhouse-dukken 🙂 Alan forklarte meg da også etterpå at klassen hadde en «ung» lærer som viste hva elevene likte; jfr pleide å se på tv. Rett og slett en kul plakat, som samtidig var veldig lærerik.


4.klassene på skolen startet denne dagen med en skriveoppgave i et opplegg kalt «Big Writing»: Det var et opplegg noen av lærerne hadde lært: Som gikk ut på at elvene skulle lære å skrive bedre. Her er dagens oppgave som elevene jobbet med på starten av dagen. Da vi var innom satt elevene helt stille på sine plasser og skreiv på denne oppgaven.

Deretter tok Alan med oss til en av skolens nabobygninger: Til skolens barnehage. Alan fortale at elevene begynte på selve skolen det året de var 5.år. Men at de fleste også gikk i alle fall litt på barnehagen. Barnehagen var også fylt av ulike pedagogiske ting: Også her mye på veggene. Og også her mange sterke, klare farger på både vegger og møbler. I et hjørne fant jeg også disse to elvene (ca 4år) som satt og spilte på disse pc’ene.

Deretter fordelte Alan oss på ulike klasserom; hvor vi fikk overvære en helt vanlig time. Jeg og Kirsti ble med en av 4.klassene. Tidligere på dagen hadde de jobbet med «Big Writing»: Og nå fikk vi overvære en mattetime.

Elevene satt fint på rekke (faste plasser): Timen startet med at hver elev fikk utdelt et plastkort hvor de skulle fylle ut svar på gangeoppgaver med den gangetabellen de hadde øvd på. Det var veldig stor spredning i hvilke tabell de var på. Men alle jobbet ivrig og fylte ut etter den tabellen de hadde pugget til den dagen. Elevene fylte ut kortene med vannbasert tusj; slik at læreren etterpå kunne vaske av kortene når hun hadde rettet dem.

I klasserommet, og på tavla, viste hun også temmelig nøyaktig hvilke elever som kunne hvilke tabeller.


Her henger elevenes resultater; blandet med ulike matematiske ord og uttrykk. (Alt bundet sammen med «Have you got the X-factor: Etter det populære britiske programmet som ligner på Norske talenter).

Også her var det mye annet på veggene: Både elevarbeid og pedagogiske forklaringsoppslag.


Det som imponerte mest var den strukturen; og ordenen læreren hadde i klasserommet. Tydelige, klare plasser både på gulv og ved bordene.


Læreren brukte også helt klart en positiv forsterkning: Ved at hun kjørte fint på å premiere de elevene som gjorde det de skulle; og de som var flinke til å jobbe. Gullstjerner ble delt ut til beste rad. Det var også klare, tydelige mål som elvene hadde mht oppførsel. Også fint med «bråke»-måleren: Som hun stilte for at elevene skulle forstå når de måtte være helt stille, og når de kunne samarbeide-prate.

Men samtidig var hun flink og tydelig til å markere når noen ikke fulgte reglene: Hun hadde en assistent som også fint tok seg av det disiplinære i gruppen når hun underviste på tavlen. Tilslutt måtte da også alle elevene vente på tur med å få gå ut: De som hadde vært stillest og jobbet best fikk gå ut først; hun gikk rundt og sa hvem som skulle få gå ut og leke. Mens de andre i ulike rekkefølger måtte sitte noe lengre før de fikk gå ut. De som hadde vært mest urolige måtte sitte lengst før de fikk gå ut. I parallell-klassen ble da også flere av elevene satt utenfor rektors kontor; jfr de måtte sitte der stille mens de andre var ute og lekte. Klare tydelige regler; og klare tydelige konsekvenser.

Men tilbake til selve timen: Etter at elvene hadde blitt sjekket i sine gangetabeller; gjennomgikk læreren nytt stoff: Temaet var å introdusere multiplikasjon med fleresiffer X ett siffer. Og læreren brukte aktivt tavla til å vise dette.

Elevene kom også fram og forklarte de andre hvordan de tenkte når de løste oppgavene: Læreren spilte da en intervjuer og bruke en penn for å liksom intervjue eleve. Dette syntes elevene åpenbart var veldig moro.


Deretter gikk elevene på bordene sine: Og noen (av de svakeste elevene) jobbet på egenhånd i sine mattebøker: Mens andre igjen spilte et mattespill to og to: En elev skreiv på en liten A4-whiteboardtavle en av oppgavene til den andre som han så skulle løse. Klarte den andre å løse den riktig med riktig svar i løpet av ett minutt fikk den ett poeng. Den andre kontrollerte svaret ved hjelp av kalkulator. Etterpå byttet de på slik at den andre fikk sjansen til å få poeng. Elevene spilte ivrig spillet: Og mange klarte da også å få mange poeng (selv om også mange syntes det var vanskelig; jfr første gangen de jobbet med så høye gangetall).


De siste minuttene samlet så læreren elevene på nytt på gulvet foran tavla: De spilte så et populært spill som gikk på tid. Spillet gikk ut på at det kom fram ett ord på tavla som elevene skulle starte en (forståelig) setning av. Godkjente læreren svaret, klikket hun på tavla og et nytt ord kom til syne. Samtidig var det en klokke som tikket ned; så elevene konkurrerte også med antall ord de hadde klart forrige gang. Spennende og tydelig et populært spill som elevene likte godt.

Deretter samlet vi oss på Alans kontor; og oppsummerte våre inntrykk. Igjen et veldig bra og nyttig skolebesøk. Hvor lærerne tydeligvis brukte de interaktive tavlene på en veldig integrert del av sin undervisning.

Vi takket Alan så mye for at vi fikk komme; og dro med tog til Olympia. Og etter en bedre italiensk lunch; dro vi på ny på BETT-messen. Denne gangen var det veldig mye folk der. Egentlig et veldig høyt støynivå. Og vi dro tilbake ved 17-tiden. Øystein og jeg stoppet kort på Oxford street hvor Øystein skulle kjøpe diverse småting; før vi dro tilbake til hotellet. Og det var da vi kom rett i rushtiden: Stappfulle tog. Ikke så moro å kjøre tuben da: Fikk så vidt presset meg inn i tuben bare for å oppdage at sekken min hang seg fast i døra. Men det ordna seg til slutt. Men det må være slitsomt å ha det slik hver dag.

Kvelden brukte jeg på egnehånd til mat og oppdage området rundt hotellet.

BETT 17.01 og 18.01: Shopping på Oxford street og hjemreise

Lørdag hadde jeg valget mellom å dra på fotballkamp; og dra på shopping: I og med at det ikke hadde vært tid til å shoppe noe særlig for meg; eller gjøre noe særlig på egenhånd valgte jeg å ikke bli med på fotballkampen (Crystal Palace vs Ipswich).

Startet dagen med å gå nedover fra hotellet: Og kom ned på New Oxford Street og Oxford Street. Selv om klokka var 10 på en lørdag var det allerede mye folk. Tok og gikk nedover gata på høyre side. Gikk innom de butikkene jeg fant interessant: Stort sett DVD-butikker og klærbutikker. Mye slag og stort utvalg. Kom hjem med mange DVD’er (bare 15 pund for en serieboks er jo rett og slett ett kupp!).


Gikk hele veien ned til Hyde Park: Og fant Speakers Corner (bildet tatt i sterk motlys).


Gikk også innom Marble Arch; og det var like ved her at jeg spiste min første KFC (Kentucky Fried Chicken): Har sett om det på filmer og serier; og måtte liksom bare prøve når jeg først fant en. Bestilte meg en blandingsmeny; og fikk mange forskjellige friterte kyllingsprodukter. Godt, men også noe mektig.


Gikk deretter nedover mot Piccadilly Circus: Der de klassiske reklamebildene er. Hadde vært der så vidt tidligere med Øystein på en kjempestor sportsbutikk. Fant da flere sko jeg kunne tenke meg (på salg): Men det var nå så mye folk der at jeg måtte til slutt gi opp og få hjelp til å finne sko i min størrelse. Gikk så på Footlocker; men var også så mye folk der at jeg gav opp å finne meg sko.


Gikk derfor oppigjen Oxford street; på ulike butikker; og opp mot hotellet igjen. Stoppet en times tid på British Museum. Men det er et sted man må nesten bruke uendelig mye mer tid enn jeg hadde til rådighet.

Etterpå gikk jeg tilbake til hotellet.

På kvelden spiste vi fra Lærende nettverk middag sammen på en biff-restaurant.

Søndag stod vi opp 05.50; og satte oss på en buss som tok oss til flyplassen Stansted. Flyet gikk ca 10 (litt forsinka); og vi landa to timer seinere på Gardermoen. Hjemme var jeg ved 14-15 tida.

Det hadde vært en topp tur: Sett og lært mye. Men samtidig var det også et stort program fra tidlig til seint. Godt å ha lørdagen for seg selv i alle fall.

Etter turen skal vi skrive et notat fra en opplevelse på turen til Lærende nettverk:

Presentasjonen skal inneholde en kort beskrivelse, hva skjedde og hvem, samt en forklaring på hvorfor denne opplevelsen var bra. Et siste poeng som må med – hva kan andre lære av denne opplevelsen.

Som svar på dette har jeg valgt min bloggpost om skolebesøket til Gospel Oak Primary School i Camden på fredag: Se http://www.ojrosten.com/2009/01/19/bett-1601-skolebesok-og-bett/.

Skolen i digital utvikling

Jeg var torsdag og fredag på konferansen «Skolen i digital utvikling«: Skolelederkonferansen den 13. og 14. november 2008 på Hotell Arena på Lillestrøm. Dette er en årlig konferanse som samler skoleledere (og andre) fra hele landet. Godt besøkt var den også (361 påmeldte i følge deltakerlista). Jeg var der sammen med Øystein (rektor Rud skole) og Turid (som representerte Rælingen kommune).

Det var egentlig bra konferanse; som gav meg et bra faglig påfyll. Møtte også noen gamle kjente; samt lunchen på hotellet var veldig bra 🙂

Under her kommer det nå litt fra mine notater fra konferansen: Slik jeg forstod det skal også alle presentasjonene fra forelesningen bli lagt frem på konferansen side. Programmet finnes i alle fall på denne siden.

Torsdag 13.november:
«Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?» med Statsekretær Lisbeth Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet. Dette var åpningsforedraget. Og Rugtvedt tok for seg «Stortingsmeldingen om kvalitet i skolen», og fortalte om målene som er i meldingen og hvordan de vil følge den opp fra Regjeringens side. Hun fortalte også litt generelt om IKT i skolen; og hvordan man skal forbedre situasjonen; og kompetansen. Det kommer blant annet et Senter for IKT; og muligens kommer det også snart nasjonale prøver for digitale ferdigheter på ungdomsskolen.

Rugtvedt delte også ut ITUs kreativitetspris som gikk til Gosen skole i Stavanger; og deres arbeid med animasjon bygget opp rundt deres nettside kreativfilm.no:  Kreativitetsprisen er en konkurranse med fokus på kreativ bruk av IKT. Litt senere på dagen var jeg på en egen presentasjon fra mennene bak nettsiden. Og det viste seg at dette var en veldig akutell side å bruke når man skal ha om animasjon. Kreativfilm.no er en side hvor man finner mye stoff om animasjon; og ikke minst finner mange filmer som man kan bruke som inspirasjon. Etterhvert var det også plan om at man skulle bygge ut siden slik at man også selv kunne laste opp elevarbeider (filmer); samt få til en diskusjon / mulighet for å komme i kontakt med andre lærere. Mer info om begrunnelsen for at de fikk prisen finnes på Gosens hjemmeside.

«… et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie…»: Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld fra Hordaland fylkeskommune fortalte om «Ledelse i den digitale skolen». Egentlig et veldig bra; og ikke minst veldig motiverende foredrag om de endringene som nå foregår mht kommunikasjon, interaktivitet og brukt av IKT.

«Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring til elevene?«: Et foredrag av Prosjektleder Egil Hartberg fra Høgskolen i Lillehammer. Han gav også et veldig bra og inspirerende foredrag om hvordan man kan nyttegjøre seg læringsplattformer: Han forklarte, og gav konkrete eksempler på hvordan dette kunne gjøres.

«Nytt og nyttig: Norsk selvevaluering for skolene»: At ITU nå har laget en fri, nettbasert ressurs for refleksjon og skoleutvikling, som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Denne ressursen finnes fra 1.desember på www.itumentor.no. Dette var en ressurs hvor man kan logge inn med samme brukernavn og passord som man bruker til Elevundersøkelsen; og man får da opp en god del spørsmål i forskjellige spørsmålskategorier: Disse skal man så reflektere og ta stilling til. Tilslutt, når man har svart på alt; får man så resultatene. Ulike grafer og tekst som man så kan bruke for å forbedre seg. Dette foredraget var kanskje mest interessant for skolelederne.

Til slutt torsdag kom det derimot en veldig interessant presentasjon om noe jeg synes så veldig spennende ut: Nettressursen «World Beside – et læringslaboratorium for fremtidens skole!«. Dette er en nettressurs som het WorldBeside: En verden ved siden av; og eller la oss rett og slett kalle det for en 3D-spillverden hvor du har din spillfigur og går inn i en 3D verden ala SecondLife. Så kjempespennende ut; selv om det også må sies at det så noe uferdig ut det som ble presentert. Slik jeg fikk inntrykk av skulle man som lærer kunne lage ulike spill / oppgaver i denne verdenen som elevene så kunne løse. Vi fikk demonstrert en slik oppgave hvor figuren i spillet skulle lage en racebil til et billøp: Og bilen skulle settes sammen med deler som gav minst mulig utslipp (det var liksom et verksted hvor det stod mange ulike motorer man kunne velge fra; ulike hjultyper etc). Når alt var satt sammen; satte gikk man med figuren sin inn i den nylagde bilen; og kjørte bilracet. Kult; og lærerrikt!

De viste også at de holdt på å bygge opp en bygning fra Universitetet i Oslo: Denne kunne så elevene besøke ved at de lot sin figur gå inn; lære om UIO / gjøre ulike oppgaver / ulike spill. UIO var med på å lage spillet sammen med en kommersiell aktør på oppdrag fra Oslo kommune. Nå var spillet under utprøving; og målet var at det skal kunne brukes (en enkel gratis basisversjon; men at man må betale for å få gjøre flere avanserte ferdige oppgaver: Men man som lærer kan selv lage oppgaver ved å bruke ulike moduler).

Det var altså en veldig spennende avslutning på denne første konferansedagen.

Østlandsk lærerstevne

Lørdag var det planleggingsdag på Rud; og vi var på Østlandsk lærerstevne på Høgskolen i Oslo.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var «Læringsstrategier og elevvurdering» med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: «Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?» med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Regionskonferanse for LN i Oslo/Akershus

Var torsdag på HIO på Regionskonferansen for Lærende nettverk i Oslo/Akershus: IKT i pedagogisk praksis. Egentlig en interessant konferanse; selv om det også var en del som ikke var så relevant for meg som lærer på mellomtrinnet.

Men for å fokusere på det positive:

Øystein Johannessen hadde et interessant åpningsforedrag om Forventninger til IKT i det 13-årige løpet. Har også hørt han før; og også denne gangen kom han med flere interessante resultater fra forskingen: Blant annet at omkring tenåringer og videospilling. At mytene om den asosiale tenåring som alene spiller videospill; ikke stemmer med virkeligheten. Faktisk spiller over halvparten i undersøkelsen (USA) sammen med andre (fysisk) og med folk de kjenner fra før.

Johannessen tok også opp nye nettfenomener for ungdom: At deltakelse i nettsamfunn er en av topp-tre IKT-aktiviteter blant gruppen 16-19; og at de fleste er med i mer enn ett nettsamfunn (snitt: 3,4); og at de unngår overlapping. Nettsamfunn er underholdende og sosiale. Lite skolerelatert bruk.

Utfordringene er for skolen er at IKT-bruk må forankres i læreplanenes kunnskapsmål. Web 2.0 inn i skolen: Hvorfor og hvordan?. Informasjonssikkerhet og digital dømmekraft.

Kirsti Engelien holdt også et interessant innlegg hvor hun forklarte modellen for fagdidaktisk IKT-kompetanse. Interessant var det også at hun viste fram det nye strategidokumentet fra KS «IKT i grunnopplæringen«. Her fant jeg noen interessante tanker om hva som blir forutsetninger og utfordringer i IKT-sammenheng i skolene i årene som kommer:

Det er vanskelig å se fremover, også frem til 2012. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, vil vi likevel skissere mulige digitale trender som både skoleeiere og skoleledere må forholde seg til. Disse trendene innebærer digitale utfordringer og muligheter for skolen. Det er viktig at skoleeierne har bevissthet, planer, virkemidler og lederkompetanse til å håndtere alt dette. Aktuelle trender som vil påvirke IKT i grunnopplæringen i årene fremover, antas å være:

fra spesifikke IKT-planer til helhetlig planlegging som inkluderer IKT-satsing

fra vekt på opplæring i bruk av IKT-verktøy til vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene

fra stasjonær til mobil og fleksibel bruk av datamaskiner for både lærer og elev

fra dagens LMS (Learning Management System) til åpne læringsplattformer og mer bruk av weborienterte løsninger

fra ukritisk bruk av digitale verktøy til utvikling av digital kompetanse og dannelse hvor nettvett og personvern for både skoleledere, lærere, elever og foresatte står sentralt

fra vekt på lærerkontroll til bevisst styring av mediebruken og påvirkning av elevenes kritiske holdninger og digitale egenansvar

fra elever som mottakere av informasjon til aktive produsenter av digitalt innhold

fra manuell administrasjon til bruk av digitale kommunikasjonsformer mellom skoleleder og lærere, mellom lærerne, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem som forenkler og effektiviserer dialog og samarbeid

Ellers må jeg si at det mest interessante foredraget var Carsten Ohlmans foredrag om Sammensatte tekster. Det var direkte matnyttig: Og gav meg inspirasjon til å gjøre noe konkret i min egen klasse; mht digital fortelling.